Bakgrunn
Innenfor rammene av CORE – Senter for likestillingsforskning gjennomfører vi for tiden en satsning på forskning som studerer likestilling i lys av endringer i arbeidsliv og arbeidsmarked. Vi er opptatt av hvordan ulike utviklingstrekk kan ha eller har likestillingsimplikasjoner. Vi vil bidra med forskning på hvordan de store endringene som følger av «teknologirevolusjonen», som har ført til en rivende utvikling i digitaliseringen av arbeidslivet, virker inn på kjønnsrelasjoner, ulikhet og likestilling. Et annet utviklingstrekk gjelder endringer i arbeidslivets tilknytningsformer og hvordan globalisering og migrasjon endrer spillereglene på arbeidsmarkedet, og dermed får betydning for likestilling. Dette er utviklingstrekk som i liten grad studeres i lys av likestilling, samtidig som det er viktig å forstå hvordan disse store endringsprosessene også virker inn på likestillingsutviklingen og kjønnsrelasjoner.
Problemstillinger
I en forskningssatsning på å få fram kunnskap som kan belyse fremtidens arbeidsliv vil vi for det første rette søkelyset mot de store endringene som er omtalt som den «fjerde industrielle revolusjonen», hvor roboter, big data, automatiserte styringssystemer og kunstig intelligens antagelig vil forandre arbeidslivet dramatisk. Noen typer kunnskaper og kompetanse blir mer etterspurt, mens andre typer blir mindre etterspurt, eller rett og slett overflødige. Litteraturen har pekt på både kunnskapsintensiv teknisk endring, på polarisering i arbeidsmarkedet, og på avindustrialisering som følge av etterfølgende strukturendringer. Vi vil undersøke hvordan kvinner og menn blir ulikt påvirket av disse endringene som følge av arbeidsmarkedets kjønnsdelte strukturer. Vi vil ta for oss kjønnsdimensjonen i de endringene vi har sett som følge av teknologisk endringer, og hva vi regner med å se framover; populært formulert, hvem vinner på robotrevolusjonen: kvinner eller menn? I dette inngår å undersøke hva effekten blir på kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet. Blir det de typiske kvinnejobbene, mannsjobbene eller de kjønnsintegrerte jobbene som vokser? Videre kan vi skille mellom direkte effekter for bedrifter og bransjer som endres av teknologi, og indirekte effekter som skyldes strukturendringer som følge av ubalansert produktivitetsvekst. Vi ønsker å analysere både de direkte og indirekte effektene, med fokus på to ting: Hvordan henger strukturendringene i sammen med kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet, med mulig ulike konsekvenser for menn og kvinner i gjennomsnitt, og hva er effekten på segregeringsindeksen i jobbene?
For det andre vil vi undersøke hva nye og endrede ansettelsesformer betyr i et likestillingsperspektiv. Økt adgang til midlertidige ansettelser kan påvirke arbeidsmarkedet på flere måter fordi det endrer kostnadene ved å ansette og å si opp arbeidstakere. Vi kan tolke endringen i arbeidsmiljøloven fra 2015 som en reduksjon i prisen på en ansettelse. Risikoen ved ansettelser faller og en nyansettelse blir «billigere» enn før. Dermed vil en utvidet adgang til midlertidige ansettelser øke andelen midlertidige jobber, men ha en usikker virkning på den totale sysselsettingen. Som følge av endringene i arbeidsmiljøloven er adgang til å ansette midlertidig for en periode på inntil 12 måneder økt, noe som førte til at andelen midlertidige/korte jobber økte uten at det bidro til å øke sysselsettingen totalt sett. Økningen skjedde i bransjer med allerede høy andel midlertidige ansatte/korte ansettelser, og i lavlønnsyrker (Strøm, von Simson og Østbakken 2017). Vi vet lite om hvordan midlertidige ansettelser henger sammen med kjønnsforskjeller i framtidige karriere- og lønnsutvikling. Ikke minst er det viktig å undersøke hva som skjer med likestillingen i arbeidslivet når andelen midlertidige ansatte øker, siden kvinner tradisjonelt har hatt en løsere tilknytning til arbeidslivet enn menn og siden kvinner utgjør en majoritet blant de midlertidige (62 prosent i perioden 2010-2016). Vi kan bruke reformtidspunktet som et instrument for andelen midlertidige ansatte i en bedrift, og undersøke effekten av økt andel midlertidige ansatte på kvinners relative arbeidsmarkedsutfall, herunder lønn, lønnsvekst, sykefravær og karriereprogresjon.
For det tredje vil vi undersøke hvordan globalisering, både i form av økt handel og innvandring påvirker arbeidsmarkedet, spesielt med en interesse for hvordan husholdningene blir påvirket av slike endringsprosesser. Vi vil analysere ulike strukturelle endringer, blant annet hvordan den økte konkurransen på arbeidsmarkedet som skyldes innvandring fra Øst-Europa påvirker den relative maktbalansen i norske husholdninger. Studier har vist at menn som arbeider i bransjer som konkurrer direkte med innvandrerne, har hatt en negativ lønns- og sysselsettingsutvikling. Et interessant spørsmål er om det negative «sjokket» for mennene ble motvirket ved at kvinnene i husholdningene økte sitt arbeidstilbud, som en respons. Det kan også tenkes at slike endringer har ytterligere konsekvenser for kjønnslikestilling, for eksempel ved at husholdningen deler fødselspermisjonen mer likt, at kvinner gjennom økt arbeidsmarkedstilknytning har større sjanse for å komme i lederstillinger, mm. Innvandringen fra Øst-Europa er ett eksempel på en strukturell endring. Det vil ære aktuelt å se på andre strukturendringer, som for eksempel «Oljesjokket» i Rogaland i 2013-2014, som også i hovedsak rammet menn, men en litt annen gruppe, ofte med høyere utdanning. Det vil være av interesse i seg selv å studere effekten av slike sjokk, men vi tror at de også kan gi en bredere forståelse om hvilke effekter omstillinger og endring i arbeidslivet har på kjønnslikestilling.
