Bernt Aardal

• Aardal, Bernt (2019). Styring eller representasjon: et partisystem i endring, I: Elin Haugsgjerd Allern; Jo Saglie & Øyvind Østerud (red.),  Makt og opposisjon. De politiske partiene som demokratisk paradoks.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-03431-7.  Kapittel 5.  s 70 - 85
• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle (2019). Politiske stridsspørsmål, ideologiske dimensjoner og stemmegivning, I: Johannes Bergh & Bernt Aardal (red.),  Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  Kapittel 3.  s 44 - 80
• Aardal, Bernt & Syrstad, Tor Gaute (2019). Følelser og politikk, I: Johannes Bergh & Bernt Aardal (red.),  Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  Kapittel 7.  s 156 - 177
• Arnesen, Sveinung; Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Aardal, Bernt (2019). Påvirker det å bli informert om konsekvenser av endringer i stortingvalgordningen velgernes holdninger til den?. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  35(2), s 62- 76 . doi: 10.18261/issn.1504-2936-2019-02-01 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Påvirker informasjon om konsekvenser av forslag om å endre stortingsvalgordningen velgernes holdninger til valgordningen? Er endringsvilligheten større blant velgere som «taper» med den nåværende valgordningen? Spørsmålene belyses med bakgrunn i empiri fra tre survey-eksperimenter om 1) økt partimessig proporsjonalitet (bedre mandatuttelling for mindre partier), 2) økt geografisk proporsjonalitet (sterkere representasjon av de folkerike fylkene) og 3) økt innslag av personvalg. Resultatene viser at informasjon om konsekvenser har svært stor betydning for spørsmålet om økt partimessig proporsjonalitet. Respondenter som fikk informasjon om at forslaget kan svekke representasjonen for de større partiene, og gjøre det vanskeligere å etablere styringsdyktige regjeringer, er spesielt negative. Svarene på spørsmålet om økt partimessig proporsjonalitet er også betinget av hvorvidt respondentene selv stemte på et av de mindre partiene i stortingsvalget i 2017. Det er småpartivelgerne som ønsker en mer proporsjonal valgordning. Vi finner også at det er begrenset oppslutning om forslaget om å fordele stortingsrepresentantene etter antall innbyggere i fylkene. Oppslutningen reduseres ytterligere når respondentene blir informert om det styrker representasjonen til de folkerike valgdistriktene. Et flertall støtter videre forslaget om økt personvalg, og oppslutninger øker noe når respondentene opplyses om at det vil styrke deres egen innflytelse over hvem som blir valgt inn på Stortinget.

• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). En samlet modell for stemmegivning, I: Johannes Bergh & Bernt Aardal (red.),  Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  Kapittel 11.  s 237 - 254
• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). Stortingsvalget 2017 - borgerlig valgseier, men velgerne går mot venstre, I: Johannes Bergh & Bernt Aardal (red.),  Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  Kapittel 1.  s 11 - 26
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2018). Elections in Context : The 2017 Norwegian Election. West European Politics.  41(5), s 1208- 1216 . doi: 10.1080/01402382.2017.1415778 Fulltekst i vitenarkiv.
• Gullberg, Anne Therese & Aardal, Bernt (2018). Is climate change mitigation compatible with environmental protection? Exploring voter attitudes as expressed through “old” and “new” politics in Norway. Environmental Policy and Governance.  s 1- 14 . doi: 10.1002/eet.1844 Fulltekst i vitenarkiv.
• Aardal, Bernt (2017). 60 år med valgforskning – hva har vi lært?. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  33(3), s 271- 290 Fulltekst i vitenarkiv.
• Karlsen, Rune & Aardal, Bernt (2016). Political values count but issue ownership decides? How stable and dynamic factors influence party set and vote choice in multiparty systems. International Political Science Review.  37(2), s 261- 276 . doi: 10.1177/0192512114558456 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article addresses the relationship between latent predispositions and political campaign communication. We propose that political values are decisive in a voter’s calculation of which parties she may consider voting for, constituting his or her party set. Furthermore, we argue that the theory of issue ownership contributes to explaining the choice of party within the party set. In addition to investigating salient single issue ownership, we relate issue ownership to parties presenting voters with comprehensive policy packages and study the effect of cumulative issue ownership, that is, issue ownership in several policy areas. We test the hypotheses using data from the Norwegian Election Study of 2009. Our findings support our expectations: stable elements affect which parties are included in the party set, and issue ownership affect the choice between the parties within the set. However, political values also affect the choice between parties in the set. Finally, our data show that cumulative issue ownership has a greater effect than issue ownership of one particularly salient issue. The final section of the article discusses the implications for the theory of issue ownership in general and the model presented in this article in particular.

• Aardal, Bernt (2015). Offentlig opinion - folkets vilje eller tilfeldige ytringer?, I: Bernt Aardal & Johannes Bergh (red.),  Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202484347.  Kapittel 3.  s 49 - 75
• Aardal, Bernt (2015). Politiske verdier og stemmegivning, I: Bernt Aardal & Johannes Bergh (red.),  Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202484347.  Kapittel 4.  s 76 - 102
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2015). Systemskifte - fra rødgrønt til blåblått, I: Bernt Aardal & Johannes Bergh (red.),  Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202484347.  Kapittel 1.  s 11 - 33
• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2015). Hvorfor stemmer velgerne som de gjør?, I: Bernt Aardal & Johannes Bergh (red.),  Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202484347.  Kapittel 12.  s 247 - 265
• Aardal, Bernt & Rasch, Bjørn Erik (2015). Stemmer også norske velgere taktisk?, I: Bernt Aardal & Johannes Bergh (red.),  Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202484347.  Kapittel 11.  s 219 - 246
• Aardal, Bernt & Thorsen, Dag Einar (2015). Valgordninger: Norske forholdstallsvalg og britiske flertallsvalg, I: Raino Sverre Malnes & Dag Einar Thorsen (red.),  Demokrati - historien og ideene.  Dreyer Forlag A/S.  ISBN 9788282651219.  Kapittel.  s 507 - 519
• Aardal, Bernt (2014). Hvordan studere velgerne? Refleksjoner over norsk valgforskning, I: Leif Kristian Monsen & Jill Beth Otterlei (red.),  Valg, velferd og lokaldemokrati: Festskrift til Per Arnt Pettersen.  Akademika forlag.  ISBN 978-82-321-0375-1.  6.  s 105 - 131
• Aardal, Bernt (2014). Politisk tillit og deltakelse - et system i krise eller politisk betingede svingninger?, I: Harald Baldersheim & Øyvind Østerud (red.),  Det norske demokratiet i det 21. århundre.  Fagbokforlaget.  ISBN 9788245016147.  Kapittel 11.  s 201 - 223
• Aardal, Bernt (2014). Valgordningen - proporsjonalitet og distriktsrepresentasjon, I: Hanne Marthe Narud; Knut Heidar & Olav Tore Grønlie (red.),  Stortingets historie 1964-2014.  Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-450-1586-7.  Kapittel.  s 284 - 297
• Aardal, Bernt & Thorsen, Dag Einar (2012). Valgordning, demokrati og effektivitet: Norske forholdstallsvalg versus britiske flertallsvalg, I: Øivind Bratberg & Kristin M. Haugevik (red.),  Det glemte partnerskapet? Norge og Storbritannia i et nytt århundre.  Akademika forlag.  ISBN 9788232101030.  Kapittel 2.  s 31 - 44
• Aardal, Bernt (2011). Det politiske landskap – stabile grunnholdninger og skiftende partipreferanser, I: Bernt Aardal (red.),  Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009.  Cappelen Damm AS.  ISBN 9788202363772.  4.  s 97 - 130
• Aardal, Bernt (2011). Et politisk kart over Norge, I: Bernt Aardal (red.),  Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009.  Cappelen Damm AS.  ISBN 9788202363772.  13.  s 363 - 380
• Aardal, Bernt (2011). Folkeopinionen – demokratiets grunnvoll, I: Bernt Aardal (red.),  Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009.  Cappelen Damm AS.  ISBN 9788202363772.  3.  s 65 - 96
• Aardal, Bernt (2011). Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt, I: Bernt Aardal (red.),  Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009.  Cappelen Damm AS.  ISBN 9788202363772.  1.  s 13 - 40
• Aardal, Bernt (2011). The Norwegian Electoral System and its Political Consequences. World Political Science Review.  7(1), s 1- 31 . doi: 10.2202/1935-6226.1105 Vis sammendrag

  The electoral system is an integral part of any representative democracy, and the choice of system is an important framework for individual behavior and party competition. An electoral system is a result of compromise between parties with vested interests in the system setup. However, no system satisfies all ideal claims. This article is an introduction to the electoral system used in parliamentary elections in Norway; it emphasizes the political consequences of vital elements such as the balance between provincial and compensatory seats, and the geographical distribution of seats and electoral formulae. In sum, the system introduced in 2003 is more proportional in terms of the parties’ share of seats compared with votes, and the geographical distribution has become more systematic and less skewed, although the ideal of one vote-one value has not been achieved. Both the present and previous electoral systems combine elements reflecting different principles and concerns such as increased proportionality, on the one hand, and the fear of a fragmented party system on the other. The analyses show a complex interplay between different parts of the system. One and the same system may have different effects depending on the balance between the parties and between electoral districts. Thus, in order to study the effect of changes in the electoral system one needs to use simulations based on election outcomes over time.

• Aardal, Bernt (2011). Urbane og velutdannede velgere – en ny og kreativ klasse?, I: Bernt Aardal (red.),  Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009.  Cappelen Damm AS.  ISBN 9788202363772.  11.  s 305 - 330
• Aardal, Bernt & Binder, Tanja (2011). Leader Effects and Party Characteristics, In Kees Aarts; André Blais & Hermann Schmitt (ed.),  Political Leaders and Democratic Elections.  Oxford University Press.  ISBN 0199259003.  Kapittel.  s 108 - 126
• Aarts, Kees & Aardal, Bernt (2011). Patterns of Party Evaluations, In Martin Rosema; Bas Denters & Kees Aarts (ed.),  How Democracy Works:Political Representation and Policy Congruence in Modern Societies.  Amsterdam University Press.  ISBN 9789085550365.  9.  s 159 - 179
• Josefsen, Eva & Aardal, Bernt (2011). Valgordningen ved sametingsvalg – en viktig rammebetingelse, I: Eva Josefsen & Jo Saglie (red.),  Sametingsvalg: velgere, partier, medier.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-320-1.  Kapittel 2.  s 32 - 55
• Karlsen, Rune & Aardal, Bernt (2011). Kamp om dagsorden og sakseierskap, I: Bernt Aardal (red.),  Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009.  Cappelen Damm AS.  ISBN 9788202363772.  5.  s 131 - 162
• Listhaug, Ola & Aardal, Bernt (2011). Politisk tillit – et mål på demokratiets helsetilstand?, I: Bernt Aardal (red.),  Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009.  Cappelen Damm AS.  ISBN 9788202363772.  10.  s 291 - 304
• Tjernshaugen, Andreas Romstad; Aardal, Bernt & Gullberg, Anne Therese (2011). Det første klimavalget? Miljø- og klimaspørsmålenes plass ved valget i 2009, I: Bernt Aardal (red.),  Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009.  Cappelen Damm AS.  ISBN 9788202363772.  12.  s 331 - 362
• Aardal, Bernt (2010). Den norske stortingsvalgordningen og dens politiske konsekvenser. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  26(2), s 75- 104 Vis sammendrag

  Valgordningen er et sentralt element i det representative demokratiet. Beslutningen om hvilken valgordning vi skal ha er en viktig del av den demokratiske prosessen, og den utgjør en viktig rammebetingelse for individuell velgeratferd og for konkurransen mellom partiene. En valgordning er et resultat av kompromisser mellom partier som kan ha svært ulike interesser knyttet til utformingen. Det finnes imidlertid ingen ordning som fullt ut tilfredsstiller alle ideelle krav. Denne artikkelen gir først en oversikt over hovedtyper av valgordninger og utviklingen av den norske valgordningen for stortingsvalg, og dernest en analyse av den nåværende ordningen med vekt på dens politiske konsekvenser. Sett under ett er den valgordningen som ble vedtatt i 2003 blitt mer partipolitisk proporsjonal enn tidligere, samtidig som den geografiske fordelingen av mandatene er blitt mer systematisk og ikke like skjev som tidligere. Både den nåværende ordning og tidligere ordninger kombinerer elementer som avspeiler ulike prinsipper og hensyn. Dels ønsket om større partipolitisk proporsjonalitet, og dels ønsket om at partisystemet ikke bør fragmenteres. Analysene viser at samspillet mellom de ulike elementene er komplekst. En og samme ordning kan gi ulike utslag alt etter balanseforholdet mellom partiene og den geografiske fordeling av stemmene. For å kunne studere effektene av eventuelle endringer av ordningen er det derfor nødvendig å gjennomføre beregninger basert på data over tid.

• Aardal, Bernt; Reymert, Ingvild Stakkevold & Otterbekk, Stine Renate (2010). Trenden er brutt - færre skifter parti. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil.  (2), s 24- 32
• Listhaug, Ola & Aardal, Bernt (2009). Support for Democracy: A Comparative Study of Western Europe and Post-communist Countries, In Yilmaz Esmer & Thorleif Pettersson (ed.),  The International System, Democracy and Values.  Uppsala universitet.  ISBN 978-91-554-7664-9.  Chap. 3.  s 67 - 92
• Listhaug, Ola; Aardal, Bernt & Ellis, Ingunn Opheim (2009). Institutional Variation and Political Support: An Analysis of CSES Data from 29 Countries, In Hans-Dieter Klingemann (ed.),  The Comparative Study of Electoral Systems.  Oxford University Press.  ISBN 978-0-19-921735-9.  Chapter 14.  s 311 - 332
• Aardal, Bernt (2007). Avslutning: Oljerikdom og mistillit, I: Bernt Aardal (red.),  Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005.  N.W. Damm & Sønn ASA.  ISBN 978-82-04-13007-5.  Kapittel 14.  s 335 - 356
• Aardal, Bernt (2007). Holdninger og ideologisk struktur, I: Bernt Aardal (red.),  Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005.  N.W. Damm & Sønn ASA.  ISBN 978-82-04-13007-5.  Kapittel 3.  s 59 - 80
• Aardal, Bernt (2007). Ideologiske dimensjoner og stemmegivning: Gir store velgervandringer nye mønstre?, I: Bernt Aardal (red.),  Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005.  N.W. Damm & Sønn ASA.  ISBN 978-82-04-13007-5.  Kapittel 4.  s 81 - 109
• Aardal, Bernt (2007). Saker og standpunkter, I: Bernt Aardal (red.),  Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005.  N.W. Damm & Sønn ASA.  ISBN 978-82-04-13007-5.  Kapittel 2.  s 41 - 57
• Aardal, Bernt (2007). Velgere på evig vandring? Hva skjedde ved stortingsvalget i 2005?, I: Bernt Aardal (red.),  Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005.  N.W. Damm & Sønn ASA.  ISBN 978-82-04-13007-5.  Kapittel 1.  s 13 - 40
• Aardal, Bernt & Berglund, Frode (2007). Politisk deltakelse - håp for nye generasjoner?, I: Bernt Aardal (red.),  Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005.  N.W. Damm & Sønn ASA.  ISBN 978-82-04-13007-5.  Kapittel 12.  s 303 - 320
• Aardal, Bernt & Karlsen, Rune (2007). Politisk dagsorden og sakseierskap, I: Bernt Aardal (red.),  Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005.  N.W. Damm & Sønn ASA.  ISBN 978-82-04-13007-5.  Kapittel 5.  s 111 - 134
• Aardal, Bernt & Narud, Hanne Marthe (2007). Er kvinnelige velgere ”naturlig” venstrevridde?, I: Bernt Aardal (red.),  Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005.  N.W. Damm & Sønn ASA.  ISBN 978-82-04-13007-5.  Kapittel.  s 201 - 226
• Narud, Hanne Marthe & Aardal, Bernt (2007). Økonomisk stemmegivning i oljefondets skygge, I: Bernt Aardal (red.),  Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005.  N.W. Damm & Sønn ASA.  ISBN 978-82-04-13007-5.  Kapittel.  s 173 - 200
• Aardal, Bernt & Stavn, Guro (2006). Enda flere skifter parti. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil.  (3), s 2- 8
• Aardal, Bernt & Van Wijnen, Pieter (2005). Issue Voting, In Jacques Thomassen (ed.),  The European Voter. A Comparative Study of Modern Democracies.  Oxford University Press.  ISBN 0-19-927321-9.  Chapter 8.  s 192 - 212
• Karlsen, Rune; Aardal, Bernt & Christensen, Dag Arne (2005). Elektronisk stemmegivning. De første norske erfaringene, I: Jo Saglie & Tor Bjørklund (red.),  Lokalvalg og lokalt folkestyre.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 82-05-33941-4.  Kapittel 7.  s 122 - 142
• Aardal, Bernt & Waldahl, Ragnar (2004). Bestemmer mediene hva vi skal mene, eller bare hva vi skal mene noe om?, I: Bernt Aardal; Anne Krogstad & Hanne Marthe Narud (red.),  I valgkampens hete.  Universitetsforlaget.  ISBN 82-15-00629-9.  12.  s 276 - 300
• Waldahl, Ragnar & Aardal, Bernt (2004). Velgernes eksponering for valgkampen i mediene, I: Bernt Aardal; Anne Krogstad & Hanne Marthe Narud (red.),  I valgkampens hete.  Universitetsforlaget.  ISBN 82-15-00629-9.  11.  s 253 - 275
• Aardal, Bernt & Berglund, Frode (2004). Valgdeltakelse, partitilknytning og stemmegivning, I: Bernt Aardal; Anne Krogstad & Hanne Marthe Narud (red.),  I valgkampens hete.  Universitetsforlaget.  ISBN 82-15-00629-9.  Kapittel 13.  s 301 - 323
• Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (2004). Valgkamp på norsk, I: Bernt Aardal; Anne Krogstad & Hanne Marthe Narud (red.),  I valgkampens hete.  Universitetsforlaget.  ISBN 82-15-00629-9.  14.  s 383 - 398 Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

• Aardal, Bernt; Krogstad, Anne; Narud, Hanne Marthe & Waldahl, Ragnar (2004). Strategisk kommunikasjon og politisk usikkerhet, I: Bernt Aardal; Anne Krogstad & Hanne Marthe Narud (red.),  I valgkampens hete.  Universitetsforlaget.  ISBN 82-15-00629-9.  1.  s 13 - 29
• Aardal, Bernt & Waldahl, Ragnar (2004). Political cleavages in a media-driven environment. Tidsskrift for samfunnsforskning.  45(2), s 245- 271 Vis sammendrag

  In this article we argue that the cleavage model of Lipset and Rokkan still merits the attention of students of contemporary Electoral behavior. In particular, we argue that the normative and institutional elements inherent in the model may be more relevant than the social base of cleavages. However,while the increasing influence of the mass media affects the relationship between parties and voters, it may also have consequences for the conceptualization and design of our analytical models.

• Aardal, Bernt (2003). Avslutning, I: Bernt Aardal (red.),  Velgere i villrede. En studie av stortingsvalget i 2001.  NKS-forlaget.  ISBN 82-04-08604-0.  Kapittel 11.  s 241 - 248
• Aardal, Bernt (2003). Det første valg i et nytt årtusen, I: Bernt Aardal (red.),  Velgere i villrede. En studie av stortingsvalget i 2001.  NKS-forlaget.  ISBN 82-04-08604-0.  Kapittel 1.  s 7 - 30
• Aardal, Bernt (2003). Flyktige stemningsbølger eller politiske grunnverdier?, I: Bernt Aardal (red.),  Velgere i villrede. En studie av stortingsvalget i 2001.  NKS-forlaget.  ISBN 82-04-08604-0.  Kapittel 3.  s 47 - 81
• Aardal, Bernt (2003). Ideologi og stemmegivning, I: Bernt Aardal (red.),  Velgere i villrede. En studie av stortingsvalget i 2001.  NKS-forlaget.  ISBN 82-04-08604-0.  Kapittel 4.  s 83 - 106
• Aardal, Bernt (2003). Kritiske velgere, I: Bernt Aardal (red.),  Velgere i villrede. En studie av stortingsvalget i 2001.  NKS-forlaget.  ISBN 82-04-08604-0.  Kapittel 9.  s 207 - 224
• Aardal, Bernt (2003). Velgere i bevegelse, I: Bernt Aardal (red.),  Velgere i villrede. En studie av stortingsvalget i 2001.  NKS-forlaget.  ISBN 82-04-08604-0.  Kapittel 2.  s 31 - 45
• Aardal, Bernt & Narud, Hanne Marthe (2003). Er lederen viktigere enn partiet og politikken?, I: Bernt Aardal (red.),  Velgere i villrede. En studie av stortingsvalget i 2001.  NKS-forlaget.  ISBN 82-04-08604-0.  Kapitel.  s 229 - 244
• Aardal, Bernt (2002). Electoral Systems in Norway, In Bernard Grofman & Arend Lijphart (ed.),  The Evolution of Electoral and Party Systems in the Nordic Countries.  Agathon Press.  ISBN 0-87586-139-3.  Kapittel 4.  s 167 - 224
• Aardal, Bernt (2002). Valgdeltakelse og demokrati - en innføring og en oversikt, I: Bernt Aardal (red.),  Valgdeltakelse og lokaldemokrati.  Kommuneforlaget, Oslo.  ISBN 82-446-0920-6.  Kapittel 1.  s 11 - 43

Se alle arbeider i Cristin

• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (red.) (2019). Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  258 s.
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (red.) (2015). Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202484347.  280 s.
• Aardal, Bernt (red.) (2011). Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS.  ISBN 9788202363772.  392 s.
• Aardal, Bernt (red.) (2007). Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA.  ISBN 978-82-04-13007-5.  381 s.
• Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (red.) (2004). I valgkampens hete. Universitetsforlaget.  ISBN 82-15-00629-9.  431 s. Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

• Aardal, Bernt (red.) (2003). Velgere i villrede. En studie av stortingsvalget i 2001. NKS-forlaget.  ISBN 82-04-08604-0.  269 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Kleven, Øyvin; Aardal, Bernt; Bergh, Johannes; Hesstvedt, Stine & Hindenes, Ådne (2015). Valgundersøkelsen 2013. Dokumentasjons- og tabellrapport.
• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle (2014). Velgervandringer og valgdeltakelse ved stortingsvalget 2013 : de første resultater fra Valgundersøkelsen. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne del av Valgundersøkelsen 2013 bygger på en intervjuundersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå og omfatter velgere som er intervjuet både i 2009 og 2013. 1 Opplysningene om man har stemt eller ikke er kontrollert mot avkryssede manntall. Undersøkelsen gir derfor et sikrere grunnlag når det gjelder velgervandringer enn vanlige meningsmålinger. Videre benytter vi et unikt utvalg fra mantallet av 12 808 velgere til å studere hvordan valgdeltakelse varierer med kjønn, alder og utdannelse. Tar vi utgangspunkt i de offisielle valgresultatene i 2009 og 2013, økte den prosentvise forskyvning for alle partiene under ett fra 6,8 prosent i 2009 til 14,3 prosent i 2013. 2 I figur 1 ser vi at forskyvningene ved valgresultatet i 2013 nesten er på nivå med det vi så i årene før 2009- valget. 3 Det «stabile» valget i 2009 synes med andre ord å ha vært et unntak fra den generel le trenden

• Aardal, Bernt; Berglund, Frode & Reymert, Ingvild S (2011). Valgundersøkelse 2009. Dokumentasjonsrapport.
• Aardal, Bernt; Høstmark, Maria; Lagerstrøm, Bengt Oscar & Stavn, Guro (2007). Valgundersøkelsen 2005. Dokumentasjons- og tabellrapport. Rapporter / Statistisk sentralbyrå. 31.
• Aardal, Bernt (2006). How to Lose a Walk-over Election? A Preliminary Analysis of the 2005 Parliamentary Election in Norway. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2006:006. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten foretas en foreløpig analyse av stortingsvalget i 2005, basert på data fra MMIs valgdag-sundersøkelse og offentlig valgstatistikk. I tillegg beskrives de viktigste endringer i valgordningen som ble gjort gjeldende ved dette valget. Bakgrunnen for analysen er det paradoks at den sittende regjering tapte valget, til tross for at norsk økonomi blomstrer. Til tross for gode økonomiske tider ble det i valgkampen ikke fokuserte på dette, men på uløste sosiale problemer i eldreomsorg, helsevesen og utdanningssystemet. I seg selv behøver ikke dette være tegn på økende mistillit, men heller støtte til et universalistisk velferdssystem basert på sosial likhet. Imidlertid tyder tidligere undersøkelser på at kontrasten mellom uløste problemer og det stadig voksende statlige oljefondet bidrar til å generere politisk mistillit. Slik sett kan Fremskrittspartiets gode valgresultat være et tegn på utfordringer som enhver norsk regjering vil bli utsatt for i tiden fremover. Rapporten foreligger ikke i trykket versjon.

• Waldahl, Ragnar; Aardal, Bernt & Beyer, Audun Nesheim (2006). Påvirkes velgerne av meningsmålinger?.
• Christensen, Dag Arne; Karlsen, Rune & Aardal, Bernt (2004). På vei til e-demokratiet? Forsøkene med elektronisk stemmegivning ved kommune- og fylkestingsvalget i 2003. Raport. 2004:006. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten evaluerer forsøkene med elektronisk stemmegivning i Oppdal, Bykle, Larvik og Longyearbyen. Spørsmålet om elektronisk valg settes inn i en bredere debatt om forholdet mellom teknologi og demokrati. I tillegg diskuterer rapporten internasjonale erfaringer med bruk av ny teknologi i valgprosessen. I forbindelse med analysene av forsøket er det gjennomført spørreundersøkelser både blant velgere og valgmedarbeidere. Det er særlig lagt vekt på brukervennlighet, teknologisk infrastruktur og deltakelse. Forsøket med ErgoEphormas valgløsninger var en ubetinget suksess med hensyn til brukervennlighet, og velgere er i stor grad positive til bruk at IKT i forbindelse med valg. Elektronisk stemmegivning betyr imidlertid en profesjonalisering av valggjennomføringen, og krever omfattende kompetansebygging lokalt. Rapporten anbefaler at spørsmål knyttet til sikkerhet, både i forbindelse med elektronisk stemmegivning i valglokalet og eventuell stemmegivning via Internett gjøres til gjenstand for nærmere vurdering og utredning. Det er også behov for å vurdere kostnadsaspektet ved elektronisk stemmegivning nærmere.

• Aardal, Bernt; Valen, Henry; Karlsen, Rune; Kleven, Øyvind & Normann, Tor Morten (2003). Valgundersøkelsen 2001. Dokumentasjons- og tabellrapport. Rapporter / Statistisk sentralbyrå. 14.

Se alle arbeider i Cristin

• Aardal, Bernt & Syrstad, Tor Gaute (2019). Emosjoner og politikk.
• Aardal, Bernt & Syrstad, Tor Gaute (2019). Valganalyse: Den sinte, gamle mannen er en myte. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Haugsgjerd, Atle; Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). "Folk flest" har fortsatt tillit til politikerne i Norge, men også her har demokratiet utfordringer. Forskning.no.
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2017). Kan vi stole på meningsmålingene?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Aardal, Bernt (2016). Terje Rasmussen: Offentlig parlamentarisme. Politisk strid og offentlig mening 1945-2000, Oslo: Pax Forlag, 2015.. Tidsskrift for samfunnsforskning.  57(3), s 322- 325
• Aardal, Bernt (2015). En misvisende kritikk. Svar til Hans Morten Haugen. Tidsskrift for samfunnsforskning.  56(1), s 99- 102
• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Hesstvedt, Stine (2015). Vinner man valget hvis man vinner flytvelgerne?. Dagsavisen.
• Aardal, Bernt (2013). The adaptive capacity of the left-right scale: Does the meaning change over time.
• Aardal, Bernt (2012). Reformer i valgordningen - hvordan påvirkes Stortinget?, I:  I Stortingets tjeneste.  Det norske Storting.  ISBN 0000-0000-000-00.  Kapittel 8.  s 113 - 125
• Krogstad, Anne & Aardal, Bernt (2012). Hanne Marthe Narud in memoriam. Tidsskrift for samfunnsforskning.  53(3), s 349- 351
• Aardal, Bernt & Thorsen, Dag Einar (2011). Valgordning, demokrati og effektivitet: Norske forholdstallsvalg versus britiske flertallsvalg, I: Øivind Bratberg & Kristin M. Haugevik (red.),  Det glemte partnerskapet? Norge og Storbritannia i et endret Europa.  British Politics Society.  ISBN 978-82-998915-0-9.  2.  s 30 - 42
• Aardal, Bernt (2010). Reflections on transparancy from a political scientist's perspective. Norges banks skriftserie.  (41), s 29- 33
• Aardal, Bernt (2010). Refleksjoner om åpenhet fra en statsviters synsvinkel. Nytt Norsk Tidsskrift.  27(1/2), s 197- 201
• Aardal, Bernt; Rasch, Bjørn Erik & Skagestein, Gerhard (2010). En trussel mot demokratiet?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Aardal, Bernt (2009). Retten til å (be)stemme, I: Geir Helljesen (red.),  Geir Helljesens valgskole.  NRK Aktivum.  ISBN 9788281783317.  Kapittel 2.  s 15 - 22
• Aardal, Bernt (2009). Stein Ringen: What Democracy is For. On Freedom and Moral Government. Tidsskrift for samfunnsforskning.  (1), s 112- 114
• Tønneson, Stein; Aardal, Bernt & Harpviken, Kristian Berg (2009). Rekruttering med mål. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Tønneson, Stein; Harpviken, Kristian Berg & Aardal, Bernt (2009). Samarbeid på tvers av sektorer. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Aardal, Bernt (2008). Gunnar Grendstad, Per Selle, Øystein Bortne og Kristin Strømsnes: Unique Environmentalism. A Comparative Perspective. Tidsskrift for samfunnsforskning.  (1), s 126- 129
• Aardal, Bernt (2007). Politiske konfliktlinjer, I: Øyvind Østerud (red.),  Statsvitenskapelig leksikon.  Universitetsforlaget.  ISBN 9788215011974.  Politiske konfliktlinjer.  s 222 - 222
• Aardal, Bernt (2007). Valg, I: Øyvind Østerud (red.),  Statsvitenskapelig leksikon.  Universitetsforlaget.  ISBN 9788215011974.  Valg.  s 285 - 286
• Christensen, Dag Arne & Aardal, Bernt (2003). Personvalgets farer. Kommunal rapport.
• Listhaug, Ola & Aardal, Bernt (2003). Support of Democracy in Europe.

Se alle arbeider i Cristin