Rune Karlsen

• Askim, Jostein; Karlsen, Rune & Kolltveit, Kristoffer (2018). The spy who loved me? Cross-partisans in the core executive. Public Administration.  96(2), s 243- 258 . doi: 10.1111/padm.12392
• Heidar, Knut & Karlsen, Rune (2018). All about the Party? Constituency Representation—and Service—in Norway. Representation. . doi: 10.1080/00344893.2018.1489890 Vis sammendrag

  All about the Party? Constituency Representation—and Service—in Norway

• Askim, Jostein; Karlsen, Rune & Kolltveit, Kristoffer (2017). Political appointees in executive government: Exploring and explaining roles using a large-N survey in Norway. Public Administration.  95(2), s 342- 358 . doi: 10.1111/padm.12272 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Political appointees in executive government have received increased scholarly attention in recent years. However, few studies have covered non-Westminster systems, and apart from classifications that systemize variation in assignments, theorizing about appointees has been limited. Using large-N survey data, the article finds three distinct roles among political appointees in Norway: ‘stand in’, ‘media adviser’ and ‘political coordinator’. The article then combines insights from research on political appointees with insights from core executive studies (CES) to explain why political appointees perform one role or another. The empirical results support the notion that roles of appointees within the core executive depend on where they sit, supporting the asymmetric power model within CES. The results also show that appointees' roles within the executive depend on their personal experience, supporting the notion of a resource exchange between ministers and their appointees in the mould of the resource-dependency perspective within CES.

• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2017). Sakseierskap i lokalvalgkamp, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 7.  s 113 - 124 Vis sammendrag

  I dette kapitlet studerer vi om valgkampen hadde noen betydning for sakseierskap og dagsorden, og om valgkampen i så fall slo positivt eller negativt ut for enkeltpartier. For å svare på disse spørsmålene bruker vi en panelundersøkelse fra valgkampen 2015 der de samme personene ble intervjuet 3 ganger. Resultatene viser at FrP tapte sakseierskap til innvandringspolitikken i løpet av valgkampen til tross for at saken var aktuell. Problemet for FrP var at saken hadde en dominerende diskurs hvor flyktningens behov for hjelp var i fokus, noe som passet dårlig med Frps restriktive linje i innvandringspolitikken. Partiet mistet trolig velgere på grunn av denne situasjonen. Videre viser resultatene at det er et betydelig potensiale for endring av dagsorden og sakseierskap i løpet av en valgkamp. Mange velgere skifter mening i løpet av den måneden valgkampen varer. På den måten ser valgkampen ut til å fylle en viktig funksjon i det norske demokratiet.

• Figenschou, Tine Ustad; Karlsen, Rune; Kolltveit, Kristoffer & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Serving the Media Ministers: A Mixed Methods Study on the Personalization of Ministerial Communication. The International Journal of Press/Politics.  22(4), s 411- 430 . doi: 10.1177/1940161217720772 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The personalization of politics has received much attention in both the political science and political communication literature, but the focus has almost entirely been on party leaders and prime ministers. This study investigates the personalization of ministerial communication in Norway, a type of decentralized personalization. It combines a survey of communication workers; in-depth interviews with politicians, communication workers, political reporters, and top-level civil servants; and ethnographic observation inside a ministry. The article goes beyond media-centered perspectives and identifies several potential drivers and barriers to personalization processes. Based on our mixed methods approach, we find that ministerial communication in Norway is strongly centered on the minister in both reactive media management and the proactive promotion of the minister and new policies. This decentralized personalization is driven by both demands from the media and the strategic adaptation by political and administrative actors within ministries. Based on the rich empirically grounded insights, the article discusses how the interplay between the logic of the contemporary commercial news media, political ambitions, internal administrative ambitions, and changes in executive government shapes the personalization of ministerial communication, and illuminates how these multiple drivers of personalization are mutually reinforcing.

• Karlsen, Rune (2017). Mediebruk i lokalvalgkampen 2015: informasjon om politikk og kandidater, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 8.  s 125 - 145 Vis sammendrag

  I dette kapitlet studerer jeg velgernes mediebruk underveis i valgkampen 2015. Et utgangspunkt er at lokalvalg i Norge ofte innebærer at velgere kjenner de som stiller til valg personlig. Spørsmålet er hvilken betydning dette har for lokalpolitisk kommunikasjon og personstemmegivning. Resultatene viser at en typisk norsk velger benytter mange medier relativt ofte for å få med seg nyheter om valget. Og det vanlige er å mikse nivå (både nasjonale, regionale og lokale medier) og typer (TV, radio og aviser). Flest velgere benytter NRK TV for å få med seg nyheter om valget. Men også NRK radio og lokalaviser, samt TV2 blir brukt av mange hver dag. Velgerne mener at lokalaviser både er viktig som kilde til informasjon om politiske saker og om kandidatene som stiller til valg. TV derimot anses som viktigst for politiske saker, men mindre viktig for informasjon om kandidatene. Kontekst betyr imidlertid ganske mye – mediebruken varierer etter kommunens størrelse. Resultatene tyder på at velgere i store kommuner har dårligere informasjonstilbud og derfor antageligvis også mindre kunnskap om kandidatene som stiller til valg, enn velgere i mindre kommuner.

• Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2017). Party Bureaucrats, Independent Professionals, or Politicians? A Study of Party Employees. West European Politics.  40(6), s 1331- 1351 . doi: 10.1080/01402382.2017.1290403 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The number of party employees is increasing, but to what extent and in what sense are party employees integrated into their parties? Based on the literature on party change, the article identifies three important dimensions ‒ ties, tasks, and career plans ‒ and constructs a typology of four ideal types of party employees – technical assistants, party bureaucrats, independent professionals, and unelected politicians. Data on Norwegian party employees suggest that they have strong party ties and are entrusted with a wide range of political tasks. However, career plans rarely include elected office. The results indicate that party employees have stronger party ties than envisaged in influential party models. Professionalisation does not render party grassroots irrelevant, but rather turns some grassroots activists into professionals – what can be called ‘unelected politicians’. In conclusion, the article discusses implications for contemporary understandings of political parties.

• Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2017). Echo chamber and trench warfare dynamics in online debates. European Journal of Communication.  32(3), s 257- 273 . doi: 10.1177/0267323117695734 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In this article, we take issue with the claim by Sunstein and others that online discussion takes place in echo chambers, and suggest that the dynamics of online debates could be more aptly described by the logic of ‘trench warfare’, in which opinions are reinforced through contradiction as well as confirmation. We use a unique online survey and an experimental approach to investigate and test echo chamber and trench warfare dynamics in online debates. The results show that people do indeed claim to discuss with those who hold opposite views from themselves. Furthermore, our survey experiments suggest that both confirming and contradicting arguments have similar effects on attitude reinforcement. Together, this indicates that both echo chamber and trench warfare dynamics – a situation where attitudes are reinforced through both confirmation and disconfirmation biases – characterize online debates. However, we also find that two-sided neutral arguments have weaker effects on reinforcement than one-sided confirming and contradicting arguments, suggesting that online debates could contribute to collective learning and qualification of arguments.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2016). Personvalg ved stortingsvalg?. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  32(3), s 217- 242 . doi: 10.18261/issn.1504-2936-2016-03-01 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne artikkelen vurderer effekten av en eventuell innføring av reelt personvalg ved stortingsvalg. Utgangspunkt er tidligere forskning og simuleringer basert på data fra norske valg. Vi ser dels på mulige effekter på valgkamp og parlamentarisk arbeid, og dels på effekter på hvem som velges inn på Stortinget. Personvalg ved stortingsvalg kan få konsekvenser for Stortingets sammensetning, og små partier ser ut til å berøres sterkere enn store. Men omfanget vil være avhengig av den konkrete utformingen av en personvalgordning: En lav sperregrense kombinert med en mulighet til å gi mer enn én personstemme gir større spillerom for velgerinnflytelse også på listene til de større partiene. Effektene vil også være avhengig av forhold som ligger utenfor Stortingets kontroll, som i hvilken grad velgerne tar personstemmeretten i bruk og i hvilken grad kandidatene bruker muligheten til å drive personlig valgkamp.

• Karlsen, Rune & Aardal, Bernt (2016). Political values count but issue ownership decides? How stable and dynamic factors influence party set and vote choice in multiparty systems. International Political Science Review.  37(2), s 261- 276 . doi: 10.1177/0192512114558456 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article addresses the relationship between latent predispositions and political campaign communication. We propose that political values are decisive in a voter’s calculation of which parties she may consider voting for, constituting his or her party set. Furthermore, we argue that the theory of issue ownership contributes to explaining the choice of party within the party set. In addition to investigating salient single issue ownership, we relate issue ownership to parties presenting voters with comprehensive policy packages and study the effect of cumulative issue ownership, that is, issue ownership in several policy areas. We test the hypotheses using data from the Norwegian Election Study of 2009. Our findings support our expectations: stable elements affect which parties are included in the party set, and issue ownership affect the choice between the parties within the set. However, political values also affect the choice between parties in the set. Finally, our data show that cumulative issue ownership has a greater effect than issue ownership of one particularly salient issue. The final section of the article discusses the implications for the theory of issue ownership in general and the model presented in this article in particular.

• Karlsen, Rune & Bergh, Johannes (2016). Norway. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook.  s 199- 203 . doi: 10.1111/2047-8852.12141 Vis sammendrag

  The main political event in Norway in 2015 was the municipal and county council elections in September. The results proved to be disappointing for the two national governing parties: the Conservative Party and right-wing populist Progress Party. The main winner of the elections was the Greens. They established themselves for the first time as a national political force by gaining representation in all parts of the country. The European refugee crisis dominated political debate in Norway for much of the year. Falling oil prices negatively affected the Norwegian economy, and prompted politicians to address economic issues in a way that they have not had to in some time.

• Karlsen, Rune & Enjolras, Bernard (2016). Styles of Social Media Campaigning and Influence in a Hybrid Political Communication System: Linking Candidate Survey Data with Twitter Data. The International Journal of Press/Politics.  21(3), s 338- 357 . doi: 10.1177/1940161216645335 Vis sammendrag

  Social media have the potential to influence power relations in political parties as they allow individual candidates to campaign more independently of the central party. In this paper, we scrutinize the relationship between individualization and digital social media in a study that combines the 2013 Norwegian Candidate Survey with candidates’ Twitter data. We ask, first, to what extent are social media used as an individualistic campaign tool? Second, does an individualized social media campaign style increase influence in the Twitter sphere? Third, what constitutes success on Twitter? We found two main styles of social media campaigning: a party-centered and an individualized style. Moreover, an individualized style did increase the possibility of being active on Twitter, but it had a negative effect on Twitter influence. The Twitter influentials are young, male, and relatively centrally placed in their parties. In a hybrid communication system, it appears that the candidates who gain influence in social media are those who are able to create a synergy between traditional media channels and social media.

• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2015). Hvorfor stemmer velgerne som de gjør?, I: Bernt Aardal & Johannes Bergh (red.),  Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202484347.  Kapittel 12.  s 247 - 265
• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2015). Norway. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook.  54, s 229- 232
• Karlsen, Rune (2015). Bank, bank: Direkte kontakt mellom partier og velgere, og velgere imellom, I: Bernt Aardal & Johannes Bergh (red.),  Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202484347.  Kapittel 5.  s 103 - 118
• Karlsen, Rune (2015). Followers are opinion leaders: The role of people in the flow of political communication on and beyond social networking sites. European Journal of Communication.  30(3), s 301- 318 . doi: 10.1177/0267323115577305 Vis sammendrag

  One of the defining characteristics of the increasingly essential social networking sites is the network structure of the new medium. Opinion leaders are essential for the flow of communication in networks and consequently should be crucial for the flow of communication on social networking sites. Hence, to assess the political role and impact of social networking sites in electoral politics, we must find out more about the followers of parties and politicians. The aim of this article is therefore to investigate to what extent opinion leaders are more likely than others to follow parties and politicians on Facebook and whether opinion leaders are especially active in their online and offline networks, using a unique national representative web survey with more than 5700 respondents. The findings show that followers of parties and politicians on Facebook to a great extent are opinion leaders and that these opinion leaders are especially active in online and offline networks. This increases the significance of social networking sites and increases the role of opinion leaders in the flow of political communication in the society.

• Karlsen, Rune (2015). Jienasteaddjit sámediggeválgga giččuin: sámi almmolašvuohta geavadis. Diedut / Sámi instituhtta.  (1), s 49- 69
• Karlsen, Rune (2015). Politiske partier og politisk kommunikasjon, I: Øyvind Ihlen; Eli Skogerbø & Sigurd Allern (red.),  Makt, medier og politikk: Norsk politisk kommunikasjon.  Universitetsforlaget.  ISBN 9788215024585.  Kapittel 7.  s 91 - 104
• Karlsen, Rune (2015). Politiske saker i valgkampen, I: Bernt Aardal & Johannes Bergh (red.),  Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202484347.  Kapittel 2.  s 34 - 48
• Karlsen, Rune (2015). Valgkamp - kort, lang og permanent, I: Øyvind Ihlen; Eli Skogerbø & Sigurd Allern (red.),  Makt, medier og politikk: Norsk politisk kommunikasjon.  Universitetsforlaget.  ISBN 9788215024585.  Kapittel 16.  s 207 - 218
• Karlsen, Rune & Aalberg, Toril (2015). Selektiv eksponering for medievalgkampen, I: Bernt Aardal & Johannes Bergh (red.),  Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202484347.  6.  s 119 - 134
• Allern, Elin Haugsgjerd & Karlsen, Rune (2014). A Turn to the Right: The Norwegian Parliamentary Election of September 2013. West European Politics.  37(3), s 653- 663 . doi: 10.1080/01402382.2014.895525
• Allern, Elin Haugsgjerd; Karlsen, Rune & Narud, Hanne Marthe (2014). En representativ forsamling?, I: Hanne Marthe Narud; Knut Heidar & Olav Tore Grønlie (red.),  Stortingets historie 1964-2014.  Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-450-1586-7.  Kapittel.  s 317 - 336
• Allern, Elin Haugsgjerd; Karlsen, Rune & Narud, Hanne Marthe (2014). Kvinnerepresentasjon og parlamentariske posisjoner, I: Hanne Marthe Narud; Knut Heidar & Olav Tore Grønlie (red.),  Stortingets historie 1964-2014.  Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-450-1586-7.  Kapittel.  s 337 - 356
• Allern, Elin Haugsgjerd; Karlsen, Rune & Narud, Hanne Marthe (2014). Stortingets sosiale sammensetning, I: Hanne Marthe Narud; Knut Heidar & Olav Tore Grønlie (red.),  Stortingets historie 1964-2014.  Fagbokforlaget.  ISBN 978-82-450-1586-7.  Kapittel.  s 298 - 316
• Askim, Jostein; Karlsen, Rune & Kolltveit, Kristoffer (2014). Statssekretærer i norsk politikk: De oversette maktutøverne. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  30(4), s 233- 255 Vis sammendrag

  Statssekretærene er trolig den gruppen med mest politisk makt i Norge som vi vet minst om. I denne artikkelen forsøker vi å bøte på denne manglende kunnskapen. Med utgangspunkt i relevant teori og internasjonal forskning drøfter vi først hvorfor antallet politisk ansatte i departementene har økt, og hvilke roller statssekretærer kan tenkes å ha i regjeringer. Deretter studerer vi tre hovedspørsmål empirisk: For det første, har det vært en økning i antall statssekretærer fra 1945 til i dag? For det andre, hva slags sosial og politisk bakgrunn har statssekretærene, og har denne endret seg over tid? For det tredje, hvor omfattende er såkalt partipolitisk skygging, at man som statssekretær fra et annet parti kan gå ministeren nærmere etter i sømmene? For å belyse disse spørsmålene benytter vi i hovedsak tilgjengelige registerdata. Gjennomgangen viser at antallet statssekretærer i departementene har økt betraktelig de siste tiårene, samtidig som det har blitt færre politiske rådgivere. Når det gjelder statssekretærenes bakgrunn synes erfaring fra partiorganisasjonen å ha blitt viktigere over tid. Statssekretærenes rolle har også endret seg. I de studerte koalisjonsregjeringene har det blitt vanligere å ha statssekretærer fra et annet parti; det gjelder ikke lenger bare de viktigste departementene, men ser ut til å ha blitt normen i en rekke departementer. Overordnet kan disse utviklingstrekkene tyde på det er et økende behov for partipolitisk koordinering i norske regjeringer.

• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2014). Norway. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook.  53(1), s 242- 249 . doi: 10.1111/2047-8852.12062
• Skogerbø, Eli & Karlsen, Rune (2014). Mediatisation and regional campaigning in a party centred-system: How and why parliamentary candidates seek visibility. Javnost - The Public.  21(2), s 75- 92 Fulltekst i vitenarkiv.
• Allern, Elin Haugsgjerd & Karlsen, Rune (2013). Unanimous, By Acclamation? Party Leadership Selection in Norway, In William Cross & Jean-Benoit Pilet (ed.),  The Selection of Political Party Leaders in Contemporary Parliamentary Democracies: A Comparative Study.  Routledge.  ISBN 978-0-415-70416-8.  Kapittel 5.  s 47 - 61
• Karlsen, Rune (2013). Obama’s Online Success and European Party Organizations: Adoption and Adaptation of U.S. Online Practices in the Norwegian Labor Party. Journal of Information Technology & Politics.  10(2), s 158- 170 . doi: 10.1080/19331681.2012.749822
• Karlsen, Rune & Narud, Hanne Marthe (2013). Nominations, Campaigning and Representation: How the Secret Garden of Politics Determines the Style of Campaigning and Roles of Representation, In Hanne Marthe Narud & Peter Esaiasson (ed.),  Between-election democracy : the representative relationship after election day.  ECPR Press.  ISBN 978-1-907301-98-8.  Kapittel 5.  s 77 - 102
• Karlsen, Rune & Skogerbø, Eli (2013). Candidate campaigning in parliamentary systems: Individualized vs. localized campaigning. Party Politics.  21, s 301- 318 . doi: 10.1177/1354068813487103
• Karlsen, Rune & Waage, Stine Marie (2012). Et usedvanlig sterkt medium? En eksperimentstudie av politiske TV- og radioreklamer. Tidsskrift for samfunnsforskning.  53(4), s 429- 454
• Karlsen, Rune (2011). A Platform for Individualized Campaigning? Social Media and Parliamentary Candidates in the 2009 Norwegian Election Campaign. Policy & Internet.  3(4) . doi: 10.2202/1944-2866.1137 Fulltekst i vitenarkiv.
• Karlsen, Rune (2011). Still Broadcasting the Campaign : On the Internet and the Fragmentation of Political Communication with Evidence from Norwegian Electoral Politics. Journal of Information Technology & Politics.  8, s 146- 162 Fulltekst i vitenarkiv.
• Karlsen, Rune (2011). Velgere i sametingsvalgkamp: den samiske offentligheten i praksis, I: Eva Josefsen & Jo Saglie (red.),  Sametingsvalg: velgere, partier, medier.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-320-1.  Kapittel 10.  s 252 - 270
• Karlsen, Rune (2011). Velgernes valgkamp, I: Bernt Aardal (red.),  Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009.  Cappelen Damm AS.  ISBN 9788202363772.  2.  s 41 - 64
• Karlsen, Rune & Aardal, Bernt (2011). Kamp om dagsorden og sakseierskap, I: Bernt Aardal (red.),  Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009.  Cappelen Damm AS.  ISBN 9788202363772.  5.  s 131 - 162
• Karlsen, Rune (2010). Does New Media Technology Drive Election Campaign Change?. Information Polity.  15(3), s 215- 225 . doi: 10.3233/IP-2010-0208
• Karlsen, Rune (2010). Fear of the Political Consultant : Campaign Professionals and New Technology in Norwegian Electoral Politics. Party Politics.  16(2), s 193- 214 . doi: 10.1177/1354068809341055
• Karlsen, Rune (2010). Internett, valgkamp og demokrati. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  26(3), s 235- 247
• Karlsen, Rune (2010). Online & Undecided. Voters and the Internet in the Contemporary Norwegian Campaign. Scandinavian Political Studies.  33(1), s 28- 50 . doi: 10.1111/j.1467-9477.2009.00238.x Vis sammendrag

  This article addresses the Internet as a campaign communication channel,and the approach is to explore voters’ use of the Internet for electoral information in the contemporary Norwegian campaign.Theoretically it is argued for a distinction between party-controlled and uncontrolled online communication channels, and this distinction proves important as patterns of use differ between these two types of the new media. Based on digital inequalities and ssertions of web campaigning being ‘preaching to the converted’, the article explores the factors that contribute to the use of the Internet for electoral information,and to hat extent online voters are available on the electoral market.The article finds that the Internet was an important nformation source for a relatively small, but nonetheless ubstantial, part of the electorate. However, most other channels of communication were considered more important. Digital inequalities related to socioeconomic status and gender are mostly about following the campaign on online newspapers (uncontrolled),not acquiring information from party websites (controlled).Moreover,while the youngest, most inexperienced voters visited party websites to a greater extent than their older cohorts,they did not follow the campaign on online newspapers to a greater extent.Furthermore, online voters are not ‘converted’ to a party, but are available on the electoral market.

• Aardal, Bernt & Karlsen, Rune (2007). Politisk dagsorden og sakseierskap, I: Bernt Aardal (red.),  Norske velgere. En studie av stortingsvalget i 2005.  N.W. Damm & Sønn ASA.  ISBN 978-82-04-13007-5.  Kapittel 5.  s 111 - 134
• Karlsen, Rune; Aardal, Bernt & Christensen, Dag Arne (2005). Elektronisk stemmegivning. De første norske erfaringene, I: Jo Saglie & Tor Bjørklund (red.),  Lokalvalg og lokalt folkestyre.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 82-05-33941-4.  Kapittel 7.  s 122 - 142
• Karlsen, Rune & Narud, Hanne Marthe (2004). Organisering av valgkampen : "tradisjonell" eller "moderne"?, I: Bernt Aardal; Anne Krogstad & Hanne Marthe Narud (red.),  I valgkampens hete.  Universitetsforlaget.  ISBN 82-15-00629-9.  kapittel 5.  s 112 - 139
• Aardal, Bernt; Karlsen, Rune & Valen, Henry (2002). Aldri har så mange skiftet parti. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil.  (2), s 35- 40

Se alle arbeider i Cristin

• Allern, Elin Haugsgjerd; Heidar, Knut & Karlsen, Rune (2015). After the mass party : Continuity and change in political parties and representation in Norway. Lexington Books.  ISBN 978-1-4985-1654-9.  168 s. Vis sammendrag

  This book examines whether parties’ ability to channel voter interests into political institutions has in fact declined in the wake of decline of party membership figures and the increase of state finance of parties. It first looks at relevant empirical studies to summarize what we already know. Second, it presents an in-depth study of Norwegian voters and parties, based on a number of voter, member and parliamentarian surveys conducted between 1990 and 2010. The existing literature is scarce and indecisive, whereas the Norwegian parties still seem to represent voters fairly well, despite the waning of mass parties. The party organizations—the members, activists, and representatives—continue to channel voter opinions into the Parliament. This book argues that the high and persistent policy congruence between voters and parties revealed might be related to party members and mid-level activists still resemble voters socially and politically to a large degree. At the same time, the party competition for votes is also still relatively efficient, and there appears to be some interaction in terms of what happens within party organizations and the stimuli offered by competing parties. Hence, this book challenges the “decline thesis”. It argues that parties can continue to represent, even “after the mass party”. At the same time, it suggests that the persistence of the formal representative structures and the closed candidate selection processes that you still find in Norway and elsewhere could make some parties somewhat more resistant to representative decline than others.

• Enjolras, Bernard; Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari & Wollebæk, Dag (2013). Liker - liker ikke : sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202381929.  230 s. Vis sammendrag

  Hvordan påvirker sosiale medier samfunnsengasjement, demokratisk deltakelse og offentlighet? Bidrar sosiale medier til å styrke eller svekke mobiliseringen rundt samfunnspolitiske spørsmål? Hvordan endrer sosiale medier den offentlige samtalen? Liker – liker ikke bygger på omfattende undersøkelser av nordmenns bruk av sosiale medier. Den går inn i en rekke sentrale debatter knyttet til sosiale medier, blant annet om digitale skiller, slacktivisme, ekkokamre, ekstremisme og cyberbalkanisering, og inneholder flere overraskelser: En person som «liker» en protestgruppe på Facebook har omtrent like stor sannsynlighet for å bli rekruttert til en demonstrasjon som et medlem av en frivillig organisasjon. En av tre nordmenn deltar i politiske debatter på nettet, og disse har omtrent det samme synet på innvandringspolitikk, økonomisk politikk, miljøpolitikk og en rekke andre spørsmål som nordmenn flest. Leserne av innvandringskritiske blogger leser i de fleste tilfeller også blogger skrevet av innvandringsliberalere, og leserne av høyreorienterte blogger leser oftest også venstreorienterte blogger. Boka nyanserer utopiene og dystopiene som ofte knyttes til sosiale medier. Den drøfter kritisk konsekvensene for offentlighet, forskyvninger mellom offentlig og privat, personvern og ytringsfrihet og gir nye teoretiske perspektiver for å forstå disse endringene. Boka passer for studenter innen medie- og samfunnsfag og er nødvendig lesning for alle som vil forstå hva sosiale medier gjør med samfunnet vårt.

Se alle arbeider i Cristin

• Karlsen, Rune; Kolltveit, Kristoffer & Stoltenberg, Christina Hoelgaard (2018). Mediepåvirkning i offentlig sektor : Resultat- og dokumentasjonsrapport. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:3. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten dokumenterer og gjengir hovedfunnene fra spørreundersøkelsene om mediepåvirkning sendt ut til ledere, saksbehandlere og kommunikasjonsansatte i departementene, og i direktorater, ombud og tilsyn høsten 2015 og våren 2016.

• Hesstvedt, Stine & Karlsen, Rune (2017). Stortingskandidater : rapport fra stortingskandidatundersøkelsen 2013. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:05. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten gir en beskrivelse av kandidater som stiller til norske stortingsvalg med utgangspunkt i stortingskandidatundersøkelsen 2013. Rapporten beskriver kandidatene langs fire hovedakser: bakgrunn, valgkamp, representasjon, og politisk avstand. Hvem er stortingskandidatene? Hvordan driver de valgkamp? Hvem eller hva mener de selv de skal representere? Hvilke partier mener de står nærmest deres eget parti? Resultatene viser at norske stortingskandidater litt oftere er menn enn kvinner, er 45 år i gjennomsnitt, og har høy utdanning og mye partipolitisk erfaring. I valgkampen er fokuset på partiet. Sosiale medier har blitt en viktig kommunikasjonskanal for kandidatene, men lokalaviser er viktigst. Norske stortingskandidater mener at en stortingsrepresentant først og fremst bør representere partiet, men kandidatene har et sammensatt representasjonsfokus, og velgere i valgkretsen er også et viktig fokus. I tillegg er det godt samsvar mellom de ulike partienes kandidater og velgere på sentrale politikkområder.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2014). Personvalg ved stortingsvalg : Konsekvenser av en endring av personvalgreglene ved stortingsvalg. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2014:008. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Formålet med rapporten er å vurdere effekten av en eventuell innføring av personvalg ved stortingsvalg. Først vurderes dette med utgangspunkt i tidligere forskning på, og erfaringer med, personvalgordninger. Dernest gjennomføres det simuleringer basert på data fra norske valg, hvor man varierer personvalgordningen, og ser hvilke utslag ulike ordninger har. Rapporten viser at personvalg ved stortingsvalg kunne få konsekvenser for hvordan norsk politikk fungerer. Men på mange områder vil effektene kunne bli relativt begrensede. Omfanget av disse effektene vil også være avhengig av den konkrete utformingen av en personvalgordning: en lav sperregrense og en mulighet til å gi mer enn én personstemme gir større spillerom for velgerinnflytelse. Men effektene vil også være avhengig av forhold som ligger utenfor Stortingets kontroll: I hvilken grad velgerne tar personstemmeretten i bruk, i hvilken grad kandidatene bruker muligheten til å drive personlig valgkamp, i hvilken grad det forekommer interne konflikter i partiene, og i hvilken grad partiene faktisk nominerer sine mest populære kandidater øverst på listen.

• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Karlsen, Rune (2014). Valgkampen 2013 på Twitter : Sosiale medier som kritisk offentlighet. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2014:003. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten analyserer aktiviteten på Twitter under valgkampen 2013, med utgangspunkt i alle twittermeldinger om partier, partiledere og utvalgte politiske saker i perioden 01.06 til 08.09.13. Vi viser hvilken oppmerksomhet de ulike partiene og partilederne fikk i valgkampens ulike faser, og hvordan denne oppmerksomheten henger sammen med den TV-sendte valgkampen og med andre forhold. Vi analyserer også tonen i det som tvitres, og fordelingen mellom positive, negative og nøytrale twittermeldinger om partier og partiledere. Til slutt analyserer vi også partiledernes effektivitet i å nå ut til velgerne. Basert på disse analysene stiller vi tre spørsmål om mulige endringer i norsk valgkamp: om Twitter vil bidra til at styrkeforholdet mellom partiene endres, til at mediene får konkurranse i sin makt til å sette agenda, og til endringer i relasjonen mellom partier, politikere og velgere. Vi mener at det foregår en parallell forsterkning og utjevning når det gjelder styrkeforhold mellom partier og partiledere. De største partiene får størst oppmerksomhet, men også mindre aktører kan nå ut med sine budskap under gitte omstendigheter. twitteragendaen er nært, men ikke entydig, knyttet til den TV-sendte valgkampen. Overordnet fremstår Twitter som et kritisk forum, som utvider offentligheten og gir opphav til en mer mangfoldig debatt. -

• Christensen, Dag Arne; Karlsen, Rune & Aardal, Bernt (2004). På vei til e-demokratiet? Forsøkene med elektronisk stemmegivning ved kommune- og fylkestingsvalget i 2003. Raport. 2004:006. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten evaluerer forsøkene med elektronisk stemmegivning i Oppdal, Bykle, Larvik og Longyearbyen. Spørsmålet om elektronisk valg settes inn i en bredere debatt om forholdet mellom teknologi og demokrati. I tillegg diskuterer rapporten internasjonale erfaringer med bruk av ny teknologi i valgprosessen. I forbindelse med analysene av forsøket er det gjennomført spørreundersøkelser både blant velgere og valgmedarbeidere. Det er særlig lagt vekt på brukervennlighet, teknologisk infrastruktur og deltakelse. Forsøket med ErgoEphormas valgløsninger var en ubetinget suksess med hensyn til brukervennlighet, og velgere er i stor grad positive til bruk at IKT i forbindelse med valg. Elektronisk stemmegivning betyr imidlertid en profesjonalisering av valggjennomføringen, og krever omfattende kompetansebygging lokalt. Rapporten anbefaler at spørsmål knyttet til sikkerhet, både i forbindelse med elektronisk stemmegivning i valglokalet og eventuell stemmegivning via Internett gjøres til gjenstand for nærmere vurdering og utredning. Det er også behov for å vurdere kostnadsaspektet ved elektronisk stemmegivning nærmere.

• Karlsen, Rune (2004). Direkte valg til bydelsutvalg i Oslo 2003 : Deltakelse og representasjon. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2004:005. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I 2003 gjennomførte fire av Oslos bydeler for tredje gang forsøk med direkte valg til bydelsutvalg. Denne rapporten ser nærmere på betydningen bydelsvalg har for deltakelse og valgutfall, og følger opp evalueringene av valgene i 1995 og 1999. Tre problemstillinger er sentrale. Skapes det et lokalt engasjement i form av at lokale interesser stiller egne lister? Øker deltagelsen i bydeler som gjennomfører bydelsvalg over tid? Er det store variasjoner i partienes oppslutning mellom de forskjellige bydelene, og hva betyr i så fall dette for ideen om politisk representasjon? Ved tredje gangs gjennomføring er det ingen tegn til at lokale interesser stiller lister på tvers av eller på siden av de etablerte partiene. Valgdeltakelsen er fortsatt lavere ved bydelsvalg enn ved kommunevalget. Vi ser imidlertid en tendens til at valgdeltakelsen øker, både ved kommunevalget og bydelsvalget, i bydeler og kretser som har gjennomført bydelsvalg tre ganger. Bydelsvalg fører også til at bydelsutvalgene i mye større grad speiler preferansene til innbyggerne i bydelene. Når bydelsutvalgene oppnevnes av bystyret risikerer en at bydeler med klart sosialistisk flertall får et bydelsutvalg med borgerlig flertall, og omvendt. I evalueringen av forsøkene i 1995 og 1999 konkluderes det at selv om forsøkene må karakteriseres som mislykket når det gjelder å øke deltakelsen, må dette forstås i lys av en tid med sterk fallende valgdeltakelse. Det er urealistisk å tro at forsøket kan snu en trend med røtter i store samfunnsmessige endringer. Ved tredje gangs gjennomføring ser det ut til at forsøket delvis har klart dette.

• Aardal, Bernt; Valen, Henry; Karlsen, Rune; Kleven, Øyvind & Normann, Tor Morten (2003). Valgundersøkelsen 2001. Dokumentasjons- og tabellrapport. Rapporter / Statistisk sentralbyrå. 14.

Se alle arbeider i Cristin

• Figenschou, Tine Ustad; Karlsen, Rune; Kolltveit, Kristoffer & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Media influence on bureaucratic decision-making: Evidence from Norway and the Netherlands.
• Haugsgjerd, Atle; Stine, Hesstvedt & Karlsen, Rune (2017). Increased Media Diversity and Political Knowledge Gaps. A Comparative Longitudinal Study 1995-2015.
• Karlsen, Rune & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2017). En bauta i norsk samfunnsforskning - fremdeles?. Tidsskrift for samfunnsforskning.  58(2), s 224- 225 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2017-02-05 Vis sammendrag

  Bokverket Det norske samfunn (DNS) er en institusjon i norsk samfunnsforskning. Verket utkom første gang i 1968 med en av samfunnsforskningens pionerer, Natalie Rogoff Ramsøy, som redaktør. Blant forfatterne av de tolv kapitlene var kjente størrelser som Vilhelm Aubert, Johan Galtung, Ørjar Øyen, Nils Christie og Thomas Mathiesen. Den ambisiøse tittelen og et toppet forfatterlag finner i førsteutgaven sitt motsvar i redaktørens forord: Ifølge Ramsøy skulle DNS «gi et detaljert og objektivt bilde av Norges nåværende institusjonelle og strukturelle oppbygging». Det er en forrykende ambisjon, og talende for selvtilliten til det som på slutten av 1960-tallet fortsatt var et nokså ungt sosiologifag. Opprettholdes ambisjonsnivået nå som DNS har kommet i sin syvende utgave? Da DNS ble publisert for første gang, vakte utgivelsen fortjent oppmerksomhet i fagmiljøene. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) publiserte i 1969 et symposium om bokverket. Som våre forgjengere i redaktørstolen i 1969, har vi i anledning nyutgivelsen initiert et boksymposium i TfS. Vi har tatt kontakt med noen av landets fremste sosiologer og bedt dem besvare følgende spørsmål: Hva sier den nye utgaven av DNS om det norske samfunnet anno 2016? Hva sier den ikke? Og hva forteller bokverket om den norske samfunnsforskningen? Boksymposiet supplerer og utvider de diskusjonene som allerede er publisert om DNS i sin nyeste tapning (se Hansen 2017; Kjølsrød & Frønes 2016; Slagstad 2016). Symposiet rommer tre anmeldelser, skrevet av Gunnar C. Aakvaag, Mari Teigen og Arve Hjelseth. Til slutt – i redelighetens navn og i motsetning til våre forgjengere – har vi latt redaktørene Ivar Frønes og Lise Kjølsrød få anledning til å imøtekomme kritikken med et tilsvar.

• Kolltveit, Kristoffer; Karlsen, Rune & Figenschou, Tine Ustad (2017). Mounting media pressure: Push and pull forces influencing decision making in public bureaucracies.
• Karlsen, Rune & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Et tidsskrift for bredden i norsk samfunnsforskning. Tidsskrift for samfunnsforskning.  57(4), s 465- 467 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2016-04-06 Vis sammendrag

  Da Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) ble etablert i 1960, var studier av internasjonal politikk, politisk økonomi og Norges rolle i verden en del av en samlet norsk samfunnsforskning. I dag publiserer TfS i all hovedsak artikler, forskningskommentarer og bokanmeldelser med empirisk grunnlag fra Norge. Sosiologi og statsvitenskap er fagområdene som er mest fremtredende, men også sosialantropologi, historie og – i økende grad – medievitenskap er representert. Det er imidlertid noen viktige hull: Økonomi og samfunnsgeografi er for eksempel for lite synlig i våre spalter. Det samme gjelder den tverrfaglige fredsforskningen, statsvitenskapelige studier av internasjonal politikk, og den historiske forskningen på norsk, politisk utvikling. At vi i dette nummeret velger å publisere et boksymposium med utgangspunkt i Torbjørn L. Knutsen, Halvard Leira og Iver B. Neumanns bok Norsk utenrikspolitisk idéhistorie 1890–1940 (Universitetsforlaget, 2016), er et signal om at TfS skal være et tidsskrift for hele spekteret av samfunnsforskningen. Dette betyr ikke at vi vil nedprioritere den empiriske forskningen på norske samfunnsforhold – tyngdepunktet vil fremdeles ligge der. Men vi ønsker oss en utvidelse av perspektivet på hva samfunnsforskning er, skal og kan være, trekke forbindelseslinjer mellom ulike samfunnsvitenskapelige disipliner, og ikke minst bidra til økt refleksjon over Norges rolle i verden, og hvordan utviklingstrekk internasjonalt har preget Norge gjennom historien – og fremdeles gjør det. Historiske og komparative perspektiver gjør oss bedre i stand til å forstå hvilke fellestrekk Norge har med andre land, og hva som gjør Norge særegent. Uavhengig av fagdisiplin og interesseområde vil slike perspektiver bidra til å gjøre samfunnsforskningen viktigere og mer interessant.

• Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2016). Independent Professionals or a New Breed of (Unelected) Politicians? A Typology of Party Employees.
• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2015). Personvalg ved stortingsvalg?.
• Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2014). Independent Professionals or a New Breed of (Unelected) Politicians? A Typology of Party Employees.
• Løvlie, Anders Sundnes; Ihlebæk, Karoline Andrea; Mainsah, Henry; Enjolras, Bernard; Karlsen, Rune & Wollebæk, Dag (2014). Hverken kloakk eller ekkokammer. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Steen-Johnsen, Kari; Karlsen, Rune; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2014). Echo Chamber and Trench Warfare Dynamics in Online Debates.
• Steen-Johnsen, Kari; Karlsen, Rune; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2014). Online Echo Chambers – a matter of political positions?.
• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari; Karlsen, Rune & Wollebæk, Dag (2013). Sosiale medier gir nye eliter. Ytring : NRK.
• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari; Wollebæk, Dag & Karlsen, Rune (2013, 14. mars). Sosiale medier gir nye eliter. [TV].  Nrk.
• Karlsen, Rune (2012). Dagens partipolitiske landskap.
• Karlsen, Rune (2012). Ideological Predispositions, Party Set and Issue Ownership: How Stable and Dynamic Factors Affect Vote Choice.
• Karlsen, Rune (2012). On Social Networking Sites Followers are Opinion Leaders. Empirical Evidence for the Role of Social Networking Sites Empirical Evidence for the Role of Social Networking Sites in a Two-Step Flow of Political Communication.
• Karlsen, Rune (2012). Velgere på vandring.
• Karlsen, Rune & Skogerbø, Eli (2012). “You have to be visible” Candidate Communication in the 2009 Norwegian Election Campaign.
• Karlsen, Rune (2011). Nasjonalt fokus i lokalvalgkamp.
• Karlsen, Rune (2011). The Norwegian Political System. An Introduction.
• Karlsen, Rune (2011). Valgkamp.
• Karlsen, Rune (2011). Velgernes valgkamp.
• Karlsen, Rune (2010). Adoption and Adaptation. The Influence of Obama’s Online Campaign on European Political Parties: the Case of the Norwegian Labor Party.
• Karlsen, Rune (2010). Candidates and Social Media in Party Centred Campaigns. Empirical Evidence from the 2009 Norwegian Campaign.
• Karlsen, Rune & Skogerbø, Eli (2010). Centralized Campaign Communication: Candidate Campaign Focus and Communicative Platforms in the Norwegian 2009 Election Campaign.
• Bay, Ann-Helén; Karlsen, Rune; Pedersen, Axel West & Saglie, Jo (2009). Fattigdom - et valgkamptema uten velgerappell. Dagsavisen.

Se alle arbeider i Cristin