Ny bok: Lokalvalget 2015

Resultatene i denne boken kan bli en viktig målestokk for fremtidig valgforskning.

KOMMUNEREFORM SOM BAKTEPPE: Boken Lokalvalget 2015 ble overrakt statsråd Jan Tore Sanner under lanseringen 1. juni, her ved redaktør Jo Saglie.

Torsdag 1. juni ble boken Lokalvalget 2015 gitt ut, og på lanseringsseminaret fortalte utvalgte forskere om sine undersøkelser. Statsråd Jan Tore Sanner fikk boken høytidelig overlevert, og kom med sine betraktninger til resultatene forskerne har kommet fram til.

En målestokk for fremtidig valgforskning

Jo Saglie, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, er redaktør for boken, sammen med Dag Arne Christensen, forsker ved Uni Research Rokkansenteret. Boken utgis på abstrakt forlag.

Saglie kunne fortelle at lokalvalget i 2015 ikke nødvendigvis var et valg i kommunereformens tegn, slik de indikerer i bokens undertittel. Derimot vil den forskningen som nå er gjort, fungere som et viktig målepunkt for fremtidig forskning: Siden dette valget er det siste med den nåværende kommunestrukturen, kan man med utgangspunkt i disse undersøkelsene vise effekten av kommunereformen.

Store endringer fra 2007 til 2015

Jan Erling Klausen fra Universitetet i Oslo så på oppslutningen om kommunereform.
Jan Erling Klausen fra Universitetet i Oslo så på oppslutningen om kommunereform.

Jan Erling Klausen fra Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo fortalte om hva som er utslagsgivende for folks holdninger til kommunereformen. Forskerne spurte om vi bør øke, redusere eller la være å endre antall kommuner.

Resultatene viser at den største endringen skjedde i perioden 2007-2015. I 2007 ville 36,7 % redusere antallet kommuner, mens i 2015 var dette tallet økt til 53,8 %. Sanner var, naturlig nok, svært fornøyd med disse resultatene.

Klausen viste også at opinionen er positiv til at spørsmålet om kommunesammenslåing skal avgjøres ved en lokal folkeavstemning. Men dette henger sammen med holdning til kommunereformen. Motstanderne av sammenslåing vil vanligvis ha folkeavstemning, tilhengerne vil i litt større grad at Stortinget bestemmer.

Nudging er vellykket

Redaktør Dag Arne Christensen forklarte hvem hjemmesitterne var.
Redaktør Dag Arne Christensen forklarte hvem hjemmesitterne var.

Boken har et kapittel om et vellykket forsøk med påminnelser i form av SMSer og målrettede brev. Slike utsendelser kalles «nudging» på engelsk, fortalte Sanner og uttrykte begeistring over at et incentiv som dette, ga økt valgdeltakelse.

Det at disse forsøkene ga økt deltakelse, er eksempler på informasjon som politikerne bruker som grunnlag for arbeidet inn mot stortingsvalget, kunne Sanner bekrefte.

Hvor mange er permanente hjemmesittere?

Dag Arne Christensen kunne vise tall på hvem som er hjemmesitterne: 14 % av de stemmeberettigede har sittet hjemme i tre valg på rad, mens til sammen 36 % har deltatt sporadisk.

Statsråd Jan Tore Sanner etterlyste høyere valgdeltakelse.
Statsråd Jan Tore Sanner etterlyste høyere valgdeltakelse.

Dataene viser at det særlig er utdanningsnivå som avgjør om innbyggerne deltar i valg. Lav alder, ikke-vestlig bakgrunn og at man ikke er gift, er også av betydning, men ikke i så stor grad som utdanning.

Så er spørsmålet om 14 % permanente hjemmesittere er mye eller lite. Sanner så den positive siden av at mange deltar sporadisk.

– Dette gir håp om å mobilisere flere til å stemme, bemerket han.

Statsråden var også tydelig på at 60 % deltakelse er for lavt.

– Demokratiet må brukes! Det er viktig at folk stemmer, fastslo han.

Bokens innhold

Lokalvalget 2015: tilbake til det normale?
Dag Arne Christensen og Jo Saglie

Velgeratferd: tilbakegang for regjeringspartiene og rekordstor personstemmegivning
Hilmar L. Mjelde og Jo Saglie

Lokale lister ved kommunevalgene 2011–2015: variasjoner mellom og innenfor kommunene
Dag Arne Christensen, Bjarte Folkestad og Jacob Aars

Hvem er hjemmesitterne? En analyse av valgdeltakelse ved tre påfølgende valg
Johannes Bergh og Dag Arne Christensen

«Hei! Har du stemt? Hvis ikke, kan du ennå rekke det.» Kan påminnelser øke valgdeltakelsen?
Johannes Bergh, Dag Arne Christensen og Richard E. Matland

Har kommunevalgkampen noen betydning?
Sveinung Arnesen, Bjarte Folkestad og Mikael Johannesson

Sakseierskap i lokalvalgkamp
Johannes Bergh og Rune Karlsen

Mediebruk i lokalvalgkampen 2015: informasjon om politikk og kandidater
Rune Karlsen

Politisk deltakelse mellom valg
Marte Winsvold, Lawrence E. Rose og Jan Erling Klausen

Det lokale tjenestedemokratiet: skjevheter i deltakelsen
Dag Arne Christensen og Jacob Aars

Deltakelse i partiene: medlemmer, mulige medlemmer og ikke-medlemmer
Hilmar L. Mjelde og Jo Saglie

De eldres lokalpolitiske deltakelse: status og tilbakeblikk
Tor Bjørklund og Signe Bock Segaard

Representasjon av eldre i lokalpolitikken: parti- versus velgerinnflytelse ved valget i 2015
Tor Bjørklund og Signe Bock Segaard

Stemmerett for 16-åringer – rettighet eller opplæringsprosjekt? Mediedekningen av forsøket med nedsatt stemmerettsalder
Marte Winsvold

Holdninger til kommunereformen: Hva er utslagsgivende?
Lawrence E. Rose, Jan Erling Klausen og Marte Winsvold

Kommunevalgene fra 1995 til 2015: økt vekt på det lokale
Tor Bjørklund

Se også:

Av Sara Talleraas
Publisert 14. juni 2017 13:02 - Sist endret 14. juni 2017 13:13