Hva er det som avgjør hvem som stemmer ved valg? Hvor viktig er sosial bakgrunn for deltakelsen vår i demokratiet? Og hvilken rolle spiller forskere og eksperter i politikkutformingen i Norge?
Dette er noen av spørsmålene som driver vår nyansatte forsker Stine Hesstvedt. Stine var vitenskapelig assistent ved ISF fra 2014 til 2017, og kom fra 1. februar tilbake som fast ansatt. Her blir hun del av ISFs tradisjonsrike valgforskningsmiljø, som har røtter tilbake til 1957.
– Jeg gleder meg til å få være med på å videreutvikle forskningen på valg, velgere og det norske demokratiet, erklærer Stine.
Politiske hensyn påvirker ekspertutnevnelser
Som bachelor- og masterstudent var Stine statsviter, med særlig interesse for valg og sammenlignende politikk. 15. januar disputerte hun for doktorgraden i sosiologi, med en studie av norske NOU-utvalg fra 1972-2018. Arbeidet var del av prosjektet EUREX, finansiert av Norges forskningsråd.
– Jeg tok med meg statsviterblikket inn i prosjektet, men lærte samtidig veldig mye av å jobbe innenfor et annet fagfelt. Nå føler jeg meg som en tverrfaglig forsker, både når det gjelder forskningsinteresser og teoribruk, sier hun.
NOU-ene er viktige premissleverandører i det norske politiske systemet, og en stadig større andel av disse utvalgene har forskere og andre fageksperter som medlemmer. I Stines doktorgradsarbeid undersøkte hun hvordan politiske hensyn påvirker oppnevnelsen av NOU-utvalg, og viste at den økte ekspertdeltakelsen sameksisterer med en betydelig grad av byråkratisk og politisk kontroll.
– Regjeringenes ideologi har betydning for hvilke spørsmål som utredes, og både politikere og embetsverk kan ha sterke synspunkter om utvalgets mandat og hvem som skal være medlemmer, forteller Stine.
Grunnleggende politiske endringer
Den første tiden på ISF skal Stine blant annet delta i forskningen på høstens stortingsvalg, og i et prosjekt som analyserer mangfoldet i norske medier.
I tillegg skal hun være med på å skrive en bok om valgforskningens første 60 år i Norge, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Boken skal både oppsummere kunnskapen som valgforskningen har bidratt med så langt, og stake ut veien videre for forskningsfeltet.
Stine peker på flere grunnleggende endringer som har skjedd i det norske politiske landskapet siden valgforskningen etablerte seg som fagfelt i Norge i etterkrigstiden:
– Dagens velgere identifiserer seg mindre med partiene, og er mer utro mot dem. Enkeltsaker er blitt viktigere for stemmegivingen, og det er blitt mindre vanlig å stemme etter klassebakgrunn. Samtidig har saker som klima og innvandring gjort de politiske skillelinjene mer mangfoldige og konkurransen mellom partiene hardere.
Sentralisering og stemmegiving
Et annet spørsmål Stine gjerne vil utforske i tiden fremover, er såkalte «policy feedbacks», altså hvordan politiske reformer og tiltak påvirker velgernes stemmegiving og holdninger. Slik kan hun kombinere interessen for offentlig politikk med valgforskningen.
– Et eksempel er hvordan de siste årenes sentraliseringsreformer kan ha påvirket oppslutningen om regjeringspartiene og opposisjonen, og kanskje særlig Senterpartiets vekst, sier hun.
Vi ønsker Stine velkommen på laget!
