Fremveksten av internett og sosiale medier har bidratt til å demokratisere offentligheten, men gjør også at hets, trusler og hatytringer kan spres raskere og nå bredere ut enn noensinne. Likevel vet vi fortsatt lite om omfanget av hatefulle ytringer og hvordan de rammer ulike grupper i befolkningen.
En ny ISF-rapport kartlegger erfaringer med og konsekvenser av hatefulle ytringer blant lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer) spesielt og den øvrige befolkningen generelt.
– Dette er den mest omfattende kartleggingen av denne tematikken i Norge, og resultatene viser at LHBT-personer i klart større grad enn andre oppgir å ha mottatt nedsettende kommentarer, hatefulle ytringer eller konkrete trusler i løpet av det siste året, sier ISF-forskerne Audun Fladmoe og Marjan Nadim. De har skrevet rapporten sammen med vitenskapelig assistent Simon Roland Birkvad, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Flere har opplevd trusler
Forskerne har gjennomført en spørreundersøkelse blant 409 LHBT-personer og 1315 personer fra den øvrige befolkningen. Deltakerne ble blant annet spurt om de i løpet av de siste tolv månedene har blitt utsatt for eller observert ytringer av ulik alvorlighetsgrad, og om hva konsekvensene av dette var for dem.
Så mye som 15 prosent av LHBT-personene oppga at de hadde blitt utsatt for konkrete trusler det siste året, mot 4 prosent i den øvrige befolkningen. Blant LHBT-personene svarte 23 prosent at de hadde blitt utsatt for hatefulle ytringer, mens 36 prosent sa at de hadde opplevd nedsettende kommentarer i løpet av det siste året. Blant den øvrige befolkningen var de tilsvarende tallene henholdsvis 10 og 18 prosent.
– Undersøkelsen måler erfaringer med det personene selv opplever som trusler eller hatytringer, og her vil det være subjektive forskjeller fra person til person. Det er imidlertid et gjennomgående trekk i undersøkelsen at en betydelig større andel av LHBT-personer forteller at de opplever ubehagelige eller truende ytringer både på nett og ansikt til ansikt, forteller Fladmoe og Nadim.
Mer utsatt for ytringer rettet mot «hvem de er»
Det er vanlig å skille hatefulle ytringer fra mer generelle former for hets ved at ytringene retter seg mot en gruppe eller mot et individs (antatte) gruppetilhørighet. For eksempel er det i den norske straffeloven en paragraf (§ 185) som verner mot hatefulle ytringer rettet mot gruppekjennetegn som hudfarge, religion, homofil orientering og nedsatt funksjonsevne.
Undersøkelsen viser at LHBT-personer i langt større grad enn den øvrige befolkningen har vært utsatt for ytringer med en hatefull tone rettet mot slike gruppekjennetegn, og da særlig mot deres seksuelle orientering. Personer i den øvrige befolkningen som sier at de har vært utsatt for ytringer med hatefull tone, svarer i større grad at disse ytringene har vært rettet mot forhold som personlige egenskaper/personlighet, innhold i argument og/eller politisk ståsted.
Med andre ord er LHBT-personer mer utsatt for ytringer som retter seg mot hvem de er, mens den øvrige befolkningen utsettes for ytringer som retter seg mot dem som individer og hva de mener.
Skaper utrygghet
Internett er den arenaen hvor flest LHBT-personer opplever å ha mottatt det de opplever som hatefulle ytringer, etterfulgt av arbeidsplassen.
– LHBT-personer oppgir å bli utsatt for hatefulle ytringer oftere enn den øvrige befolkningen på alle arenaene det spørres om, inkludert sosiale medier, arbeidsplassen, offentlig transport og i nabolaget, utdyper Fladmoe og Nadim.
36 prosent av LHBT-personene sier at de har vært utsatt for seksualiserte ytringer som de opplevde som nedsettende i løpet av det siste året, mens det samme gjelder 8 prosent av den øvrige befolkningen. 16 prosent sier at de har vært utsatt for ytringer om at de «ikke burde vært født» eller «ikke har rett til å leve», mot 3 prosent i befolkningen for øvrig.
Blant dem som rapporterer at de er blitt utsatt for hatefulle ytringer, svarer LHBT-personer i større grad at dette har gjort at de de har følt seg utrygge.
– Dette samsvarer med funn i tidligere undersøkelser, og viser at hatytringer kan ha større konsekvenser for minoritetsgrupper, og at de i større grad enn andre avstår fra å delta i offentlige debatter i frykt for å hetses, sier Audun Fladmoe og Marjan Nadim.
Se også:
- Kronikk: Hatytringer rammer oftere LHBT-personer, av Audun Fladmoe og Marjan Nadim, Aftenposten, 11. februar 2019
