English version of this page

Disruption, Social Capital and Resilience

1. Prosjektbakgrunn

2. Delprosjekter

3. Milepæler i prosjektet

4. Medieoppslag og presentasjoner

5. Eksterne publikasjoner

Prosjektbakgrunn

Prosjektets mål er å undersøke hvordan tilsiktede handlinger med hensikt å gjøre skade, skape frykt, ta hevn eller oppnå politisk eller økonomisk vinning påvirker et samfunns sosiale kapital og robusthet. Konsekvensene av terrorhandlingene 22.juli 2011 står i sentrum for prosjektet, men samtidig legges det stor vekt på å sammenligne med erfaringer og konsekvenser av slike tilsiktede handlinger i ulike land, nærmere bestemt USA, Spania, Frankrike og Finland.

Tilsiktede fryktskapende handlinger, slik som terrorangrep, påvirker befolkningens opplevelse av risiko, og kan skape større årvåkenhet og en varig følelse av bekymring og frykt, som også har konsekvenser for handling. Terrorens kortsiktige og langsiktige virkninger kan påvirkes av terrorhandlingens karakter, et lands tidligere erfaring med terror og av samfunnstrekk som mellommenneskelig tillit og tillit til institusjoner.

Ved å sammenligne fem ulike samfunn, med ulik historie, og som har opplevd ulike former for terror, forsøker prosjektet å belyse faktorer som avgjør et samfunns reaksjon på fryktskapende handlinger. Hvis en økt følelse av årvåkenhet og frykt består over tid etter en terrorhandling, kan dette tenkes å få konsekvenser for et samfunns sosiale kapital, det vil si de nettverk og samarbeidsnormene som eksisterer. Sosial kapital kan igjen ha betydning for et samfunns robusthet, det vil si dets evne til å gjenopprette likevekt etter negative hendelser.

Delprosjekter

1. Effekten av tilsiktede fryktskapende handlinger på sosial kapital. Datagrunnlaget i dette delprosjektet er longitudinelle surveydata fra Norge, og parallelle, nye surveys i alle de fire landene som er inkludert i prosjektet. Vi vil også bruke survey eksperimenter, og gjøre kortere surveyer i forbindelse med eventuelle spesielle hendelser.

2. Sosial kapital og samfunnsrobusthet. Dette delprosjektet undersøker sammenhengen mellom sosial kapital og samfunnsrobusthet nærmere, både ved å se op hvordan tillit kan beskytte mot utvikling av frykt, og på betydningen av tillit for mobilisering av innsats i dramatiske situasjoner. Datagrunnlaget er komparative surveys.

3. Medias rolle. I dette delprosjektet vil vi undersøke medias rolle i å ramme inn og skape fortolkninger idet terror eller andre fryktskapende handlinger skjer. Vi vil bruke Twitter-data, medietekst og kvalitative fokusgruppeintervjuer for å undersøke hvordan media påvirker borgernes forståelse av hendelser.

Milepæler i prosjektet

● Spørreundersøkelser etter terrorangrepene i Paris og Nice, 2015/2016

Da prosjektet opprinnelig ble utformet, la vi inn en mulighet til å gjennomføre spørreundersøkelser rett i etterkant, dersom det skulle inntreffe store terrorangrep i Europa eller USA. Etter Paris-angrepene i november 2015, bestemte vi oss for å gjennomføre en survey om terrorfrykt, tillit og politiske reaksjoner i de fire landene i utvalget, og også å inkludere Frankrike.

Foreløpige analyser viser at fryktnivåene var betydelig lavere i Norge og Finland enn i Frankrike, Spania og USA rett etter angrepene i Paris, og at befolkningene i disse tre landene uttrykte sterkere reaksjoner på hendelsene. Et sett komparative artikler er under utarbeidelse basert på dette materialet, blant annet om sammenhengen mellom bruk av sosiale medier under angrepene og frykt, om frykt og holdninger til ulike aspekter ved innvandringspolitikk, og om forekomst av hatytringer i denne perioden.

Etter angrepet i Nice i juli 2016 gjennomførte vi en kort survey bare i Frankrike. Denne gir oss mulighet til å studere endring i tillit og frykt i perioden fra Paris-angrepene, og også å diskutere konsekvensen av å bli utsatt for gjentatte terrorhandlinger.

● Fokusgruppeintervjuer i Norge, våren 2016

For å kunne grave dypere i folks opplevelse av faren for terrorisme og av hva terrorisme potensielt gjør med samfunnet, gjennomførte vi fem fokusgruppeintervjuer i Norge, med personer i ulik alder, og med muslimsk og ikke-muslimsk bakgrunn. Her var tema både opplevelsen av 22.juli, og opplevelsen av terrorfare i dag. Basert på disse fokusgruppeintervjuene planlegger vi artikler om hvordan ulike grupper fortolker og forstår terrorisme, og om hvilke forhold som har betydning for resiliens.

● Spørreundersøkelse, november/desember 2016

I november/desember gjennomfører vi en ny runde med spørreundersøkelse i de fem landene, noe som vil være nyttig for å kunne studere endring over tid, og for å vurdere hvilke kontekstuelle faktorer som har betydning i ulike samfunns respons på terror. I denne spørreundersøkelsen undersøker vi også hvordan respondenter reagerer på ulike former for terrorisme, høyreekstrem og IS-inspirert.

Medieoppslag og presentasjoner

Ny studie om Paris-terroren: Sosiale medier økte tilliten til myndighetene, Bernard Enjolras, 15.03.18, hos NRK

Lavere frykt og høyere tillit, Kari Steen-Johnsen og Bernard Enjolras, 15.03.18, Journalen, HiOA

Redde på sosiale medier etter Paris-terroren, Bernard Enjolras og Atte Oksanen, 14.03.18, hos Forskning.no

Tillit i Norge etter 22. juli, Kari Steen-Johnsen, Bernard Enjolras, Øyvind Bugge Solheim og Marte Slagsvold Winsvold, innlegg hos 22. juli-senteret

Hvordan påvirkes tillit av terror? Kortsiktige og langsiktige effekter, Bernard Enjolras, 21.11.17, innlegg på konferansen Tillit og samfunnssikkerhet

Tillit og sosial kapital: oversikt over fagfeltet og kunnskapsstatus, Kari Steen-Johnsen, 21.11.17,  innlegg på konferansen Tillit og samfunnssikkerhet

Sosiale strukturer, verdier og tillit, Kari Steen-Johnsen, 27.10.17, innlegg på konferanse for forskningsprogrammet SAMRISK

Terrorism and the Media, Shana Gadarian, 17.07.17, på The National

Sosial tillit i Norge etter 22. juli, 10.16, Magnus Haug, innlegg på Sosiologen.no

Norway: Five years after Breivik killings, Kari Steen-Johnsen, 22.07.16, i Deutsche Welle

Dagens gjest i Her og Nå, Kari Steen-Johnsen, 19.01.15, i NRK P1

Eksterne publikasjoner

Kaakinen, Markus (2018). Disconnected online : A social psychological examination of online hate. Tampere University Press.

Kaakinen, M., Oksanen, A., & Räsänen, P. (2018). Did the risk of exposure to online hate increase after the November 2015 Paris attacks? A group relations approach. Computers in Human Behavior, 78, 90-97.

Elseth, Maja Stien (2016). Tillit og frykt i en norsk kontekst. En kvantitativ studie av tillitens betydning for terrorfrykt. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.

Haug, Magnus (2016). Kollektivt minne, kortvarig virkning? Tillit i Norge etter terrorangrepet 22. juli 2011. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.

Se også:

• Mer informasjon og publikasjonsliste finner du i Prosjektbanken

Deltakere

Deltaker	Grad	Telefon	E-post
Bernard Enjolras Forsker I, Leder Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor	Ph.d.	976 89 237	bernard.enjolras@samfunnsforskning.no
Øyvind Bugge Solheim Stipendiat	Master	402 28 565	o.b.solheim@samfunnsforskning.no
Kari Steen-Johnsen Forskningsleder, Politikk, demokrati, sivilsamfunn	Dr. Scient	906 49 417	kari.steen-johnsen@samfunnsforskning.no
Marte Winsvold Forsker II	Ph.d.	930 33 752	m.s.winsvold@samfunnsforskning.no
Dag Wollebæk Forsker I	Ph.d.	464 33 306	dag.wollebak@samfunnsforskning.no
Shana Gadarian (Syracuse University, USA)
Francisco Herreros (the Spanish National Research Council, Spania)
Atte Oksanen (University of Tampere, Finland)

Emneord: Sivilsamfunn