Prosjektbakgrunn – Koronakrisens påvirkning på arbeidsmarkedet
Helsekrisen forårsaket av utbruddet av COVID-19 viruset førte til den største markedsforstyrrelsen i moderne tid. Problemer med forsyningskjeden, midlertidig stenging av fabrikker, reisebegrensninger, administrative nedleggelser og karantene og oppfordringer om isolasjon, førte til et enormt fall i den globale økonomien.
Aksjemarkedene over hele verden styrtet, og arbeidsledighetsnivået steg til enestående nivå. SSB spår at BNP i Norge vil synke med 5,5 prosent i 2020. Etter at regjeringen utstedte strenge tiltak for sosial distanse sammen med flere tiltak for å utvide arbeidsledighetsforsikringen og øke stønadsnivået, steg arbeidsledigheten med 360 prosent på tre uker (NAV 2020).
Ettersom den nåværende økonomiske krisen er forårsaket av en global pandemi, er det ikke åpenbart at vi kan se på erfaringer fra tidligere lavkonjunkturer. Et sentralt spørsmål er hvordan arbeidsmarkedet vil komme seg etter denne helse- og økonomiske krisen.
Prosjektformål – Korona og etterspørsel av arbeidskraft
Dette prosjektet skal undersøke hvordan etterspørselen etter arbeidskraft endres gjennom koronakrisen, med et spesifikt fokus på betingelser for gjenoppretting av arbeidsplasser.
Målet er å:
- sammenligne utlyste stillinger på nettet, og faktiske ansettelser, seperasjoner og jobbvekst i løpet av og etter koronakrisen.
- analysere hvordan koronakrisen påvirker produktivitetsvekst, omfordelinger av jobber, ulikhet og polarisering i arbeidsmarkedet
Prosjekttilnærming
Prosjektet består av tre arbeidspakker:
Arbeidspakke 1 – Endringer som følge av korona
I første arbeidspakke starter vi med å spore endringer i stillingsannonser, ansettelser, oppsigelser og stillingsvekst etter utbruddet av COVID 19.
Dette sammenlignes med observasjoner før krisen i 2019 og 2018. Fokuset i startfasen vil være å studere utvikling i forskjellige yrker, næringer og regioner som mest sannsynlig blir berørt av politiske tiltak og responser fra enkeltpersoner og firmaer med egenskaper som direkte menneskelig kontakt, reise- og transportavhengighet, betingelser for hjemme- og telearbeid osv.
I neste fase vil det være viktig å identifisere over-veltningseffekter til andre næringer og yrker, og tilpasninger til nye utfordringer i kjølvannet av pandemien, som sannsynlige fall i nasjonal og internasjonal etterspørsel, brutte internasjonale verdikjeder, mulig fall i oljepriser, en mulig finanskrise, osv., som igjen sannsynligvis vil endre utviklingen i etterspørselen av arbeidskraft.
Arbeidspakke 2 – Påvirkning på effektivitet
I andre arbeidspakke legger vi til data om bedriftenes arbeidsproduktivitet, og analyserer hvordan krisen påvirker produktivitetsvekst, omfordeling av jobber, ulikhet og polarisering i arbeidsmarkedet. Vi tar utgangspunkt i underliggende trender i produktivitet og endringer i etterspørsel etter forskjellige typer arbeidskraft, og studer i hvilken grad disse trendene forsterkes eller forbedres i løpet av de forskjellige fasene av nedgangen.
Arbeidspakke 3 – Etterspørsel av arbeidskraft
Den tredje arbeidspakken er komparativ. Vi bruker nær sanntidsdata for stillingsannonser i Norge, Sverige, Danmark og USA, koblet med data for nye ansettelser, nye oppsigelser og stillingsekst, og kartlegger etterspørsel etter arbeidskraft fra januar 2020 til krisen inntraff og under krisen og fremover
Seminar
- Labor Demand in Crisis and Recovery. Covid 19: Research in the Wake of the Pandemic, seminar arranger av Forskningsrådet, Mohn stiftelsen og Kreftforeningen, virtuelt 24. mars 2021.
Working paper
Erling Barth, Harald Dale-Olsen, Pal Schøne, Kjersti Misje Østbakken. «Chutes and Ladders? Job Opportunities for Generation COVID». IZA Discussion Papers 14530.
