Sosiale medier når terroren rammer

Stadig flere bruker sosiale medier for informasjon og diskusjon under store terrorangrep. Hvilken betydning får det?

Illustrasjon: Eirin Konstad Nilsen

Et av de fremste målene for terrorhandlinger er å spre frykt, usikkerhet og konflikt i befolkningen. Mediedekningen av slike hendelser er har stor betydning for hvordan folk flest reagerer på terroraksjonen. Med fremveksten av sosiale medier er informasjonsflyten til befolkningen under og etter terrorangrep blitt mer sammensatt. Hvilken rolle spiller egentlig sosiale medier når terroren rammer?

Dette spørsmålet er tema for ISFs frokostseminar 14. mars. Ny forskning de siste årene har gitt oss økende forståelse av bruken av sosiale medier under terrorangrep, forteller forskningsleder Kari Steen-Johnsen ved ISF.

– Hvor mye brukes sosiale medier under terrorangrep?

Kari Steen-Johnsen
Kari Steen-Johnsen

– Etter terrorangrepene i Paris i 2015 svarte 81 prosent av de spurte franskmennene at de brukte tv for å holde seg oppdatert. 43 prosent brukte sosiale medier i stor grad eller noen grad for å holde seg oppdatert eller videreformidle informasjon – omtrent like mange som de som oppga å ha brukt nettaviser og radio til sammen, sier Steen-Johnsen.

– Hva kjennetegner aktiviteten i sosiale medier når terror rammer?

– Folk eksponeres for mye mer sammensatte og mindre entydig samfunnsbyggende budskap i sosiale medier. Det kan uttrykkes mer hat og negativitet, samt kritikk av myndighetene her. Samtidig kan også sosiale medier være positive arenaer for å uttrykke samhold, sympati og motstand mot terror.

– Hva sier forskningen om hvordan tradisjonelle medier brukes under terrorhandlinger?

– Det har vist seg at mediene ofte spiller en samfunnsbyggende, ikke-kritisk rolle rett etter terrorangrep, ved at de støtter opp om politiske myndigheter og kaller på nasjonal samling. Samtidig har man sett at de reddeste bruker mediene mer, og at de blir reddere for terror av mediebruken. Men det er ikke slik at denne frykten nødvendigvis reduserer tilliten til de politiske institusjonene. Det kan for eksempel avhenge av om man har inntrykk av at myndighetene hadde hatt mulighet til å avverge et terrorangrep.

– Hvordan skiller bruken av sosiale medier seg fra dette?

– I våre studier finner vi en sammenheng mellom bruk av sosiale medier og frykt på samme måte som med massemedier, men dette varierer fra land til land. Etter terroren i Paris i 2015 var det en sterkere sammenheng mellom sosial mediebruk og frykt i Frankrike, Spania og USA enn i Norge og Finland. Samtidig ser vi at de franskmennene som brukte sosiale medier under terrorangrepene i 2015 hadde høyere tillit til politikere og politiske institusjoner enn andre tre uker etter angrepene. Det er rimelig å tenke at dette kan ha sammenheng med følelsen av fellesskap og motstand mot terroristene som oppstod blant mange franskmenn på sosiale medier.

Se også:

Av Hallvard Kvale
Publisert 8. mars 2018 19:35 - Sist endret 16. mars 2018 09:29