Bernt Aardal

• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2022). The 2021 Norwegian election. West European Politics. doi: 10.1080/01402382.2022.2062136.
• Arnesen, Sveinung; Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Aardal, Bernt (2021). Support for electoral system reform among voters and politicians: Studying information effects through survey experiments. Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy. 71. doi: 10.1016/j.electstud.2021.102313. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Does information about the consequences of proposals to change the Norwegian parliamentary electoral system influence voters’ and politicians’ attitudes towards the system? Is the willingness to accept change greater among voters/politicians who “lose” under the present electoral system? These questions are illuminated using empirical data from two identical survey experiments, with responses from both voters and politicians about 1) increased proportionality between parties (more seats for smaller parties) and 2) increased geographical proportionality (stronger representation for the more populous counties). The results show that being informed about the consequences of the proposals has a major effect on voters’ and politicians’ attitudes. This applies especially to the question of increased proportionality between parties, where feedback was particularly negative from respondents who were told that the proposal might weaken the larger parties’ representation and make it more difficult to establish viable governments. The responses to the question about increased proportionality between parties were also influenced by partisanship; politicians who belonged to or voters who voted for one of the smaller parties favour increased proportionality. We also find that there is limited support for the proposal to distribute parliamentary seats according to the number of inhabitants in the counties, and this support is further reduced when the respondents are informed that the measure will increase representation from the more populous parts of the country.

• Arnesen, Sveinung; Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Aardal, Bernt (2019). Påvirker det å bli informert om konsekvenser av endringer i stortingvalgordningen velgernes holdninger til den? En surveyeksperimentell tilnærming. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 35(2), s. 62–76. doi: 10.18261/issn.1504-2936-2019-02-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Påvirker informasjon om konsekvenser av forslag om å endre stortingsvalgordningen velgernes holdninger til valgordningen? Er endringsvilligheten større blant velgere som «taper» med den nåværende valgordningen? Spørsmålene belyses med bakgrunn i empiri fra tre survey-eksperimenter om 1) økt partimessig proporsjonalitet (bedre mandatuttelling for mindre partier), 2) økt geografisk proporsjonalitet (sterkere representasjon av de folkerike fylkene) og 3) økt innslag av personvalg. Resultatene viser at informasjon om konsekvenser har svært stor betydning for spørsmålet om økt partimessig proporsjonalitet. Respondenter som fikk informasjon om at forslaget kan svekke representasjonen for de større partiene, og gjøre det vanskeligere å etablere styringsdyktige regjeringer, er spesielt negative. Svarene på spørsmålet om økt partimessig proporsjonalitet er også betinget av hvorvidt respondentene selv stemte på et av de mindre partiene i stortingsvalget i 2017. Det er småpartivelgerne som ønsker en mer proporsjonal valgordning. Vi finner også at det er begrenset oppslutning om forslaget om å fordele stortingsrepresentantene etter antall innbyggere i fylkene. Oppslutningen reduseres ytterligere når respondentene blir informert om det styrker representasjonen til de folkerike valgdistriktene. Et flertall støtter videre forslaget om økt personvalg, og oppslutninger øker noe når respondentene opplyses om at det vil styrke deres egen innflytelse over hvem som blir valgt inn på Stortinget.

• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). En samlet modell for stemmegivning. I Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (Red.), Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. s. 237–254.
• Aardal, Bernt & Syrstad, Tor Gaute (2019). Følelser og politikk. I Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (Red.), Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. s. 156–177.
• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle (2019). Politiske stridsspørsmål, ideologiske dimensjoner og stemmegivning. I Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (Red.), Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. s. 44–80.
• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). Stortingsvalget 2017 - borgerlig valgseier, men velgerne går mot venstre. I Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (Red.), Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. s. 11–26.
• Aardal, Bernt (2019). Styring eller representasjon: et partisystem i endring. I Allern, Elin Haugsgjerd; Saglie, Jo & Østerud, Øyvind (Red.), Makt og opposisjon : De politiske partiene som demokratisk paradoks. Universitetsforlaget. s. 70–85. Vis sammendrag

  "Makt og opposisjon" diskuterer partienes rolle i det norske demokratiet. Hva ved partiene fungerer relativt bra i Norge, og hva fungerer mindre godt? Boka tar for seg de norske partienes utforming og virke både i sivilsamfunnet og i storting og regjering, sett i et internasjonalt perspektiv. "Makt og opposisjon" inneholder både fagartikler og essays. I første del presenterer ledende forskere status og bidrar med ny forskning på hver sine felt, og de diskuterer partienes bidrag til å fremme ulike demokratiske verdier og demokratiaspekter. I andre del skriver et knippe tidligere og nåværende politikere samt én erfaren journalist og politisk kommentator om mange av de samme temaene, basert på egne erfaringer. Slik får leseren kjennskap til hvordan problemstillingene fortoner seg for dem som selv er en del av eller jobber tett på det politiske liv, og vi får gode eksempler på hvordan partienes utfordringer fortoner seg i den politiske hverdagen.

• Gullberg, Anne Therese & Aardal, Bernt (2018). Is climate change mitigation compatible with environmental protection? Exploring voter attitudes as expressed through “old” and “new” politics in Norway. Environmental Policy and Governance. s. 1–14. doi: 10.1002/eet.1844. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2018). Elections in Context : The 2017 Norwegian Election. West European Politics. 41(5), s. 1208–1216. doi: 10.1080/01402382.2017.1415778. Fulltekst i vitenarkiv
• Aardal, Bernt (2017). 60 år med valgforskning – hva har vi lært? Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 33(3), s. 271–290. doi: 10.18261/issn.1504-2936-2017-03-04-05. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsen, Rune & Aardal, Bernt (2016). Political values count but issue ownership decides? How stable and dynamic factors influence party set and vote choice in multiparty systems. International Political Science Review. 37(2), s. 261–276. doi: 10.1177/0192512114558456. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article addresses the relationship between latent predispositions and political campaign communication. We propose that political values are decisive in a voter’s calculation of which parties she may consider voting for, constituting his or her party set. Furthermore, we argue that the theory of issue ownership contributes to explaining the choice of party within the party set. In addition to investigating salient single issue ownership, we relate issue ownership to parties presenting voters with comprehensive policy packages and study the effect of cumulative issue ownership, that is, issue ownership in several policy areas. We test the hypotheses using data from the Norwegian Election Study of 2009. Our findings support our expectations: stable elements affect which parties are included in the party set, and issue ownership affect the choice between the parties within the set. However, political values also affect the choice between parties in the set. Finally, our data show that cumulative issue ownership has a greater effect than issue ownership of one particularly salient issue. The final section of the article discusses the implications for the theory of issue ownership in general and the model presented in this article in particular.

• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2015). Hvorfor stemmer velgerne som de gjør? I Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Red.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. s. 247–265.
• Aardal, Bernt & Rasch, Bjørn Erik (2015). Stemmer også norske velgere taktisk? I Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Red.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. s. 219–246.
• Aardal, Bernt (2015). Politiske verdier og stemmegivning. I Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Red.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. s. 76–102.
• Aardal, Bernt (2015). Offentlig opinion - folkets vilje eller tilfeldige ytringer? I Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Red.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. s. 49–75.
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2015). Systemskifte - fra rødgrønt til blåblått. I Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Red.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. s. 11–33.
• Aardal, Bernt & Thorsen, Dag Einar (2015). Valgordninger: Norske forholdstallsvalg og britiske flertallsvalg. I Malnes, Raino Sverre & Thorsen, Dag Einar (Red.), Demokrati - historien og ideene. Dreyer Forlag A/S. s. 507–519.
• Aardal, Bernt (2014). Valgordningen - proporsjonalitet og distriktsrepresentasjon. I Narud, Hanne Marthe; Heidar, Knut & Grønlie, Olav Tore (Red.), Stortingets historie 1964-2014. Fagbokforlaget. s. 284–297.
• Aardal, Bernt (2014). Politisk tillit og deltakelse - et system i krise eller politisk betingede svingninger? I Baldersheim, Harald & Østerud, Øyvind (Red.), Det norske demokratiet i det 21. århundre. Fagbokforlaget. s. 201–223.
• Aardal, Bernt (2014). Hvordan studere velgerne? Refleksjoner over norsk valgforskning. I Monsen, Leif Kristian & Otterlei, Jill Beth (Red.), Valg, velferd og lokaldemokrati: Festskrift til Per Arnt Pettersen. Akademika forlag. s. 105–131.
• Aardal, Bernt & Thorsen, Dag Einar (2012). Valgordning, demokrati og effektivitet: Norske forholdstallsvalg versus britiske flertallsvalg. I Bratberg, Øivind & Haugevik, Kristin M. (Red.), Det glemte partnerskapet? Norge og Storbritannia i et nytt århundre. Akademika forlag. s. 31–44.
• Josefsen, Eva & Aardal, Bernt (2011). Valgordningen ved sametingsvalg – en viktig rammebetingelse. I Josefsen, Eva & Saglie , Jo (Red.), Sametingsvalg: velgere, partier, medier. Abstrakt forlag. s. 32–55. Vis sammendrag

  Denne boka er et resultat av den første systematiske valgforskningen som er gjort på Sametinget, vårt nyeste folkevalgte organ. Et eget valgforskningsprosjekt ble gjennomført i forbindelse med sametingsvalget i 2009. Med utgangspunkt i en representativ velgerundersøkelse og i offisiell valgstatistikk beskrives velgerne, mens nærstudier gir et bilde av partier/lister og medier. Boka gir et overblikk over Sametingets valgordning, grunnlaget for et eget register over hvem som får stemme ved sametingsvalget, og samepolitiske utviklingstrekk siden Sametingets åpning i 1989. Søkelyset rettes også mot samepolitikk i praksis: Hvilke skillelinjer preger det samepolitiske systemet i Norge? Hva mener velgerne om Sametingets legitimitet? Hvordan fungerer den samiske offentligheten? Boka går nærmere inn på valget i 2009, da en ny valgordning med færre og større valgkretser ble tatt i bruk for første gang, og belyser valgordningens betydning for mandatfordelingen, partienes nominasjoner og valgdeltakelsen. Boka henvender seg særlig til forskere, studenter og samepolitisk aktive, men vil være av interesse for alle som er opptatt av utfordringene knyttet til et samisk demokratisk system i Norge.

• Aardal, Bernt & Binder, Tanja (2011). Leader Effects and Party Characteristics. I Aarts, Kees; Blais, André & Schmitt, Hermann (Red.), Political Leaders and Democratic Elections. Oxford University Press. s. 108–126. doi: 10.1093/acprof%3Aosobl/9780199259007.003.0007.
• Aardal, Bernt (2011). The Norwegian Electoral System and its Political Consequences. World Political Science Review. 7(1), s. 1–31. doi: 10.2202/1935-6226.1105. Vis sammendrag

  The electoral system is an integral part of any representative democracy, and the choice of system is an important framework for individual behavior and party competition. An electoral system is a result of compromise between parties with vested interests in the system setup. However, no system satisfies all ideal claims. This article is an introduction to the electoral system used in parliamentary elections in Norway; it emphasizes the political consequences of vital elements such as the balance between provincial and compensatory seats, and the geographical distribution of seats and electoral formulae. In sum, the system introduced in 2003 is more proportional in terms of the parties’ share of seats compared with votes, and the geographical distribution has become more systematic and less skewed, although the ideal of one vote-one value has not been achieved. Both the present and previous electoral systems combine elements reflecting different principles and concerns such as increased proportionality, on the one hand, and the fear of a fragmented party system on the other. The analyses show a complex interplay between different parts of the system. One and the same system may have different effects depending on the balance between the parties and between electoral districts. Thus, in order to study the effect of changes in the electoral system one needs to use simulations based on election outcomes over time.

• Tjernshaugen, Andreas Romstad; Aardal, Bernt & Gullberg, Anne Therese (2011). Det første klimavalget? Miljø- og klimaspørsmålenes plass ved valget i 2009. I Aardal, Bernt (Red.), Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS. s. 331–362.
• Aardal, Bernt (2011). Urbane og velutdannede velgere – en ny og kreativ klasse? I Aardal, Bernt (Red.), Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS. s. 305–330.
• Listhaug, Ola & Aardal, Bernt (2011). Politisk tillit – et mål på demokratiets helsetilstand? I Aardal, Bernt (Red.), Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS. s. 291–304.
• Karlsen, Rune & Aardal, Bernt (2011). Kamp om dagsorden og sakseierskap. I Aardal, Bernt (Red.), Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS. s. 131–162.
• Aardal, Bernt (2011). Det politiske landskap – stabile grunnholdninger og skiftende partipreferanser. I Aardal, Bernt (Red.), Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS. s. 97–130.
• Aardal, Bernt (2011). Folkeopinionen – demokratiets grunnvoll. I Aardal, Bernt (Red.), Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS. s. 65–96.
• Aardal, Bernt (2011). Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt. I Aardal, Bernt (Red.), Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS. s. 13–40.
• Aardal, Bernt (2011). Et politisk kart over Norge. I Aardal, Bernt (Red.), Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS. s. 363–380.
• Aarts, Kees & Aardal, Bernt (2011). Patterns of Party Evaluations. I Rosema, Martin; Denters, Bas & Aarts, Kees (Red.), How Democracy Works:Political Representation and Policy Congruence in Modern Societies. Amsterdam University Press. s. 159–179. doi: 10.1515/9789048513369-010.
• Aardal, Bernt; Reymert , Ingvild Stakkevold & Otterbekk, Stine Renate (2010). Trenden er brutt - færre skifter parti. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil. s. 24–32.
• Aardal, Bernt (2010). Den norske stortingsvalgordningen og dens politiske konsekvenser. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 26(2), s. 75–104. Vis sammendrag

  Valgordningen er et sentralt element i det representative demokratiet. Beslutningen om hvilken valgordning vi skal ha er en viktig del av den demokratiske prosessen, og den utgjør en viktig rammebetingelse for individuell velgeratferd og for konkurransen mellom partiene. En valgordning er et resultat av kompromisser mellom partier som kan ha svært ulike interesser knyttet til utformingen. Det finnes imidlertid ingen ordning som fullt ut tilfredsstiller alle ideelle krav. Denne artikkelen gir først en oversikt over hovedtyper av valgordninger og utviklingen av den norske valgordningen for stortingsvalg, og dernest en analyse av den nåværende ordningen med vekt på dens politiske konsekvenser. Sett under ett er den valgordningen som ble vedtatt i 2003 blitt mer partipolitisk proporsjonal enn tidligere, samtidig som den geografiske fordelingen av mandatene er blitt mer systematisk og ikke like skjev som tidligere. Både den nåværende ordning og tidligere ordninger kombinerer elementer som avspeiler ulike prinsipper og hensyn. Dels ønsket om større partipolitisk proporsjonalitet, og dels ønsket om at partisystemet ikke bør fragmenteres. Analysene viser at samspillet mellom de ulike elementene er komplekst. En og samme ordning kan gi ulike utslag alt etter balanseforholdet mellom partiene og den geografiske fordeling av stemmene. For å kunne studere effektene av eventuelle endringer av ordningen er det derfor nødvendig å gjennomføre beregninger basert på data over tid.

• Listhaug, Ola; Aardal, Bernt & Ellis, Ingunn Opheim (2009). Institutional Variation and Political Support: An Analysis of CSES Data from 29 Countries. I Klingemann, Hans-Dieter (Red.), The Comparative Study of Electoral Systems. Oxford University Press. s. 311–332.
• Listhaug, Ola & Aardal, Bernt (2009). Support for Democracy: A Comparative Study of Western Europe and Post-communist Countries. I Esmer, Yilmaz & Pettersson, Thorleif (Red.), The International System, Democracy and Values. Uppsala universitet. s. 67–92.
• Aardal, Bernt (2007). Avslutning: Oljerikdom og mistillit. I Aardal, Bernt (Red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. s. 335–356.
• Aardal, Bernt & Berglund, Frode (2007). Politisk deltakelse - håp for nye generasjoner? I Aardal, Bernt (Red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. s. 303–320.
• Aardal, Bernt & Karlsen, Rune (2007). Politisk dagsorden og sakseierskap. I Aardal, Bernt (Red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. s. 111–134.
• Aardal, Bernt (2007). Ideologiske dimensjoner og stemmegivning: Gir store velgervandringer nye mønstre? I Aardal, Bernt (Red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. s. 81–109.
• Aardal, Bernt (2007). Holdninger og ideologisk struktur. I Aardal, Bernt (Red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. s. 59–80.
• Aardal, Bernt (2007). Saker og standpunkter. I Aardal, Bernt (Red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. s. 41–57.
• Aardal, Bernt (2007). Velgere på evig vandring? Hva skjedde ved stortingsvalget i 2005? I Aardal, Bernt (Red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. s. 13–40.
• Narud, Hanne Marthe & Aardal, Bernt (2007). Økonomisk stemmegivning i oljefondets skygge. I Aardal, Bernt (Red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. s. 173–200.
• Aardal, Bernt & Narud, Hanne Marthe (2007). Er kvinnelige velgere ”naturlig” venstrevridde? I Aardal, Bernt (Red.), Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. s. 201–226.
• Aardal, Bernt & Stavn, Guro (2006). Enda flere skifter parti. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil. s. 2–8.
• Aardal, Bernt & Van Wijnen, Pieter (2005). Issue Voting. I Thomassen, Jacques (Red.), The European Voter. A Comparative Study of Modern Democracies. Oxford University Press. s. 192–212.
• Karlsen, Rune; Aardal, Bernt & Christensen, Dag Arne (2005). Elektronisk stemmegivning. De første norske erfaringene. I Saglie , Jo & Bjørklund, Tor (Red.), Lokalvalg og lokalt folkestyre. Gyldendal Akademisk. s. 122–142. Vis sammendrag

  I den offentlige debatten stilles det stadig spørsmål ved lokaldemokratiets vitalitet. Denne boka belyser spørsmålet fra et medborgerperspektiv: Hvordan ser lokaldemokratiet ut fra innbyggernes synsvinkel? Datamaterialet hentes hovedsakelig fra Lokalvalgsundersøkelsen som ble gjennomført ved kommune- og fylkestingsvalget i 2003. Et av målene er å rapportere valgets utfall og analysere bakgrunnen for resultatet. Dessuten settes et søkelys på nye trekk ved valget. En ny valgordning ble introdusert i 2003, og direkte valg av ordfører, elektronisk stemmegivning og separat valgdag (Nittedal) ble prøvd ut. Men lokaldemokratiet er mer enn lokalvalg. Flere kapitler tar for seg ulike former for politisk deltakelse i lokalsamfunnet. Medborgernes aktivitet utfolder seg på mange arenaer, gamle som nye. Lokalavisene hører til en gammel arena, internett til en ny. Dessuten settes søkelyset på deltakelsen til en ny sosial gruppe, de ikke-vestlige innvandrerne. Den siste gruppen kapitler dreier seg om lokaldemokratiets legitimitet. Her diskuteres blant annet ulike oppfatninger av lokaldemokratiet, der borgerrollen settes opp mot brukerrollen. Dessuten drøftes den fallende valgdeltakelse med utgangspunkt i normen om borgerplikt. Er den synkende valgdeltakelsen et resultat av at borgerplikten gradvis dør ut med de gamle generasjonene? Endelig analyseres innbyggernes holdninger til ulike stridsspørsmål knyttet til kommunal organisering: kommunesammenslutning, markedsreformer og forholdet mellom stat og kommune.

• Aardal, Bernt & Berglund, Frode (2004). Valgdeltakelse, partitilknytning og stemmegivning. I Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (Red.), I valgkampens hete. Universitetsforlaget. s. 301–323. Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

• Waldahl, Ragnar & Aardal, Bernt (2004). Velgernes eksponering for valgkampen i mediene. I Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (Red.), I valgkampens hete. Universitetsforlaget. s. 253–275. Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

• Aardal, Bernt & Waldahl, Ragnar (2004). Bestemmer mediene hva vi skal mene, eller bare hva vi skal mene noe om? I Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (Red.), I valgkampens hete. Universitetsforlaget. s. 276–300. Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

• Aardal, Bernt & Waldahl, Ragnar (2004). Political cleavages in a media-driven environment. Tidsskrift for samfunnsforskning. 45(2), s. 245–271. Vis sammendrag

  In this article we argue that the cleavage model of Lipset and Rokkan still merits the attention of students of contemporary Electoral behavior. In particular, we argue that the normative and institutional elements inherent in the model may be more relevant than the social base of cleavages. However,while the increasing influence of the mass media affects the relationship between parties and voters, it may also have consequences for the conceptualization and design of our analytical models.

• Aardal, Bernt; Krogstad, Anne; Narud, Hanne Marthe & Waldahl, Ragnar (2004). Strategisk kommunikasjon og politisk usikkerhet. I Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (Red.), I valgkampens hete. Universitetsforlaget. s. 13–29. Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

• Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (2004). Valgkamp på norsk. I Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (Red.), I valgkampens hete. Universitetsforlaget. s. 383–398. Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

• Aardal, Bernt (2003). Avslutning. I Aardal, Bernt (Red.), Velgere i villrede. En studie av stortingsvalget i 2001. NKS-forlaget. s. 241–248.
• Aardal, Bernt (2003). Kritiske velgere. I Aardal, Bernt (Red.), Velgere i villrede. En studie av stortingsvalget i 2001. NKS-forlaget. s. 207–224.
• Aardal, Bernt (2003). Ideologi og stemmegivning. I Aardal, Bernt (Red.), Velgere i villrede. En studie av stortingsvalget i 2001. NKS-forlaget. s. 83–106.
• Aardal, Bernt (2003). Flyktige stemningsbølger eller politiske grunnverdier? I Aardal, Bernt (Red.), Velgere i villrede. En studie av stortingsvalget i 2001. NKS-forlaget. s. 47–81.
• Aardal, Bernt (2003). Velgere i bevegelse. I Aardal, Bernt (Red.), Velgere i villrede. En studie av stortingsvalget i 2001. NKS-forlaget. s. 31–45.
• Aardal, Bernt (2003). Det første valg i et nytt årtusen. I Aardal, Bernt (Red.), Velgere i villrede. En studie av stortingsvalget i 2001. NKS-forlaget. s. 7–30.
• Aardal, Bernt & Narud, Hanne Marthe (2003). Er lederen viktigere enn partiet og politikken? I Aardal, Bernt (Red.), Velgere i villrede. En studie av stortingsvalget i 2001. NKS-forlaget. s. 229–244.

Se alle arbeider i Cristin

• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. 258 s.
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2015). Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. 280 s.
• Aardal, Bernt (2011). Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009. Cappelen Damm AS. 392 s.
• Aardal, Bernt (2007). Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005. N.W. Damm & Sønn ASA. 381 s.
• Aardal, Bernt; Krogstad, Anne & Narud, Hanne Marthe (2004). I valgkampens hete. Universitetsforlaget. 431 s. Vis sammendrag

  Det har vært en påfallende mangel på konkret viten om det som skjer i løpet av en valgkamp i Norge. Boken ”I valgkampens hete” er et forsøk på å bøte på det. Norske velgere viste seg ved valget i 2001 å være mer troløse mot partiene enn noen gang. I en slik situasjon blir medienes rolle som formidler og fortolker av avgjørende betydning. I en bredt anlagt studie med et helt nytt kildemateriale og nye metoder fremkommer en rekke nye og overraskende funn. I valgkampens hete er den mest omfattende analysen av en norsk valgkamp. Studien tar for seg samspillet mellom de tre viktigste aktørene i en moderne valgkamp: partiene, mediene og velgerne. Det foregår en kamp om hvilke saker mediene velger å sette øverst på dagsorden og det utkjempes en kamp i forhold til konkurrerende partier. Samspillet mellom velgere, medier og partier er svært sammensatt, og det er ingen enkeltaktør som har full kontroll verken med forløpet av valgkampen eller med resultatet av valget. Hvilken strategi er best for å kapre velgere? Hvordan få oppmerksomhet om partiets politikk? En av bokens mange funn er at politikkens medialisering har hatt store konsekvenser for innholdet i valgkampen, og for hvem som har makt over dagsordenen. Andre hovedfunn: - Medienes negative dagsorden har konsekvenser for demokratiet – Journalistenes økte styring i valgkamper gir velgerne et mer nyansert bilde av politikk – Arbeiderpartiet fikk mest medieomtale i valgkampen 2001, men SV vant medievalgkampen – Mediene har like stor innflytelse på hva velgerne skal mene, som hva de skal mene noe om. Boken er redigert av Bernt Aardal, Anne Krogstad og Hanne Marthe Narud. Øvrige forfattere er Sigurd Allern, Frode Berglund, Hanne Hestvik, Anders Todal Jenssen, Rune Karlsen, Henry Valen, Ragnar Waldahl og Toril Aalberg.

• Aardal, Bernt (2003). Velgere i villrede. En studie av stortingsvalget i 2001. NKS-forlaget. 269 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Kleven, Øyvin; Aardal, Bernt; Bergh, Johannes; Hesstvedt, Stine & Hindenes, Ådne (2015). Valgundersøkelsen 2013. Dokumentasjons- og tabellrapport. Statistisk sentralbyrå.
• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle (2014). Velgervandringer og valgdeltakelse ved stortingsvalget 2013 : de første resultater fra Valgundersøkelsen. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne del av Valgundersøkelsen 2013 bygger på en intervjuundersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå og omfatter velgere som er intervjuet både i 2009 og 2013. 1 Opplysningene om man har stemt eller ikke er kontrollert mot avkryssede manntall. Undersøkelsen gir derfor et sikrere grunnlag når det gjelder velgervandringer enn vanlige meningsmålinger. Videre benytter vi et unikt utvalg fra mantallet av 12 808 velgere til å studere hvordan valgdeltakelse varierer med kjønn, alder og utdannelse. Tar vi utgangspunkt i de offisielle valgresultatene i 2009 og 2013, økte den prosentvise forskyvning for alle partiene under ett fra 6,8 prosent i 2009 til 14,3 prosent i 2013. 2 I figur 1 ser vi at forskyvningene ved valgresultatet i 2013 nesten er på nivå med det vi så i årene før 2009- valget. 3 Det «stabile» valget i 2009 synes med andre ord å ha vært et unntak fra den generel le trenden

• Aardal, Bernt; Berglund, Frode & Reymert, Ingvild S (2011). Valgundersøkelse 2009. Dokumentasjonsrapport. Statistisk sentralbyrå.
• Aardal, Bernt; Høstmark, Maria; Lagerstrøm, Bengt Oscar & Stavn, Guro (2007). Valgundersøkelsen 2005. Dokumentasjons- og tabellrapport. Statistisk sentralbyrå.
• Aardal, Bernt (2006). How to Lose a Walk-over Election? A Preliminary Analysis of the 2005 Parliamentary Election in Norway. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten foretas en foreløpig analyse av stortingsvalget i 2005, basert på data fra MMIs valgdag-sundersøkelse og offentlig valgstatistikk. I tillegg beskrives de viktigste endringer i valgordningen som ble gjort gjeldende ved dette valget. Bakgrunnen for analysen er det paradoks at den sittende regjering tapte valget, til tross for at norsk økonomi blomstrer. Til tross for gode økonomiske tider ble det i valgkampen ikke fokuserte på dette, men på uløste sosiale problemer i eldreomsorg, helsevesen og utdanningssystemet. I seg selv behøver ikke dette være tegn på økende mistillit, men heller støtte til et universalistisk velferdssystem basert på sosial likhet. Imidlertid tyder tidligere undersøkelser på at kontrasten mellom uløste problemer og det stadig voksende statlige oljefondet bidrar til å generere politisk mistillit. Slik sett kan Fremskrittspartiets gode valgresultat være et tegn på utfordringer som enhver norsk regjering vil bli utsatt for i tiden fremover. Rapporten foreligger ikke i trykket versjon.

• Waldahl, Ragnar; Aardal, Bernt & Beyer, Audun (2006). Påvirkes velgerne av meningsmålinger? Kommunal-og regionaldepartementet.
• Christensen, Dag Arne; Karlsen, Rune & Aardal, Bernt (2004). På vei til e-demokratiet? Forsøkene med elektronisk stemmegivning ved kommune- og fylkestingsvalget i 2003. Institutt for samfunnsforskning. 1(2004:006). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten evaluerer forsøkene med elektronisk stemmegivning i Oppdal, Bykle, Larvik og Longyearbyen. Spørsmålet om elektronisk valg settes inn i en bredere debatt om forholdet mellom teknologi og demokrati. I tillegg diskuterer rapporten internasjonale erfaringer med bruk av ny teknologi i valgprosessen. I forbindelse med analysene av forsøket er det gjennomført spørreundersøkelser både blant velgere og valgmedarbeidere. Det er særlig lagt vekt på brukervennlighet, teknologisk infrastruktur og deltakelse. Forsøket med ErgoEphormas valgløsninger var en ubetinget suksess med hensyn til brukervennlighet, og velgere er i stor grad positive til bruk at IKT i forbindelse med valg. Elektronisk stemmegivning betyr imidlertid en profesjonalisering av valggjennomføringen, og krever omfattende kompetansebygging lokalt. Rapporten anbefaler at spørsmål knyttet til sikkerhet, både i forbindelse med elektronisk stemmegivning i valglokalet og eventuell stemmegivning via Internett gjøres til gjenstand for nærmere vurdering og utredning. Det er også behov for å vurdere kostnadsaspektet ved elektronisk stemmegivning nærmere.

• Aardal, Bernt; Valen, Henry; Karlsen, Rune; Kleven, Øyvind & Normann, Tor Morten (2003). Valgundersøkelsen 2001. Dokumentasjons- og tabellrapport. Statistisk sentralbyrå.

Se alle arbeider i Cristin

• Haugsgjerd, Atle; Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). "Folk flest" har fortsatt tillit til politikerne i Norge, men også her har demokratiet utfordringer. Forskning.no.
• Aardal, Bernt & Syrstad, Tor Gaute (2019). Valganalyse: Den sinte, gamle mannen er en myte. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Aardal, Bernt & Syrstad, Tor Gaute (2019). Emosjoner og politikk.
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2017). Kan vi stole på meningsmålingene? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Aardal, Bernt (2016). Terje Rasmussen: Offentlig parlamentarisme. Politisk strid og offentlig mening 1945-2000, Oslo: Pax Forlag, 2015. Tidsskrift for samfunnsforskning. 57(3), s. 322–325.
• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Hesstvedt, Stine (2015). Vinner man valget hvis man vinner flytvelgerne? Dagsavisen.
• Aardal, Bernt (2015). En misvisende kritikk. Svar til Hans Morten Haugen. Tidsskrift for samfunnsforskning. 56(1), s. 99–102.
• Aardal, Bernt (2013). The adaptive capacity of the left-right scale: Does the meaning change over time.
• Aardal, Bernt (2012). Reformer i valgordningen - hvordan påvirkes Stortinget? I Stortingets tjeneste. Det norske Storting. s. 113–125.
• Krogstad, Anne & Aardal, Bernt (2012). Hanne Marthe Narud in memoriam. Tidsskrift for samfunnsforskning. 53(3), s. 349–351.
• Aardal, Bernt & Thorsen, Dag Einar (2011). Valgordning, demokrati og effektivitet: Norske forholdstallsvalg versus britiske flertallsvalg. I Bratberg, Øivind & Haugevik, Kristin M. (Red.), Det glemte partnerskapet? Norge og Storbritannia i et endret Europa. British Politics Society. s. 30–42. Vis sammendrag

  Forholdet mellom Norge og Storbritannia har dype røtter både politisk og kulturelt, og omfatter i dag en lang rekke saksområder, institusjoner og individer. Samtidig er det norsk-britiske forholdet i dag gjenstand for nesten påfallende lite oppmerksomhet både i norsk og britisk offentlighet. Hvorfor er det slik? I denne rapporten setter vi fokus på båndene mellom Norge og Storbritannia, med hovedvekt på nåtidens relasjoner, men med et blikk bakover på den nære fortid. Gjennom ni bidrag forsøker vi å gi innblikk i ulike sider av det norsk-britiske forholdet, fra slektskapet mellom det norske og det britiske politiske system via utenriks- og energipolitiske bånd til kulturutveksling og forståelsen av Storbritannia i norsk presse og akademia.

• Aardal, Bernt (2010). Reflections on transparancy from a political scientist's perspective. Norges banks skriftserie. s. 29–33.
• Aardal, Bernt (2010). Refleksjoner om åpenhet fra en statsviters synsvinkel. Nytt Norsk Tidsskrift. 27(1/2), s. 197–201.
• Aardal, Bernt; Rasch, Bjørn Erik & Skagestein, Gerhard (2010). En trussel mot demokratiet? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Aardal, Bernt (2009). Retten til å (be)stemme. I Helljesen, Geir (Red.), Geir Helljesens valgskole. NRK Aktivum. s. 15–22.
• Aardal, Bernt (2009). Stein Ringen: What Democracy is For. On Freedom and Moral Government. Tidsskrift for samfunnsforskning. s. 112–114.
• Tønneson, Stein; Aardal, Bernt & Harpviken, Kristian Berg (2009). Rekruttering med mål. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Tønneson, Stein; Harpviken, Kristian Berg & Aardal, Bernt (2009). Samarbeid på tvers av sektorer. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Aardal, Bernt (2008). Gunnar Grendstad, Per Selle, Øystein Bortne og Kristin Strømsnes: Unique Environmentalism. A Comparative Perspective. Tidsskrift for samfunnsforskning. s. 126–129.
• Aardal, Bernt (2007). Politiske konfliktlinjer. I Østerud, Øyvind (Red.), Statsvitenskapelig leksikon. Universitetsforlaget. s. 222–222.
• Aardal, Bernt (2007). Valg. I Østerud, Øyvind (Red.), Statsvitenskapelig leksikon. Universitetsforlaget. s. 285–286.
• Christensen, Dag Arne & Aardal, Bernt (2003). Personvalgets farer. Kommunal rapport.
• Listhaug, Ola & Aardal, Bernt (2003). Support of Democracy in Europe.

Se alle arbeider i Cristin