Atle Hennum Haugsgjerd

• Haugsgjerd, Atle; Hesstvedt, Stine & Karlsen, Rune (2021). Increased Media Choice and Political Knowledge Gaps: A Comparative Longitudinal Study of 18 Established Democracies 1995–2015. Political Communication. . doi: https://doi.org/10.1080/10584609.2020.1868633
• Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (2020). Norsk politikk siden 1945, I: Johannes Bergh; Atle Haugsgjerd & Rune Karlsen (red.),  Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-66460-2.  1.  s 13 - 37
• de Blok, Lisanne; Haugsgjerd, Atle & Kumlin, Staffan (2020). Increasingly Connected? Political Distrust and Dissatisfaction with Public Services in Europe, 2008–2016, In Tijs Laenen; Bart Meuleman & Wim van Oorschot (ed.),  Welfare State Legitimacy in Times of Crisis and Austerity. Between Continuity and Change.  Edward Elgar Publishing.  ISBN 978 1 78897 629 9.  Kapittel 10.  s 201 - 221
• Segaard, Signe Bock; Rose, Lawrence E & Haugsgjerd, Atle (2020). Politisk tillit i Norge – tegn til økende sosiale forskjeller?, I: Johannes Bergh; Atle Haugsgjerd & Rune Karlsen (red.),  Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-66460-2.  Kapittel 7.  s 124 - 137

View all works in Cristin

• Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (red.) (2020). Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-66460-2.  297 s.

View all works in Cristin

• Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle (2020). Hvilken valgordning får flest velgere til å stemme? Om sammenhengen mellom valgordninger og valgdeltakelse. (Vedlegg til NOU 2020:6 "Frie og hemmelige valg : ny valglov"). Full text in Research Archive.
• Haugsgjerd, Atle & Segaard, Signe Bock (2020). Politisk tillit, lokaldemokrati og legitimitet. Kunnskapsstatus og utviklingstrekk. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:6. Show summary

  Denne rapporten, som er den første rapporten av to i regi av prosjektet Forskning på demokrati og tillit og politisk ulikhet, belyser politisk tillit ut fra en overordnet hensikt om å gi en nærmere teoretisk og empirisk forståelse av hva politisk tillit er, hva som betinger politisk tillit, og hvordan politisk tillit er fordelt mellom ulike befolkningsgrupper i Norge. Dette gjør vi på to måter. Først går vi gjennom eksisterende internasjonal og norsk forskning, for dermed å gi en oversikt over den kunnskapen som allerede finnes om politisk tillit. Deretter gjør vi en empirisk deskriptiv analyse av status og utviklingen i den norske befolkningens politiske tillit til lokaldemokratiet, dets institusjoner og aktører. At analysene har et deskriptivt siktemål, innebærer at vi legger vekt på generelle mønstre. Det betyr samtidig at det ligger utenfor denne rapportens siktemål å empirisk belyse årsaksforklaringer. Analysene i denne rapporten viser overordnet at politikere og institusjoner i det norske lokaldemokratiet nyter stor grad av tillit i befolkningen. Ser man på de gjennomsnittlige nivåene av tillit til både lokalpolitikere og institusjoner, er disse høye i en internasjonal sammenheng. Samtidig finner vi også en viss negativ endring i tillit for befolkningen som helhet over tid. Tillitsnivåene i 2019 er lavere enn i 2011 og er på omtrent samme nivå som i 2007. Videre viser analysene at tilliten til en viss grad er skjevt sosialt fordelt i befolkningen, og at enkelte befolkningsgrupper skiller seg ut med systematisk lavere tillit enn befolkningen for øvrig.

View all works in Cristin

• Haugsgjerd, Atle & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2020). Kontinuitet og kontrovers i norsk samfunnsforskning. Tidsskrift for samfunnsforskning.  61(3), s 271- 271 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2020-03-05 Full text in Research Archive. Show summary

  I år er det 60 år siden Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) ble etablert. Jubileet ble feiret med et spesialnummer (TfS nr. 1/2020), der vitenskapshistorikeren Fredrik Thue ga sin versjon av TfS’ opprinnelse og utvikling (Thue, 2020). 2020 er imidlertid også året for et annet viktig jubileum i norsk samfunnsvitenskap: Institutt for samfunnsforskning (ISF) fyller 70 år. ISF har siden etableringen av TfS i 1960 vært tidsskriftets eier og vertsinstitusjon. Som Thue skriver, reflekterte etableringen av TfS «en reorientering av instituttets program fra atferdsorientert ‘grunnlagsforskning’ til empirisk utforskning av det norske samfunnet» (Thue, 2020, s. 12). Dette faghistoriske symposiet kan ses som en oppfølging av jubileumsutgaven. Vi ser nærmere på etableringen og utviklingen av ISF og inviterer til ytterligere refleksjon over begrepene «problemorientert empirisme» og «opposisjonsvitenskap» som beskrivelser av samfunnsvitenskapenes tidlige faser i Norge.

• Haugsgjerd, Atle; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (2020). Ulikhet og ideologi: Hva kan norsk samfunnsforskning lære av Piketty?. Tidsskrift for samfunnsforskning.  61(4) . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2020-04-04 Full text in Research Archive. Show summary

  Med utgivelsen av Capital in the Twenty-First Century i 2013, satte Thomas Piketty ulikhet på dagsordenen med en kraft som er få akademiske utgivelser forunt. Forskere, allment samfunnsinteresserte så vel som politikere, lærte om hvordan den økonomiske ulikheten i mange land har skutt i været de siste 30–40 årene til fordel for en svært liten minoritet av superrike. I sin siste bokutgivelse – Capital and Ideology fra 2019 – tar Piketty opp igjen tråden fra 2013-utgivelsen. Denne gangen utvider han perspektivet til de politiske og ideologiske strukturene som skaper og reproduserer ulikhet.Pikettys flerfaglige tilnærming til studiet av ulikhet – i kombinasjon med hans betydning for det akademiske og offentlige ordskiftet – gjør det naturlig for oss i TfS-redaksjonen å invitere til et symposium om hans siste bokutgivelse. I dette nummeret har vi derfor invitert tre nestorer innenfor norsk samfunnsforskning, statsviteren Øyvind Østerud, sosiologen Marianne Norli Hansen og samfunnsøkonomen Kalle Moene, til å reflektere rundt hva deres fag kan lære av Pikettys siste bok.

• Segaard, Signe Bock & Haugsgjerd, Atle (2020). Hvor mye tillit har vi til lokalpolitikken?. Kommunal rapport.

View all works in Cristin