Prosjektformål
Formålet med prosjektet var å undersøke empirisk hvilke effekter pensjonsreformen har for ytelsesnivå, inntektsfordeling og likestilling mellom kjønnene.
Modul A
Prosjektet har vært organisert i tre moduler. I modul A foretok vi en detaljert beskrivelse av den insentivstrukturen det nye pensjonssystemet gir opphav til i et livsløpsperspektiv og vi undersøkte de mulige effektene av denne på arbeidstilbudet til befolkningen i yrkesaktiv alder ved hjelp data fra FD-trygd.
Modul B
I model B brukte vi SSBs mikrosimuleringsmodell, MOSART, til å studere fordelingsvirkningene av det reformerte pensjonssystemet i et livsløpsperspektiv. Delprosjekter i denne modulen tok for seg effekter på den individuelle fordelingen av livsløppsinntekt, betydningen av familierelaterte ytelseskomponenter for fordelingen av husholdsinntekt, og sist men ikke minst hvordan pensjonssystemets fordelingsvirkninger blir influert av sosiale forskjeller i forventet.
Modul C
I den tredje modulen gjennomførte vi kvalitative intervjuer og web-baserte surveys for å studere hvordan individer og par tilpasser seg pensjonssystemet og hvilke oppfatninger de har med hensyn til opptjeningsreglenes rettferdighet og deres motiverende effekt. Vi fokuserte her spesielt på de familierelaterte ytelseskomponentene som omsorgspoeng, arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller, deling av pensjonsrettigheter ved skilsmisse og differensiering av pensjonsytelsene mellom enslige og ektefeller/samboende.
Prosjektsamarbeid
Prosjektet ble utført i et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Statistisk sentralbyrå.
Medieoppslag
Kronikk: Sverige øker pensjonsalderen – det bør vi også gjøre, Axel West Pedersen, 16.02.18, Aftenposten
Kronikk: Stortinget bør rette opp pensjonsfeilen, Axel West Pedersen, 07.11.17, VG
Kronikk: Umoderne ytelser til etterlatte, Elin Halvorsen og Axel West Pedersen, 05.03.17, Dagbladet
Andre publikasjoner
Notat: Historien om en samordningsfelle, Axel West Pedersen, 02.11.2017