Kan endret oppfølging av sykmeldte gi lavere sykefravær? Hvorfor har ikke bruken av midlertidige ansettelser økt etter at reglene ble liberalisert? Og kan nedgangen i fødselstallene de senere årene ha sammenheng med at flere kvinner jobber heltid? Dette er noen av spørsmålene som drøftes i årets tredje utgave av Søkelys på arbeidslivet – som du kan lese gratis på Idunn.no.
I artikkelen NAV: virksomhetsbaserte team – redusert sykefravær? undersøker forfatterne om en ny måte å organisere oppfølgingen av sykmeldte på, kan bidra til redusert sykefravær. Analysen er basert på et forsøk der sykefraværsoppfølgingen ble organisert rundt den enkelte arbeidsplass. Team av faste NAV-veiledere hadde ansvar for alle sykmeldte på samme arbeidsplass, og teamet ble utvidet med rådgivere fra NAV-arbeidslivsenteret (IA-rådgivere). Man observerte en klar nedgang i sykefraværet i virksomhetene som inngikk i forsøket. De NAV-ansattes tilstedeværelse på arbeidsplassen og samarbeidet med ansatte og arbeidsgivere gav dem større innsikt i de sykmeldtes situasjon og forholdene på arbeidsplassen. De fikk et bedre grunnlag for å foreslå løsninger som kunne få de sykmeldte tilbake på jobb. Artikkelen er skrevet av Gunnar Vold Hansen, Catharina Bjørkquist, Mona Jerndahl Fineide, Erna Haug og Helge Ramsdal.
Hvorfor så man ikke noen klar økning i bruken av midlertidige ansettelser etter at reglene for slike ansettelser ble liberalisert i 2015? I artikkelen Liberalisering av reglene for midlertidige ansettelser: Hvorfor har virkningene uteblitt? viser forfatterne at mange arbeidsgivere mener at de tidligere reglene, kombinert med muligheten for andre tilknytningsformer som innleie, tilkalling og kort deltidsarbeid, gir tilstrekkelig rom for fleksible løsninger. De nye reglene møtte dessuten betydelig motstand både fra politisk og faglig hold, noe som kan ha gjort det lite attraktivt å benytte dem. Artikkelen er skrevet av Beate Sletvold Øistad, Jørgen Svalund, Jon Erik Dølvik og Kristin Jesnes.
I artikkelen Et voksende prekariat? Langvarige tilknytninger til arbeidslivet blant kjernegruppene i arbeidsmarkedet utvikler forfatterne en typologi for å klassifisere folks tilknytning til arbeidslivet over tid. De benytter registerdata over arbeidsinntekt over en periode på sju år og skiller mellom følgende tilknytningsformer: Stabil, Nokså stabil, Midtsjikt, Svak/løs, og Ingen. I perioden 2009-2015 hadde nesten seks av ti personer i alderen 30-55 år en stabil arbeidstilknytning, mens henholdsvis 15, 7, 8 og 11 prosent falt de i øvrige kategoriene. Forfatterne, Jon Ivar Elstad og Kristian Heggebø, viser hvordan typologien kan brukes til å analysere forskjeller mellom grupper, etter for eksempel kjønn, utdanningsnivå og innvandrerbakgrunn, og til å undersøke endringer over tid.
Fødselstallene i Norge har sunket dramatisk de siste årene. Det har vært en nedgang i førstefødsler og i andelen som får minst tre barn. I artikkelen Færre med store barneflokker – Hvilken betydning har endringer i kvinners arbeidstid for nedgang i fødselstallene? undersøker forfatterne om nedgangen i tredjefødsler kan ha sammenheng med at flere kvinner jobber heltid i stedet for deltid. De studerer kvinnelige lærere, sykepleiere og leger, altså yrkesgrupper som tradisjonelt har fått mange barn. Også i disse yrkesgruppene har det vært en nedgang i tredjefødsler de siste årene, men nedgangen kan bare i noen grad forklares av at flere enn før jobber heltid i stedet for deltid. Dette kan tyde på at også kvinner i disse yrkesgruppene ønsker færre barn enn tidligere. Artikkelen er skrevet av Lars Dommermuth, Tom Kornstad og Trude Lappegård.
Andelen yrkesaktive synker ofte i økonomiske nedgangstider. En vanlig forklaring på dette er at personer som ellers ville ha søkt arbeid, lar være å søke jobb når konjunkturene blir dårligere og det er liten sjanse for å finne en akseptabel jobb. Disse kalles gjerne for motløse arbeidere. I artikkelen Motløshet og barrierer mot sysselsetting blant gifte kvinner som er innvandrere og gifte kvinner født i Norge finner forfatterne at denne motløs arbeider-effekten er klart høyere blant noen grupper av innvandrerkvinner enn blant kvinner født i Norge. Artikkelen er skrevet av John K. Dagsvik, Tom Kornstad og Terje Skjerpen.
Internasjonalisering fører til at akademia i større grad må forholde seg til etnisk mangfold. I artikkelen Etnisk mangfold i akademia viser Tanja Askvik og Ida Drange at innvandrere sjeldnere forblir i universitets- og høyskolesektoren etter oppnådd doktorgrad enn hva som er tilfellet for personer med majoritetsbakgrunn. Forskjellen varierer mellom fagfelt. Den er størst innenfor pedagogiske og administrative fag og minst innenfor helsefag, og naturvitenskaplige og teknologiske fag. Analysene er basert på alle som har tatt en doktorgrad i Norge, eller fått en slik grad registrert i Norge, i perioden 1980-2012.
Du kan lese hele tidsskriftet gratis her på Idunn.no.
Innhold
ARTIKLER
NAV: Virksomhetsbaserte team – redusert sykefravær?
Gunnar Vold Hansen
Catharina Bjørkquist
Mona Jerndahl Fineide
Erna Haug
Helge Ramsdal
Liberalisering av reglene for midlertidige ansettelser: Hvorfor har virkningene
uteblitt?
Beate Sletvold Øistad
Jørgen Svalund
Jon Erik Dølvik
Kristin Jesnes
Et voksende prekariat? Langvarige tilknytninger til arbeidslivet blant kjernegruppene
i arbeidsmarkedet
Jon Ivar Elstad
Kristian Heggebø
Færre med store barneflokker – Hvilken betydning har endringer i kvinners
arbeidstid for nedgangen i fødselstallene?
Lars Dommermuth
Tom Kornstad
Trude Lappegård
Motløshet og barrierer mot sysselsetting blant gifte kvinner som er innvandrere og
gifte kvinner født i Norge
John K. Dagsvik
Tom Kornstad
Terje Skjerpen
Etnisk mangfold i akademia
Tanja Askvik
Ida Drange
