English version of this page
Pågående prosjekt

Modenhet, motivasjon og kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner

Prosjektperiode Januar 2019 - desember 2022
Oppdragsgiver Norges forskningsråd
Prosjektnr. 10295
Prosjektleder Liza Reisel
gutt og jente på skolebenken

Foto: Colourbox.com.

Prosjektbakgrunn

I Norge og de fleste industrialiserte land, gjør jenter det bedre på skolen enn gutter. Unge kvinner får bedre karakterer, fullfører videregående skole i større grad og har større sannsynlighet for å ta høyere utdanning enn unge menn. I dag er rundt 60 prosent av studentene ved de fleste universiteter i Norge kvinner.

Prosjektmål

Prosjektet har som mål å øke kunnskapen om hvorfor jenter ser ut til å klare seg gjennomgående bedre i utdanningssystemet, slik at gutter blir «hengende etter» på skolen. Prosjektet kombinerer innsikter fra flere disipliner: sosiologi, økonomi, statsvitenskap og medisin. Vi studerer to mulige mekanismer som kan bidra til de nevnte kjønnsforskjellene – forskjeller i modenhet, og forskjeller i motivasjon – og undersøker hvordan disse spiller sammen med skolesystemet, arbeidsmarkedet og trekk ved studentene selv. Vi studerer også hvordan kjønnsforskjellene har endret seg over tid, og utviklingen av den politiske debatten om problemet.

Prosjektplan

Prosjektet er tredelt:

1. Modenhetssporet

I Del I, modenhetssporet, studerer vi i hvilken grad det faktum at jenter og gutter modnes ulikt i ungdomstiden kan bidra til å forklare kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Vi undersøker også i hvilken grad kjønnsforskjeller i modenhet ser ut til å påvirke utdanningsvalg ved overgangen til videregående skole, og mulige konsekvenser av disse kjønnsforskjellene for videre utdanningsløp og arbeidsmarkedsutfall.

2. Motivasjonssporet

I Del II, motivasjonssporet, studerer vi utdanning som investering, ved å benytte kryssnasjonale data om skoleprestasjoner og arbeidsmarkedsutfall. Vi undersøker i hvilken grad kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner kan forklares av systematiske forskjeller i hvor stor verdi gode karakterer har for gutter og jenter når de trer inn i det kjønnsdelte norske arbeidsmarkedet.

3. Historisk utvikling: Forskjeller og offentlig debatt

Del III analyserer utviklingen av nasjonale og internasjonale offentlige debatter om kjønnsforskjeller i utdanning, samt den historiske utviklingen av kjønnsforskjeller i utdanning i Norge fra tidlig 1900-tallet til i dag.

Prosjektet er også tilknyttet CORE – Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning.

Medieklipp og nyheter

Kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet kan gjøre gutter til skoletapere, Liza Reisel, 27. april 2018, Forskning.no

Deltakere

DeltakerGrad TelefonE-post
Sara Cools Forsker II Ph.d. 482 83 086 sara.cools@samfunnsforskning.no
Cathrine Holst Professor Ph.d. +47 22 85 88 89 cathrine.holst@arena.uio.no
Liza Reisel Forskningsleder, Likestilling, integrering, migrasjon Ph.d. 975 71 460 liza.reisel@samfunnsforskning.no
Marianne Røed Forsker I Dr. polit. 480 39 594 marianne.roed@samfunnsforskning.no
Pål Schøne Forskningsleder, Arbeid og velferd Dr. polit. 986 22 125 pal.schone@samfunnsforskning.no
Mari Teigen Forsker I, Leder for CORE – Senter for likestillingsforskning Dr. polit. 482 07 137 mari.teigen@samfunnsforskning.no
Kjersti Misje Østbakken Forsker II Ph.d. 991 62 556 k.m.ostbakken@samfunnsforskning.no
Camilla Stoltenberg (Folkehelseinstituttet)
Per Magnus (Folkehelseinstituttet)
Andreas Kotsadam (Frischsenteret)
Jørgen Modalsli (Statistisk sentralbyrå)
Paul Attewell (City University of New York)
Atika Khurana (University of Oregon)
Emneord: Arbeid, Likestilling
Publisert 18. mai 2018 14:43 - Sist endret 2. juli 2018 14:48