Prosjekttilnærming
Prosjektet tar for seg mulige endringer i krav til kvalifikasjoner og helse som arbeidstakerne nå står overfor. Nyere utviklingstrekk, som teknologiske endringer, endrede organisasjonsformer og globalisering fører til endringer i sammensetningen av jobber. Prosjektet har et fokus på utsatte arbeidstakere, med lave kvalifikasjoner og/eller helseproblemer.
- Hvilke av utviklingstrekkene ovenfor virker mot, og hvilke utviklingstrekk virker for inkludering av arbeidstakere med funksjonshemminger, svak helse eller lave kvalifikasjoner?
For eksempel, mens restrukturering som følge av globalisering kan tenkes å gi færre muligheter for folk med helseproblemer eller få formelle kvalifikasjoner, kan vi godt tenke oss at robot-revolusjonen vil gjøre jobbene enklere å utføre for folk med funksjons- eller helseproblemer. Samtidig, og kanskje som en respons til utviklingstrekkene nevnt ovenfor, er flere institusjonelle forhold i arbeidsmarkedet under endring. Ikke-typiske arbeidskontrakter ser ut til å være i vekst, utsetting av arbeidsoppgaver skaper nye lag med ansvars- og kontraktsforhold mellom oppdragsgiver og de som utfører jobbene, og både selvstendig og midlertidig arbeid ser ut til å være i vekst.
På den ene siden fremmer disse formene for arbeidstilknytning fleksibilitet, og kan fungere som springbrett for utsatte arbeidstakere, samtidig kan de stimulere til et A- og B-lag i arbeidsmarkedet:
- Hvem er påvirket av disse endringene, hvordan påvirkes sorteringen av folk inn og ut ikke-typiske kontrakter, særlig når det gjelder utsatte grupper med lave kvalifikasjoner, svak helse eller funksjonshemminger?
Seminar
- Labor Demand in Crisis and Recovery. Covid 19: Research in the Wake of the Pandemic, seminar arranger av Forskningsrådet, Mohn stiftelsen og Kreftforeningen, virtuelt 24. mars 2021.
Working paper
Erling Barth, Harald Dale-Olsen, Pal Schøne, Kjersti Misje Østbakken. «Chutes and Ladders? Job Opportunities for Generation COVID». IZA Discussion Papers 14530.
Personvern
Dette prosjektet benytter seg av personopplysninger fra personer det vanskelig å kontakte for å gi individuell informasjon. Dataene behandles til forskningsformål, og det lovlige grunnlaget for behandlingen er allmenhetens interesse. Prosjektet benytter seg av alminnelige personopplysninger og særlige kategorier av personopplysninger, herunder helseopplysninger, etinsk opprinnelse og fagforeningsmedlemskap. Opplysningene hentes fra SSB. Data kan også deles med prosjektets eksterne samarbeidspartnere og deres institusjoner.
Lovlighet og personvern for behandlingen av personopplysningene er vurdert før oppstart og prosjektet følger forskningsetiske retningslinjer. Det er Institutt for samfunnsforskning som er behandlingsansvarlig for prosjektet.
Personer som kan identifiseres i datamaterialet har rettigheter og kan klage på behandlingen. Ta gjerne kontakt med vårt personvernombud, prosjektleder eller ISF om du har spørsmål eller behov for veiledning.