Hvem er det som følger koronarådene?

Om du føler bekymring for koronaviruset er viktigere enn om du har mye tillit til myndighetene og til andre personer, viser vår nye undersøkelse.

bilder

Klikk på bildet for å lese brosjyren med hovedfunnene fra undersøkelsen (bruk fullskjermfunksjonen), eller klikk her om du heller vil lese brosjyren i PDF-format

 

For å redusere spredningen av koronaviruset har myndighetene kommet med en rekke anbefalinger om hygiene og sosial distansering. Vi skal blant annet holde avstand til andre, vaske hendene og hoste i albuen. Men hvor mange er det egentlig som følger disse rådene, og hva motiverer dem til å gjøre det?

En ny undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning og Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viser at bekymring er den klart viktigste motivasjonen for å følge smittevernrådene, samtidig som tillit til myndighetene også har betydning.

– Dette viser den krevende oppgaven myndighetene har når de nå gradvis skal gjenåpne samfunnet: De må få folk til å føle seg trygge nok til å gjenoppta deler av det «normale» livet, og samtidig bekymret nok til å fortsatt følge anbefalingene om hygiene og fysisk avstand, sier ISF-forsker Dag Wollebæk. Han står bak undersøkelsen sammen med kollegene Audun Fladmoe, Kari Steen-Johnsen og Bernard Enjolras.

Mange følger myndighetenes råd

Forskerne har gjennomført en representativ spørreundersøkelse blant 2000 personer i perioden 20. mars—1. april, hvor de blant annet spurte om hvorvidt folk fulgte åtte anbefalinger fra myndighetene knyttet til hygiene og sosial distansering. Svarene viste at det er høy oppslutning om de viktigste rådene.

Så mange som 89 prosent svarer at de har vasket hendene mer, mens 84 prosent har unngått å håndhilse. Et stort flertall har også unngått offentlige steder med mange mennesker (78 prosent) og redusert deltakelsen i sosiale aktiviteter utenfor hjemmet (77 prosent).

Bekymring er den viktigste forklaringen

Den viktigste forklaringen på hvem som følger rådene er bekymring. Folk som uroer seg for konsekvensene viruset har for helse og samfunn, følger flere av smittevernrådene enn dem som føler lite bekymring.

Dag Wollebæk

Bekymring for at mange eldre og syke skal dø ser ut til å motivere aller mest til handling. Sammenhengen mellom bekymring og handling er imidlertid nesten like tydelig blant dem med moderat bekymring som blant dem som føler sterk bekymring.

Tallene viser i tillegg at de som har liten tillit til myndighetene følger færrest av anbefalingene.  Ubetinget tillit er likevel ikke nødvendig: Det er ingen forskjell mellom folk med middels eller høy tillit til myndighetene.

– Utfordringen for myndighetene er dermed at de først og fremst må overbevise folk som har lav tillit til dem om å følge smittevernrådene, utdyper Wollebæk.

Halvveis hevede skuldre er best

Personer med høy tillit til andre personer har en litt lavere sannsynlighet for å følge anbefalingene om sosial distansering i enkelte grupper, forteller Wollebæk. Dette gjelder de som selv er i eller har venner i risikogruppene for sykdommen. Om man er spesielt utsatt og tenker at andre ikke er til å stole på, og at de dermed ikke følger rådene, kan det gjøre at du selv velger å være enda mer forsiktig.

En mulig forklaring er at det å ha mye tillit til andre mennesker ofte henger sammen med et optimistisk verdenssyn, noe som kan dempe følelsen av bekymring. Dermed svekkes den viktigste motivasjonen for å følge smittevernrådene.

– For mye frykt i befolkningen kan ha negative sosiale og helsemessige effekter. Samtidig kan det ødelegge oppslutningen om hygiene- og avstandstiltakene om vi senker skuldrene for mye. Halvveis hevede skuldre ser ut til å være den optimale posisjonen, sier Dag Wollebæk.

Av Hallvard Kvale
Publisert 22. apr. 2020 10:13 - Sist endret 22. apr. 2020 10:13