Gjennom en flerfaglig og flerinstitusjonell studie undersøkes stortingsvalgkampen 2001. I fokus står samspillet mellom partier/politikere, medier og velgere. To overordnede spørsmål danner utgangspunkt for prosjektet: Hvordan håndterer partier og politiske ledere de strategiske utfordringer som ligger i troløse velgere og en medialisert valgkamp? I hvilken grad og på hvilke måter blir velgerne påvirket av valgkampens forløp og innhold?
De teoretiske, empiriske og metodologiske angrepsvinklene griper over et bredt register. Prosjektet består således av fem deler som utfyller hverandre: For det første partienes og politikernes organisatoriske strategier for å oppnå best mulig resultat ved valget. Er det sant at politikerne er fullstendig i medienes vold?
For det andre medienes innhold og dagsorden. Hvorfor lykkes noen i å få ”sine” saker på dagsorden, mens andre mislykkes?
For det tredje politikernes strategiske kommunikasjonsvalg i fjernsynsdebattene.
I hvilken grad viser politikerne til argumenter eller til egen person når de forsøker å overtale velgerne?
For det fjerde velgernes reaksjoner på den påvirkning de utsettes for. Er det riktig at velgernes oppfatninger av hva som er viktig og riktig bestemmes av mediene?
Og for det femte en metodologisk nyvinning i norsk sammenheng: Eksperimentelle studier rettet mot det komplekse forholdet mellom årsak og virkning når det gjelder medienes og personenes betydning for valgutfallet.
