Hva er en sårbar flyktning?

Hvordan forstås sårbarhetsbegrepet i norsk og internasjonal flyktningpolitikk og hvilke konsekvenser får det i praksis, spør et nytt EU-finansiert forskningsprosjekt hvor ISF deltar.

essica Schultz, Helene Wessmann, Hilde Lidén og Erlend Paasche

Jessica Schultz, Helene Wessmann, Hilde Lidén og Erlend Paasche utgjør den norske delen av forskningsprosjektet Vulner. Foto: Hege Kandal

Begrepet sårbarhet blir i økende grad brukt i norsk og global flyktningpolitikk. Men hva er egentlig sårbarhet, og hvordan forholder ulike land seg til flyktningers sårbarhet når de utformer flyktningpolitikken sin?

Disse spørsmålene står sentralt i det nye EU-finansierte forskningsprosjektet Vulner: Vulnerability under the global protection regime, hvor ISF-forskerne Hilde Lidén og Erlend Paasche, sammen med de to eksternt rekrutterte prosjektdeltakerne Jessica Schultz og Helene Wessmann, skal samarbeide med forskere fra Canada, Libanon og flere europeiske land.  

– Vi ser at det varierer hvordan begrepet sårbarhet blir forstått i konkrete situasjoner. For eksempel anser flyktningeorganisasjonen IOM menn i alderen 18-23 år som sårbare ved frivillig retur, mens norske UDI ser på dem som ressurspersoner. Vi skal undersøkelse hva som ligger i sårbarhetsbegrepet, og også vurdere kritisk hvor nyttig det er i praksis, sier Hilde Lidén.  

Sårbarhet i praksis

Prosjektet skal se på ulike lands regelverk for personer som søker beskyttelse, hvordan lovverket forstår og forholder seg til begrepet sårbarhet, og hvordan forvaltningen bruker dette begrepet i praksis.  

Flyktningpolitikk har lenge hatt menneskerettighetene som omdreiningspunkt. Sårbarhet er på sin side ikke et rettslig begrep, men viser til særlige hensyn som kan bli vektlagt i vurderinger av beskyttelse og prioritering av flyktninger.  Det åpner for skjønn, basert på politiske føringer så vel som faglige prioriteringer og begrunnelser, påpeker Lidén.  

– Derfor er det interessant å se hvordan ulike land bruker dette begrepet i praksis i saksbehandlingen, sier hun.  

Hvem faller utenfor?

Lidén mener at det samtidig er viktig å undersøke hvem som kan falle utenfor når man anvender et slikt perspektiv, og hvilke konsekvenser dette kan ha. I Norge knyttes sårbarhetsbegrepet gjerne til særlige grupper som barn og enslige mindreårige, personer som er utsatt på grunn av sin seksuelle legning og ofre for menneskehandel og seksualisert vold.

– Ofte regnes kvinner og barn som ekstra sårbare, med god grunn. Men dette kan skape blindsoner når det gjelder sårbare menn, som for eksempel torturofre, understreker Lidén.  

Sårbarhetsbegrepet har vært i bruk i mange år i sosialpolitikk, hvor det også har blitt omstridt. Kritikere er bekymret for at personer som klassifiseres i en kategori som sårbar kan ende med å låses inne i en negativ gruppetilhørighet som det er vanskelig å komme ut av, i stedet for å få rettigheter og en stemme som blir hørt. Lidén mener at denne debatten er relevant også når det gjelder flyktninger.  

– I tillegg kan det også være en risiko for at politikk kan skape sårbarhet. Et eksempel kan være at flyktninger velger å plassere seg selv inn i sårbare kategorier, for eksempel ved å erklære at de er konvertitter eller homofile, sier hun.  

Nye perspektiver

Forskningsprosjektet er treårig, og skal gjennomføres av jurister, antropologer og sosiologer fra Norge, Italia, Tyskland, Belgia, Canada og Libanon. Forskerne skal analysere sårbarhetsbegrepet både ved å se på regelverk og saksbehandlingspraksis i de ulike landene og ved å gjøre intervjuer i flyktningleirer i Uganda og Sør-Afrika. De norske forskerne skal blant annet skrive en rapport om hvordan alder påvirker vurderinger av sårbarhet – både når det gjelder unge og eldre flyktninger.

– Det er spennende å være med på et så stort og relevant prosjekt med problemstillinger som det er mye interesse for. I tillegg gir det alltid nye perspektiver når man ser på norsk politikk og praksis i et internasjonalt perspektiv, sier Hilde Lidén.  

Emneord: Migrasjon Av Hallvard Kvale
Publisert 10. sep. 2020 18:14 - Sist endret 10. sep. 2020 18:14