Bernard Enjolras

• Enjolras, Bernard (2026). Fundraising as Strategic Signaling: How Donor Time Horizons Shape Nonprofit Resource Mobilization. The B.E. Journal of Economic Analysis & Policy. doi: 10.1515/bejeap-2025-0479. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract This paper develops a theory of fundraising as strategic signaling under heterogeneous donor time horizons. Popular rating practices treat high fundraising ratios as evidence of waste, yet many capital-intensive missions require sustained investment in fundraising capacity. The paper models the interaction between a nonprofit organization with private information about its mission productivity and donors who observe only fundraising expenditures. Donors differ in the weight they place on the organization’s anticipated future program output. When donors place no weight on future impact, fundraising mainly signals fiscal probity: high-productivity organizations separate from low-productivity ones by keeping overhead low, while low-productivity organizations take advantage of private benefits from higher fundraising. When donors instead value future impact, the same fundraising ratio can signal strategic investment. Beyond an endogenous threshold in donor time horizon, high-productivity organizations separate by choosing higher fundraising levels that credibly signal confidence in future returns, whereas low-productivity organizations cannot mimic them.

• Enjolras, Bernard (2026). The Moral Economy of the Third Sector. Nonprofit and Voluntary Sector Quarterly. doi: 10.1177/08997640261457390. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Building on the rich scholarly lineage of the “moral economy” concept, this theoretical essay re-interprets the contemporary third sector—non-profit, voluntary and philanthropic organizations, and social enterprises—as a moral economy in its own right. After reconstructing the term’s historical and conceptual trajectories, the article maps six emblematic value dimensions that orient third-sector practice: charity, philanthropy, solidarity, humanitarianism, community and volunteerism, and civicness. The typology supplies an analytical framework that complements market- or state-centric explanations of nonprofits, sheds light on cross-field and cross-country differences, and foregrounds the intrinsic motivations that lie beyond instrumental rationality. By repositioning debates about the third sector’s economic functions within its ethical foundations, the essay offers a generative vocabulary for studying how organizations mobilize moral commitments to meet social needs and nurture civic engagement, urging scholars to put values at the center of analyses of nonprofit behavior, governance, and impact.

• Enjolras, Bernard; Andersen, Linda Lundgaard; Vamstad, Johan & Nieminen, Ari (2026). The Collaborative Turn in the Nordic Countries. I Andersen, Linda Lundgaard; Enjolras, Bernard; Nieminen, Ari & Vamstad, Johan (Red.), The Collaborative Turn in the Nordic Welfare States: Critical Perspectives on Co-production in Policies, Civil Society, and Institutional Changes. Palgrave Macmillan. s. 379–392. doi: https:/link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-032-08001-1_15. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The collaborative turn is not a short-term policy trend but a profound institutional transformation that has taken diverse forms in each Nordic welfare state. The different experiences underscore that governance regimes, institutional logics and path dependency are key to the outcome of the collaborative turn. This final summarizing chapter argues that collaboration is not just about participation; power, values and institutional design also play their part. Co-production emerges from contextual experimentation rather than fixed models, bridging top-down and bottom-up initiatives through effective collaboration and blending municipal structures with citizen-driven initiatives. Realization also hinges on negotiating power, building trust-based relationships and harnessing the hybrid roles that civil society can play as both a service provider and a democratic innovator rather than merely a supplementary partner. Additionally, capacity-building and peer learning are fundamental pillars for embedding co-production into organizational cultures. The evolving Nordic collaborative turn offers a model for participatory, resilient and inclusive welfare governance, demonstrating that the future of the welfare state lies in shared creation, shared responsibility and shared learning. In short, the collaborative turn represents a critical evolution of the Nordic welfare model, blending tradition with innovation and universalism with pluralism in the ongoing pursuit of social welfare and democratic participation.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Enjolras, Bernard (2026). Facilitators of Co-production Between Public Sector and Civil Society Organizations in the Nordic Context: The Case of Search and Rescue in Norway. I Andersen, Linda Lundgaard; Enjolras, Bernard; Nieminen, Ari & Vamstad, Johan (Red.), The Collaborative Turn in the Nordic Welfare States: Critical Perspectives on Co-production in Policies, Civil Society, and Institutional Changes. Palgrave Macmillan. s. 279–302. doi: https:/link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-032-08001-1_11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the Nordic countries, voluntary organizations serve as key platforms for individuals to engage with the public sector. In this chapter, we ask what factors facilitate co-production in such a context. We explore this through an in-depth study of co-production in Norwegian search and rescue where the public sector, primarily the police, co-produces services with volunteers in various voluntary organizations. The study is based on 37 interviews with volunteers and public sector staff in six emergency management networks. Our findings point in different directions from previous work, suggesting that co-production is highly dependent on context and that individual and collective co-production should be analysed separately. Furthermore, we challenge the notion of what aspects of the co-production process should be a public sector responsibility and the goal of unbiased recruitment.

• Enjolras, Bernard (2026). The Market, the Forum, and the Commons: Institutional Models of Public Management Reform. I Andersen, Linda Lundgaard; Enjolras, Bernard; Nieminen, Ari & Vamstad, Johan (Red.), The Collaborative Turn in the Nordic Welfare States: Critical Perspectives on Co-production in Policies, Civil Society, and Institutional Changes. Palgrave Macmillan. s. 71–90. doi: https:/link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-032-08001-1_3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter asserts that governance paradigms are institutional reactions to the core challenges that public authorities encounter when delivering public welfare services. These paradigms are shaped by national histories and contexts, necessitating an in-depth understanding of their development and institutionalization. Thus, a typology of three models of public governance is introduced, each uniquely addressing the central challenge of providing public welfare. Public welfare provision hinges on the issue of understanding citizens’ needs. Economic theory highlights the need for state intervention to distribute welfare services equitably and to address market failures including public goods, economies of scale, externalities, merit goods, and information asymmetries. However, this leads to the difficulty of aligning services with citizens’ demands, potentially causing inefficient provision levels due to information imperfection, a key cause of government failure. The chapter suggests that public management reforms since the 1980s have been attempts to overcome the preference revelation problem by combining three distinct institutional paradigms: the market, the forum, and the commons.

• Andersen, Linda Lundgaard; Enjolras, Bernard; Vamstad, Johan & Nieminen, Ari (2026). Co-production in the Nordic Welfare States: Critical Perspectives on Policies, Civil Society, and Institutional Changes. I Andersen, Linda Lundgaard; Enjolras, Bernard; Nieminen, Ari & Vamstad, Johan (Red.), The Collaborative Turn in the Nordic Welfare States: Critical Perspectives on Co-production in Policies, Civil Society, and Institutional Changes. Palgrave Macmillan. s. 13–70. doi: https:/link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-032-08001-1_2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The scope of this chapter is to explore the collaborative turn in the Nordic countries. We outline possible paths from discourses to practices and pinpoint what types of institutional changes and challenges result from the collaborative turn, foregrounding co-production in the Nordic countries. The research topic guiding the book points out, on the one hand, how collaboration and even co-production are not new in the Nordics. On the other hand, what might be new is a transformative path from corporatism and hierarchy to more collaborative co-production. The core questions then address how the collaborative turn influences the Nordic welfare model and policy reforms and whether co-production transforms the welfare state, leading to different institutional trajectories. In this chapter, we introduce “the collaborative turn”, followed by a section outlining and discussing the concepts and practices of co-production and co-creation. As we will point out in our conceptual positioning, contextualizing is key; hence, we unfold the characteristics and developments of the Scandinavian welfare state and administrative regimes as a significant framing of the collaborative turn and our chapters. Then, four Nordic national profiles follow, in which we briefly outline public policies and research related to co-production and co-creation in the four Nordic countries.

• Enjolras, Bernard (2025). Duality of the idea of civil society as institutionalized societal sphere and as common world of action. Journal of Civil Society. s. 1–19. doi: 10.1080/17448689.2025.2530112. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Civil society has usually been mapped as a self-contained ‘third sector,’ yet recent scholarship shows that its boundaries blur and its internal moral grammars are plural. Responding to this impasse, the article advances a dual model that conceives civil society simultaneously as (i) a recognizable institutional sphere whose anchors in law, journalism and voluntary association make democratic solidarity possible, and (ii) a distinct order of worth whose higher common principle is engagement, understood as public-oriented participation that confers equal dignity on diverse ethical claims. The model nests two sequential tests of legitimacy: first, interactions must respect civic procedures of reciprocity, publicity and equal standing; second, within those procedures actors may invoke market, industrial, domestic, fame or inspired grammars, whose compatibility is assessed against the engagement criterion. Incivility – refusal to dignify opponents’ values – marks the moral ‘fall.’ The dual model allows explaining why civil initiatives oscillate between autonomy and interpenetration with state and market, and offers a research agenda for tracking when nested civic tests succeed or fail in an era of populism and ecological crisis.

• Enjolras, Bernard Louis; Arnesen, Daniel & Hansen, Vibeke Wøien (2024). Contextual factors influencing voluntary organizations’ inclusiveness and individual participation in leisure activities: The Case of Norway. Journal of Civil Society. doi: 10.1080/17448689.2024.2358926. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  While research on participatory inequalities in organized leisure has mainly focused on individual resources and contextual factors, studies linking the individual, organizational and contextual levels are lacking. This study remedies this by investigating the degree to which contextual, organizational and individual factors enhance or inhibit participation in membership-based voluntary leisure organizations among children and adolescents in Norway. We studied the individual, organizational and contextual factors by examining how these factors affect participation across municipalities. Our analyses based on individual, organizational, and municipal data investigate, using a mixed-effects approach, the extent to which organizational resources, organizational inclusiveness, and local public policy are associated with increased participation in leisure activities. Our findings show that contextual factors have little direct explanatory power but moderate individual and organizational characteristics while public policies addressing the supply of leisure activities are at best ineffective and should be aimed to a greater extent at reducing socio-economic inequalities at the individual level.

• Enjolras, Bernard Louis (2024). Framing of Civil Society Organizations' Communication on Facebook: Examining the Impact on Audience Engagement in Norway. Nonprofit Policy Forum. doi: 10.1515/npf-2023-0013. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Public support is crucial for mitigating and adapting to the effects of climate change. Civil Society Organizations (CSOs) play a significant role in normative governance aimed at influencing attitudes and mobilizing citizens to take action. Civil society organizations (CSOs) use digital media to this purpose. The framing of information presented by CSOs has been shown to shape how people perceive and respond to it. This paper aims to examine how cognitive or topical framing and moral foundational framing interact in predicting public engagement with CSOs’ communication about climate change on Facebook. To this end, several computational methods – including topic modeling, semantic network analysis, and automatic text processing based on a Moral Foundations dictionary – are combined, using data gathered on Facebook. The results of the empirical analysis reveal that CSOs use different topical frames and moral foundations in order to influence policymakers and mobilize citizens. CSOs elicit most engagement on Facebook when they combine a “Climate mobilization” topical frame with the moral foundations of care and fairness pertaining to the ethics of autonomy.

• Enjolras, Bernard (2024). Institutional Transformations of the Interplay of Civic Engagement and Institutional Politics. I Evers, Adalbert & Essen, Johan von (Red.), The Interplay of Civic Engagement and Institutionalised Politics. Palgrave Macmillan. s. 31–56. doi: 10.1007/978-3-031-54231-2_2. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard Louis; Hansen, Vibeke Wøien & Winsvold, Marte (2024). Collaborative governance and effectiveness during emergency response actions in Norway. International Journal of Disaster Risk Reduction. 111. doi: 10.1016/j.ijdrr.2024.104651. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The challenges of emergency response often reflect wicked problems that transcend conventional public policy and require networked strategies. This article examines how the combination of hierarchical and network elements in the Norwegian model of “collaborative emergency preparedness” affects emergency outcomes. This model supports formal volunteer and public collaboration and enables a mix of command and network coordination. A survey of more than 1500 volunteers from Norway's major emergency response organizations shows that procedures, leadership, communication and technology significantly influence the quality of coordination and perceived effectiveness. Trust in the police and the volunteer's own organization also influences perceived effectiveness, depending on who is leading the operation. The results are, to a large extent, consistent with our integrated theoretical framework, showing that both formal and informal elements influence the response effectiveness in a hybrid governance system.

• Enjolras, Bernard Louis (2023). Does Relational Polarization Entail Ideological Polarization? The Case of the 2017 Norwegian Election Campaign on Twitter. International Journal of Communication. 17, s. 2394–2421. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article investigates different polarizing mechanisms—relational homophily and ideological partisanship—characterizing political communications using Twitter data collected during the 2017 Norwegian election. By combining two computational approches—partition-specific network analysis and quantitative analysis of language polarization—we can examine the linkages between the structure of interactions and political polarization. The results show that the Norwegian political Twittersphere is not made of isolated echo chambers but is structured around crosscutting communities of interaction. There are no signs that communities with higher degrees of polarization are the ones that display higher degrees of homophily. Yet, the degree of ideological polarization differs across communities and topics. Some topics, such as political hate and far right and economy and taxes, are more polarized than others.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Enjolras, Bernard Louis (2023). Institutional Determinants of Co-Production: Norway as an Illustrative Case. Nonprofit and Voluntary Sector Quarterly. doi: 10.1177/08997640231176801. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article focuses on collective engagement through voluntary organizations to advance a theoretical understanding of the determinants of varying patterns of co-production, and we conduct an empirical investigation of how these determinants shape local-level co-productive relationships in Norwegian municipalities. We use a policy fields approach in which we compare four policy areas that each constitute an institutional field. The study uses a qualitative design, with data from 89 interviews in 12 municipalities. We find strong systematic differences between the fields, suggesting that the institutional space for local co-production is structured by national welfare policies and public management practices. We also identify feedback processes in co-production between the design and implementation stages of the policy process. We conclude that, unlike the often-prescriptive embrace of co-production in the literature and among policymakers, co-production is a more suitable organizational form in some service areas than others, depending on the institutional context.

• Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard Louis (2023). Makt- og demokratiutredningen og framveksten av den digitale offentligheten. Norsk sosiologisk tidsskrift. doi: 10.18261/nost.7.4-5.6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Makt- og demokratiutredningen konkluderte pessimistisk når det gjaldt borgernes fremtidige mulighet til å delta i demokratiet utenfor valgkanalen og få gjennomslag overfor det politiske systemet. Problemet besto i en svekkelse av sivilsamfunnet som demokratisk infrastruktur, grunnet forvitringen av folkebevegelsesmodellen og en individualisering av deltagelse. I denne artikkelen diskuterer vi utredningens analyser og konklusjoner i lys av eksisterende forskning. Vi tar et bredere perspektiv enn det utredningen gjorde og inkluderer både det organiserte sivilsamfunnet og offentligheten som kanaler for deltagelse og innflytelse. Omdreiningspunktet for analysen er digitalisering av kommunikasjon, og hvordan det har påvirket denne helheten. De siste 20 årene har det organiserte sivilsamfunnet vært preget av vekst og pluralisering, med styrkede muligheter både til mobilisering og til å påvirke politikken fra ulike posisjoner, delvis understøttet av digitaliseringen. Samtidig ser vi et nytt potensiale for deltagelse og mobilisering for borgerne gjennom den digitale offentligheten. Digitaliseringen reiser likevel et sett dilemmaer knyttet representasjon, muligheten for å forme kollektive synspunkter og til å få varig gjennomslag for politiske løsninger nedenfra, gitt den spontane og episodiske mobiliseringen den legger til rette for.

• Fladmoe, Audun; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard Louis (2022). Hvem deltar i den nye offentligheten? Aktive nettdebattanter og deres holdninger. I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 76–94. doi: 10.18261/9788215051017-2022-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sosiale medier har blitt en viktig arena for samfunnsdebatten, med deltakelse fra både etablerte samfunnsdebattanter og folk flest. Nettdebatter framstår imidlertid ofte som «harde», med polariserte fronter og preg av ekkokamre. Et viktig spørsmål er hvem det er som deltar, og om de skiller seg fra resten av befolkningen når det gjelder hvem de er, og hva de mener. Gjenspeiler aktive nettdebattanter befolkningen for øvrig når det gjelder politiske holdninger og syn på ytringsfriheten? Og hvordan skiller debattanter i sosiale medier seg fra dem som deltar i diskusjoner på andre arenaer, slik som i aviskronikker og i organisasjonsliv? Svaret på slike spørsmål kan gi oss større forståelse av hvorfor den digitale debatten blir som den blir, og hva den representerer.

• Enjolras, Bernard Louis (2022). Determinants of Voluntary Organizations’ Attention on Facebook: The Case of Norwegian Voluntary Organizations. Nonprofit and Voluntary Sector Quarterly. s. 1–23. doi: 10.1177/08997640221129551. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  By offering low-cost tools of communication and coordination, social media platforms such as Facebook may constitute a substitute for coordination by means of hierarchical organization. Social media may disrupt, appearing as a “weapon of the weak,” a relationship that has traditionally linked membership to resources and influence. Against such a backdrop, this article investigates the extent to which organizational features and activities as well as the content of Facebook posts predict the reach and audience of voluntary organizations on Facebook. By linking organizational survey data and social media data and harnessing machine learning methods, hypotheses linking organizational features and the reach and level of attention obtained by voluntary organizations on Facebook are tested. The results support the notion that social media may work as a substitute for hierarchical forms of membership mobilization but do not support the “weapon of the weak” hypothesis.

• Enjolras, Bernard Louis & Salway, Andrew (2022). Homophily and polarization on political twitter during the 2017 Norwegian election. Social Network Analysis and Mining. doi: 10.1007/s13278-022-01018-z. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ideological homophily on social media has been receiving increased scholarly interest, as it is associated with the formation of filter bubbles, echo chambers, and increased ideological polarization. And yet, no linkage necessarily exists between ideological homophily, echo chambers, and polarization. Despite political interactions on social media taking place to a large extent between like-minded individuals, cross-cutting interactions are also frequent. Using Twitter data, we investigated the extent to which ideological homophily, echo chambers, and polarization occur together and characterize the network of political Twitter users during the 2017 election in Norway. Despite the presence of some degree of ideological homophily, we did not find evidence of echo chambers in the Norwegian political Twittersphere during the 2017 election. And yet, the retweet network is characterized by a significant degree of polarization across ideological blocs. Our findings support the thesis according to which polarization on social media may have drivers other than the technological deterministic effect of social media affordances enhancing the formation of online echo chambers.

• Enjolras, Bernard Louis (2021). Explaining the Varieties of Volunteering in Europe: A Capability Approach. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations. 32, s. 1187–1212. doi: 10.1007/s11266-021-00347-5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Volunteer rates vary greatly across Europe despite the voluntary sector’s common history and tradition. This contribution advances a theoretical explanation for the variation in volunteering across Europe—the capability approach—and tests this approach by adopting a two-step strategy for modeling contextual effects. This approach, referring to the concept of capability introduced by Sen (Choice, welfare and measurement, Oxford University Press, 1980/1982), is based on the claim that the demand and supply sides of the voluntary sector can be expected to vary according to collective and individual capabilities to engage in volunteering. To empirically test the approach, the study relied on two data sources—the 2015 European Union (EU) Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC), including an ad hoc module on volunteering at the individual level, and the Quality of Government Institute and PEW Research Center macrolevel data sets—to operationalize economic, human, political, social, and religious contextual factors and assess their effects on individuals’ capability to volunteer. The results support the capability hypothesis at both levels. At the individual level, indicators of human, economic, and social resources have a positive effect on the likelihood of volunteering. At the contextual level, macro-structural indicators of economic, political, social, and religious contexts affect individuals’ ability to transform resources into functioning—that is, volunteering.

• Kaakinen, Markus; Oksanen, Atte; Gadarian, Shana Kushner; Solheim, Øyvind Bugge; Herreros, Francisco & Winsvold, Marte Slagsvold [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2021). Online Hate and Zeitgeist of Fear: A Five-Country Longitudinal Analysis of Hate Exposure and Fear of Terrorism After the Paris Terrorist Attacks in 2015. Political Psychology. 42(6), s. 1019–1035. doi: 10.1111/pops.12732. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Acts of terror lead to both a rise of an extended sense of fear that goes beyond the physical location of the attacks and to increased expressions of online hate. In this longitudinal study, we analyzed dynamics between the exposure to online hate and the fear of terrorism after the Paris attacks in November 13, 2015. We hypothesized that exposure to online hate is connected to a perceived Zeitgeist of fear (i.e., collective fear). In turn, the perceived Zeitgeist of fear is related to higher personal fear of terrorism both immediately after the attacks and a year later. Hypotheses were tested using path modeling and panel data (N = 2325) from Norway, Finland, Spain, France, and the United States a few weeks after the Paris attacks in November 2015 and again a year later in January 2017. With the exception of Norway, exposure to online hate had a positive association with the perceived Zeitgeist of fear in all our samples. The Zeitgeist of fear was correlated with higher personal fear of terrorism immediately after the attacks and one year later. We conclude that online hate content can contribute to the extended sense of fear after the terrorist attacks by skewing perceptions of social climate.

• Enjolras, Bernard; Andersen, Linda Lundgaard; Gawell, Malin & Loga, Jill Merethe (2021). Between Coercive and Mimetic Institutional Isomorphism: Social Enterprise and the Universal Scandinavian Welfare State. I Defourny, Jacques & Nyssens, Marthes (Red.), Social Enterprise in Western Europe Theory, Models and Practice. Routledge. s. 301–315. doi: 10.4324/9780429055140-18-21. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard; Loga, Jill Merethe; Kobro, Lars Ueland & Hauge, Hans A. (2021). Social Enterprises in Norway: Models and Institutional Trajectories. I Defourny, Jacques & Nyssens, Marthes (Red.), Social Enterprise in Western Europe Theory, Models and Practice. Routledge. s. 166–181. doi: 10.4324/9780429055140-10-12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Norway, social entrepreneurship and social enterprises (SE) are in a much less developed phase than in several other European countries. The development of SE in Norway is a typical case of policy diffusion, where policy concepts and models implemented in other countries are imported within another, different institutional context. This chapter gives a short overview of the historical and institutional context in which SE emerged in Norway. It sketches, based on available empirical data, the main features of the two major models of SE in the country. The chapter discusses the potential trajectories of institutionalisation of SE, given the state and the stakes of the Norwegian debate on welfare policy. In Norway, the specific division of labour and the present state of the institutionalised relationships between the state and civil society can be understood as the result of historical developments.

• Guidi, Riccardo; Butcher, Jacqueline; Enjolras, Bernard Louis; Mati, Jacob Mwathi; Wilson, John & Xu, Ying (2021). Varieties and Changes of Volunteering: Challenges for an International Standard on Voluntary Action. I Guidi, Riccardo; Fonović, Ksenija & Cappadozzi, Tania (Red.), Accounting for the Varieties of Volunteering : New Global Statistical Standards Tested. Springer Nature. s. 47–78. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The chapter illustrates the traditional varieties and recent transformations of volunteering in five different cultural areas of the world (Anglo-Saxon, European, Latin American, East Asian, sub-Saharan African) and connects the peculiarities of domestic voluntary action to the different cultural and socioeconomic local patterns. It identifies in the intricate heterogeneity of local manifestations of volunteering one of the problematic challenges for the global research and policy-making agenda on the topic. Problematic aspects and cultural specificities with regard to the core elements of the common definition of volunteering – free will, unpaid, general interest – are put in focus. Opportunities and challenges of the future work with the ILO Manual are assessed.

• Steen-Johnsen, Kari; Solheim, Øyvind Bugge; Winsvold, Marte Slagsvold & Enjolras, Bernard (2021). Tillit etter terror i Norge, Frankrike og Spania. Betydningen av narrativer og politisk kontekst. Norsk sosiologisk tidsskrift. 5(3), s. 12–27. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2021-03-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen diskuterer narrativers betydning for befolkningens tillit til politikere etter terror, med utgangspunkt i angrepene i Oslo og på Utøya, i Barcelona og i Nice. I Norge så man etter 22.juli 2011 en sterk økning i politisk tillit, mens bildet for de to andre casene er mer sammensatt. Også etter angrepet i Barcelona i 2017 steg den politiske tilliten, mens den svekket seg fra et allerede lavt nivå etter angrepet i Nice i 2016. Mens myndighetene i Norge ser ut til å ha lyktes med å skape tillitvekkende og inkluderende narrativer i møtet med terroren, var det et tydelig fravær av samlende narrativer i Frankrike. Spania er en komplisert case, der katalansk selvstendighetskamp og mobilisering la viktige forutsetninger for hvilke narrativer som kunne formes, og befolkningen i Katalonia og i resten av Spania reagerte til dels på forskjellige måter. Vi argumenterer for at vellykkede narrativer styrker tiltroen til politikeres ærlighet og gode vilje, samt til den moralske og sosiale orden. Den politiske konteksten setter rammer for hvilke narrativer som kan formes og for hvilken gjenklang de finner.

• Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2021). Interactions Between Local Government and Voluntary Organizations: Theoretical Perspectives. I Ibsen, Bjarne (Red.), Voluntary and Public Sector Collaboration in Scandinavia : New Approaches to Co-Production. Palgrave Macmillan. s. 23–42. doi: 10.1007/978-3-030-72315-6_2. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard Louis & Thorbjørnsrud, Kjersti (2021). Health on social media: mediatization of subjective experience? Health & New Media Research. 5(2), s. 220–250. Fulltekst i vitenarkiv
• Makkonen, Anna; Oksanen, Atte; Gadarian, Shana Kushner; Herreros, Francisco; Winsvold, Marte & Solheim, Øyvind Bugge [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2020). Fear-triggering effects of terrorism threats: Cross-country comparison in a terrorism news scenario experiment. Personality and Individual Differences. 161. doi: 10.1016/j.paid.2020.109992. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Terrorist attacks can instigate widespread and long-lasting fear. Mass media can enforce fear by framing the events and affecting their perceptions. We implemented a news experiment to investigate the fear-triggering effects of different types of terrorist threats. We manipulated the type of terrorist group in three scenarios: a homegrown Islamist group, a foreign Islamist group, and a domestic far-right group. The fourth group served as the control group. The data were collected in early 2017 from Finland (N = 2024), Norway (N = 2063), Spain (N = 2000), France (N = 2003), and the United States (N = 2039). The results showed that in Finland and France, fear was higher in groups primed with jihadist scenarios. Ethnic intolerance was associated with fear related to jihadist news across all of the countries. Institutional trust was positively associated with fear, whereas interpersonal trust was negatively associated when significant. Moreover, highly neurotic individuals were likely to fear more across the cultural context or threat type. The results support previous studies on two cross-culturally merging dimensions of personality and emotions; neuroticism, and negative affect.

• Wollebæk, Dag; Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2019). Anger, fear, and echo chambers: The emotional basis for online behavior. Social Media + Society. 5(2). doi: 10.1177/2056305119829859. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Emotions, such as anger and fear, have been shown to influence people’s political behavior. However, few studies link emotions specifically to how people debate political issues and seek political information online. In this article, we examine how anger and fear are related to politics-oriented digital behavior, attempting to bridge the gap between the thus far disconnected literature on political psychology and the digital media. Based on survey data, we show that anger and fear are connected to distinct behaviors online. Angry people are more likely to engage in debates with people having both similar and opposing views. They also seek out information confirming their views more frequently. Anxious individuals, by contrast, tend to seek out information contradicting their opinions. These findings reiterate predictions made in the extant literature concerning the role of emotions in politics. Thus, we argue that anger reinforces echo chamber dynamics and trench warfare dynamics in the digital public sphere, while fear counteracts these dynamics.

• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari; Herreros, Francisco; Solheim, Øyvind Bugge; Winsvold, Marte & Gadarian, Shana [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Does trust prevent fear in the aftermath of terrorist attacks? Perspectives on Terrorism (PT). 13(4), s. 39–55. Fulltekst i vitenarkiv
• Steen-Johnsen, Kari; Sundet, Vilde Schanke & Enjolras, Bernard (2019). Theorizing Policy-Industry Processes : A Media Policy Field Approach. European Journal of Communication. 34(2). doi: 10.1177/0267323119830047. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article develops a theoretical perspective to study the conditions for media policy formation under the condition of digitalization – the Media Policy Field approach – building on an organizational field approach in combination with theories of policy development. The theory of strategic action fields offers a meso-level view of how actors in media fields interact and how their respective opportunities for influencing policy are structured by the state of the field and their respective positions. This theory is linked with the Multiple Streams Approach, which maintains that change occurs when policy entrepreneurs connect problem, policy and politics streams, and create policy windows. The Media Policy Field approach proposes three analytical foci for the study of current media policy processes: collective frames, incumbent and challenger roles and policy windows. Empirical strategies for pursuing this theoretical programme are discussed.

• Enjolras, Bernard; Gadarian, Shana & Steen-Johnsen, Kari (2019). Social Media Use and Fear Levels after the Paris 2015 Attacks: A Comparative Study. I Elman, Miriam F.; Gerard, Catherine; Golan, Galia & Kriesberg, Louis (Red.), Overcoming Intractable Conflicts : New Approaches to Constructive Transformations. Rowman & Littlefield International. s. 107–122. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard (2018). The road ahead: a policy agenda for the third sector in Europe. I Enjolras, Bernard; Salamon, Lester; Sivesind, Karl Henrik & Zimmer, Annette (Red.), The Third Sector as a Renewable Resource for Europe : Concepts, Impacts, Challenges and Opportunities. Palgrave Macmillan. s. 161–176. doi: 10.1007/978-3-319-71473-8_6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book provides a critical account of the third sector and its future in Europe. It offers an original conceptualization of the third sector in its European manifestations alongside an overview of its major contours, including its structure, sources of support, and recent trends. It also assesses the impact of this sector in Europe which considers its contributions to European economic development, citizen well-being and human development. The Third Sector As A Renewable Resource for Europe presents the findings of the Third Sector Impact (TSI) project funded by the European Union’s Seventh Framework Program (FP7). It recognises that in a time of social and economic distress, as well as enormous pressures on governmental budgets, the third sector and volunteering represent a unique ‘renewable resource’ for social and economic problem-solving and civic engagement in Europe.

• Enjolras, Bernard (2018). Introduction. I Enjolras, Bernard; Salamon, Lester; Sivesind, Karl Henrik & Zimmer, Annette (Red.), The Third Sector as a Renewable Resource for Europe : Concepts, Impacts, Challenges and Opportunities. Palgrave Macmillan. s. 1–5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book provides a critical account of the third sector and its future in Europe. It offers an original conceptualization of the third sector in its European manifestations alongside an overview of its major contours, including its structure, sources of support, and recent trends. It also assesses the impact of this sector in Europe which considers its contributions to European economic development, citizen well-being and human development. The Third Sector As A Renewable Resource for Europe presents the findings of the Third Sector Impact (TSI) project funded by the European Union’s Seventh Framework Program (FP7). It recognises that in a time of social and economic distress, as well as enormous pressures on governmental budgets, the third sector and volunteering represent a unique ‘renewable resource’ for social and economic problem-solving and civic engagement in Europe.

• Enjolras, Bernard & Sivesind, Karl Henrik (2018). The roles and impacts of the third sector in Europe. I Enjolras, Bernard; Salamon, Lester; Sivesind, Karl Henrik & Zimmer, Annette (Red.), The Third Sector as a Renewable Resource for Europe : Concepts, Impacts, Challenges and Opportunities. Palgrave Macmillan. s. 95–124. doi: 10.1007/978-3-319-71473-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter addresses the socioeconomic impact of the third sector in Europe. Overall, the available empirical results based on existing data remain inconclusive, mainly due to the poor quality of available data about the third sector and volunteering in Europe. Third sector impact (TSI) means direct or indirect, medium- to long-term consequences of the distinctive features of volunteering or of the third sector organizations (TSOs) on individuals or on the community, ranging from neighborhoods to society in general. Through an exhaustive review of existing empirical research, a series of domains of impact are investigated, including well-being and quality of life, innovation, civic engagement, empowerment, advocacy and community building, and human resource development. To be sure, there is evidence that political engagement increases because of volunteering. In addition, volunteers appear to have better health and a greater sense of well-being than nonvolunteers do, but it seems more likely that persons with these attributes are more likely to volunteer than that volunteering fosters health and wellbeing. Among the unemployed, volunteering improves mental health and well-being, but only when there are generous welfare benefits. Important questions about the impact of the third sector remain, however, and the chapter concludes with a call for a more systematic empirical effort to assess these impacts.

• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Gulbrandsen, Trygve Jens; Nordø, Åsta Dyrnes & Enjolras, Bernard (2018). An Organizational Landscape in Transformation. I Enjolras, Bernard & Strømsnes, Kristin (Red.), Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway. Springer. s. 67–116. doi: 10.1007/978-3-319-77264-6_3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter looks at changes in the population of associations, organization structures, and patterns of collaboration with other organizations, businesses, and the public sector, harnessing data from several censuses and surveys conducted among national and local voluntary organizations in Norway from 1980 to 2013. The purpose is to provide an empirical overview of changes in the voluntary sector since the 1980s and assess how the processes of individualization, immigration, digitalization, and development of New Public Management (NPM) have affected the structural features of the Norwegian voluntary sector and transformed the popular movement model that has been dominant in Norway since the 1840s. The organizational landscape at the local level has been transformed resulting from an increased local community orientation related to the decline of the popular movements. At the national level, there is a significant increase in public interest organizations and no decline in traditional organizations. The findings support the thesis of a weakening of the hierarchical organizational model, seen from both the local and national levels, resulting in a development toward a two-tiered organizational society. However, there is also an array of evidence pointing toward an increasing prevalence of network-based communication as an alternative to a hierarchical structure and as a means of linking members and decision-makers in national organizations as well as local organizations.

• Enjolras, Bernard & Strømsnes, Kristin (2018). The Transformation of the Scandinavian Voluntary Sector. I Enjolras, Bernard & Strømsnes, Kristin (Red.), Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway. Springer. s. 1–24. doi: 10.1007/978-3-319-77264-6_1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book aims at presenting a conceptual apparatus and empirical analysis of the ways Scandinavian civil society is affected by social transformations by focusing on the Norwegian case. The Norwegian empirical focus allows identifying processes and factors of change that are relevant outside this context and enable us to understand, on a more general basis, the relationship between social transformations and transformations affecting the voluntary sector. This book will make an original contribution to the field of comparative civil society studies both by increasing the available knowledge on the Scandinavian civil society model and by analyzing the societal transformations affecting civil society over time.

• Enjolras, Bernard & Strømsnes, Kristin (2018). The Reconfiguration of the Norwegian Voluntary Sector. I Enjolras, Bernard & Strømsnes, Kristin (Red.), Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway. Springer. s. 165–185. doi: 10.1007/978-3-319-77264-6_5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book aims at presenting a conceptual apparatus and empirical analysis of the ways Scandinavian civil society is affected by social transformations by focusing on the Norwegian case. The Norwegian empirical focus allows identifying processes and factors of change that are relevant outside this context and enable us to understand, on a more general basis, the relationship between social transformations and transformations affecting the voluntary sector. This book will make an original contribution to the field of comparative civil society studies both by increasing the available knowledge on the Scandinavian civil society model and by analyzing the societal transformations affecting civil society over time.

• Oksanen, Atte; Kaakinen, Markus; Minkkinen, Jaana; Räsänen, Pekka; Enjolras, Bernard & Steen-Johnsen, Kari (2018). Perceived societal fear and cyberhate after the November 2015 Paris Terrorist Attacks. Terrorism and Political Violence. doi: 10.1080/09546553.2018.1442329. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard & Eimhjellen, Ivar (2018). Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling. I Enjolras, Bernard & Eimhjellen, Ivar (Red.), Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge. Cappelen Damm Akademisk. s. 7–30. doi: 10.23865/noasp.45.ch1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapittel 1 i "Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge".

• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Beyer, Audun (2018). Forholdet mellom online- og offline-deltakelse i frivillige organisasjoner. I Enjolras, Bernard & Eimhjellen, Ivar (Red.), Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge. Cappelen Damm Akademisk. s. 101–126. doi: 10.23865/noasp.45.ch4. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard & Steen-Johnsen, Kari (2017). The digital transformation of the political public sphere: a sociological perspective. I Engelstad, Fredrik; Larsen, Håkon; Rogstad, Jon & Steen-Johnsen, Kari (Red.), Institutional Change in the Public Sphere: Views on the Nordic Model. De Gruyter Open. s. 99–117. doi: 10.1515/9783110546330. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The main focus of the book is institutional change in the Scandinavian model, with special emphasis on Norway. There are many reasons to pay closer attention to the Norwegian case when it comes to analyses of changes in the public sphere. In the country’s political history, the arts and the media played a particular role in the processes towards sovereignty at the beginning of the 20th century. On a par with the other Scandinavian countries, Norway is in the forefront in the world in the distribution and uses of Internet technology. As an extreme case, the most corporatist society within the family of the “Nordic Model”, it offers an opportunity both for intriguing case studies and for challenging and refining existing theory on processes of institutional change in media policy and cultural policy. It supplements two recent, important books on political economy in Scandinavia: Varieties of Liberalization and the New Politics of Social Solidarity (Kathleen Thelen, 2014), and The Political Construction of Business Interests (Cathie Jo Martin and Duane Swank, 2013). There are further reasons to pay particular attention to the Scandinavian, and more specifically the Norwegian cases: (i) They are to varying degrees neo-corporatist societies, characterized by ongoing bargaining over social and political reform processes. From a theoretical perspective this invites reflections which, to some extent, are at odds with the dominant conceptions of institutional change. Neither models of path dependency nor models of aggregate, incremental change focus on the continuous social bargaining over institutional change. (ii) Despite recent processes of liberalization, common to the Western world as a whole, corporatism implies a close connection between state, public sphere, cultural life, and religion. This also means that institutions are closely bundled, in an even stronger way than assumed for example in the Varieties of Capitalism literature. Furthermore, we only have scarce insight in the way the different spheres of corporatism are connected and interact. In the proposed edited volume we have collected historical-institutional case studies from a broad set of social fields (a detailed outline of contents and contributors is attached): • Critical assessments of Jürgen Habermas’ theory of the public sphere • Can the public sphere be considered an institution? • The central position of the public sphere in social and political change in Norway • Digital transformations and effects of the growing PR industry on the public sphere • Institutionalization of social media in local politics and voluntary organizations • Legitimation work in the public sphere • freedom of expression and warning in the workplace • “Return of religion” to the public sphere, and its effects.

• Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2017). Echo chamber and trench warfare dynamics in online debates. European Journal of Communication. 32(3), s. 257–273. doi: 10.1177/0267323117695734. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we take issue with the claim by Sunstein and others that online discussion takes place in echo chambers, and suggest that the dynamics of online debates could be more aptly described by the logic of ‘trench warfare’, in which opinions are reinforced through contradiction as well as confirmation. We use a unique online survey and an experimental approach to investigate and test echo chamber and trench warfare dynamics in online debates. The results show that people do indeed claim to discuss with those who hold opposite views from themselves. Furthermore, our survey experiments suggest that both confirming and contradicting arguments have similar effects on attitude reinforcement. Together, this indicates that both echo chamber and trench warfare dynamics – a situation where attitudes are reinforced through both confirmation and disconfirmation biases – characterize online debates. However, we also find that two-sided neutral arguments have weaker effects on reinforcement than one-sided confirming and contradicting arguments, suggesting that online debates could contribute to collective learning and qualification of arguments.

• Enjolras, Bernard (2017). Boundary work in the public sphere. I Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. Cappelen Damm Akademisk. s. 291–320. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Contentions about freedom of speech aim at the boundaries of this freedom, not its core. The objective of this chapter is to recast and interpret the findings of the preceding chapters within a theoretical framework, combining the insights of two separate fields of scholarship: the sociology of the public sphere and the sociology of social boundaries. This chapter develops an understanding of the public sphere as a social sphere, being both a sphere of cultural and symbolic integration, as well as of conflict and power struggle. It emphasizes the need to extend our understanding of the public sphere beyond its role as a space for rational discussion and deliberative politics. It continues by spelling out the criteria that an extended concept of the public sphere should meet. The chapter gives an interpretation, in terms of symbolic boundary-making processes, of the public debates related to immigration and freedom of speech in Norway. Public debates about freedom of speech are concerned not only with the limits of freedom of speech, but also with the symbolic recognition and integration of identity groups. Both types of boundaries (of freedom of speech and identity groups) can be understood as a power struggle for the position of these identity groups in the political community. What is at stake in these debates is the inclusion or exclusion of different identities in a multicultural society. The social definition of these symbolic boundaries impacts society’s ‘moral order’ and society’s social stratification.

• Karlsen, Rune & Enjolras, Bernard (2016). Styles of Social Media Campaigning and Influence in a Hybrid Political Communication System: Linking Candidate Survey Data with Twitter Data. The International Journal of Press/Politics. 21(3), s. 338–357. doi: 10.1177/1940161216645335. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Social media have the potential to influence power relations in political parties as they allow individual candidates to campaign more independently of the central party. In this paper, we scrutinize the relationship between individualization and digital social media in a study that combines the 2013 Norwegian Candidate Survey with candidates’ Twitter data. We ask, first, to what extent are social media used as an individualistic campaign tool? Second, does an individualized social media campaign style increase influence in the Twitter sphere? Third, what constitutes success on Twitter? We found two main styles of social media campaigning: a party-centered and an individualized style. Moreover, an individualized style did increase the possibility of being active on Twitter, but it had a negative effect on Twitter influence. The Twitter influentials are young, male, and relatively centrally placed in their parties. In a hybrid communication system, it appears that the candidates who gain influence in social media are those who are able to create a synergy between traditional media channels and social media.

• Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2016). The Fear of Offending: Social Norms and Freedom of Expression. Society (New Brunswick). 53(4), s. 352–362. doi: 10.1007/s12115-016-0044-2. Fulltekst i vitenarkiv
• Steen-Johnsen, Kari; Ihlebæk, Karoline Andrea & Enjolras, Bernard (2016). News on new platforms: Norwegian journalists face the digital age. I Alexander, Jeffrey C.; Breese, Elizabeth Butler & Luengo, Mariá (Red.), The Crisis of Journalism Reconsidered: Democratic Culture, Professional Codes, Digital Future. Cambridge University Press. s. 190–210. doi: 10.1017/cbo9781316050774.012. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This collection of original essays brings a dramatically different perspective to bear on the contemporary 'crisis of journalism'. Rather than seeing technological and economic change as the primary causes of current anxieties, The Crisis of Journalism Reconsidered draws attention to the role played by the cultural commitments of journalism itself. Linking these professional ethics to the democratic aspirations of the broader societies in which journalists ply their craft, it examines how the new technologies are being shaped to sustain value commitments rather than undermining them. Recent technological change and the economic upheaval it has produced are coded by social meanings. It is this cultural framework that actually transforms these 'objective' changes into a crisis. The book argues that cultural codes not only trigger sharp anxiety about technological and economic changes, but provide pathways to control them, so that the democratic practices of independent journalism can be sustained in new forms.

• Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2015). Social research and Big Data – the tension between opportunities and realities. I Fossheim, Hallvard & Ingierd, Helene C. (Red.), Internet Research Ethics. Cappelen Damm Akademisk. s. 122–140. Fulltekst i vitenarkiv
• Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2015). Social Media and Civil Society Organizations (CSOS): Transformed Challenges for Governance. I Asencio, Hugo & Sun, Rui (Red.), Cases on Strategic Social Media Utilization in the Nonprofit Sector. IGI Global. s. 237–260. doi: 10.4018/978-1-4666-8188-0.ch009. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard & Steen-Johnsen, Kari (2015). Democratic governance and citizenship. I Eynaud, Philippe; Laville, Jean-Louis & Young, Dennis (Red.), Civil Society, the Third Sector and Social Enterprise: Governance and Democracy. Routledge. s. 191–204. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Enjolras, Bernard (2026). Explaining the Variety of the Third Sector in Europe | Springer Nature Link. Palgrave Macmillan. 344 s. doi: 10.1007/978-3-032-21881-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book provides a comprehensive exploration of third-sector dynamics across Europe, revealing insights into its diverse structures and functions.

• Andersen, Linda Lundgaard; Enjolras, Bernard; Nieminen, Ari & Vamstad, Johan (2026). The Collaborative Turn in the Nordic Welfare States: Critical Perspectives on Co-production in Policies, Civil Society, and Institutional Changes. Palgrave Macmillan. 401 s. doi: 10.1007/978-3-032-08001-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book offers a critical examination of the collaborative turn unfolding across the Nordic welfare states. Focusing on co-production—partnerships between citizens, public authorities, and civil society—the volume explores how this approach is reshaping policies, institutional arrangements, and the role of civil society in Sweden, Norway, Finland, and Denmark. While co-production is increasingly promoted as a solution to persistent challenges—such as policy complexity, democratic deficits, and fiscal pressures—the Nordic experience reveals important variations in its scope, forms, and implications. Is this shift a genuine transformation of the welfare state, or an adaptive strategy cloaked in collaborative rhetoric? Drawing on comparative perspectives, the book highlights how Nordic traditions of universalism, egalitarianism, and strong public institutions create distinct conditions for collaboration—conditions that differ markedly from those in liberal or residual welfare regimes where co-production theories have largely been developed. In doing so, it challenges dominant frameworks and argues for a reconceptualization of co-production through a Nordic perspective. Aimed at scholars, policymakers, and practitioners, this volume offers a significant contribution to welfare state and civil society research and invites reflection on the promises and limits of collaborative governance in times of change.

• Enjolras, Bernard; Salamon, Lester; Sivesind, Karl Henrik & Zimmer, Annette (2018). The Third Sector as a Renewable Resource for Europe : Concepts, Impacts, Challenges and Opportunities. Palgrave Macmillan. 196 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book provides a critical account of the third sector and its future in Europe. It offers an original conceptualization of the third sector in its European manifestations alongside an overview of its major contours, including its structure, sources of support, and recent trends. It also assesses the impact of this sector in Europe which considers its contributions to European economic development, citizen well-being and human development. The Third Sector As A Renewable Resource for Europe presents the findings of the Third Sector Impact (TSI) project funded by the European Union’s Seventh Framework Program (FP7). It recognises that in a time of social and economic distress, as well as enormous pressures on governmental budgets, the third sector and volunteering represent a unique ‘renewable resource’ for social and economic problem-solving and civic engagement in Europe.

• Enjolras, Bernard & Strømsnes, Kristin (2018). Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway. Springer. 195 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book aims at presenting a conceptual apparatus and empirical analysis of the ways Scandinavian civil society is affected by social transformations by focusing on the Norwegian case. The Norwegian empirical focus allows identifying processes and factors of change that are relevant outside this context and enable us to understand, on a more general basis, the relationship between social transformations and transformations affecting the voluntary sector. This book will make an original contribution to the field of comparative civil society studies both by increasing the available knowledge on the Scandinavian civil society model and by analyzing the societal transformations affecting civil society over time.

• Enjolras, Bernard & Eimhjellen, Ivar (2018). Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge. Cappelen Damm Akademisk. 302 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Solheim, Øyvind Bugge & Enjolras, Bernard (2026). Nordmenns bruk av og holdninger til kunstig intelligens. En sammenligning av 2023 og 2025. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet studerer bruken av KI i Norge basert på to representative spørreundersøkelser. Hovedfunnet er at bruken av KI har økt i perioden og det er nesten en dobling i andelen som bruker KI, fra 28 prosent til 52 prosent. Forskjellene i bruksmønster som ble funnet i forrige rapport (Solheim og Enjolras 2024) vedvarer, bortsett fra for kjønn der det nå ikke er forskjeller. For utdanning og inntekt har forskjellene økt over tid, og dette gjelder særlig for bruk i arbeidet der det nesten er dobbelt så mange med høy utdanning som med lav utdanning som bruker KI. Forskjellen er enda større for inntekt, og der en tiendedel av de med lav inntekt og halvparten av de med høy inntekt bruker KI på jobb. KI-kløften vi vant i forrige notat ser altså ut til å bli sterkere over tid. Når det gjelder bekymringer og håp for KI er det mindre forskjeller etter alder, kjønn og utdanning. Over tid er det imidlertid en viss økning i både bekymringer og håp for KI. Til slutt er tilliten til KI svært lav, selv om den har økt noe fra 10 prosent til 14 prosent.

• Sivesind, Karl Henrik & Enjolras, Bernard (2026). Country Report Norway: Conceptual framework and Mapping of the Social Economy in Europe. DICES. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard; Trætteberg, Håkon Solbu & Winsvold, Marte Slagsvold (2025). Assessment of policy and regulatory framework shaping the social economy in Europe. Institutt for samfunnsforskning. doi: https:/dices-project.eu/wp-content/uploads/2025/10/D3.1-Assessment-of-policy-regulatory-framework-1.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This working paper examines the policy and regulatory ecosystems shaping the role of social economy actors in care service provision across Europe. It integrates two macro perspectives: welfare state regime typologies and social economy policies at different governance levels, highlighting how these frameworks jointly constitute opportunity structures for social economy organizations. Using a narrative literature review, the paper synthesizes academic and institutional sources to develop a conceptual framework for understanding regulatory clustering and its implications for social economy development. The report also maps emerging policy efforts to strengthen the social economy, noting variation in maturity and institutionalization across countries. These efforts, often supported by EU-level soft steering and funding mechanisms, may foster convergence across welfare regimes. The analysis reveals that normative perceptions of service provision and the penetration of market-oriented governance tools—such as New Public Management—significantly influence the positioning and adaptation of social economy actors across different welfare contexts. However, intrastate variation—especially across policy fields— underscores the limitations of regime-based classifications and calls for more detailed analysis. To enable more granular analysis of the care field, the report uses Long Term Care and Services for Refugees as case examples to demonstrate the role of the social economy in care. While welfare regimes offer explanatory power in understanding the role of the social economy in long-term care, they are less predictive in refugee services, where political dynamics and international obligations introduce additional complexity. Ultimately, the study argues for combining large-scale comparative approaches with detailed, field-level assessments to fully grasp the democratic, economic, and social inclusion potential of the social economy in Europe.

• Sivesind, Karl Henrik; Thau, Mads; Enjolras, Bernard & Stoltenberg, Daniel (2025). Frivillige organisasjoners interne demokrati og samfunnsvirkninger: Kvinners og innvandreres andeler av medlemskap og styreverv mellom 2009 og 2023. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten viser en økning i andelen kvinner og personer med utenlandsk bakgrunn i styreverv, men de er fortsatt underrepresentert sammenlignet med medlemsmassen. I 2020 utgjorde kvinner 45,7 prosent av styremedlemmene men bare 37,1 prosent av styrelederne. Helse, sosiale tjenester og frivillighet har høyest kvinneandel. Personer med utenlandsk bakgrunn utgjorde 12,6 prosent av styremedlemmene og 12,7 prosent av styrelederne, med høyest andel i mangfold, internasjonale aktiviteter og tro og livssyn. Samfunnsvirkningene kunne vært større om de hadde flere muligheter som brobyggere.

• Enjolras, Bernard Louis (2024). Nøkkelinnsikter. Inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter i norske lokalsamfunn (ICYVOL). Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet Inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter i norske lokalsamfunn (ICYVOL) undersøker faktorene som skaper ulikheter knyttet til barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Disse nøkkelinnsiktene er et innblikk i den interaktive og innovative forskningsprosessen på prosjektet, hvor målet har vært kunnskapsutvikling i samspillet mellom forskere og praktikere.

• Enjolras, Bernard Louis (2024). En verktøykasse for inkludering. Interaktiv forskning for utvikling av verktøy for inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Daniel; Enjolras, Bernard; Fladmoe, Audun; Hansen, Vibeke Wøien & Sivesind, Karl Henrik (2023). Frivillighet før og etter pandemiens tid. Koronapandemiens betydning for frivillig innsats og lokale og nasjonale frivillige organisasjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker hvilke konsekvenser koronapandemien hadde på kort og mellomlang sikt for frivillig innsats og for organisasjoners rekruttering, aktivitet og økonomi. Rapporten baserer seg på data fra befolkningsundersøkelser. organisasjonsundersøkelser, momskompensasjonsordningen og koronastøtteordninger over tid, Hovedkonklusjonen fra analysene er at frivillig innsats i befolkningen og aktiviteter og økonomi blant lokale foreninger og nasjonale organisasjoner ligger på omtrent tilsvarende nivå før og etter pandemien. Fremtidige analyser vil kunne avdekke om koronapandemien har gitt varige endringer for frivilligheten som denne rapporten ikke har hatt mulighet til å fange opp enda. Mer spesifikt viser analysene at det fra før pandemien til sent i pandemien var større nedgang i frivillig innsats enn i medlemskap. Det var også en markant nedgang i andelen som hadde utført tidsavgrenset frivillig arbeid, for eksempel i forbindelse med en festival eller et sportsarrangement. Deretter økte den frivillige innsatsen gradvis igjen, og våren 2023 var nivået nesten tilbake til «normalen». Det var imidlertid tegn til at færre frivillige engasjerer seg mye: Færre frivillige bidrar for mange organisasjoner; andelen kjernefrivillige, de som bruker mest tid, er lavere enn før pandemien; og andelen som engasjerer seg i organisasjonenes driftsoppgaver, er færre enn før pandemien. Nedgangen i frivillig innsats under pandemien var større for kvinner enn for menn, for høyt utdannede enn for lavt utdannede, og for dem med barn i husholdningen enn for dem uten barn. På mellomlang sikt er disse gruppeforskjellene igjen som før pandemien. De geografiske variasjonene i frivillig deltakelse var begrensede, men omfanget av innsatsen til de frivillige i Oslo og omegn er forblitt på et noe lavere nivå enn andre steder i landet. Aktiviteten i de lokale foreningene og i de nasjonale organisasjonene ser stort sett ut til å ha samme bredde og omfang før og etter koronapandemien. Andelen lokale foreninger som samarbeider med andre, går imidlertid noe tilbake i perioden. Men blant foreningene som har samarbeid med andre, øker andelen som samarbeider med kommunen. Det kan være flere mulige forklaringer. Én kan være at økt samarbeid under pandemien har bidratt til større formalisering av samhandlingen mellom frivillighet og kommune, for eksempel i egne samarbeidsorganer eller mer varige avtaler. Det vil kunne skape mindre behov for at de enkelte foreningene har kontakt med kommunen. Det er ikke noen store endringer i økonomien til lokale foreninger og nasjonale organisasjoner. I organisasjonsanalysene er merker vi oss spesielt tendensen til økt medlemsorientering og en ytterligere forsterket sårbarhet blant de små foreningene etter pandemien. Tendensen til en dreining mot medlemmene, en forsterket medlemsorientering eller prioritering, finner vi både i de lokale og de nasjonale organisasjonsundersøkelsene. Fremtidig forskning vil kunne se nærmere på om dette er en langsiktig trend.

• Solheim, Øyvind Bugge & Enjolras, Bernard (2023). Notat om nordmenns bruk av kunstig intelligens. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet tar utgangspunkt i de fire forskningsområder identifisert av den rådgivende ekspertgruppe på kunstig intelligens: kunnskap og kreativitet, arbeids- og næringsliv, rettferdighet, mangfold, språk og kultur, og tillit i samfunnet. Notatet bruker en spørreundersøkelse for å undersøke hvordan nordmenn bruker og oppfatter kunstig intelligens (KI) i lys av disse temaene. Undersøkelsen viser at KI-verktøy er relativt kjent og mye brukt, til tross for at de bare har vært tilgjengelige i ett år. Bruken av KI varierer imidlertid mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Menn, yngre, de med universitets- eller høyskoleutdanning og de med høy inntekt bruker KI mer enn kvinner, eldre, de uten høyere utdanning, og de med lav inntekt. KI brukes til mange ulike oppgaver, med tekstarbeid som den dominerende kategorien, men også til underholdning, inspirasjon og undervisning. De fleste som bruker KI, gjør det på fritiden, men mange bruker det også på arbeidsplassen. Respondentene opplever KI som enklere å bruke i hverdagen enn på jobb. Kvinner, eldre, lavt utdannede og de med lavere inntekt opplever KI som vanskeligere å bruke enn andre, både på fritiden og på arbeidsplassen. Disse gruppene er også mer bekymret for negative konsekvenser av KI for arbeidsplassen og arbeidslivet, og mindre håpefulle om mulige positive konsekvenser. Notatet peker på en potensiell "KI-kløft", der ulike grupper bruker KI-verktøy i ulik grad, noe som ligner på det tidligere identifiserte "digitale skillet". Dette skillet ser ut til å være knyttet til respondentenes sosioøkonomiske status, med høyere bruk blant de med høy utdanning eller høy inntekt. Dette antyder at KI kan forsterke heller enn redusere forskjellene i samfunnet. Tilliten til KI er generelt lav blant respondentene. Tilliten varierer med sosioøkonomiske variabler, spesielt utdanning, men denne sammenhengen avtar når politisk tillit inkluderes som forklaringsvariabler. Tilliten varierer også med bekymringer og håp knyttet til KI. Det er særlig bekymringen for samfunnskonsekvenser, og ikke for konsekvenser for egen arbeidssituasjon eller arbeidslivet generelt, som påvirker tilliten. Notatet konkluderer med å peke på at mønstrene i bruk av KI speiler mønstrene i holdninger til KI. Slik situasjonen er i dag vil det dermed sannsynligvis være nødvendig å endre holdningene til KI om man skal få endret mønstrene i bruk.

• Sivesind, Karl Henrik; Hansen, Vibeke Wøien; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2023). Koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten i Trøndelag. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Koronapandemien påvirket alle deler av det norske samfunnet, også frivillig sektor. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har gjennomført spørreundersøkelser i befolkningen og blant organisasjoner før og underveis i pandemien for å analysere dens betydning for frivillig sektor. Denne rapporten tar utgangspunkt i dette store prosjektet, men ser nærmere på rollen til frivilligheten i Trøndelag spesielt. Dette fylket sammenlignes med resten av landet for å se om pandemien har hatt andre konsekvenser i Trøndelag. I tillegg sammenlignes organisasjoner for barn og unge og organisasjoner i større byer og på mindre steder i Trøndelag. Analysene i denne rapporten viser at de kortsiktige konsekvensene av koronapandemien har vært nokså like i Trøndelag og i resten av landet, både når det gjelder endringer i frivillig innsats på individnivå, og når det gjelder endringer som er rapportert av organisasjonene selv. Befolkningsundersøkelsen viser at det var en nedgang i andelen som gjorde frivillig arbeid i Trøndelag, og at nedgangen var omtrent som i andre deler av landet. Likevel var andelen som oppga å være medlem i en frivillig organisasjon, omtrent på samme nivå i 2019 og 2022 i Trøndelag, mens det var en liten nedgang i andelen medlemmer i andre landsdeler. Når det gjelder de organisasjonene der flest gjør frivillig arbeid, dvs. innenfor bolig og økonomi, idrett og kultur og fritid, var Trøndelag fortsatt i toppsjiktet sammenlignet med andre landsdeler, til tross for en liten nedgang. I Trøndelag var det dessuten mer stabilitet i andelen som utførte frivillig innsats for samfunnsrettede organisasjoner, som innbefatter humanitære organisasjoner, politiske organisasjoner og miljøorganisasjoner. Kjernefrivilligheten ser ut til å ha bestått i Trøndelag. Andelen som brukte mange timer på frivillig innsats i uka, var omtrent på samme nivå i 2022 som i 2019, mens nedgangen i frivillig innsats i hovedsak skyldes at det var færre som gjorde en liten innsats. Organisasjonsundersøkelsen viser at det er en lavere andel som rapporterer om en reduksjon i aktivitet i Trøndelag som følge av pandemien, sammenlignet med i Oslo og omegn og resten av landet. Denne forskjellen gjelder spesielt for idrett. Når det gjelder organisasjonenes økonomi, er bortfall av kostnader større enn bortfall av inntekter for organisasjonene sett under ett i alle deler av landet. Organisasjoner i Trøndelag gjorde i noe større grad særskilte aktiviteter rettet mot målgrupper i 2021 sammenlignet med Oslo og omegn og resten av landet. Dette gjelder spesielt særskilte aktiviteter for eldre og for barn og/eller ungdom, men forskjellene på tvers av de tre regioninndelingene er små. Analysene av Trøndelag spesielt viser at det var noe større reduksjon i aktivitet blant organisasjoner for barn og unge enn blant de andre organisasjonene. Det var større bortfall av medlemmer og frivillige blant foreninger med aktiviteter for barn og/eller ungdom sammenlignet med de andre organisasjonene i området. Forskjellen er signifikant når det gjelder medlemmer, men ikke når det gjelder frivillige. Når det gjelder forskjeller mellom by og land i Trøndelag, var det ingen forskjell i andelen organisasjoner som rapporterte om endring i aktivitet. Reduksjonen i antall medlemmer var imidlertid signifikant større i de mest sentraliserte kommunene sammenlignet med de minst sentraliserte kommunene. Samlet sett ser det altså ut til at frivillig sektor i Trøndelag kom noe mindre svekket ut av pandemien enn i andre deler av landet, særlig sammenlignet med Oslo og omegn.

• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Hansen, Vibeke Wøien; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2022). Helsefrivillighetens samfunnsbidrag under koronapandemien. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi hvilke følger koronapandemien har hatt for frivillig innsats. Vi kartlegger også omfanget av koronarelatert aktivitet for helsefrivilligheten nasjonalt og lokalt samt illustrerer innsatsen gjennom eksempler fra noen organisasjoner. Datagrunnlaget er i hovedsak spørreundersøkelser senteret gjorde av befolkningen om frivillig innsats før (høsten 2019) og sent (vinteren 2021/2022) i pandemien, og spørreundersøkelser senteret gjorde av frivillige organisasjoner våren 2020, 2021 og 2022. I en krisesituasjon kan frivillige organisasjoner mobilisere frivillige og spille en sivilsamfunnsrolle ved å være bindeledd til myndighetene. Helsefrivilligheten har bidratt på begge områder under pandemien; gjennom både helseberedskap og sosial beredskap. I en krisetid som det koronapandemien var fra mars 2020 til tidlig 2022, er organisasjonene særlig viktige fordi de oppdager behov, setter i gang prosjekter, og kommuniserer og samarbeider med myndighetene basert på sin spesifikke og lokale kunnskap. Men til tross for slike viktige oppgaver har helsefrivilligheten opplevd nedgang i både medlemskap og frivillig arbeid fra 2019 til 2022, for nesten alle befolkningsgrupper. Befolkningsundersøkelsene viser at nedgangen i andelen som gjør frivillig innsats og var medlemmer i helsefrivilligheten gjennom pandemien, var større enn for andre typer organisasjoner. Størst nedgang finner vi når det gjelder frivillig arbeid for unge under 30 år, for eldre over 60 år og for dem som har barn, mens det har vært stabilt for dem som er 30–44 år og 45–59 år. Det er de korttidsfrivillige som gir størst utslag i denne analysen, der alle som utførte minst én time frivillig arbeid siste år, er med. Nedgangen svekker organisasjonene fordi medlemskontingent er viktig for økonomien, frivillige er viktige for arbeidskapasitet og aktive er viktige for rekkevidden av arbeidet. I helsefrivilligheten var det likevel en økning i andelen som bidro for én og for to organisasjoner, mens det var nedgang i andelen som bidro for tre eller flere organisasjoner. Gjennom organisasjonsundersøkelsene våre i koronaperioden har vi brakt på bane at helsefrivilligheten har bidratt på mange måter og områder under pandemien, både nasjonalt og lokalt. Nasjonale og lokale helseorganisasjoner har i større grad enn andre organisasjoner under pandemien drevet med aktiviteter for flere typer grupper, deriblant for personer med funksjonsnedsettelse eller syke, for barn og/eller ungdom og for eldre. Det er også flere helseorganisasjoner enn andre organisasjoner som rapporterer at de har samarbeidet med offentlige myndigheter, næringslivsaktører eller andre frivillige organisasjoner om konkrete aktiviteter eller tiltak i forbindelse med pandemien, både i 2020 og i 2021. Disse forskjellene må sees i sammenheng med at pandemien først og fremst var en helsekrise, men tallene viser at helsefrivilligheten har mobilisert til både rask og langvarig innsats under pandemien.

• Sivesind, Karl Henrik & Enjolras, Bernard (2022). Frivillige organisasjoners sivilsamfunnsrolle: påvirkningsstrategier og tilgang til politiske beslutningsfora. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Frivillige organisasjoner er viktige for demokratiet som kanaler for medborgernes påvirkning av politiske beslutninger, men de spiller i ulik grad en slik sivilsamfunnsrolle. Tidligere foregikk viktige deler av kontakten med offentlig myndigheter gjennom korporative kanaler, råd og utvalg, men uformelle kontaktformer og lobbyisme har blitt mer utbredt. I tillegg drives det rettighets- og støttearbeid gjennom sosiale medier. Har den demokratiske rollen til frivillige organisasjoner dermed blitt svekket? Rapporten analyserer sivilsamfunnsrollen basert på data fra organisasjonene selv og fra politikere, byråkrater og journalister, og den trekker inn teori om interessegrupper og tidligere forskning. En hovedkonklusjon er at kontakten med det offentlige varierer mellom policyfelter. Næringslivsorganisasjoner og yrkes- og fagorganisasjoner har som før god tilgang, men i tillegg kommer det flere organisasjoner og paraplyer innenfor helse, sosiale tjenester og samfunnspolitisk arbeid. Det offentlige kan påvirke hvilke organisasjoner som får ressurser og tilgang til beslutningsprosesser. Insiderne får påvirkningsmuligheter, men kan også bindes av omforente løsninger. Flere organisasjoner har dermed kontakt med regjeringen, Stortinget og direktorater. Organisasjoner med løsere tilknytningsformer bruker heller nettbaserte medier og nyhetskanaler for å nå ut med sine syn. Det er fortsatt stor gjensidig avhengighet mellom organisasjoner og myndigheter på viktige felter, og det opprettholder sivilsamfunnsrollens betydning.

• Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2022). Frivillighetens mobilisering i møte med økte ankomster av flyktninger i 2015 og 2022. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette notatet undersøker befolkningens bidrag overfor flyktninger fra Ukraina våren 2022 og sammenligner tallene med en tilsvarende un-dersøkelse gjennomført i kjølvannet av den såkalte «flyktningkrisen» høsten 2015. Spørsmålene som stilles, er: Hvem bidro, og hvordan ble folk rekruttert? Hva bidro de med, og i regi av hvem? Førte flyktningsituasjonene til en bredere frivillig mobilisering enn vanlig? Resultatene viser at om lag én av tre nordmenn bidro, både i 2015 og i 2022. Det var vanligst å bidra med donasjoner, spesielt i form av penger, mens i underkant av 10 prosent bidro med frivillig innsats. Siden undersøkelsen fra 2022 fanger opp en betydelig kortere tidspe-riode, er det nærliggende å anta at andelen som bidro i 2022, reelt sett er større. Blant dem som bidro i 2015 og i 2022, var det en overvekt av «gamle» frivillige, det vil si personer som hadde erfaring med ordinær frivillig innsats året før de økte ankomstene av flyktninger. I 2022 bidro en høyere andel kvinner og godt voksne og eldre enn i 2015. Både i 2015 og i 2022 kom bidragene oftest fra personer som stemmer på partier i sentrum og til venstre, men disse forskjellene var mindre i 2022 enn i 2015. Mer enn halvparten bidro i regi av en tradisjonell frivillig organisasjon, og disse organisasjonene var dermed den klart viktigste kanalen for bidragene. I 2015 ble mange bidrag også kanalisert gjennom mer uformelle kanaler, slik som nye frivillige initiativ og egenorganisering. Vå-ren 2022 var dette mindre vanlig, men det var flere som bidro i regi av private eller offentlige virksomheter. Samlet sett viser studien at sivilsamfunnet både i 2015 og i 2022 spilte en betydelig rolle med hensyn til å hjelpe flyktninger som kom til Norge. Sivilsamfunnsorganisasjoner og nettverk fremstår som en viktig sosial beredskapsinfrastruktur som evner å mobilisere brede lag av befolk-ningen når situasjonen krever det.

• Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2020). Tillit og bekymring. Hva avgjør om folk følger smittevernrådene? Institutt for samfunnsforskning og Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu; Eimhjellen, Ivar; Ervik, Rune; Enjolras, Bernard & Skiple, Jon Kåre (2020). Kommunal frivillighetspolitikk og lokale organisasjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten studerer samarbeidet mellom kommuner og frivillige organisasjoner. Analysene er særlig rettet inn mot saksfeltene kultur og fritid, helse og omsorg, barn og oppvekst, og integrering. Vi skiller mellom samspill i politikkutforming og samspill i gjennomføringen av aktivitet. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle landets kommuner, og vi har gjennomført 89 intervjuer som del av casestudier i 11 utvalgte kommuner og bydeler. Analysene viser at det er systematiske forskjeller mellom de ulike saksfeltene, noe som forklares med at nasjonale lover, regler og føringer innskrenker handlingsrommet kommunene har for å samhandle med frivillige organisasjoner. Innenfor politikkutformingen finner vi at grad av formalitet og maktrelasjonen i samspillet strukturerer forholdet i en slik graden at vi kan lage en typologi med tre idealtyper. Innenfor gjennomføring av aktivitet ser vi at omfanget og formen av offentlige forpliktelser – om kommunen fritt kan velge nivå og innretning på tjenestene – sammen med hvor generelle de kommunale tiltakene er – rettet mot spesifikke grupper eller mer generelt for den almenne befolkningen – styrer samspillet i en slik grad at vi også her kan lage en typologi med tre idealtyper.

• Brekke, Jan-Paul; Beyer, Audun & Enjolras, Bernard (2019). Antisemittisme på nett og i sosiale medier i Norge: Kjennetegn, avsendere og motvirkning. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De siste årene har det blitt større oppmerksomhet om antisemittisme og andre typer hatefulle ytringer på nett og i sosiale medier. Flere deltar nå i det offentlige ordskiftet, men samtidig kan flere bli utsatt for antisemittiske ytringer og annen netthets. I denne rapporten ser vi på mulighetene for å følge med antisemittisme på nett og i sosiale medier og hva som eventuelt kan gjøres for å motvirke denne typen ytringer.

• Nadim, Marjan; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2018). Måling av omfang av hatefulle ytringer: Metodiske muligheter og utfordringer. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å vurdere muligheter og begrensninger ved ulike metodiske tilnærminger til å studere omfanget av hatefulle ytringer. De metodiske vurderingene i rapporten er basert på en vurdering av eksisterende empiriske studier av hatefulle ytringer og tilgrensende fenomener, i tillegg til oppdatert metodelitteratur og en gjennomgang av relevante erfaringer med ulike metodiske tilnærminger. De ulike metodiske tilnærmingene til å studere omfanget av hatefulle ytringer blir vurdert ut fra a) hvor nøyaktige de er til å fange fenomenet vi er interessert i, b) i hvilken grad de gjør det mulig å studere og sammenligne omfanget av hatefulle ytringer rettet mot ulike grupper, på ulike arenaer, c) hvor representative resultater metoden gir, d) muligheter for å innhente annen type informasjon om hatefulle ytringer utover omfang, e) mulighetene for tidsserier og komparasjon og f) hvor kostnadskrevende de ulike metodiske oppleggene er. Vi tar for oss to hovedtilnærminger til å studere omfanget av hatefulle ytringer: surveymetoder og analyser av tekstinnhold, nærmere bestemt kvantitativ manuell innholdsanalyse og automatiserte analyser av stordata (Big Data) ved hjelp av maskinlæringsalgoritmer.

• Kraglund, Karin Oline & Enjolras, Bernard (2017). Norsk frivillighet: Utviklingstrender og samfunnseffekter. Avslutningsrapport for Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun; Sætrang, Synne; Eimhjellen, Ivar; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2016). Nordmenns bidrag i flyktningsituasjonen 2015/2016. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Basert på en spørreundersøkelse om frivillig innsats gjennomført før og etter de økte flyktning- og aslylankomstene høsten 2015, ser vi i denne rapporten nærmere på nordmenns bidrag i forbindelse med flyktningsituasjonen. Hvordan ble folk rekruttert, hvem bidro og hva gjorde de? Hvilken rolle spilte nye, uformelle initiativer sammenlignet med de tradisjonelle organisasjonene? Rapporten viser at om lag én av tre nordmenn bidro, enten med å donere penger, klær, mat og utstyr, eller med frivillig innsats. De aller fleste som bidro var tidligere organisasjonsfrivillige, og det var også en overrepresentasjon av høyt utdannede og personer som stemmer på Rødt, SV, MDG eller Krf. Blant «nye» frivillige (som ikke deltok i organisasjonsfrivillighet i 2014) var kvinner overrepresentert. Selv om nye frivillige initiativ og sosiale medier har fått mye oppmerksomhet, var tradisjonelle frivillige organisasjoner den viktigste kanalen for bidragene. Mer enn halvparten bidro i regi av en frivillig organisasjon, mens til sammen én av fem bidro i regi av et nyopprettet initiativ eller gjennom egenorganisering. Studien understreker hvordan nye og mer uformelle organiseringsformer fremstår som et viktig supplement til de etablerte frivillige organisasjonene. Mens de sistnevnte særlig bidro med innsamling av penger, har nyopprettede initiativ i større grad organisert innsamling og utdeling av klær, mat og utstyr. Omfanget av bidragene viser at det norske sivilsamfunnet har et stort mobiliseringspotensiale i krevende situasjoner.

• Staksrud, Elisabeth; Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard; Gustafsson, Maria Helena; Ihlebæk, Karoline Andrea & Midtbøen, Arnfinn Haagensen [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2014). Ytringsfrihet i Norge : Holdninger og erfaringer i befolkningen : Resultater fra befolkningsundersøkelsen 2014. Institutt for samfunnsforskning/Fritt Ord. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer hovedresultatene fra den representative befolkningsundersøkelsen gjennomført som en del av det Fritt Ord-støttede prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt». Den presenterer også data fra fire andre spørreundersøkelser gjennomført av prosjektet. Rapporten er strukturert etter åtte ulike hovedtema: Tillit og trygghet, ytringsfriheten veid opp mot andre hensyn, ytringsfrihetens grenser, erfaringer med ytringsfrihet, befolkningens holdninger til trusler om terror, overvåkning og kontroll, medier og ytringsfrihet og arbeidsliv og ytringsfrihet.

Se alle arbeider i NVA

• Enjolras, Bernard; Stoltenberg, Daniel; Hansen, Vibeke Wøien & Andersen, Patrick Lie (2025). Contextual Factors and Local Participation in organized leisure activities. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik; Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Et styringsregime uten rom for utvikling. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Widme hevder at kvaliteten i norske velferdstjenester bestemmes fullt ut av lover og kontrakter, og at aktørene derfor ikke kan påvirke kvaliteten. Hvis det stemmer, betyr det at styringsregimet gir svært begrensede muligheter for innovasjon og kvalitetsutvikling – alle gjør bare det kontrakten krever. Det er et problem, ikke en løsning.

• Sivesind, Karl Henrik; Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Kvalitet og kostnader i velferden avhenger av mer enn kontrakten | DN. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kommersielle aktører med profittmotiv – særlig børsnoterte selskaper og private equity-eiere – scorer gjennomgående lavere på kvalitet på velferdstjenester.

• Sivesind, Karl Henrik; Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Ideelle aktører skaper verdier vi ikke må overse | DN. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Høyesterett har nå mulighet til å korrigere en snever praksis og anerkjenne den samfunnsnytten ideelle og frivillige aktører skaper.

• Sivesind, Karl Henrik; Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Prioritering av ideelle i velferd fremmer kvalitet og samfunnsverdi | DN. doi: https:/www.dn.no/innlegg/velferdstjenester/jus/velferd/prioritering-av-ideelle-i-velferd-fremmer-kvalitet-og-samfunnsverdi/2-1-1890347. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Å prioritere ideelle tilbydere av velferdstjenester er ikke et «særnorsk lovbrudd», men er et virkemiddel forankret i EU‑retten.

• Sivesind, Karl Henrik; Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Reservasjonsrett er nødvendig styring. doi: https:/www.dn.no/innlegg/reservasjonsrett-er-nodvendig-styring/2-1-1894783. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Internasjonal forskning viser at åpne anskaffelser «på like vilkår» mellom ideelle og kommersielle aktører ofte gir uønskede bieffekter: konsentrasjon av eierskap, økt risiko for kvalitetsnedgradering og høyere transaksjonskostnader. Kapitalsterke aktører får et konkurransefortrinn, skaper terskler mot nyetableringer, og kvantitative kriterier – særlig pris – får uforholdsmessig stor betydning. Fordi kvalitet i omsorg er sammensatt og vanskelig å beskrive fullstendig i anbudsdokumenter. Når pris blir den mest håndfaste faktoren, styrer den konkurransen.

• Enjolras, Bernard Louis; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2024). Trials of life and far-right attitudes: the case of Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard Louis; Sivesind, Karl Henrik & Sjøvold, Kenneth (2024). Ber om spelereglar. Forskarar etterlyser spelereglar for korleis rike kan påverke demokratiet. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv
• Persson, Marlene Folkestad; Enjolras, Bernard Louis & Hansen, Vibeke Wøien (2023). Det mangler ikke på engasjement blant innvandrerforeldre. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik; Hansen, Vibeke Wøien; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard Louis (2023). Koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten i Trøndelag. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu & Enjolras, Bernard Louis (2022). Local Co-production in Norway – The Importance of Institutional Structures. Fulltekst i vitenarkiv
• Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard Louis (2021). Digitalisering og offentlighet – forskningen på ISF. Fulltekst i vitenarkiv
• Arnesen, Daniel; Sivesind, Karl Henrik & Enjolras, Bernard (2020). Regjeringens krisepakke er dårlig tilpasset frivillighetens milliardtap. Fulltekst i vitenarkiv
• Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard; Winsvold, Marte Slagsvold & Solheim, Øyvind Bugge (2019). Bør vi blokkere sosiale medier etter terrorangrep? Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard (2018). Bokanmeldelse: Jostein Gripsrud (red.): Allmenningen. Historien om norsk offentlighet. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 59(4), s. 414–418. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2018-04-07. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Øyvind Bugge; Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard; Winsvold, Marte; Herreros, Francisco & Gadarian, Shana [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Terrorism, emotion and trust in Muslims. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard (2016). The innovative capacity of Institutional Philanthropy worldwide - The ISTR’s International Comparative Project on Institutional Philanthropy. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard (2016). The impact of volunteering on volunteers in 23 European countries. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard (2016). Nordic Civil Society and Social Transformations: The Case of Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Gadarian, Shana (2016). Social media use and fear levels after the Paris 2015 attacks. A comparative study. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard (2016). Bokanmeldelse: Terje Rasmussen: The Internet Soapbox. Perspectives on a Changing Public Sphere. Apollon : Forskningsmagasin for Universitetet i Oslo. s. 58–58. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik & Enjolras, Bernard (2016). Sivilsamfunn og frivillig sektor i et forskerperspektiv. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun; Sætrang, Synne; Eimhjellen, Ivar; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2016). Nordmenn stiller opp når det trengs. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Steen-Johnsen, Kari (2014). Det du ikke skriver om på nett. Fulltekst i vitenarkiv
• Steen-Johnsen, Kari; Karlsen, Rune; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2014). Echo Chamber and Trench Warfare Dynamics in Online Debates. Fulltekst i vitenarkiv
• Løvlie, Anders Sundnes; Ihlebæk, Karoline Andrea; Mainsah, Henry; Enjolras, Bernard; Karlsen, Rune & Wollebæk, Dag (2014). Hverken kloakk eller ekkokammer. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari; Staksrud, Elisabeth; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Trygstad, Sissel Charlotte & Utheim, Maria [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2014). Ytringsfrihet – men ikke om jobben. Fulltekst i vitenarkiv
• Enjolras, Bernard & Steen-Johnsen, Kari (2014). Digital transformations of the political public sphere. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA