1. Prosjektbakgrunn
2. Delprosjekter
3. Milepæler i prosjektet
4. Medieoppslag og presentasjoner
5. Eksterne publikasjoner
Prosjektbakgrunn
Prosjektets mål er å undersøke hvordan tilsiktede handlinger med hensikt å gjøre skade, skape frykt, ta hevn eller oppnå politisk eller økonomisk vinning påvirker et samfunns sosiale kapital og robusthet. Konsekvensene av terrorhandlingene 22.juli 2011 står i sentrum for prosjektet, men samtidig legges det stor vekt på å sammenligne med erfaringer og konsekvenser av slike tilsiktede handlinger i ulike land, nærmere bestemt USA, Spania, Frankrike og Finland.
Tilsiktede fryktskapende handlinger, slik som terrorangrep, påvirker befolkningens opplevelse av risiko, og kan skape større årvåkenhet og en varig følelse av bekymring og frykt, som også har konsekvenser for handling. Terrorens kortsiktige og langsiktige virkninger kan påvirkes av terrorhandlingens karakter, et lands tidligere erfaring med terror og av samfunnstrekk som mellommenneskelig tillit og tillit til institusjoner.
Ved å sammenligne fem ulike samfunn, med ulik historie, og som har opplevd ulike former for terror, forsøker prosjektet å belyse faktorer som avgjør et samfunns reaksjon på fryktskapende handlinger. Hvis en økt følelse av årvåkenhet og frykt består over tid etter en terrorhandling, kan dette tenkes å få konsekvenser for et samfunns sosiale kapital, det vil si de nettverk og samarbeidsnormene som eksisterer. Sosial kapital kan igjen ha betydning for et samfunns robusthet, det vil si dets evne til å gjenopprette likevekt etter negative hendelser.
Delprosjekter
1. Effekten av tilsiktede fryktskapende handlinger på sosial kapital. Datagrunnlaget i dette delprosjektet er longitudinelle surveydata fra Norge, og parallelle, nye surveys i alle de fire landene som er inkludert i prosjektet. Vi vil også bruke survey eksperimenter, og gjøre kortere surveyer i forbindelse med eventuelle spesielle hendelser.
2. Sosial kapital og samfunnsrobusthet. Dette delprosjektet undersøker sammenhengen mellom sosial kapital og samfunnsrobusthet nærmere, både ved å se op hvordan tillit kan beskytte mot utvikling av frykt, og på betydningen av tillit for mobilisering av innsats i dramatiske situasjoner. Datagrunnlaget er komparative surveys.
3. Medias rolle. I dette delprosjektet vil vi undersøke medias rolle i å ramme inn og skape fortolkninger idet terror eller andre fryktskapende handlinger skjer. Vi vil bruke Twitter-data, medietekst og kvalitative fokusgruppeintervjuer for å undersøke hvordan media påvirker borgernes forståelse av hendelser.
Milepæler i prosjektet
● Spørreundersøkelser etter terrorangrepene i Paris og Nice, 2015/2016
Da prosjektet opprinnelig ble utformet, la vi inn en mulighet til å gjennomføre spørreundersøkelser rett i etterkant, dersom det skulle inntreffe store terrorangrep i Europa eller USA. Etter Paris-angrepene i november 2015, bestemte vi oss for å gjennomføre en survey om terrorfrykt, tillit og politiske reaksjoner i de fire landene i utvalget, og også å inkludere Frankrike.
Foreløpige analyser viser at fryktnivåene var betydelig lavere i Norge og Finland enn i Frankrike, Spania og USA rett etter angrepene i Paris, og at befolkningene i disse tre landene uttrykte sterkere reaksjoner på hendelsene. Et sett komparative artikler er under utarbeidelse basert på dette materialet, blant annet om sammenhengen mellom bruk av sosiale medier under angrepene og frykt, om frykt og holdninger til ulike aspekter ved innvandringspolitikk, og om forekomst av hatytringer i denne perioden.
Etter angrepet i Nice i juli 2016 gjennomførte vi en kort survey bare i Frankrike. Denne gir oss mulighet til å studere endring i tillit og frykt i perioden fra Paris-angrepene, og også å diskutere konsekvensen av å bli utsatt for gjentatte terrorhandlinger.
● Fokusgruppeintervjuer i Norge, våren 2016
For å kunne grave dypere i folks opplevelse av faren for terrorisme og av hva terrorisme potensielt gjør med samfunnet, gjennomførte vi fem fokusgruppeintervjuer i Norge, med personer i ulik alder, og med muslimsk og ikke-muslimsk bakgrunn. Her var tema både opplevelsen av 22.juli, og opplevelsen av terrorfare i dag. Basert på disse fokusgruppeintervjuene planlegger vi artikler om hvordan ulike grupper fortolker og forstår terrorisme, og om hvilke forhold som har betydning for resiliens.
● Spørreundersøkelse, november/desember 2016
I november/desember gjennomfører vi en ny runde med spørreundersøkelse i de fem landene, noe som vil være nyttig for å kunne studere endring over tid, og for å vurdere hvilke kontekstuelle faktorer som har betydning i ulike samfunns respons på terror. I denne spørreundersøkelsen undersøker vi også hvordan respondenter reagerer på ulike former for terrorisme, høyreekstrem og IS-inspirert.
Arrangementer
Frykt, sinne og høyrepopulisme, 28. mars 2019
Sosiale medier når terror rammer, 14. mars 2018
Medieoppslag og presentasjoner
Desse dagar, Kari Steen-Johnsen, 05.05.19, NRK P2.
Sosiale medier i krisesituasjoner, Kari Steen-Johnsen, 23.04.19, NRK Nyhetsmorgen.
Ny studie om Paris-terroren: Sosiale medier økte tilliten til myndighetene, Bernard Enjolras, 15.03.18, hos NRK
Lavere frykt og høyere tillit, Kari Steen-Johnsen og Bernard Enjolras, 15.03.18, Journalen, HiOA
Redde på sosiale medier etter Paris-terroren, Bernard Enjolras og Atte Oksanen, 14.03.18, hos Forskning.no
Tillit i Norge etter 22. juli, Kari Steen-Johnsen, Bernard Enjolras, Øyvind Bugge Solheim og Marte Slagsvold Winsvold, innlegg hos 22. juli-senteret
Hvordan påvirkes tillit av terror? Kortsiktige og langsiktige effekter, Bernard Enjolras, 21.11.17, innlegg på konferansen Tillit og samfunnssikkerhet
Tillit og sosial kapital: oversikt over fagfeltet og kunnskapsstatus, Kari Steen-Johnsen, 21.11.17, innlegg på konferansen Tillit og samfunnssikkerhet
Sosiale strukturer, verdier og tillit, Kari Steen-Johnsen, 27.10.17, innlegg på konferanse for forskningsprogrammet SAMRISK
Terrorism and the Media, Shana Gadarian, 17.07.17, på The National
Sosial tillit i Norge etter 22. juli, 10.16, Magnus Haug, innlegg på Sosiologen.no
Norway: Five years after Breivik killings, Kari Steen-Johnsen, 22.07.16, i Deutsche Welle
Dagens gjest i Her og Nå, Kari Steen-Johnsen, 19.01.15, i NRK P1
Eksterne publikasjoner
Hovedfunn
Klikk på bildet for å lese (bruk fullskjermfunksjonen), eller les brosjyren i PDF-format.