Med utgangspunkt i data fra det omfattende forskningsprosjektet Stortingsvalgsundersøkelsen, analyserer valgforskerne ved ISF stemmegivning, velgerbevegelser, holdninger til aktuelle saker, grunnleggende politiske verdier og politisk deltakelse over tid. Prosjektet er en ledende leverandør av forskning og kunnskap om valg og demokrati i norsk sammenheng.
Valgforskning.no gjør data fra undersøkelsen og analyseverktøy praktisk tilgjengelige for allmennheten. Gjennom verktøyene kan brukere se og sammenlikne data fra ulike valg, partier og saker, og følge utviklinger over tid. Dette er en ressurs for alle som interesserer seg for valg, politikk og demokrati.
Stortingsvalgsundersøkelsen og utviklingen av valgforskning.no ledes av forskningsleder Johannes Bergh.
Valgforskningen ved Institutt for samfunnsforskning
Stortingsvalgsundersøkelsen er en videreføring av valgforskningsprogrammet som ble startet på initiativ av Stein Rokkan og Henry Valen ved Institutt for samfunnsforskning i 1957. Valgforskningen har siden oppstarten vektlagt å følge politiske prosesser og endringer over tid. Undersøkelsen er gjennomført ved samtlige valg siden 1957, med unntak av 1961-valget. Data og analyser fremhever endringer i politiske og sosiale forhold over mer enn 60 år.
En viktig del av prosjektet er kontinuitet når det gjelder forskningsdesign, datainnsamling og analyser av velgeratferd, og institusjonell tilhørighet. Dette oppsettet legger til rette både for analyser av hvert enkelt valg, i tillegg til sammenlignende analyser på tvers av valg. Ved å gjøre dette kan valgforskerne se endringer i holdninger og velgeratferd gradvis over tid.
Politikk og politiske valg kan være uforutsigbare. Valgundersøkelsene følger derfor politiske begivenheter, og det utvikles nye forskningsprosjekter underveis for å analysere slike begivenheter og eventuelle nye utviklingstrekk.
Fremtidig forskning
En overordnet målsetning med Stortingsvalgundersøkelsene 2025 og 2029 er å sikre kontinuitet med hensyn til datainnsamling, sentrale analyser, institusjonell tilknytning og publisering av funn.
Videre tar prosjektet sikte på å oppdatere programmets modeller for velgeratferd til en moderne tid, ta hensyn til trender forskerne har sett de siste årene, benytte nye data, utvide samarbeidet med andre forskere nasjonalt og internasjonalt, og ta opp nye forskningsspørsmål.
Formidling
Hovedpublikasjonen fra prosjektet er en norsk bok som inneholder forskning på høyt nivå, men som også er skrevet for et allment publikum. I 2023 publiserte prosjektet «Politikk i urolige tider. En studie av stortingsvalget 2021», redigert av prosjektleder Johannes Bergh og Atle H. Haugsgjerd. Prosjektets deltakere er aktive formidlere av kunnskap i offentligheten. I skriftlige medier ble valgprosjektets forskere sitert over 1 000 ganger i 2024. I tillegg kommer en lang rekke intervjuer og opptredener som eksperter i TV og radio, samt kronikker og kommentarartikler.
Andre valgundersøkelser
Institutt for samfunnsforskning leder også andre valgforskningsprosjekter. Ved hvert kommune- og fylkestingsvalg siden 1995 er det gjennomført lokalvalgsundersøkelser (sist i 2023). Et hovedtema er selve lokalvalgene, et annet er medborgernes politiske deltakelse mellom valgene.
Siden 2009 er det også gjennomført sametingsvalgundersøkelser (sist i 2021). Sametingsvalg skiller seg fra andre valg i Norge når det gjelder politiske skillelinjer og partisystem, og ved å ha et eget valgmanntall som krever innmelding. Sametingsvalgundersøkelsene i Norge har også samarbeidet med tilsvarende undersøkelser i Sverige.
På samme måte som stortingsvalgundersøkelsene, blir hovedresultatene fra både lokal- og sametingsvalgundersøkelsene presentert i bøker som gis ut i etterkant av hvert valg.
I tillegg til disse langsiktige prosjektene, har instituttet også gjennomført enkeltstående prosjekter i forbindelse med ulike typer valg. Her kan nevnes undersøkelser av kirkevalg, samt evalueringer av forsøk med blant annet velgermobiliseringstiltak, 16 års stemmerettsalder og internettvalg.
Publikasjoner
-
Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Finseraas, Henning
(2025).
Voting alone: Early voting and turnout in couples.
Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy.
96.
doi:
10.1016/j.electstud.2025.102960.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Low-turnout groups have less knowledge and understanding of politics. Therefore, their decision to vote may depend more on their family/partner, in which case voting is more of a social than an individual act. The increased use of early voting makes voting more individualized, and we ask if that has a detrimental effect on the propensity to vote in certain groups. If the partner votes prior to election day does that influence the turnout decision of the other partner? Based on administrative voter data covering the entire Norwegian population over several elections, we find that low-propensity voters in couples are demobilized by a partner's early vote, whereas, if anything, the opposite is true for high-propensity voters. There is no demobilization effect in a placebo analysis of couples who divorce between two elections, which suggests that demobilization among couples is not purely driven by selection into early voting.
-
Hesstvedt, Stine & Saglie, Jo
(2025).
The urban-rural cleavage: Analysing more than 40 years of Norwegian survey data.
Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy.
96.
doi:
10.1016/j.electstud.2025.102954.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
In recent years, the political divide between urban and rural dwellers seems to have increased. Current literature has described the rise of a green, progressive and left-leaning urban electorate and a nationalist and conservative rural population. However, research usually lacks historical data on these developments outside of majoritarian systems. We provide new insights into the urban-rural divide's evolution in a European multi-party welfare state by analysing more than four decades of data from Norway and asking: How has the urban-rural divide over political issues evolved from a long-term perspective? Using unique election survey data, we analyse how both attitudes and most important issues among rural and urban voters in Norway have changed between 1977 and 2021. We also assess whether urban-rural differences are driven by sociodemographic change. Our results indicate both stability and change. On one hand, we find attitude polarisation in Norway on some issues: Divisions over environmental policy have increased, as the urban population displays more progressive attitudes than rural citizens over time. Rural citizens have become more concerned with centre and periphery issues. However, in other areas, we find stability and a relatively low degree of polarisation. For example, the rural population in Norway has become more similar to urban citizens regarding moral and religious issues. Furthermore, rural citizens have not become more right-leaning on economic questions, which has been a finding in more adversarial systems.
-
Granö, Sofi
(2024).
Divided we abstain: Testing the effect of local income inequality on individual-level turnout using Norwegian administrative panel data.
Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy.
92.
doi:
10.1016/j.electstud.2024.102852.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This paper investigates the relationship between income inequality and voting by utilizing exceptionally granular data that offer novel insights into local disparities. Existing research documents a larger turnout gap between rich and poor in areas characterized by high income inequality, causing concerns about further underrepresentation for low-income individuals and a larger democratic deficit. While previous studies have focused on inequality at higher aggregation levels, this paper advances the field by employing administrative data with complete income and validated voting records measuring inequality for neighborhoods hosting 1212 residents on average. The longitudinal setup allows rigorous modeling following the same individual in the same context over time. The results suggest that living in a neighborhood where the income difference between rich and poor becomes more pronounced discourages participation in national elections among low-income voters while it boosts participation among the rich, further accentuating the class-based inequality in political voice.
-
Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte
(2024).
Politisk tvivl og det svære valg: De tvivlende vælgeres fortællinger.
I Hansen, Kasper Møller & Stubager, Rune (Red.),
Partiledernes kamp om midten : Folketingsvalget 2022.
DJØF Forlag.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Kapitlet giver et kvalitativt indblik i vælgernes politiske tvivl. Gennem en narrativ analyse af åbne valgdagbøger ført i appen “Min Valgdagbog” under valgkampen, ses der på, hvad tvivlen er forankret i, samt hvilke strategier vælgerne følger for at håndtere den og nå frem til en beslutning om, hvor krydset skal sættes. Analysen viser, at politisk tvivl er kompleks og dynamisk. Den politiske tvivl kan på den ene side skabe frustration i form af en følelse af krydspres, politisk hjemløshed, politikerlede, valgtræthed eller tyngden af valgets byrde. På den anden side kan politisk tvivl også anspore til refleksion over politiske emner, aktører og stemmeafgivelsen for netop at imødekomme den politiske frustration. De reflekterende tvivlere anvender således forskellige beslutningsstrategier med afsæt i enighed eller uenighed – eller en hensigt om at bekræfte eller udelukke beslutningsalternativer.
-
Haugsgjerd, Atle Hennum & Karlsen, Rune
(2024).
News consumption and knowledge acquisition in election campaigns.
I Lilleker, Darren G.; Jackson, Daniel; Kalsnes, Bente; Mellado, Claudia; Trevisan, Filippo & Veneti, Anastasia (Red.),
The Routledge Handbook of Political Campaigning.
Routledge.
s. 360–374.
Fulltekst i vitenarkiv
Se alle arbeider i NVA
-
Segaard, Signe Bock
(2025).
Fortellingen om den unge høyrebølgen trenger noen korreksjoner.
[Internet].
Filter Nyheter.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2024).
Coalition formation in Norwegian municipalities: national blocs or local variation?
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte
(2024).
Persons or parties as points of orientation to politics within party-centred electoral systems? - A comparative study of voters in Norway and Denmark.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
This article examines the personalization of voter behaviour from a qualitative perspective by exploring voters’ main points of orientation in politics. Over recent decades, politics in many Western democracies has become more personalized, with individual politicians playing a greater role in influencing voter behaviour and party choice. This shift is argued to come at the expense of substantive policy issues and overshadow parties’ ideological positions. The article aims to determine whether individual political candidates or parties primarily shape voters’ approach to politics—whether voters focus more on individual political actors, their opinions, and personal characteristics, or on political parties and the ideologies they represent. Personalization is particularly pronounced in candidate-centred party systems. However, even in party-centred systems, the impact of personal votes varies depending on electoral laws. This study compares Norway and Denmark, two party-centred electoral systems with open-list structures but differing impacts of personal votes: in Norway, personal votes have no significance for the election outcome, whereas in Denmark, they do. Thus, the article illustrates how different degrees of the impact of personal voting in electoral systems manifest in voters’ approaches to politics. Data consists of election diaries written in an app, My Election Diary, by Norwegian and Danish voters during the countries' election campaigns in 2021 and 2022, respectively. The analysis focuses on voters’ reflections on the political issue of government formation, which includes both party and individual dimensions. The findings demonstrate that while reflections on specific party preferences or party coalitions characterize Norwegian diaries, a greater focus on individual political actors as potential prime ministers and key government figures are found in the Danish diaries. This leads to the conclusion that political parties constitute the primary orientation for Norwegian voters towards politics, whereas individual politicians play a much more significant role in how Danish voters evaluate politics throughout the election campaign. Consequently, differences in electoral laws significantly shape how voters approach politics.
-
Hesstvedt, Stine & Saglie, Jo
(2023).
Cross-cutting or overlapping? The urban-rural cleavage in a historical perspective.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
In the literature of electoral politics, geography has been rediscovered as a political cleavage. Traditionally, the work of Lipset and Rokkan (1967) described the urban-rural cleavage as a power struggle over economic resources and the centre–periphery cleavage as a struggle over national identity. Both of these cut across other cleavages. Current research, however, finds increased overlap in attitudes, depicting the rise of a green, progressive and left-leaning urban electorate and a nationalist and conservative rural population that contributes to elevated levels of polarization. This paper provides new knowledge about the development of the urban-rural cleavage in European multi-party systems over time, by analysing six decades of unique survey data from Norway. We ask: How and to what extent has the urban-rural cleavage become more overlapping or cross-cutting since the 1950s and until today? Specifically, we study changes in the attitudes of rural and urban populations towards new and old politics issues between 1977 and 2021. We also assess the changing content and saliency of the urban-rural cleavage by making use of Most Important Issue (MIP) survey questions. Overall, the paper contributes with novel insights of the development of a century-old cleavage that has again come to the fore in electoral politics.
Se alle arbeider i NVA