CORE Survey – likestillingsundersøkelsen
- Prosjektperiode
- 2022–2028
- Oppdragsgiver
- Kultur- og likestillingsdepartementet
- Prosjektnr.
- 10703.00
- Prosjektledere
- Mari Teigen , Ragni Hege Kitterød
- Status
- Pågående
CORE Survey – likestillingsundersøkelsen dekker et bredt spekter av oppfatninger om og holdninger til likestilling, både mer tradisjonelle og nye likestillingsspørsmål. Den første undersøkelsen ble gjennomført våren 2022, og den andre ble gjennomført våren 2025. Vi beskriver befolkningens syn på likestilling og undersøker hvordan dette henger sammen med kjønn, alder, utdanning, bosted, politisk stemmegivning med mer.
Hovedfunn og analyser fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen er publisert som notater og artikler. Du finner disse i synkende kronologisk rekkefølge under. De er også sortert etter to hovedtema oppslutning om likestilling som norm og praksis og holdning til likestillingspolitikk.
Likestillingslandet i endring: Polariserte holdninger og oppfatninger. Resultater fra CORE Survey 2025 – likestillingsundersøkelsen
CORE Survey – likestillingsundersøkelsen dekker et bredt spekter av oppfatninger om og holdninger til likestilling, både mer tradisjonelle og nye likestillingsspørsmål. Den første undersøkelsen ble gjennomført våren 2022, og den andre ble gjennomført våren 2025. Rapporten viser utvalgte resultater fra 2025-undersøkelsen. Til sammen har 4 375 personer i alderen 18–79 år svart på denne. Vi beskriver befolkningens syn på likestilling og undersøker hvordan dette henger sammen med kjønn, alder, utdanning, bosted, politisk stemmegivning med mer. Noen resultater blir sammenlignet med CORE Survey 2022 og med likelydende spørsmål som er stilt i andre undersøkelser tidligere.
Vurdering av rimelig avlønning i kvinne- og mannstypiske jobber
Kvinnedominerte yrker har typisk lavere lønn enn mannsdominerte yrker, også når yrkene er sammenlignbare med tanke på utdanningskrav, belastning og ansvar. Dette notatet undersøker om arbeidsoppgaver som forbindes med kvinner, systematisk vurderes som «mindre verdt» enn arbeidsoppgaver som forbindes med menn. Vi analyserer data fra et vignetteksperiment i CORE SURVEY 2022, der respondentene vurderte lønnsnivået i tenkte jobber som varierte med hensyn til utdanningskrav (fagbrev eller bachelorgrad) og kjønnskoding av arbeidsoppgaver (feminint eller maskulint kodede egenskaper). Resultatene viser at respondentene oftere vurderte det samme lønnsnivået som urimelig lavt når jobben krevde feminint kodede egenskaper som god kommunikasjonsevne og evne til å vise omsorg, sammenlignet med maskulint kodede egenskaper som god teknisk forståelse og evne til å jobbe selvstendig. Dette funnet var særlig tydelig blant kvinnelige respondenter. Funnene tyder på at det er bred enighet om at omsorgsyrker lønnes for lavt, særlig når de krever høyere utdanning.
Oppfatninger om at kvinner og menn er forskjellige fra naturens side – hvordan henger dette sammen med likestillingsorientering?
Dette notatet undersøker hvordan oppslutningen om påstanden om at kvinner og menn er forskjellige fra naturens side når det gjelder tanker og følelser, har endret seg siden begynnelsen av 2000-tallet, og hvordan oppslutningen om påstanden varierer med demografiske og sosioøkonomiske kjennetegn. Analysene er basert på spørsmål fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen og på Ipsos Norsk Monitor. Videre undersøker notatet hvordan svarene om denne påstanden henger sammen med holdninger til likestilling på ulike samfunnsområder – i familien, yrkeslivet og politikken. Resultatene viser at omtrent to av tre er enige i at kvinner og menn er forskjellige fra naturens side – det er en svak nedgang fra begynnelsen av 2000-tallet. Nedgangen var litt større blant kvinner enn blant menn, og den var større i Oslo enn i andre deler av landet. Videre viser resultatene at de som sier seg enig i at kvinner og menn er svært forskjellige fra naturens side når det gjelder tanker og følelser, oftere er skeptiske til de likestillingsorienterte svaralternativene på et bredt sett av spørsmål, enn dem som er uenige i at kvinner og menn er forskjellige fra naturens side. Det gjelder enten det spørres om likestilling i familien, likestilling i arbeidslivet, ulike likestillingspolitiske tiltak, eller likestilling som en mer allmenn verdi. Likevel er det relativt stor støtte til de likestillingsorienterte svaralternativene også blant dem som svarer at kvinner og menn er forskjellige fra naturens side. Dette kan forstås i lys av at oppslutningen om at kvinner og menn er forskjellige fra naturens side, er relativt høy.
Oppfatninger om betydningen av barn for kvinner og menn. Svar fra en spørreundersøkelse
Dette notatet undersøker oppfatninger om at det å få barn er den største gleden i livet for kvinner og for menn, og oppfatninger om i hvilken grad det er et problem at stadig flere kvinner ikke får barn og at stadig flere menn ikke får barn. Analysene er basert på spørsmål fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen. For begge spørsmålene ble respondentene delt i to grupper. Den ene halvparten fikk spørsmål om kvinner, og den andre halvparten fikk spørsmål om menn. Analysene viser at det er litt flere som mener at barn er den største gleden i livet for enn mann, enn de som mener det tilsvarende for en kvinne. Det er imidlertid først og fremst i svarene fra menn vi ser denne forskjellen. Både blant de som fikk spørsmålet om kvinner, og blant de som fikk spørsmålet om menn, mener de som selv har barn, oftere at barn er den største gleden i livet, enn de som ikke har barn selv. Det er flere som mener at det er et problem at kvinner velger ikke å få barn, enn de som mener det er et problem at menn velger bort barn. Både svarene fra kvinner og svarene fra menn viser dette. Det er imidlertid mange som velger nøytrale svar, eller svarer «vet ikke» på disse spørsmålene.
Likestillingsskepsis og seksualiserende og truende innhold på nett. Erfaringer og reaksjoner blant kvinner og menn
Samtidig som den digitale sfæren har blitt en integrert del av hverdagen vår, har oppmerksomheten om negative aspekter ved dette, som netthets og diskriminerende innhold, økt. Både i forskningslitteraturen og i den offentlige debatten er det en bekymring for at kvinner rammes særlig hardt av denne typen innhold på nettet. Tidligere studier har imidlertid vist at menn i vel så stor grad som kvinner utsettes for hets på nettet, men at kvinner reagerer sterkere på hetsen de mottar enn det menn gjør. Formålet med dette notatet er å undersøke om ulike reaksjonsmønstre skyldes at kvinner og menn eksponeres for ulikt innhold på nett. Dette gjøres ved å analysere kvinners og menns erfaringer med, og reaksjoner på, å observere likestillingsskepsis og seksualiserende og truende innhold på nett.
Kjønnsgapet i stemmegivning og unge menn. Et notat basert på Valgundersøkelsen 1957–2021 og CORE SURVEY 2022
Dette notatet undersøker kjønnsgapet i stemmegivning og likestillingsholdninger i et historisk perspektiv. Ved hjelp av data fra Valgundersøkelsens tidsserier (1957–2021) og CORE SURVEY 2022 viser notatet utviklingen i stemmegivning og likestillingsholdninger ved å sammenligne unge velgere (under 30 år) med resten av befolkningen. I tillegg undersøker det hvilken betydning holdninger til likestilling har for kjønnsgapet i stemmegivning i ulike aldersgrupper. Resultatene viser at kjønnsgapet i stemmegivning er relativt stabilt over tid, med en høyreorientering blant menn og en venstreorientering blant kvinner fra 1980-årene og frem til stortingsvalget i 2021. Unge menn skiller seg hele veien ut ved å være noe mer konservative og kritiske til likestilling. Samtidig har kjønnsforskjellene i likestillingsholdninger økt, særlig blant unge. De økte kjønnsforskjellene skyldes imidlertid at unge kvinner har blitt mer likestillingsorienterte, mens unge menn er mer stabile i sitt syn på likestilling. Til slutt viser regresjonsanalysene at likestillingsholdninger ikke betyr mer for kjønnsgapet blant de unge enn blant de eldre. Til tross for at uenighetene om likestilling er størst blant de yngste, er det med andre ord ikke slik at likestilling betyr mer for stemmegivningen i denne aldersgruppen enn i andre aldersgrupper.
Oppfatninger om barn som hinder for kvinners og menns karriere. Resultater fra en spørreundersøkelse
Dette notatet undersøker oppfatninger om hvorvidt det å få barn begrenser kvinners og menns muligheter til karriere. Analysen er basert på et spørsmål fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen, der halvparten av respondentene ble spurt hvor enige eller uenige de er i at barn begrenser kvinners muligheter til karriere, og den andre halvparten fikk det samme spørsmålet om menn. Omtrent halvparten av både kvinner og menn mener at barn begrenser kvinners muligheter til karriere. Det er atskillig lavere oppslutning om at barn begrenser menns muligheter til karriere, men det er likevel 14 prosent som mener dette. Oppslutningen om at barn begrenser menns muligheter til karriere, er høyere blant menn enn blant kvinner, og den er høyest blant menn under 45 år, hvor en av fire mener at barn begrenser menns muligheter til karriere. Det er større variasjon i folks syn på om barn begrenser menns enn kvinners karriere. Blant både kvinner og menn er det en tendens til at oppfatningen om at barn begrenser menns karriere, er mest utbredt blant de yngste og blant de som har små barn. Den er også mer utbredt blant de som mener at likestilling er oppnådd i samfunnet, enn blant de som er uenige i dette.
Kjønnede oppfatninger om eldre arbeidstakere? Analyser av befolkningens syn på kvinners og menns arbeidsprestasjoner, fleksibilitet og teknologiske kompetanse
Dette notatet undersøker hvilke oppfatninger befolkningen har om eldre arbeidstakeres arbeidsprestasjoner, fleksibilitet og teknologiske kompetanse, og om disse oppfatningene varierer avhengig av om man spør om kvinnelige eller mannlige arbeidstakere. Analysen er basert på tre spørsmål fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen, der halvparten av respondentene ble spurt om hvilke oppfatninger de har om kvinnelige eldre arbeidstakere, og den andre halvparten om hvilke oppfatninger de har om mannlige eldre arbeidstakere. Befolkningen har overveiende positive oppfatninger om eldre arbeidstakeres produktivitet og ønske om å lære nye ting, mens oppfatningene om eldre arbeidstakeres teknologiske kompetanse er mer delte. Befolkningen uttrykker litt mer positive oppfatninger om kvinnelige enn om mannlige eldre arbeidstakere. Oppfatningene varierer mellom ulike grupper i befolkningen. Kvinner har mer positive oppfatninger om både kvinnelige og mannlige eldre arbeidstakere enn det menn har, og eldre aldersgrupper har mer positive oppfatninger enn de yngste aldersgruppene. Analysene viser også at de som mener at diskriminering av eldre er utbredt i samfunnet generelt, utrykker mer positive oppfatninger om eldre arbeidstakere enn de som mener at slik diskriminering sjelden forekommer.
Bør folk jobbe mindre for å hjelpe gamle foreldre? Befolkningens oppfatninger om kvinner og menn
Dette notatet undersøker befolkningens oppfatninger om voksne barns ansvar for å ta seg av sine foreldre og om disse oppfatningene varierer med «barnets» kjønn. Analysen er basert på et spørsmål fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen, der halvparten av respondentene ble spurt hvorvidt kvinner over 60 år bør redusere arbeidstiden for å hjelpe gamle foreldre, og den andre halvparten ble spurt om hvorvidt menn bør gjøre dette. Det er ingen sterk oppslutning om at eldre arbeidstakere bør jobbe mindre for å ta seg av gamle foreldre, men det er større oppslutning om / mindre motstand mot at menn bør gjøre det, enn at kvinner bør gjøre det. Kvinner er oftere enn menn uenige i at kvinner og menn bør redusere arbeidstiden for å ta seg av gamle foreldre, og oppslutningen er mindre i eldre enn yngre aldersgrupper. Det er også en klar sammenheng mellom oppslutning om at likestilling er viktig, og holdninger til om eldre arbeidstakere bør jobbe mindre for å hjelpe gamle foreldre. Sammenhengen er negativ når det spørres om kvinner, og positiv når det spørres om menn.
Hva tenker folk på når de hører ordet likestilling?
Deltakerne i CORE SURVEY 2022 fikk spørsmålet «hva tenker du på når du hører ordet likestilling?», og ble bedt om å svare med egne ord. 3448 respondenter valgte å skrive et kort eller lengre svar. I dette notatet analyserer vi hva de svarte. Vi fant at de fleste svarte beskrivende, og i påfallende stor grad brukte de samme ordene. Vi ble overrasket over hvor mange som knyttet likestillingsbegrepet sterkt til arbeid og lønn, blant annet fant vi at formuleringen «lik lønn for likt arbeid» forekom i mer enn hvert tiende svar. Et annet trekk som var verdt å merke seg, var at ordet likestilling ser ut til å ha en litt annen betydning for de eldre enn for de yngre. De eldste kohortene, og særlig de eldste kvinnene, ga svært ofte svar som handlet om arbeid og lønn. De yngre kohortene var mer tilbøyelige til å peke på flere diskrimineringsgrunnlag, og sa at likestilling innebærer likebehandling uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og seksuell orientering. Menn ga oftere enn kvinner negative svar, og særlig de unge mennene var opptatt av at man må skille mellom like muligheter og like resultater når man snakker om hva likestilling betyr.
Stor uenighet om kjønnskvotering i bedriftsstyrer
Dette notatet undersøker befolkningens holdninger til kjønnskvotering i bedriftsstyrer basert på data fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Resultatene viser at det er betydelig uenighet om dette spørsmålet. Det er 44 prosent som støtter kjønnskvotering og 31 prosent som er imot. Kjønnsforskjellene er markante, hvor 58 prosent av kvinnene er for kvotering, mens kun 31 prosent av mennene er av samme oppfatning. Analysen inkluderer også alder, utdanning, bosted og partipreferanse, og viser at yngre er mindre tilbøyelige til å støtte kvotering enn de som er eldre og at høyt utdannede kvinner er mer tilbøyelige til å støtte kvotering enn kvinner med kortere utdanning. Politiske skillelinjer viser seg tydelig, hvor velgere til Rødt, SV og MDG er mer positive, mens Senterpartiet, KrF, Høyre og FrP-velgere er mer skeptiske. Undersøkelsen bekrefter at det er stor grad av uenighet i holdning til kjønnskvotering i bedriftsstyrer. Tidligere undersøkelser blant norske toppledere har vist relativt høy oppslutning om kvotering i bedriftsstyrer, mens denne undersøkelsen altså fremviser større grad av uenighet i befolkningen generelt.
Kjønnskvotering i politikken – et utbredt, men kontroversielt tiltak
Dette notatet analyserer befolkningens holdninger til kjønnskvotering i politikken basert på data fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Resultatene viser at det er betydelig uenighet om dette spørsmålet. Det er 41 prosent som støtter kvotering i politikken og 32 prosent som er imot. Kjønnsforskjellene er markante, hvor 54 prosent av kvinnene er for kvotering, mens kun 30 prosent av mennene er av samme oppfatning. Blant kvinner er det flere som støtter opp om kvotering i politikken enn som er mot, mens det blant menn er flere motstandere enn tilhengere av dette. Det er også verdt å legge merke til at relativt mange svarer "verken eller" eller "vet ikke" på dette spørsmålet. Blant kvinner er oppslutningen om kvotering i politikken størst blant de godt voksne (30-44 år og 45-66 år) og minst blant de yngste. Blant menn er det de eldste som skiller seg klart fra de yngste som mer positive til kvotering. Partipreferanser er også viktige, der Rødt- og SV-velgere er mer positive, mens Høyre-, FrP- og KrF-velgere er mer skeptiske. En grunn til at befolkningen er ganske delt i synet på kvotering i politikken kan være at partipolitikken oppfattes som ganske likestilt og kjønnsbalansert, og det derfor synes unødvendig med regler som regulerer kjønnssammensetningen.
Verdimessig likestillingsorientering: Hvor enige er nordmenn om grunnleggende likestillingsnormer i samfunn og politikk?
Hvordan står det så til med den verdimessige likestillingsorienteringen i Norge? Hvem er pådrivere og hvem er en bremsekloss? Dette notatet belyser hvordan det ser ut når det gjelder mer grunnleggende holdninger til og syn på likestilling mellom menn og kvinner i den norske befolkningen i ulike kontekster: samfunnet generelt, den offentlige debatten, det representative demokratiet og politikkutformingen. Dette er kontekster som kan oppfattes som noe diffuse i den forstand at de ikke er knyttet til folks praktiske hverdag, men heller til det som omgir det praktiske ̶ nemlig samfunnet og politikken.
Den norske befolkningen har en overveiende positiv innstilling og holdning til kjønnslikestilling, mendet finnes allikevel markante forskjeller i menn og kvinners syn på kjønnslikestilling og disse forskjellene er gjennomgående størst blant de yngste og minst blant de eldre. Satt på spissen er det først og fremst de unge mennene som bremser og de unge kvinnene som er pådrivere når det gjelder mer grunnleggende verdier og normer for likestilling mellom kjønnene i samfunnet og politikken.
Holdninger til likestilling og kjønnsroller blant menn og kvinner i ulike grupper. Analyser av utvalgte spørsmål fra CORE Survey 2022 ‒ Likestillingsundersøkelsen. Notat til mannsutvalget
Dette notatet er belyser holdninger til likestilling og kjønnsroller i den norske befolkningen, basert på utvalgte spørsmål fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Spørsmålene viser oppslutning om kjønnslikestilling i politikken, yrkeslivet, utdanningssystemet, familielivet og på andre områder. For hvert spørsmål vises svarfordelingen for hele befolkningen sett under ett og for menn og kvinner separat. I tillegg er svarene brutt ned etter alder, utdanning, bosted og politisk stemmegivning. Notatet er laget på oppdrag fra Mannsutvalget.
Oppslutning om mangfoldige kjønnsidentiteter og et tredje juridisk kjønn
Dette notatet undersøker befolkningens oppslutning om mangfold i kjønnsidentiteter og om det bør innføres en tredje juridisk kjønnskategori. Dagens debatter om mangfoldige kjønnsidentiteter og innføring av en tredje juridisk kjønnskategori stiller spørsmål om hvordan oppslutningen varierer for tema i ytterkanten av den tradisjonelle likestillingsdebatten – og for tema som gjelder andre problemstillinger enn de som har stått sentralt i likestillingsdebatten i de siste tiårene. Vi finner at det er betydelig større oppslutning om mangfold i kjønnsidentiteter, altså aksept for at noen velger å identifisere seg som noe annet enn «kvinne» eller «mann», enn om at det bør innføres en tredje juridisk kjønnskategori. Samtidig finner vi at det er lavere oppslutning om disse spørsmålene enn om mer «tradisjonelle» likestillingsspørsmål, og det er også betydelig større uenighet. Svarmønstrene følger imidlertid velkjente spor. Kvinner støtter i større grad enn menn mangfold i kjønnsidentiteter og at det innføres en tredje juridisk kjønnskategori, de med lang utdanning er mer positive enn de med kortere utdanning, og de som støtter partiene på venstresiden er mer positive enn de som støtter partier på høyresiden. Aldersprofilen skiller seg imidlertid noe fra mønstrene på en del andre spørsmål, ved at de yngre i større grad enn eldre støtter mangfold i kjønnsidentiteter og en tredje juridisk kjønnskategori. Det tolker vi som utrykk for at dette er spørsmål som har vært mer til stede i de yngre aldersgruppene.
Stor oppslutning om at likestillingen bør føres videre, men unge menn er mer skeptiske enn andre
Dette notatet undersøker befolkningens generelle oppslutning om likestilling, basert på et spørsmål om hvorvidt man mener at likestillingen mellom kvinner og menn bør føres videre, er ført langt nok, eller er ført for langt. Spørsmålet er stilt i valgundersøkelsen siden midten av 1980-tallet og inngår også i CORE SURVEY 2022 ‒ Likestillingsundersøkelsen. Vi finner at majoriteten, både menn og kvinner, mener at likestillingen bør føres videre, men oppslutningen er likevel betydelig lavere blant menn enn blant kvinner. Menn mener derimot oftere enn kvinner at likestillingen er ført langt nok, og at den er ført for langt. Yngre menn mener sjeldnere enn eldre at likestillingen bør føres videre, oftere at likestillingen er ført langt nok eller for langt. Blant kvinner er det ingen klar sammenheng mellom alder og oppslutning om at likestillingen bør føres videre. Det at yngre menn sjeldnere enn eldre svarer at likestillingen bør føres videre, kan skyldes at mange unge menn opplever at likestilling nå er oppnådd mellom kvinner og menn. Det kan også reflektere at likestillingsdebatten i stor grad har vært kvinnesentrert.
Hvem diskrimineres? Oppfatninger om diskriminering på ulike grunnlag i det norske samfunnet
Dette notatet undersøker hva befolkningen tror om diskriminering på ulike grunnlag i Norge. Analysen er basert på spørsmålet «Hvor utbredt eller sjelden vil du si at hver av de følgende formene for diskriminering er i det norske samfunnet? Diskriminering basert på (1) alder (2) kjønn (3) etnisk bakgrunn (4) seksuell orientering (5) funksjonsnedsettelse.» Resultatene viser at det er høyest andel som sier at diskriminering basert på etnisk bakgrunn er utbredt i Norge, mens lavest andel sier at diskriminering er utbredt på basis av seksuell orientering. Kvinner er mer tilbøyelige til å si at diskriminering på samtlige grunnlag er utbredt enn det menn er. For kvinner er det en generell tendens til at andelen som tror at diskriminering er utbredt synker med alderen, mens det motsatte er tilfelle for menn. Dermed er det er et langt større sprik i oppfatninger om utbredelsen av diskriminering mellom unge kvinner og menn, enn det er mellom eldre kvinner og menn. Tilbøyeligheten til å si at diskriminering på ulike grunnlag er utbredt varierer med politisk tilhørighet. Generelt er velgere på venstresiden mer tilbøyelige til å mene at diskriminering forekommer enn velgere på høyresiden.
Søkelys på arbeidslivet: Mild tvang, bred oppslutning: En analyse av holdning til deling av foreldrepermisjonen blant fedre og mødre
Fordelingen av foreldrepermisjon mellom kvinner og menn er mye debattert, men det har hittil vært sparsomt med undersøkelser av hvordan mødre og fedre oppfatter ulike delingsmodeller og hvordan eventuelle forskjeller kan forklares. Vi har undersøkt oppfatninger blant mødre og fedre med barn under 20 år, samt hvordan holdninger til permisjonslengde samvarierer med demografiske og sosioøkonomiske kjennetegn og holdninger til likestilling. Vi finner at det er stor oppslutning blant både fedre og mødre om at deler av foreldrepermisjonen bør forbeholdes far, men fedre ønsker oftere enn mødre en todelt ordning. I syn på foreldrepermisjon kan fedre altså betraktes som mer likestillingsorienterte enn mødre, til tross for at menn generelt er mindre likestillingsorienterte enn kvinner.
Tidsskrift for samfunnsforskning: Oppslutning om likestilling: Er enigheten i ferd med å slå sprekker?
Denne artikkelen undersøker om holdninger til en likestilt familiemodell har blitt mer polarisert over de senere tiårene, noe som er aktualisert av en økende oppmerksomhet om polariseringstendenser i samfunnsdebatten generelt, og senere års anti-gender mobilisering, blant annet med anerkjennelse og verdsetting av tradisjonelle kjønnsroller. Vi undersøker dette ved hjelp av tre datakilder: Norsk Monitor, International Social Survey Programme (ISSP) og CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen.
Privat rengjøringshjelp - en løsning på tidsklemma i barnefasen?
Dette notatet undersøker befolkningens bruk av rengjøringshjelp basert CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Vi analyserer foreldre som lever i par og som har minst ett barn under 20 år i husholdningen. Spørsmålet om kjøp av hjelp til husvasken ble stilt som følger: «Har du/husholdningen for tiden noen form for betalt, privat hjelp til rengjøring av boligen eller til annet husarbeid? Kommunal hjemmehjelp regnes ikke med». Analysene viser at kjøp av rengjøringshjelp er lite utbredt, noe som er i tråd med hva tidligere studier har vist. Omtrent 10 prosent av familiene har rengjøringshjelp, men blant de med høye inntekter og de som bor i Oslo-området er dette mye mer vanlig. Mer bruk av rengjøringshjelp i Oslo-området kan både handle om at tilgjengeligheten av slike tjenester er større, og at normer endres der hvor kjøp av hjelp til rengjøring er mer vanlig. Men også i Oslo-området er det mest vanlige å stå for husvasken selv.
Stor oppslutning om likedelt ansvar for familie og forsørgelse
Dette notatet undersøker befolkningens holdninger til likedeling av ansvarsoppgaver i familien. Analysen er basert på to spørsmål stilt i CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Det ene gjelder holdninger til menns og kvinners ansvar for hjem og familie. Det andre gjelder holdninger til menns og kvinners ansvar for økonomisk forsørgelse av familien. Våre analyser viser en stor oppslutning om en likestilt familiemodell, samtidig som det er et ikke ubetydelig mindretall som støtter mer tradisjonelle tilpasninger, blant disse er det flest menn. Det er behov for nærmere analyse av hvilke faktorer som forklarer støtte til en mer tradisjonell familiemodell. Det som ikke overraskende peker seg ut som viktigst her er en negativ sammenheng mellom oppslutning om en tradisjonell familiemodell og generell positiv oppslutning om likestilling.
Færre menn enn kvinner mener at kvinner diskrimineres i arbeidslivet
Dette notatet undersøker befolkningens oppfatninger om utbredelsen av kjønnsdiskriminering. Vi undersøker befolkningens oppfatninger av hvorvidt kvinner (eventuelt menn) forskjellsbehandles på arbeidsmarkedet eller ikke, basert på et spørsmål som er stilt i Norsk Monitor siden 1993 og et spørsmål fra CORE SURVEY 2022 – Likestillingsundersøkelsen. Spørsmålet i CORE Survey 2022 tar utgangspunktet i Norsk Monitor-spørsmålet, men har utvidet med et svaralternativ som åpner for å svare at det i dag er menn som diskrimineres. Vi finner at spørsmålsformuleringen har betydning ved at bildet blir mer nyansert når spørsmålet også åpner for diskriminering av menn. Det er litt flere menn enn kvinner som mener at menn diskrimineres. For begge spørsmål er det imidlertid mest vanlig å svare at det er kvinner som diskrimineres, men denne oppfatningen er mye vanligere blant kvinner enn menn
.png)