Rune Karlsen

• Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (2022). Election Campaigns, News Consumption Gaps, and Social Media: Equalizing Political News Use When It Matters? The International Journal of Press/Politics. doi: 10.1177/19401612221112014. Vis sammendrag

  We investigate how inequalities in political media use develop throughout election campaigns, and in particular whether social media use helps counterbalance traditional news consumption gaps. Using a four-wave individual-level panel survey of the Norwegian 2017 national election campaign, we run a series of latent growth models to investigate whether differences in news consumption based on gender, age, education, and political interest increase or decrease during campaigns. We find that news consumption gaps are either stable or converge throughout the campaign. Importantly, social media provides political information to those groups that use traditional media channels the least and thereby reduce overall gaps in political media consumption. In this way, election campaigns, to some extent, equalize inequalities in political news consumption when it matters the most.

• Figenschou, Tine Ustad; Karlsen, Rune & Kolltveit, Kristoffer (2022). Between spin doctor and information provider: Conceptualizing communication professionals in government ministries. Public Administration. doi: 10.1111/padm.12869. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Karlsen, Rune (2022). Elites on Equality: Room for Gender Balance and Ethnic Diversity in Leadership Positions? Acta Sociologica. doi: 10.1177/00016993211070192. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Access to resources, wealth, and power positions varies systematically with membership in social categories. This article asks what role the elites themselves – as holders of power and regulators of access to influential positions – can play in maintaining, but also changing, the demographic composition of elites. Drawing on a unique survey among the entire Norwegian elite, we investigate what holders of elite positions believe are the main causes of gender imbalance and lack of ethnic diversity, and whether their beliefs influence their willingness to implement measures to promote gender equality and ethnic diversity. In line with expectations drawn from the literatures on policy representation and critical frame analysis, we find a strong, positive relationship between the belief in the importance of institutionalized causes of inequality and the willingness to introduce ameliorative measures to increase diversity. Conversely, we find a negative relationship between the belief in individualized explanations, such as the lack of qualifications, and the willingness to introduce measures. As elites are key holders of power, the findings imply that how elites view the causes of categorical inequality has strong bearings on the room for structural change.

• Hesstvedt, Stine; Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2021). Kampen om dagsorden: et historisk tilbakeblikk på stortingsvalgene 1957–2017. Tidsskrift for samfunnsforskning. 62(3), s. 273–292. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2021-03-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Valgkamper blir gjerne omtalt som en «kamp om dagsorden» (Valen, 1999). Hvilke saker som opptar velgerne, og hvorvidt politikere kan å overbevise velgere om at de har de beste politiske løsningene, er tett forbundet med valgresultatet. I et demokratisk perspektiv er det også avgjørende at partiene evner å presentere politiske løsninger på saksfelt som velgerne opplever som viktige for deres ve og vel (Dahl, 2000). Mens valgene i etterkrigsårene handlet om gjenreising etter krigen og utbygging av velferdsstaten, har store samfunnsendringer som velstandsvekst, utdanningseksplosjon, globalisering og innvandring presset frem nye stridsspørsmål og endret velgernes prioriteringer. Når vi på sensommeren i 2021 går inn i årets valgkamp, er bakteppet en lang periode med pandemi og unntakstilstand samt stor oppmerksomhet om distriktspolitikk og sentraliseringsreformer. Hvordan vil den se ut i forhold til andre valg? I denne forskningskommentaren setter vi årets valgkamp i en historisk kontekst ved å spørre: Hva har vært viktige saker for norske velgere siden andre verdenskrig? Kjennetegnes den norske dagsorden av stabilitet eller endringer fra valg til valg? Hvilke partier nyter tillit på saker som figurerer høyt på den politiske dagsorden, og hvordan endrer dette seg over tid? Det finnes få studier som har undersøkt velgernes dagsorden i norsk etterkrigstid sett under ett (men se Bjørklund, 2020). Ved hjelp av data fra stortingsvalgundersøkelsene identifiserer og diskuterer vi fire hovedtyper av saker som har opptatt velgere i Norge. Vi peker på de «glemte» sakene som har forsvunnet fra dagsorden over tid – som boligpolitikk og forsvarspolitikk; de «nye» sakene som har blitt viktigere i valgkampene i den senere tid, som innvandring og klima; og de «tidløse sakene» som har stått på dagsorden i mer eller mindre hele 60-årsperioden, som skattepolitikk og eldreomsorg. Vi tar også for oss en sak som har vært svært viktig for utviklingen i norsk politikk, men som er i en kategori for seg selv: spørsmålet om norsk medlemskap i Den europeiske union (EU). Til slutt undersøker vi velgernes tillit til partiene i disse sakene og studerer sakseierskap i de senere periodene (1997–2017), da spørsmål om best politikk på ulike politikkområder ble inkludert i valgundersøkelsen. Underveis diskuterer vi hva slags betydning dagsorden og sakseierskap har hatt for partienes oppslutning og stemmegivning. Til grunn for gjennomgangen ligger tverrsnittsdata fra stortingsvalgundersøkelsene for perioden 1957 til 2017. Helt siden 1957 har Valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning, først i samarbeid med Norsk Gallup og siden 1977 i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, stilt et landsrepresentativt utvalg av norske velgere spørsmål om hva som var de viktigste sakene for deres stemmegivning. I tillegg har prosjektet siden 1997 stilt spørsmål om sakseierskap – nemlig om hvilke partier velgerne mener har best politikk på enkelte saksfelt.

• Askim, Jostein; Karlsen, Rune & Kolltveit, Kristoffer (2021). Departementspolitikere i et politiseringsperspektiv: En studie av statssekretærer og politiske rådgivere i regjeringene Bondevik 2, Stoltenberg 2 og Solberg. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 37(4), s. 191–209. doi: 10.18261/issn.1504-2936-2021-04-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Over hele den vestlige verden har det de siste tiårene skjedd en vekst i antallet politisk ansatte i departementene (departementspolitikere), noe som ofte ses på som uttrykk for politisering og et ønske om økt kontroll over byråkratiet. For å forstå omfanget av politisering er det imidlertid viktig å ikke bare fokusere på selve antallet departementspolitikere, men også på deres partipolitiske bakgrunn og på deres rolle i regjeringsapparatet og departementet, herunder deres forhold til embetsverket. Artikkelen presenterer resultater fra en omfattende studie av norske departementspolitikeres bakgrunn, funksjoner og oppgaver. Data er hentet fra spørreundersøkelser til statssekretærer og politiske rådgivere fra regjeringene Bondevik 2 (2001-2005), Stoltenberg 2 (2005-2013) og Solberg (2013-2021). Artikkelen bidrar med empirisk kunnskap om en lite studert aktørgruppe i det politiske systemet og en diskusjon av funnene opp mot det mangefasetterte politiseringsbegrepet. Artikkelen konkluderer med at departementspolitikerne politiserer departementet – ikke ved å være en portvokter embetsverket må passere for å nå frem til statsråden, men ved å ha politisk og faglig kompetanse som gjør det mulig å gå inn i saker i fagavdelingene.

• Karlsen, Rune & Steen-Johnsen, Kari (2021). Nyheter, sosiale nettverk og lokalpolitisk orientering i lokalvalgkamp. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?. Cappelen Damm Akademisk. s. 117–142. doi: 10.23865/noasp.134.ch5. Vis sammendrag

  Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Karlsen, Rune & Aalberg, Toril (2021). Social Media and Trust in News: An Experimental Study of the Effect of Facebook on News Story Credibility. Digital Journalism. doi: 10.1080/21670811.2021.1945938. Fulltekst i vitenarkiv
• Askim, Jostein; Karlsen, Rune & Kolltveit, Kristoffer (2021). Populists in Government: Normal or Exceptional? Government and Opposition. 1(21). doi: 10.1017/gov.2021.30. Vis sammendrag

  How is government affected by including populists in a governing coalition? We investigate if populist political parties behave “normally” when they attain power, or if they govern differently from mainstream political parties. Empirically, we use survey data from 282 ministerial advisers from three cabinets in Norway. Our conclusion is that populists govern normally on some governance dimensions and exceptionally on others. Populists in office had ample professional experience, adhered to collegial decision making, and thought the bureaucracy delivered quality and was politically responsive, on a par with the non-populists. However, populists differed from non-populist politicians in their contact patterns and their communicative concerns. That populists in this context belong to a party with a long history of parliamentary representation (Norway’s Progress Party) suggests elements of exceptionalism are things one should expect to find in practically all populist parties that attain power.

• Hopmann, David Nicolas & Karlsen, Rune (2021). Elections and political communication in the Nordic countries. I Skogerbø, Eli; Ihlen, Øyvind; Kristensen, Nete Nørgaard & Nord, Lars W. (Red.), Power, communication, and politics in the Nordic countries. Nordicom. s. 219–240.
• Skogerbø, Eli & Karlsen, Rune (2021). Media and politics in Norway. I Skogerbø, Eli; Ihlen, Øyvind; Kristensen, Nete Nørgaard & Nord, Lars W. (Red.), Power, communication, and politics in the Nordic countries. Nordicom. s. 91–111.
• Haugsgjerd, Atle; Hesstvedt, Stine & Karlsen, Rune (2021). Increased media choice and political knowledge gaps: A comparative longitudinal study of 18 established democracies 1995-2015. Political Communication. 38(6), s. 731–750. doi: 10.1080/10584609.2020.1868633. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We investigate the often-stated, but disputed claim in the political science and political communication literature that increasing media choice widens inequalities in political knowledge. The assumption is that in a high-choice media environment, the politically interested will consume more news while the uninterested will avoid such content, leading, in turn, to widening differences in political knowledge. Although previous studies show that high media choice increases political knowledge gaps in the United States, comparative longitudinal evidence is currently lacking. To fill this gap, we draw on data from four rounds of the Comparative Study of Electoral Systems. Overall, we do not find general support for the high-choice knowledge gap thesis. In most countries, there is no indication that inequality in political knowledge has increased over time. Building on recent insights from political communication research, we question key assumptions of the high choice knowledge gap thesis.

• De Winter, Lieven; Karlsen, Rune & Schmitt, Hermann (2020). Conclusion and perspectives. I De Winter, Lieven; Karlsen, Rune & Schmitt, Hermann (Red.), Parliamentary Candidates Between Voters and Parties: A Comparative Perspective. Routledge. s. 217–225.
• De Winter, Lieven; Karlsen, Rune & Schmitt, Hermann (2020). Introduction. Candidates, parties and voters in representative democracies . I De Winter, Lieven; Karlsen, Rune & Schmitt, Hermann (Red.), Parliamentary Candidates Between Voters and Parties: A Comparative Perspective. Routledge.
• Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (2020). Norsk politikk siden 1945. I Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (Red.), Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie. Cappelen Damm Akademisk. s. 13–37.
• Karlsen, Rune; Kolltveit, Kristoffer; Schillemans, Thomas & Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). Media and Bureaucracy: Investigating Media Awareness Amongst Civil Servants. Scandinavian Journal of Public Administration. Fulltekst i vitenarkiv
• Karlsen, Rune; Lütz, Georg & Öhberg, Patrik (2020). Candidate Campaigns in Comparative Perspective. I De Winter, Lieven; Karlsen, Rune & Schmitt, Hermann (Red.), Parliamentary Candidates Between Voters and Parties: A Comparative Perspective. Routledge. s. 78–96.
• Karlsen, Rune; Beyer, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2020). Do High-Choice Media Environments Facilitate News Avoidance? A Longitudinal Study 1997–2016. Journal of Broadcasting & Electronic Media. doi: 10.1080/08838151.2020.1835428. Fulltekst i vitenarkiv
• Askim, Jostein; Karlsen, Rune & Kolltveit, Kristoffer (2020). Public office as a stepping stone? Investigating the careers of ministerial advisors. Political Studies Review. s. 1–19. doi: 10.1177/1478929920906991. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ministerial advisors (MAs) have become an essential aspect of executive branches worldwide, thus making the MA office a potential route for young politicians aspiring to an expanding political class. The article studies which professions MAs migrate to following their ministerial careers, how MAs’ post-ministerial careers compare to their pre-ministerial careers, and if the variance in careers can be explained by the resources that MAs obtain while in government. Empirically, the article draws on a cohort of 139 MAs in Norwegian governments between 2001 and 2009; it covers positions in the political sphere and the public, private and voluntary occupational sectors over a period from each MA’s youth to the end of 2017. The bibliographic data is combined with surveys and elite interviews. The results show that more than expanding the political class as a recruitment ground for future MPs and ministers, MA appointments serve as stepping-stones to careers outside of politics. Most MAs experience shifts between occupational sectors and upward to higher positions. However, MAs’ attractiveness in the labour market is surprisingly unaffected by what they actually did in office; rather, it rests on resources such as insider knowledge and networks. Keywords: Ministerial Advisors, Careers, Political Class, Revolving door, Executives

• Schillemans, Thomas; Karlsen, Rune & Kolltveit, Kristoffer (2019). Why do civil servants experience media-stress differently and what can be done about it? Policy & Politics. 47(4), s. 599–620. doi: 10.1332/030557319X15613701092525. Fulltekst i vitenarkiv
• Teigen, Mari; Karlsen, Rune & Skjeie, Hege (2019). Framing and feedback: increased support for gender quotas among elites. European Journal of Politics and Gender. 2(3), s. 399–418. doi: 10.1332/251510819X15639713867651. Fulltekst i vitenarkiv
• Aalberg, Toril; Maurer, Peter & Karlsen, Rune (2019). Populistiske holdninger i norsk valgkamp. I Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (Red.), Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. s. 103–130.
• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2019). Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017. I Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (Red.), Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. s. 27–43.
• Haugsgjerd, Atle; Karlsen, Rune & Aalberg, Toril (2019). Velgere i valgkamp – forsterkes politiske forskjeller? . I Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (Red.), Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. s. 81–102.
• Allern, Elin Haugsgjerd; Karlsen, Rune & Narud, Hanne Marthe (2019). Kvinnerepresentasjon og parlamentariske posisjoner. Tidsskrift for kjønnsforskning. 43(3), s. 230–245. doi: 10.18261/issn.1891-1781-2019-03-07. Fulltekst i vitenarkiv
• Figenschou, Tine Ustad; Karlsen, Rune; Kolltveit, Kristoffer & Schillemans, Thomas (2019). Mounting media pressure: Push and pull forces influencing agendas, resource allocation and decision-making in public bureaucracies. European Journal of Communication. 34(4), s. 377–394. doi: 10.1177/0267323119861513.
• Teigen, Mari & Karlsen, Rune (2019). Influencing Elite Opinion on Gender Equality through Framing: A Survey Experiment of Elite Support for Corporate Board Gender Quotas. Politics & Gender. s. 1–24. doi: 10.1017/S1743923X19000060. Fulltekst i vitenarkiv
• Kolltveit, Kristoffer; Karlsen, Rune & Askim, Jostein (2019). Understanding reputational concerns within government agencies. Policy & Politics. 47(3), s. 473–493. doi: 10.1332/030557319X15579230420144.
• Karlsen, Rune (2019). Partisentrert profesjonalisering - profesjonelle i norsk partipolitikk. I Allern, Elin Haugsgjerd; Saglie, Jo & Østerud, Øyvind (Red.), Makt og opposisjon : De politiske partiene som demokratisk paradoks. Universitetsforlaget. s. 134–148. Vis sammendrag

  "Makt og opposisjon" diskuterer partienes rolle i det norske demokratiet. Hva ved partiene fungerer relativt bra i Norge, og hva fungerer mindre godt? Boka tar for seg de norske partienes utforming og virke både i sivilsamfunnet og i storting og regjering, sett i et internasjonalt perspektiv. "Makt og opposisjon" inneholder både fagartikler og essays. I første del presenterer ledende forskere status og bidrar med ny forskning på hver sine felt, og de diskuterer partienes bidrag til å fremme ulike demokratiske verdier og demokratiaspekter. I andre del skriver et knippe tidligere og nåværende politikere samt én erfaren journalist og politisk kommentator om mange av de samme temaene, basert på egne erfaringer. Slik får leseren kjennskap til hvordan problemstillingene fortoner seg for dem som selv er en del av eller jobber tett på det politiske liv, og vi får gode eksempler på hvordan partienes utfordringer fortoner seg i den politiske hverdagen.

• Goerres, Achim; Kumlin, Staffan & Karlsen, Rune (2019). Pressure without Pain: What Politicians (Don’t) Tell You about Welfare State Change. Journal of Social Policy. 48(4), s. 861–884. doi: 10.1017/S0047279419000138. Fulltekst i vitenarkiv
• Wollebæk, Dag; Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2019). Anger, Fear, and Echo Chambers: The Emotional Basis for Online Behavior. Social Media + Society. 5(2). doi: 10.1177/2056305119829859. Fulltekst i vitenarkiv
• Goerres, Achim; Karlsen, Rune & Kumlin, Staffan (2018). What Makes People Worry about the Welfare State? A Three-Country Experiment. British Journal of Political Science. 50(4), s. 1519–1537. doi: 10.1017/S0007123418000224. Fulltekst i vitenarkiv
• Heidar, Knut & Karlsen, Rune (2018). All about the Party? Constituency Representation—and Service—in Norway. Representation. 54(1), s. 69–85. doi: 10.1080/00344893.2018.1489890. Fulltekst i vitenarkiv
• Askim, Jostein; Karlsen, Rune & Kolltveit, Kristoffer (2018). The spy who loved me? Cross-partisans in the core executive. Public Administration. 96(2), s. 243–258. doi: 10.1111/padm.12392. Fulltekst i vitenarkiv
• Figenschou, Tine Ustad; Karlsen, Rune; Kolltveit, Kristoffer & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Serving the Media Ministers: A Mixed Methods Study on the Personalization of Ministerial Communication. The International Journal of Press/Politics. 22(4), s. 411–430. doi: 10.1177/1940161217720772. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The personalization of politics has received much attention in both the political science and political communication literature, but the focus has almost entirely been on party leaders and prime ministers. This study investigates the personalization of ministerial communication in Norway, a type of decentralized personalization. It combines a survey of communication workers; in-depth interviews with politicians, communication workers, political reporters, and top-level civil servants; and ethnographic observation inside a ministry. The article goes beyond media-centered perspectives and identifies several potential drivers and barriers to personalization processes. Based on our mixed methods approach, we find that ministerial communication in Norway is strongly centered on the minister in both reactive media management and the proactive promotion of the minister and new policies. This decentralized personalization is driven by both demands from the media and the strategic adaptation by political and administrative actors within ministries. Based on the rich empirically grounded insights, the article discusses how the interplay between the logic of the contemporary commercial news media, political ambitions, internal administrative ambitions, and changes in executive government shapes the personalization of ministerial communication, and illuminates how these multiple drivers of personalization are mutually reinforcing.

• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2017). Sakseierskap i lokalvalgkamp. I Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?. Abstrakt forlag. s. 113–124. Vis sammendrag

  Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir omgjort til praktisk politikk. Men det norske kommunelandskapet er mangfoldig, og spenner fra storbyer til små utkantkommuner. Rammene for innbyggernes deltakelse og innflytelse er dermed ganske ulike. Denne boken gir en bred oversikt over det norske lokaldemokratiet anno 2015. Bokens utgangspunkt er lokalvalget 2015. Mens lokalvalget i 2011 ble gjennomført i en helt spesiell situasjon rett etter terrorangrepet den 22. juli, var mye tilbake til det normale i 2015. Valget kan likevel vise seg å være et viktig vannskille – spesielt i småkommunene. Et viktig bakteppe for 2015-valget var utvilsomt kommunereformen. Da valget ble holdt var det 428 kommuner i Norge. Regjeringens ambisjon er å redusere antall kommuner betydelig. Dermed kan vi gi et tidsbilde av situasjonen før reformen settes ut i livet. Boken er inndelt i fem tematiske bolker. De fire første kapitlene handler om selve valgresultatet og dekker temaer som stemmegivningen, deltakelsen i valget og betydningen av lokale lister. Deretter følger tre kapitler som går valgkampen etter i sømmene, og ser i hvilken grad partivalg, politisk interesse og oppfatninger av sakseierskap endrer seg i løpet av valgkampen. Den tredje bolken består av tre kapitler som studerer politisk deltakelse mellom valgene. Bokens fjerde bolk består av tre kapitler som studerer de unges og de eldres representasjon i lokalpolitikken. Bokens femte, og siste bolk, inneholder to kapitler, der det ene undersøker innbyggernes holdninger til kommunereformen. Det andre og avsluttende kapitlet trekker de lange linjene med bakgrunn i data fra 20 år med lokalvalgundersøkelser. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men kanskje særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Karlsen, Rune (2017). Mediebruk i lokalvalgkampen 2015: informasjon om politikk og kandidater. I Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?. Abstrakt forlag. s. 125–145. Vis sammendrag

  Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir omgjort til praktisk politikk. Men det norske kommunelandskapet er mangfoldig, og spenner fra storbyer til små utkantkommuner. Rammene for innbyggernes deltakelse og innflytelse er dermed ganske ulike. Denne boken gir en bred oversikt over det norske lokaldemokratiet anno 2015. Bokens utgangspunkt er lokalvalget 2015. Mens lokalvalget i 2011 ble gjennomført i en helt spesiell situasjon rett etter terrorangrepet den 22. juli, var mye tilbake til det normale i 2015. Valget kan likevel vise seg å være et viktig vannskille – spesielt i småkommunene. Et viktig bakteppe for 2015-valget var utvilsomt kommunereformen. Da valget ble holdt var det 428 kommuner i Norge. Regjeringens ambisjon er å redusere antall kommuner betydelig. Dermed kan vi gi et tidsbilde av situasjonen før reformen settes ut i livet. Boken er inndelt i fem tematiske bolker. De fire første kapitlene handler om selve valgresultatet og dekker temaer som stemmegivningen, deltakelsen i valget og betydningen av lokale lister. Deretter følger tre kapitler som går valgkampen etter i sømmene, og ser i hvilken grad partivalg, politisk interesse og oppfatninger av sakseierskap endrer seg i løpet av valgkampen. Den tredje bolken består av tre kapitler som studerer politisk deltakelse mellom valgene. Bokens fjerde bolk består av tre kapitler som studerer de unges og de eldres representasjon i lokalpolitikken. Bokens femte, og siste bolk, inneholder to kapitler, der det ene undersøker innbyggernes holdninger til kommunereformen. Det andre og avsluttende kapitlet trekker de lange linjene med bakgrunn i data fra 20 år med lokalvalgundersøkelser. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men kanskje særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2017). Echo chamber and trench warfare dynamics in online debates. European Journal of Communication. 32(3), s. 257–273. doi: 10.1177/0267323117695734. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this article, we take issue with the claim by Sunstein and others that online discussion takes place in echo chambers, and suggest that the dynamics of online debates could be more aptly described by the logic of ‘trench warfare’, in which opinions are reinforced through contradiction as well as confirmation. We use a unique online survey and an experimental approach to investigate and test echo chamber and trench warfare dynamics in online debates. The results show that people do indeed claim to discuss with those who hold opposite views from themselves. Furthermore, our survey experiments suggest that both confirming and contradicting arguments have similar effects on attitude reinforcement. Together, this indicates that both echo chamber and trench warfare dynamics – a situation where attitudes are reinforced through both confirmation and disconfirmation biases – characterize online debates. However, we also find that two-sided neutral arguments have weaker effects on reinforcement than one-sided confirming and contradicting arguments, suggesting that online debates could contribute to collective learning and qualification of arguments.

• Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2017). Party Bureaucrats, Independent Professionals, or Politicians? A Study of Party Employees. West European Politics. 40(6), s. 1331–1351. doi: 10.1080/01402382.2017.1290403. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The number of party employees is increasing, but to what extent and in what sense are party employees integrated into their parties? Based on the literature on party change, the article identifies three important dimensions ‒ ties, tasks, and career plans ‒ and constructs a typology of four ideal types of party employees – technical assistants, party bureaucrats, independent professionals, and unelected politicians. Data on Norwegian party employees suggest that they have strong party ties and are entrusted with a wide range of political tasks. However, career plans rarely include elected office. The results indicate that party employees have stronger party ties than envisaged in influential party models. Professionalisation does not render party grassroots irrelevant, but rather turns some grassroots activists into professionals – what can be called ‘unelected politicians’. In conclusion, the article discusses implications for contemporary understandings of political parties.

• Askim, Jostein; Karlsen, Rune & Kolltveit, Kristoffer (2017). Political appointees in executive government: Exploring and explaining roles using a large-N survey in Norway. Public Administration. 95(2), s. 342–358. doi: 10.1111/padm.12272. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Political appointees in executive government have received increased scholarly attention in recent years. However, few studies have covered non-Westminster systems, and apart from classifications that systemize variation in assignments, theorizing about appointees has been limited. Using large-N survey data, the article finds three distinct roles among political appointees in Norway: ‘stand in’, ‘media adviser’ and ‘political coordinator’. The article then combines insights from research on political appointees with insights from core executive studies (CES) to explain why political appointees perform one role or another. The empirical results support the notion that roles of appointees within the core executive depend on where they sit, supporting the asymmetric power model within CES. The results also show that appointees' roles within the executive depend on their personal experience, supporting the notion of a resource exchange between ministers and their appointees in the mould of the resource-dependency perspective within CES.

• Karlsen, Rune & Bergh, Johannes (2016). Norway. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook. s. 199–203. doi: 10.1111/2047-8852.12141. Vis sammendrag

  The main political event in Norway in 2015 was the municipal and county council elections in September. The results proved to be disappointing for the two national governing parties: the Conservative Party and right-wing populist Progress Party. The main winner of the elections was the Greens. They established themselves for the first time as a national political force by gaining representation in all parts of the country. The European refugee crisis dominated political debate in Norway for much of the year. Falling oil prices negatively affected the Norwegian economy, and prompted politicians to address economic issues in a way that they have not had to in some time.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2016). Personvalg ved stortingsvalg? Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 32(3), s. 217–242. doi: 10.18261/issn.1504-2936-2016-03-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen vurderer effekten av en eventuell innføring av reelt personvalg ved stortingsvalg. Utgangspunkt er tidligere forskning og simuleringer basert på data fra norske valg. Vi ser dels på mulige effekter på valgkamp og parlamentarisk arbeid, og dels på effekter på hvem som velges inn på Stortinget. Personvalg ved stortingsvalg kan få konsekvenser for Stortingets sammensetning, og små partier ser ut til å berøres sterkere enn store. Men omfanget vil være avhengig av den konkrete utformingen av en personvalgordning: En lav sperregrense kombinert med en mulighet til å gi mer enn én personstemme gir større spillerom for velgerinnflytelse også på listene til de større partiene. Effektene vil også være avhengig av forhold som ligger utenfor Stortingets kontroll, som i hvilken grad velgerne tar personstemmeretten i bruk og i hvilken grad kandidatene bruker muligheten til å drive personlig valgkamp.

• Karlsen, Rune & Enjolras, Bernard (2016). Styles of Social Media Campaigning and Influence in a Hybrid Political Communication System: Linking Candidate Survey Data with Twitter Data. The International Journal of Press/Politics. 21(3), s. 338–357. doi: 10.1177/1940161216645335. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Social media have the potential to influence power relations in political parties as they allow individual candidates to campaign more independently of the central party. In this paper, we scrutinize the relationship between individualization and digital social media in a study that combines the 2013 Norwegian Candidate Survey with candidates’ Twitter data. We ask, first, to what extent are social media used as an individualistic campaign tool? Second, does an individualized social media campaign style increase influence in the Twitter sphere? Third, what constitutes success on Twitter? We found two main styles of social media campaigning: a party-centered and an individualized style. Moreover, an individualized style did increase the possibility of being active on Twitter, but it had a negative effect on Twitter influence. The Twitter influentials are young, male, and relatively centrally placed in their parties. In a hybrid communication system, it appears that the candidates who gain influence in social media are those who are able to create a synergy between traditional media channels and social media.

• Karlsen, Rune & Aardal, Bernt (2016). Political values count but issue ownership decides? How stable and dynamic factors influence party set and vote choice in multiparty systems. International Political Science Review. 37(2), s. 261–276. doi: 10.1177/0192512114558456. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article addresses the relationship between latent predispositions and political campaign communication. We propose that political values are decisive in a voter’s calculation of which parties she may consider voting for, constituting his or her party set. Furthermore, we argue that the theory of issue ownership contributes to explaining the choice of party within the party set. In addition to investigating salient single issue ownership, we relate issue ownership to parties presenting voters with comprehensive policy packages and study the effect of cumulative issue ownership, that is, issue ownership in several policy areas. We test the hypotheses using data from the Norwegian Election Study of 2009. Our findings support our expectations: stable elements affect which parties are included in the party set, and issue ownership affect the choice between the parties within the set. However, political values also affect the choice between parties in the set. Finally, our data show that cumulative issue ownership has a greater effect than issue ownership of one particularly salient issue. The final section of the article discusses the implications for the theory of issue ownership in general and the model presented in this article in particular.

• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2015). Norway. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook. 54, s. 229–232. doi: 10.1111/2047-8852.12176.
• Karlsen, Rune (2015). Jienasteaddjit sámediggeválgga giččuin: sámi almmolašvuohta geavadis. Dieđut. s. 49–69.
• Karlsen, Rune (2015). Valgkamp - kort, lang og permanent. I Ihlen, Øyvind; Skogerbø, Eli & Allern, Sigurd (Red.), Makt, medier og politikk: Norsk politisk kommunikasjon. Universitetsforlaget. s. 207–218.
• Karlsen, Rune (2015). Politiske partier og politisk kommunikasjon. I Ihlen, Øyvind; Skogerbø, Eli & Allern, Sigurd (Red.), Makt, medier og politikk: Norsk politisk kommunikasjon. Universitetsforlaget. s. 91–104.
• Karlsen, Rune & Aalberg, Toril (2015). Selektiv eksponering for medievalgkampen. I Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Red.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. s. 119–134.
• Karlsen, Rune (2015). Bank, bank: Direkte kontakt mellom partier og velgere, og velgere imellom. I Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Red.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. s. 103–118.
• Karlsen, Rune (2015). Politiske saker i valgkampen. I Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Red.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. s. 34–48.
• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2015). Hvorfor stemmer velgerne som de gjør? I Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Red.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. s. 247–265.
• Karlsen, Rune (2015). Followers are opinion leaders: The role of people in the flow of political communication on and beyond social networking sites. European Journal of Communication. 30(3), s. 301–318. doi: 10.1177/0267323115577305. Vis sammendrag

  One of the defining characteristics of the increasingly essential social networking sites is the network structure of the new medium. Opinion leaders are essential for the flow of communication in networks and consequently should be crucial for the flow of communication on social networking sites. Hence, to assess the political role and impact of social networking sites in electoral politics, we must find out more about the followers of parties and politicians. The aim of this article is therefore to investigate to what extent opinion leaders are more likely than others to follow parties and politicians on Facebook and whether opinion leaders are especially active in their online and offline networks, using a unique national representative web survey with more than 5700 respondents. The findings show that followers of parties and politicians on Facebook to a great extent are opinion leaders and that these opinion leaders are especially active in online and offline networks. This increases the significance of social networking sites and increases the role of opinion leaders in the flow of political communication in the society.

• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2014). Norway. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook. 53(1), s. 242–249. doi: 10.1111/2047-8852.12062.
• Askim, Jostein; Karlsen, Rune & Kolltveit, Kristoffer (2014). Statssekretærer i norsk politikk: De oversette maktutøverne. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 30(4), s. 233–255. Vis sammendrag

  Statssekretærene er trolig den gruppen med mest politisk makt i Norge som vi vet minst om. I denne artikkelen forsøker vi å bøte på denne manglende kunnskapen. Med utgangspunkt i relevant teori og internasjonal forskning drøfter vi først hvorfor antallet politisk ansatte i departementene har økt, og hvilke roller statssekretærer kan tenkes å ha i regjeringer. Deretter studerer vi tre hovedspørsmål empirisk: For det første, har det vært en økning i antall statssekretærer fra 1945 til i dag? For det andre, hva slags sosial og politisk bakgrunn har statssekretærene, og har denne endret seg over tid? For det tredje, hvor omfattende er såkalt partipolitisk skygging, at man som statssekretær fra et annet parti kan gå ministeren nærmere etter i sømmene? For å belyse disse spørsmålene benytter vi i hovedsak tilgjengelige registerdata. Gjennomgangen viser at antallet statssekretærer i departementene har økt betraktelig de siste tiårene, samtidig som det har blitt færre politiske rådgivere. Når det gjelder statssekretærenes bakgrunn synes erfaring fra partiorganisasjonen å ha blitt viktigere over tid. Statssekretærenes rolle har også endret seg. I de studerte koalisjonsregjeringene har det blitt vanligere å ha statssekretærer fra et annet parti; det gjelder ikke lenger bare de viktigste departementene, men ser ut til å ha blitt normen i en rekke departementer. Overordnet kan disse utviklingstrekkene tyde på det er et økende behov for partipolitisk koordinering i norske regjeringer.

• Allern, Elin Haugsgjerd; Karlsen, Rune & Narud, Hanne Marthe (2014). Kvinnerepresentasjon og parlamentariske posisjoner. I Narud, Hanne Marthe; Heidar, Knut & Grønlie, Olav Tore (Red.), Stortingets historie 1964-2014. Fagbokforlaget. s. 337–356. doi: 10.18261/issn.1891-1781-2019-03-07.
• Allern, Elin Haugsgjerd; Karlsen, Rune & Narud, Hanne Marthe (2014). Stortingets sosiale sammensetning. I Narud, Hanne Marthe; Heidar, Knut & Grønlie, Olav Tore (Red.), Stortingets historie 1964-2014. Fagbokforlaget. s. 298–316.
• Allern, Elin Haugsgjerd; Karlsen, Rune & Narud, Hanne Marthe (2014). En representativ forsamling? I Narud, Hanne Marthe; Heidar, Knut & Grønlie, Olav Tore (Red.), Stortingets historie 1964-2014. Fagbokforlaget. s. 317–336.
• Allern, Elin Haugsgjerd & Karlsen, Rune (2014). A Turn to the Right: The Norwegian Parliamentary Election of September 2013. West European Politics. 37(3), s. 653–663. doi: 10.1080/01402382.2014.895525.
• Skogerbø, Eli & Karlsen, Rune (2014). Mediatisation and regional campaigning in a party centred-system: How and why parliamentary candidates seek visibility. Javnost - The Public. 21(2), s. 75–92. doi: 10.1080/13183222.2014.11009146. Fulltekst i vitenarkiv
• Allern, Elin Haugsgjerd & Karlsen, Rune (2013). Unanimous, By Acclamation? Party Leadership Selection in Norway. I Cross, William & Pilet, Jean-Benoit (Red.), The Selection of Political Party Leaders in Contemporary Parliamentary Democracies: A Comparative Study. Routledge. s. 47–61.
• Karlsen, Rune (2013). Obama’s Online Success and European Party Organizations: Adoption and Adaptation of U.S. Online Practices in the Norwegian Labor Party. Journal of Information Technology & Politics (JITP). 10(2), s. 158–170. doi: 10.1080/19331681.2012.749822.
• Karlsen, Rune & Narud, Hanne Marthe (2013). Nominations, Campaigning and Representation: How the Secret Garden of Politics Determines the Style of Campaigning and Roles of Representation. I Narud, Hanne Marthe & Esaiasson, Peter (Red.), Between-election democracy : the representative relationship after election day. ECPR Press. s. 77–102.

Se alle arbeider i Cristin

• Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (2020). Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie. Cappelen Damm Akademisk. 297 s.
• De Winter, Lieven; Karlsen, Rune & Schmitt, Hermann (2020). Parliamentary Candidates Between Voters and Parties: A Comparative Perspective. Routledge. 235 s.
• Allern, Elin Haugsgjerd; Heidar, Knut & Karlsen, Rune (2015). After the mass party : Continuity and change in political parties and representation in Norway. Lexington Books. 168 s. Vis sammendrag

  This book examines whether parties’ ability to channel voter interests into political institutions has in fact declined in the wake of decline of party membership figures and the increase of state finance of parties. It first looks at relevant empirical studies to summarize what we already know. Second, it presents an in-depth study of Norwegian voters and parties, based on a number of voter, member and parliamentarian surveys conducted between 1990 and 2010. The existing literature is scarce and indecisive, whereas the Norwegian parties still seem to represent voters fairly well, despite the waning of mass parties. The party organizations—the members, activists, and representatives—continue to channel voter opinions into the Parliament. This book argues that the high and persistent policy congruence between voters and parties revealed might be related to party members and mid-level activists still resemble voters socially and politically to a large degree. At the same time, the party competition for votes is also still relatively efficient, and there appears to be some interaction in terms of what happens within party organizations and the stimuli offered by competing parties. Hence, this book challenges the “decline thesis”. It argues that parties can continue to represent, even “after the mass party”. At the same time, it suggests that the persistence of the formal representative structures and the closed candidate selection processes that you still find in Norway and elsewhere could make some parties somewhat more resistant to representative decline than others.

Se alle arbeider i Cristin

• Bergh, Johannes; Hesstvedt, Stine & Karlsen, Rune (2022). Dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget 2021. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den politiske dagsorden og partienes troverdighet på de saksområdene som er på dagsorden er viktig for å forstå utfallet av et valg. Velgernes dagsorden referer til de sakene velgerne er opptatt av og som de mener er viktige for deres stemmegivning. Hvilke saker som dominerer velgernes dagsorden er sentralt fordi politiske partier har varierende troverdighet hos velgere på ulike saker. Dette refereres til, både i faglitteraturen og offentligheten, som partienes sakseierskap. Formålet med dette notatet er å presentere nye tall for dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget 2021.

• Karlsen, Rune; Kolltveit, Kristoffer & Stoltenberg, Christina Hoelgaard (2018). Mediepåvirkning i offentlig sektor : Resultat- og dokumentasjonsrapport. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten dokumenterer og gjengir hovedfunnene fra spørreundersøkelsene om mediepåvirkning sendt ut til ledere, saksbehandlere og kommunikasjonsansatte i departementene, og i direktorater, ombud og tilsyn høsten 2015 og våren 2016.

• Hesstvedt, Stine & Karlsen, Rune (2017). Stortingskandidater : rapport fra stortingskandidatundersøkelsen 2013. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten gir en beskrivelse av kandidater som stiller til norske stortingsvalg med utgangspunkt i stortingskandidatundersøkelsen 2013. Rapporten beskriver kandidatene langs fire hovedakser: bakgrunn, valgkamp, representasjon, og politisk avstand. Hvem er stortingskandidatene? Hvordan driver de valgkamp? Hvem eller hva mener de selv de skal representere? Hvilke partier mener de står nærmest deres eget parti? Resultatene viser at norske stortingskandidater litt oftere er menn enn kvinner, er 45 år i gjennomsnitt, og har høy utdanning og mye partipolitisk erfaring. I valgkampen er fokuset på partiet. Sosiale medier har blitt en viktig kommunikasjonskanal for kandidatene, men lokalaviser er viktigst. Norske stortingskandidater mener at en stortingsrepresentant først og fremst bør representere partiet, men kandidatene har et sammensatt representasjonsfokus, og velgere i valgkretsen er også et viktig fokus. I tillegg er det godt samsvar mellom de ulike partienes kandidater og velgere på sentrale politikkområder.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Karlsen, Rune & Saglie , Jo (2014). Personvalg ved stortingsvalg : Konsekvenser av en endring av personvalgreglene ved stortingsvalg. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med rapporten er å vurdere effekten av en eventuell innføring av personvalg ved stortingsvalg. Først vurderes dette med utgangspunkt i tidligere forskning på, og erfaringer med, personvalgordninger. Dernest gjennomføres det simuleringer basert på data fra norske valg, hvor man varierer personvalgordningen, og ser hvilke utslag ulike ordninger har. Rapporten viser at personvalg ved stortingsvalg kunne få konsekvenser for hvordan norsk politikk fungerer. Men på mange områder vil effektene kunne bli relativt begrensede. Omfanget av disse effektene vil også være avhengig av den konkrete utformingen av en personvalgordning: en lav sperregrense og en mulighet til å gi mer enn én personstemme gir større spillerom for velgerinnflytelse. Men effektene vil også være avhengig av forhold som ligger utenfor Stortingets kontroll: I hvilken grad velgerne tar personstemmeretten i bruk, i hvilken grad kandidatene bruker muligheten til å drive personlig valgkamp, i hvilken grad det forekommer interne konflikter i partiene, og i hvilken grad partiene faktisk nominerer sine mest populære kandidater øverst på listen.

• Enjolras, Bernard ; Steen-Johnsen, Kari & Karlsen, Rune (2014). Valgkampen 2013 på Twitter : Sosiale medier som kritisk offentlighet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten analyserer aktiviteten på Twitter under valgkampen 2013, med utgangspunkt i alle twittermeldinger om partier, partiledere og utvalgte politiske saker i perioden 01.06 til 08.09.13. Vi viser hvilken oppmerksomhet de ulike partiene og partilederne fikk i valgkampens ulike faser, og hvordan denne oppmerksomheten henger sammen med den TV-sendte valgkampen og med andre forhold. Vi analyserer også tonen i det som tvitres, og fordelingen mellom positive, negative og nøytrale twittermeldinger om partier og partiledere. Til slutt analyserer vi også partiledernes effektivitet i å nå ut til velgerne. Basert på disse analysene stiller vi tre spørsmål om mulige endringer i norsk valgkamp: om Twitter vil bidra til at styrkeforholdet mellom partiene endres, til at mediene får konkurranse i sin makt til å sette agenda, og til endringer i relasjonen mellom partier, politikere og velgere. Vi mener at det foregår en parallell forsterkning og utjevning når det gjelder styrkeforhold mellom partier og partiledere. De største partiene får størst oppmerksomhet, men også mindre aktører kan nå ut med sine budskap under gitte omstendigheter. twitteragendaen er nært, men ikke entydig, knyttet til den TV-sendte valgkampen. Overordnet fremstår Twitter som et kritisk forum, som utvider offentligheten og gir opphav til en mer mangfoldig debatt. -

Se alle arbeider i Cristin

• Haugsgjerd, Atle; Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari & Beyer, Audun (2022). Less Informed and Less Confident Citizens: Social Media, Retrieval Accuracy and Confidence in Political Knowledge.
• Steen-Johnsen, Kari & Karlsen, Rune (2022). Political agenda setting in the digital public sphere – an actor centered approach.
• Sundet, Vilde Schanke; Karlsen, Rune & Slangsvold, Einar Lie (2022). Unge som nyhetsunnvikere . [Radio]. NRK P2 Studio 2.
• Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari & Sundet, Vilde Schanke (2021). Digitalisering og medienes samfunnsrolle. Hovedfunn fra prosjektet Disruptive Change and New Media Policies: A Field Approach.
• Karlsen, Rune; Sundet, Vilde Schanke & Steen-Johnsen, Kari (2021). Slik er den nye digitale offentligheten. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2021). Norway: Political Developments and Data in 2020. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook. doi: 10.1111/2047-8852.12325.
• Haugsgjerd, Atle; Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari & Beyer, Audun (2021). Misinformed or uninformed? A panel-study of how the use of social media as a news source influences political knowledge .
• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2020). Norway: Political Developments and Data in 2019. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook. 59(1), s. 279–285. doi: 10.1111/2047-8852.12301.
• Kolltveit, Kristoffer; Karlsen, Rune & Figenschou, Tine Ustad (2020). Conceptualizing Communication Professionals in Public Bureaucracies: Ideal Types and Empirical Application.
• Beyer, Audun; Karlsen, Rune & Steen-Johnsen, Kari (2020). Social Media News Consumption and Political Surveillance Knowledge:Adding Motivation and Ability to the Equation .
• Karlsen, Rune; Beyer, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2019). Social Media News Consumption, News Finds Me Perceptions, and Political Knowledge.
• Beyer, Audun; Karlsen, Rune & Steen-Johnsen, Kari (2019). News Habits Die Hard, but Die. A Longitudinal Study of Total News Avoidance in the transition from low to high-Choice Media Environments 1997-2016.
• Karlsen, Rune (2018). Surveymetode og mediemangfold.
• Karlsen, Rune (2018). Nyhetsbruk i endring 1992-2014: får færre med seg nyheter? .
• Kolltveit, Kristoffer; Askim, Jostein & Karlsen, Rune (2018). Understanding Reputational Concerns within Government Agencies: The Importance of Individual Characteristics and Organizational Features.
• Kolltveit, Kristoffer; Figenschou, Tine Ustad & Karlsen, Rune (2018). Communication workers in ministries: Strategic links between politics and administration.
• Kolltveit, Kristoffer; Karlsen, Rune & Figenschou, Tine Ustad (2017). Mounting media pressure: Push and pull forces influencing decision making in public bureaucracies.
• Figenschou, Tine Ustad; Karlsen, Rune; Kolltveit, Kristoffer & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Media influence on bureaucratic decision-making: Evidence from Norway and the Netherlands.
• Haugsgjerd, Atle; Stine, Hesstvedt & Karlsen, Rune (2017). Increased Media Diversity and Political Knowledge Gaps. A Comparative Longitudinal Study 1995-2015 .
• Karlsen, Rune & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). En bauta i norsk samfunnsforskning - fremdeles? Tidsskrift for samfunnsforskning. 58(2), s. 224–225. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2017-02-05. Vis sammendrag

  Bokverket Det norske samfunn (DNS) er en institusjon i norsk samfunnsforskning. Verket utkom første gang i 1968 med en av samfunnsforskningens pionerer, Natalie Rogoff Ramsøy, som redaktør. Blant forfatterne av de tolv kapitlene var kjente størrelser som Vilhelm Aubert, Johan Galtung, Ørjar Øyen, Nils Christie og Thomas Mathiesen. Den ambisiøse tittelen og et toppet forfatterlag finner i førsteutgaven sitt motsvar i redaktørens forord: Ifølge Ramsøy skulle DNS «gi et detaljert og objektivt bilde av Norges nåværende institusjonelle og strukturelle oppbygging». Det er en forrykende ambisjon, og talende for selvtilliten til det som på slutten av 1960-tallet fortsatt var et nokså ungt sosiologifag. Opprettholdes ambisjonsnivået nå som DNS har kommet i sin syvende utgave? Da DNS ble publisert for første gang, vakte utgivelsen fortjent oppmerksomhet i fagmiljøene. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) publiserte i 1969 et symposium om bokverket. Som våre forgjengere i redaktørstolen i 1969, har vi i anledning nyutgivelsen initiert et boksymposium i TfS. Vi har tatt kontakt med noen av landets fremste sosiologer og bedt dem besvare følgende spørsmål: Hva sier den nye utgaven av DNS om det norske samfunnet anno 2016? Hva sier den ikke? Og hva forteller bokverket om den norske samfunnsforskningen? Boksymposiet supplerer og utvider de diskusjonene som allerede er publisert om DNS i sin nyeste tapning (se Hansen 2017; Kjølsrød & Frønes 2016; Slagstad 2016). Symposiet rommer tre anmeldelser, skrevet av Gunnar C. Aakvaag, Mari Teigen og Arve Hjelseth. Til slutt – i redelighetens navn og i motsetning til våre forgjengere – har vi latt redaktørene Ivar Frønes og Lise Kjølsrød få anledning til å imøtekomme kritikken med et tilsvar.

• Karlsen, Rune (2016). Digitalisering, innovasjon og mediepolitikk: en felttilnærming.
• Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2016). Independent Professionals or a New Breed of (Unelected) Politicians? A Typology of Party Employees .
• Karlsen, Rune & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Et tidsskrift for bredden i norsk samfunnsforskning. Tidsskrift for samfunnsforskning. 57(4), s. 465–467. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2016-04-06. Vis sammendrag

  Da Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) ble etablert i 1960, var studier av internasjonal politikk, politisk økonomi og Norges rolle i verden en del av en samlet norsk samfunnsforskning. I dag publiserer TfS i all hovedsak artikler, forskningskommentarer og bokanmeldelser med empirisk grunnlag fra Norge. Sosiologi og statsvitenskap er fagområdene som er mest fremtredende, men også sosialantropologi, historie og – i økende grad – medievitenskap er representert. Det er imidlertid noen viktige hull: Økonomi og samfunnsgeografi er for eksempel for lite synlig i våre spalter. Det samme gjelder den tverrfaglige fredsforskningen, statsvitenskapelige studier av internasjonal politikk, og den historiske forskningen på norsk, politisk utvikling. At vi i dette nummeret velger å publisere et boksymposium med utgangspunkt i Torbjørn L. Knutsen, Halvard Leira og Iver B. Neumanns bok Norsk utenrikspolitisk idéhistorie 1890–1940 (Universitetsforlaget, 2016), er et signal om at TfS skal være et tidsskrift for hele spekteret av samfunnsforskningen. Dette betyr ikke at vi vil nedprioritere den empiriske forskningen på norske samfunnsforhold – tyngdepunktet vil fremdeles ligge der. Men vi ønsker oss en utvidelse av perspektivet på hva samfunnsforskning er, skal og kan være, trekke forbindelseslinjer mellom ulike samfunnsvitenskapelige disipliner, og ikke minst bidra til økt refleksjon over Norges rolle i verden, og hvordan utviklingstrekk internasjonalt har preget Norge gjennom historien – og fremdeles gjør det. Historiske og komparative perspektiver gjør oss bedre i stand til å forstå hvilke fellestrekk Norge har med andre land, og hva som gjør Norge særegent. Uavhengig av fagdisiplin og interesseområde vil slike perspektiver bidra til å gjøre samfunnsforskningen viktigere og mer interessant.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2015). Personvalg ved stortingsvalg?
• Steen-Johnsen, Kari; Karlsen, Rune; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2014). Echo Chamber and Trench Warfare Dynamics in Online Debates.
• Steen-Johnsen, Kari; Karlsen, Rune; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2014). Online Echo Chambers – a matter of political positions?
• Karlsen, Rune & Saglie , Jo (2014). Independent Professionals or a New Breed of (Unelected) Politicians? A Typology of Party Employees.
• Løvlie, Anders Sundnes; Ihlebæk, Karoline Andrea; Mainsah, Henry; Enjolras, Bernard ; Karlsen, Rune & Wollebæk, Dag (2014). Hverken kloakk eller ekkokammer. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Enjolras, Bernard ; Steen-Johnsen, Kari; Karlsen, Rune & Wollebæk, Dag (2013). Sosiale medier gir nye eliter. Ytring : NRK.
• Enjolras, Bernard ; Steen-Johnsen, Kari; Wollebæk, Dag & Karlsen, Rune (2013). Sosiale medier gir nye eliter. [TV]. Nrk.

Se alle arbeider i Cristin