Bakgrunn
Innenfor rammene av CORE – Senter for likestillingsforskning gjennomfører vi for tiden en satsning på forskning som studerer likestilling i et tids- og økonomiperspektiv. De siste tiårene har vært preget av store endringer i kvinner og menns dagligliv. De fleste kvinner er nå yrkesaktive, og heltid blir mer og mer vanlig. Menn er mer involvert i familiearbeidet enn før og bruker mindre tid i yrkeslivet. En symmetrisk familiemodell har vært et mål i familie- og likestillingspolitikken og har i dag stor oppslutning i befolkningen. Vi er opptatt av å studere arbeidslivets betydning for hvordan par fordeler arbeidet hjemme og ute. Det er behov for oppdatert og utdypende kunnskap både om arbeid-familieidealer og om arbeid-familietilpasninger i praksis i ulike deler av befolkningen – og om hvordan dette henger sammen med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge og med ulike elementer i familie- og likestillingspolitikken.
Satsningen på Likestilling i et økonomi- og tidsperspektiv vil bygge på et eksisterende samarbeid med Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, der professor Anne Lise Ellingsæter har tatt initiativ til å legge til rette datafiler fra de fem tidsbruksundersøkelsene. Datafiler fra undersøkelsene er blitt overført fra Sikt. Det er nedlagt et betydelig arbeid for å konstruere en datafil med sammenlignbare opplysninger over tid.
Problemstillinger
For det første vil vi undersøke betydningen av kjønn og klasse for endringer i familiearbeid. De omfattende endringene som har funnet sted i mødres og fedres familiearbeid de siste tiårene er godt dokumentert, blant annet gjennom dagbokbaserte tidsbruksundersøkelser, som regnes som den beste datakilden for å studere omfang, fordeling og endring i det ulønnede arbeidet. Vi vet lite om mulige forskjeller i utformingen av foreldreskapet mellom foreldre i ulike sosioøkonomiske grupper, og hvorvidt endringene som har funnet sted i fedres og mødres familiearbeid gjelder for alle grupper, eller er mer markante i noen grupper enn i andre. Ser vi for eksempel de samme endringene i retning av en mer aktiv og involvert farspraksis blant fedre med kort utdanning som blant de høyt utdannede? Og gjelder endringene i mødres familiearbeid, med en kraftig nedskjæring av det rutinemessige husarbeidet og mer konsentrasjon om aktivt omsorgsarbeid for barna, for alle grupper av mødre på tvers av utdannings og yrkestilknytning? I den internasjonale forskningslitteraturen er det nå stor oppmerksomhet på at foreldres omsorgsarbeid og tid med barn varierer mellom familier, og at foreldre med lang utdanning bruker mer tid på aktiv omsorgsarbeid. Vi vil undersøke forskjeller i utformingen av foreldreskapet mellom foreldre i ulike sosioøkonomiske grupper eller klasser, basert fem representative undersøkelser av befolkningens tidsbruk (SSBs tidsbruksundersøkelser), som nå er tilrettelagt for dataanalyse av CORE.
For det andre vil vi undersøke nye forståelser av likestilling og farsrollen i et sosioøkonomisk perspektiv. Et mer likestilt opptak av foreldrepermisjon antas å fremme likestilling og styrke fedres relasjon til egne barn, og var en sentral begrunnelse for den norske fedrekvoten. Tidligere kvalitativ forskning har konkludert med at den norske familiepolitikken, med fedrekvote og tidlig barnehagestart, har vært mer tilpasset middelklasseforeldre enn arbeiderklasseforeldre. Ettersom arbeiderklasseforeldre har foretrukket en mer kjønnstradisjonell tilpasning med mor som den sentrale personen i barnets første leveår, samt sen barnehagestart. Mens en tilpasning der mor og far begge er omtrent like involverte i omsorg for barnet før det begynner i barnehage ved ett års alder, har vært forstått som en familiepolitikk på middelklassens premisser og i strid med arbeiderklassens idealer og preferanser. Nyere kvalitative data fra fedre med middelklasse- og arbeiderklassebakgrunn gir imidlertid grunn til å undersøke nærmere om forståelsen av en klasseskjev familiepolitikk fortsatt er gyldig. Vi vil undersøke forskjeller og likheter i arbeiderklasse- og middelklassefedres forståelser av fedrekvote, permisjonsbruk, barnehagestart og farsrolle. Videre vil vi utforske i hvilken grad arbeider- og middelklassefedre begrunner og forklarer egen tilpasning til arbeid og familie ut fra kjønnstradisjonelle versus likestilte ideal. Vi vil også utforske jobbens betydning som premiss for arbeid-familietilpasning og i hvilken grad det grove skillet mellom høy- og lavutdanningsjobber fortsatt gir mening, eller om det er andre skillelinjer som har betydning for farsrolle og foreldreskap i praksis.
For det tredje vil vi undersøke om det finner sted en økende polarisering i syn på likestilling, ikke bare mellom sosioøkonomiske klasser, men også innad i husholdningene. I Norge, som i andre sammenlignbare land, gir strukturelle endringer i økonomien, slik som import og ny teknologi, svært forskjellig utslag i arbeids- og inntektsmulighetene for forskjellige lag av befolkningen. Vi vil undersøke hva som skjer med likestillingsholdninger over tid blant par som i utgangspunktet hadde en «likestilling-light»-modell i hjemmet, men hvor han enten mister jobben eller får en klar nedgang i inntekt, slik at hun nå tjener mest. Vi vil gjennomføre en komparativ undersøkelse på tvers av land, for å kunne svare på om likestillingsholdninger er mer robuste i en skandinaviske likestillingsorienterte velferdsstater, sammenlignet med f.eks. Storbritannia hvor likestillingsutviklingen har vært svakere og hvor positive holdninger til likestilling er mindre utbredt.
