Ongoing project

Downplaying difference? How ethnic minorities navigate discrimination in Norway (NAVIGATE)

Project period 2021–2025

Project employer The Research Council of Norway

Project nr. 10473 // NFR: 313682

Project leader Julia Orupabo

Purpose and Research Questions

This research project provides systematic knowledge about the consequences of ethnic discrimination for minorities’ choices and opportunities in the Norwegian labor market. Previous research on ethnic discrimination has offered important insights into employers’ decisions and attitudes. But what are the consequences for those who are potentially affected by discrimination? How do individuals with minority backgrounds handle experiences of – or expectations about – encountering discrimination in Norwegian working life? We addressed three overarching questions:

Do experiences with and expectations of discrimination influence how minorities present themselves during job applications – do they downplay or conceal their minority background?
To what extent do employees with minority backgrounds have the same opportunities as their majority colleagues to develop their careers, and how do they experience and manage discrimination after being hired?
What are the consequences of different strategies for navigating discrimination in terms of individuals’ subjective sense of opportunity and minorities’ actual career outcomes?

The project was organized into three work packages. Based on experimental and qualitative data, the first work package focused on the job application phase and explored the relationship between visible differences (skin color, religious garments) and the strategies minorities use to avoid discrimination. Using quantitative data, the second work package examined the transition from higher education to the labor market and investigated whether changing to a Norwegian-sounding name affects minorities’ labor market outcomes. The final work package combined qualitative and quantitative data to study ethnic inequality in mobility and income, as well as experiences of discrimination after employment.

The project’s final report, Downplaying Difference, summarizes findings and publications.

Project Bank (NFR)

Downplaying difference? How ethnic minorities navigate discrimination in Norway – Poject Bank (forskningsradet.no)

Data protection

The rights of those we process information about are described in our privacy statement under Your rights. For more information, see Privacy and ethics in our research. For questions about the processing of privacy information in this project, contact ISF's privacy representative.

Participants

Participant	Phone	E-mail
Marjan Nadim Research Professor	+47 916 09 108	marjan.nadim@samfunnsforskning.no
Julia Orupabo Research Professor	+47 976 66 787	julia.orupabo@samfunnsforskning.no
Janis Umblijs Affiliated Researcher	+47 925 27 810	janis.umblijs@samfunnsforskning.no
Ida Drange (OsloMet)
Håvard Helland (OsloMet)
Arnfinn H. Midtbøen (UIO)
Jonas Kunst (UIO)
Aino Petterson (UIO)

Nadim, Marjan & Orupabo, Julia (2025). How do minorities decide what is racist? Dealing with unease through interpretations and strategic action. Journal of Ethnic and Migration Studies. 52(1), p. 183–200. doi: 10.1080/1369183x.2025.2547868. Full text in Research Archive Show summary
While scholars have demonstrated that contemporary racism often manifests in covert and ambiguous forms, how people define what is racist in their everyday lives remains underexplored. What makes experiences of ethnoracial stigmatisation ambiguous and how do minorities assess whether racism is a relevant interpretive frame in making sense of such experiences? Drawing on 40 interviews with minority professionals in the corporate sector in Norway, this study shows how minorities actively engage in both interpretative labour and strategic action when deciding whether or not to label experiences as racism. The minority professionals in the study navigate three key ambiguities in this interpretative work: whether their experience is: (i) related to their ethnic, racial and/or religious background, (ii) socially significant and (iii) acceptable. By examining sensemaking within a white elite-dominated space in the labour market, we detail how ambiguities arise and show how the rejection of racism as an interpretive frame can be a strategy to remain competitive and maintain a sense of self-determination. Understanding the interpretations and strategies people use to make sense of their experiences is crucial, as this sensemaking precedes and shapes the responses they mobilise to resist and cope with racism.
Drange, Ida; Røberg, Karl Ingar Kittelsen & Helland, Håvard (2025). How do second-generation ethnic minority professionals navigate towards higher-earner segments? Journal of Ethnic and Migration Studies. doi: 10.1080/1369183X.2025.2535447. Full text in Research Archive Show summary
Second-generation immigrants are overrepresented in higher education (HE) and in professional- and career-oriented study programmes associated with profitable labour market returns. Yet, the question remains whether the relative educational success of second-generation immigrant youth carries over to the labour market. So far, research suggests that the second generation spends a longer time in unemployment after graduation, but evidence is lacking on labour market careers in a longer perspective. In this research, we investigate whether second-generation immigrants surpass thresholds associated with low-, median- and high-pay levels in their chosen educational field at the same rate as Norwegian majority graduates. We use Norwegian longitudinal administrative register data that cover from 2007 to 2020 and event-history modelling to address this research question. The findings reveal that second-generation HE graduates have lower transition rates than Norwegian majority graduates, but the gap closes with job changes. Moreover, organisational characteristics explain some of the differences in transitions, but not for the highest pay level. Thus, once employed, second-generation immigrants are not entrapped in the lower pay segments of their educational field, but as a group, they face difficulties in establishing themselves in the highest-paying segment associated with senior or managerial positions.
Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Orupabo, Julia (2025). Ambivalent mangfold: Jobbsøkeres tolkninger av bedrifters mangfoldssignaler. Norsk sosiologisk tidsskrift. 9, p. 1–15. doi: 10.18261/nost.9.1.2. Full text in Research Archive Show summary
For å tiltrekke seg søkere med etnisk minoritetsbakgrunn prøver mange bedrifter å signalisere at de er en inkluderende arbeidsplass som ser på mangfold som verdifullt. Spørsmålet vi undersøker i denne artikkelen, er hvordan målgruppen selv tolker slike signaler om mangfoldsvennlighet. Sosialpsykologisk forskning tyder på at positive signaler kan skape forventninger om tilhørighet og rettferdig behandling hos minoriteter, men også at negative signaler kan forsterke minoriteters bekymring for diskriminering. Basert på kvalitative intervjuer med 52 minoritetsnordmenn finner vi at mangfoldssignaler i jobbannonser – som oppfordringer til minoriteter om å søke og bilder som viser et etnisk sammensatt team av ansatte – snarere tolkes med dyp ambivalens. På den ene siden skaper signaler om mangfoldsvennlighet usikkerhet rundt hvem tiltakene er til for, skepsis knyttet til tiltakenes troverdighet, og frykt for at vektlegging av egen minoritetsbakgrunn i praksis kan føre til diskriminering. På den andre siden oppfattes mangfoldsarbeid som viktig, og flere informanter beskriver også signaler som oppfattes som positive og troverdige. Vi diskuterer hvordan denne ambivalensen kan forstås, reflekterer over dilemmaer knyttet til ulike mangfoldsforståelser, og drøfter mulige tilnærminger til videre arbeid med mangfold og inkludering i norsk arbeidsliv.
Petterson, Aino Lilja & Kunst, Jonas R. (2025). Understanding Diversity in Norway: Ethnicity, Gender, Religion, and Social Class, Handbook of Diversity Competence - European Perspectives. Springer Nature. doi: 10.1007/978-3-031-69308-3. Full text in Research Archive Show summary
Over the last few decades, Norway has experienced a major shift in its demographic landscape, transforming from a relatively culturally homogeneous nation-state to a diverse immigrant-receiving society. The present chapter offers an overview of the demographic and political changes that preceded this major shift. It describes the current and historical developments related to the diversity dimensions of ethnicity, gender, sexual orientation, religion, and social class, including the Norwegian government’s policy approach to this diversity. Further, the chapter covers some of the challenges to diversity, such as the presence of prejudice and discrimination, that remain and concludes by highlighting avenues for future research. Although the chapter is written with a social psychological outlook, research from other disciplines, including sociology and history, inform key parts of the chapter.
Drange, Ida; Helland, Håvard & Hermansen, Are Skeie (2024). Unionization, licensure and workplace variation in pay inequality between immigrants and natives. Socio-Economic Review. 22(2), p. 701–736. doi: 10.1093/ser/mwad075. Full text in Research Archive Show summary
Organizational research has revealed considerable variation in immigrant–native pay inequalities across workplace contexts. However, less is known about how broader labor market institutions intersect in the local dynamics of wage setting between employees of immigrant and native backgrounds. We argue that union density and higher shares of employees in licensed occupations in workplaces constrain organizational opportunity structures for unequal pay according to immigrant backgrounds. Our analysis of longitudinal linked employer–employee administrative data for the Norwegian labor market shows that the wage gap between immigrants and natives decreases with increasing workplace unionization, but almost exclusively for immigrants who are union members. Next, licensure raises pay at the individual and workplace levels, although any reduction in immigrant–native pay gaps is contingent on immigrants’ access to licensed jobs. Our findings support the claim that institutional regulation in the workplace reduces the organizational scope of unequal pay based on immigrant status.
Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Orupabo, Julia (2024). Downplaying difference: how ethnoracial minorities strive for labour market access in an egalitarian context. Ethnic and Racial Studies. doi: 10.1080/01419870.2024.2418413. Full text in Research Archive Show summary
This article explores the type of destigmatisation strategies minorities use to access employment in Norway, a country characterised by ambiguous egalitarianism, a rapidly changing demographic, and a public “silence about race”. Analysing 52 interviews with minority Norwegians about their job search behaviour, we found that they hide or downplay minority-specific cues in their resumes to avoid immigrant stereotypes and to signal Norwegianness. Non-white informants also engage in detailed management of their phenotypical appearance through photographs but seldom frame their strategies as responses to racial stereotypes. These findings suggest that Norwegian minorities respond to a clearly defined hierarchy of national belonging relatedto immigrant status, which includes an unarticulated racial component.Drawing on comparative scholarship on destigmatisation, we argue that minorities’ job search strategies are shaped by broader sociocultural factors and highlight the importance of conducting studies of this kind in national contexts that lack a language for addressing racial differences.
Umblijs, Janis; Drange, Ida & Orupabo, Julia (2023). Ethnic Diversity and Firm Performance in Norway. Nordic Journal of Working Life Studies. 13(4), p. 39–66. doi: 10.18291/njwls.137274. Full text in Research Archive Show summary
Ethnic diversity has received increased research attention in Nordic countries; however, only a few studies have looked at it from the perspective of firms. In this study, we analyze whether changes in ethnic diversity among staff and in management affect firm performance. We also test whether productivity gains from diversity are due to immigrants being hired in low-paying jobs by analyzing how the association between diversity and productivity is affected by immigrants’ positions in firms’ wage distributions. Our results suggest a positive relationship between changes in ethnic diversity within firms and firm productivity. The association strengthens if firms have more diversity in management and immigrants higher up in their wage distribution. This suggests that our results are not driven by firms that hire immigrants in low-paying positions. Possible mechanisms to increase firm productivity through ethnic diversity include wider recruitment and activation of diversified human capital and more inclusive firm policies.
Thiyagarajah, Mathushiga & Orupabo, Julia (2023). Å spille på norskhet for å få en sjans: Stigmahåndtering hos unge jobbsøkere med innvandrerbakgrunn. Søkelys på arbeidslivet. doi: 10.18261/spa.40.3.2. Full text in Research Archive Show summary
Tidligere studier viser at jobbsøkere med innvandrerbakgrunn diskrimineres i ansettelsesprosesser. Denne kvalitative studien undersøker om erfaringer med og forventninger om diskriminering har betydning for hvordan minoriteter fremstiller seg selv i en jobbsøkerprosess. Studien er basert på semistrukturerte intervjuer med nordmenn med innvandrerbakgrunn. Med utgangspunkt i Goffmans teori om stigmabevissthet og inntrykkshåndtering illustrerer studien hvordan etniske minoriteter forsøker å unngå diskriminering gjennom å spille på norskhet og nedtone sin minoritetsbakgrunn. Artikkelen bidrar til den voksende litteraturen om responser på diskriminering og viser at minoriteter bruker stigmahåndterende strategier for å bli gitt en sjanse i det norske arbeidsmarkedet.
Nadim, Marjan (2022). Eksplisitt rasisme til hverdags: Unge muslimers opplevelser av rasisme på nettet. In Døving, Cora Alexa (Eds.), Rasisme : Fenomenet, forskningen, erfaringene. Universitetsforlaget. p. 333–348. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia; Vassenden, Anders & Handulle, Ayan Abdi Mohamoud (2022). Å redde hvite folks ansikt : Ritualer og makt i rasialiserte situasjoner. In Døving, Cora Alexa (Eds.), Rasisme : Fenomenet, forskningen, erfaringene. Universitetsforlaget. p. 318–332. Full text in Research Archive Show summary
Dette kapittelet handler om etniske minoriteters tilsynelatende usynlige responser på rasisme og rasialisering. De er usynlige i den forstand at den som krenker ikke blir konfrontert, samtidig som slike hendelser har stor betydning for den som rammes. Spørsmålet er hvordan vi som samfunnsvitere skal forstå og gripe slike rasialiserte situasjoner og asymmetrier. I kapittelet undersøker vi hvilke hensyn og begrunnelser som kan forklare hvorfor den krenkede ikke konfronterer erfaringer med rasisme, og hva konsekvensen av slike usynlige responser er for den som rammes. Ved hjelp av Goffmans teori om interaksjonsritualer og facework belyser kapittelet hvordan makt og ulikhet knyttet til rasiale markører skapes og opprettholdes gjennom de interaksjonsritualer som utspiller seg i møtene mellom nære, og mellom fremmede.
Kunst, Jonas R.; Dovidio, John F.; Bailey, April & Obaidi, Milan (2022). The Way They Look: Phenotypic Prototypicality Shapes the Perceived Intergroup Attitudes of In- and Out-group Members. Journal of Experimental Social Psychology. doi: 10.1016/j.jesp.2022.104303. Full text in Research Archive
Andersson, Mette & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2022). Rasisme og diskriminering. In Frønes, Ivar & Kjølsrød, Lise (Ed.), Det norske samfunn : bind 2. Gyldendal Akademisk. p. 230–251. Full text in Research Archive Show summary
I dette kapittelet redegjør vi for teoretiske perspektiver på rasisme, gjennomgår relevant empirisk forskning på rasisme og diskriminering i Norge, og drøfter relevansen av teorier om rasisme for forståelsen av rasismens uttrykk og konsekvenser i en norsk kontekst. Vurderinger av hvorvidt rasisme og diskriminering er utbredt i Norge, må bygge både på teoretisk innsikt i hva rasisme er og kan være, og på empirisk forskning av i alle fall tre forhold: hvorvidt etnisk ulikhet reproduseres over generasjoner, hvor utbredt negative holdninger og diskriminerende praksiser er i majoritetsbefolkningen og viktige samfunnsinstitusjoner, og hva slags erfaringer minoritetsgrupper selv har med rasisme og diskriminering på ulike samfunnsområder. Kapittelet vil ta for seg forskningen på alle disse tre områdene. Utgangspunktet vårt er den demografiske endringen Norge har gjennomgått siden slutten av 1960-årene, og vi konsentrerer oss derfor om forskning på innvandrere og deres etterkommere.
Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2022). Rasisme på norsk: Begreper og realiteter. In Døving, Cora Alexa (Eds.), Rasisme : Fenomenet, forskningen, erfaringene. Universitetsforlaget. p. 25–41. Full text in Research Archive Show summary
Mange unge med minoritetsbakgrunn opplever rasisme og diskriminering, og særlig diskriminering i arbeidsmarkedet er svært godt dokumentert. Samtidig står forskningen på rasisme og diskriminering i Norge i skarp kontrast til et annet, mer optimistisk bilde av det flerkulturelle norske samfunnet, nemlig at etterkommere av innvandrere i Norge opplever en betydelig oppadstigende sosial mobilitet sammenlignet med sine foreldre . I motsetning til studier av rasisme og diskriminering peker forskningen på sosial mobilitet i retning av strukturell inkludering, med velferdsstatens omfordelende institusjoner i en nøkkelrolle. Spørsmålet er : Kan både strukturell eksklusjon og inklusjon finne sted samtidig? Hvor godt egnet er i så fall teorier om strukturell rasisme til å fange opp denne dynamikken? Dette kapitlet starter med et kort tilbakeblikk på rasismedebatt i norsk samfunnsforskning siden begynnelsen av 1990-tallet, før tre brede samfunnsendringer som skiller dagens debatter fra gårsdagens pekes ut. Deretter redegjøres det for to av de viktigste versjonene av teorier om strukturell rasisme og diskuterer likheter og forskjeller mellom dem. Med dette som bakteppe gjennomgås hva den empiriske samfunnsforskningen kan fortelle oss om rasisme, diskriminering og sosial mobilitet i Norge, og drøftes hvor godt teorier om strukturell rasisme «treffer» den norske virkeligheten. Kapitlet avslutter med en kritikk av tendenser i norsk og internasjonal samfunnsforskning til å ha skylappene på når temaet er rasisme, og peker ut veier videre for forskningen.
Kunst, Jonas R.; Kirkøen, Jannicke & Mohamdain, Onab (2022). Hacking attractiveness biases in hiring? The role of beautifying photo-filters. Management Decision. doi: 10.1108/MD-06-2021-0747. Full text in Research Archive Show summary
Abstract Purpose Physically less attractive job applicants are discriminated against in hiring decisions. In a US context, the authors tested whether appearance-altering photo-filters can exploit this bias, focusing on the moderating role of job type, gender and race as well the mediating role of two major dimensions of person perception (warmth and competence). Design/methodology/approach In study 1, 223 managers evaluated White mock applicants presented with or without a beautifying filter for either a position as a social worker or an IT specialist. In study 2, 212 managers evaluated Black and White mock applicants with or without beautifying filters for an HR specialist position. Findings In study 1, beautifying filters increased perceived hireability irrespective of job type, but especially when applicants were female. Both male and female applicants whose photos were filtered were perceived as more competent, but only male applicants were perceived as warmer. In study 2, beautifying filters increased the hireability only slightly for White female applicants, followed by White and Black male applicants but substantially for Black female applicants. The filters increased the perceived competence of Black (and especially Black female) applicants but not of White applicants and increased the perceived warmth of all groups except for White females. Warmth and competence partially mediated the observed effects on hireability in both studies. Originality/value In the context of widely available technological advances, the authors show that beautifying photo-filters can exploit attractiveness biases, at least at an early hiring stage. The results emphasize the importance of intersecting factors such as gender and race.
Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Quillian, Lincoln (2021). Forbigående fenomen eller permanent virkelighet? Etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet på tvers av tid, sted og generasjoner. Søkelys på arbeidslivet. 38(3-4), p. 182–196. doi: 10.18261/issn.1504-7989-2021-03-04-02. Full text in Research Archive Show summary
Siden slutten av 1960-tallet har over 140 felteksperimenter i 30 land blitt gjennomført for å kartlegge omfanget av etnisk diskriminering i ansettelsesprosesser. Artikkelen bygger på en systematisk gjennomgang av denne litteraturen. Vi trekker fram tre hovedkonklusjoner: 1) Det er ingen tegn til endring i omfanget av diskriminering over tid; 2) diskriminering er en like stor barriere for etterkommere av innvandrere som for innvandrere; 3) omfanget av diskriminering mot jobbsøkere med bakgrunn fra Afrika, Asia, Midtøsten og Sør-Amerika er vesentlig større enn diskriminering mot jobbsøkere fra Europa. Konklusjonene drøftes i lys av teorier om assimilering og rasialisering.

View all works in NVA

Orupabo, Julia (2025). Nedtone forskjellighet? Etniske minoriteters håndtering av diskriminering i arbeidsmarkedet. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary
Selv om norske ledere er positive til etnisk mangfold, viser gjentatte studier at jobbsøkere med etnisk minoritetsbakgrunn diskrimineres. Personer med minoritetsbakgrunn opplever også diskriminering etter de har fått en jobb. Å få innpass i arbeidsmarkedet beskytter ikke nødvendigvis mot diskriminering. Forskningen på etnisk diskriminering er viktig, men den har først og fremst vært opptatt av å studere arbeidsgiveres valg og holdninger. Men hva er konsekvensene for dem som potensielt kan rammes av diskriminering i norsk arbeidsliv? I forskningsprosjektet Downplaying difference? How ethnic minorities navigate discrimination in Norway (NAVIGATE) har vi undersøkt hvordan personer med etnisk minoritetsbakgrunn håndterer og navigerer erfaringer med – eller forventninger om – å møte diskriminering i arbeidsmarkedet. Et delmål er å undersøke konsekvensene av ulike måter å navigere diskriminering på, både når det gjelder den enkeltes subjektive opplevelse av muligheter og minoriteters faktiske karriereutfall. I denne brosjyren oppsummerer vi hovedfunnene fra dette forskningsprosjektet.

View all works in NVA

Orupabo, Julia (2026). Forskningsseminar IMDI. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2025). Hvordan håndtere tvetydige opplevelser av rasisme i arbeidslivet. doi: https:/www.forskersonen.no/arbeid-kronikk-meninger/rasisme-kan-vaere-en-tvetydig-opplevelse-hva-betyr-det/2579530. Full text in Research Archive Show summary
KRONIKK: Alle kan ha ubehagelige erfaringer i arbeidslivet. Men for personer med etnisk minoritetsbakgrunn ligger det ofte et spørsmål og lurer i bakgrunnen: handler dette om bakgrunnen min? Kan det være at jeg har blitt utsatt for diskriminering eller rasisme?
Orupabo, Julia (2025). Forskningsfrokost: Hvordan navigerer etniske minoriteter diskriminering i arbeidsmarkedet? - Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary
Institutt for samfunnsforskning (ISF) inviterer til presentasjoner og samtaler om ny forskning fra prosjektet Downplaying difference? How ethnic minorities navigate discrimination in Norway (NAVIGATE)
Orupabo, Julia (2025). Rapport: Det lønner seg for innvandrere å bytte navn for å få jobb. [Journal]. VG. Full text in Research Archive Show summary
Få innvandrere bytter navn for å unngå diskriminering. Men de som gjør det, opplever forskjeller i arbeidsmarkedet, både i form av høyere lønn og stillinger.
Orupabo, Julia; Umblijs, Janis; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Hermansen, Are Skeie (2025). Når Fatima bytter navn til Kari, øker lønnen. Lørdag 8 november, p. 54–55. doi: https:/www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wgye8G/naar-fatima-bytter-navn-til-kari-oeker-loennen. Full text in Research Archive Show summary
Flere unge med minoritetsbakgrunn skjuler deler av identiteten sin for å få jobb. For noen gir navnebytte til et «norsk» navn både flere intervjuer og høyere lønn.
Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2025). Det etniske hierarkiet: Diskriminering i det norske arbeidsmarkedet. Full text in Research Archive
Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2025). Etnisk diskriminering i arbeidslivet: Hva forteller forskningen – og kan NAV gjøre noe med det? Full text in Research Archive
Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2025). Diskriminering i ansettelsesprosesser: Et etnisk, religiøst og kjønnet hierarki? Full text in Research Archive
Orupabo, Julia (2025). – Jeg får jobb når jeg ikke har fletter. [Internet]. NRK. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia (2025). Nedtone forskjellighet for å bli inkludert? Etniske minoriteter i arbeidsmarkedet. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia (2025). Nedtone forskjellighet for å få en sjans. Etniske hierarkier og stigmahåndtering på arbeidsmarkedet i dag. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia (2025). Nedtone forskjellighet for å få en sjans? Etniske minoriteter i arbeidslivet. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2024). Ambivalent mangfold? Jobbsøkeres oppfatning av bedrifters mangfoldstiltak. Full text in Research Archive
Nadim, Marjan (2024). Likestillingsdata og etnisitet. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2024). Diskriminering i arbeidslivet. Status for omfang og nye perspektiver på minoriteters responser. Full text in Research Archive
Nadim, Marjan & Orupabo, Julia (2024). Racism and Discrimination as an Interpretative Frame: Ethnoracial minorities in business and finance in Norway. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia (2024). Derfor bytter unge navn: - Jeg syntes det var flaut. [Journal]. VG. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia (2024). Hvitvasket av den norske stat. [TV]. TV 2. Full text in Research Archive Show summary
Unge frykter at utenlandskklingende navn vil by på problemer i arbeidsmarkedet. Flere ser seg nødt til å bytte navn.
Hermansen, Are Skeie (2024). Can A New Name Open Closed Doors? Foreign-Sounding Names and Immigrant Earnings. Full text in Research Archive
Umblijs, Janis & Hermansen, Are Skeie (2024). Can A New Name Open Closed Doors? Foreign-Sounding Names and Immigrant Earnings. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia (2024). Et interseksjonelt perspektiv på ulikhet. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2024). Rejecting Racism as an Interpretative Frame: Ethnoracial Minorities Navigating the Prospect of Stigmatisation in Business and Finance. Full text in Research Archive
Umblijs, Janis & Hermansen, Are Skeie (2023). Can A New Name Open Closed Doors? Foreign-Sounding Names and Immigrant Earnings. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2023). Norsk, og diskriminert på jobb – personlige historier og ambisjoner for norsk arbeidsliv. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2023). Rasisme og diskriminering i Norge. Kunnskapsstatus og nye perspektiver. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2023). Managing the racialized self: what minorities do to access the labour market. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia (2023). Unge med minoritetsbakgrunn spiller opp norskhet for å få en sjanse på jobbmarkedet. [Journal]. Forskning.no. Full text in Research Archive
Drange, Ida (2023). Turn-over among ethnic minority professionals. Full text in Research Archive
Hermansen, Are Skeie & Umblijs, Janis (2023). Can A New Name Open Closed Doors? Foreign-Sounding Names and Immigrants’ Labor Market Careers. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia (2023). Nedtone forskjellighet for å lykkes? Etniske minoriteter i arbeidsmarkedet. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia (2022). Rasismen påvirker selvforståelsen. [Radio]. Verdibørsen P2. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia (2022). Hva er et interseksjonelt perspektiv? Full text in Research Archive
Orupabo, Julia (2022). Å håndtere rasisme og diskriminering i arbeidsmarkedet. Full text in Research Archive
Nadim, Marjan (2022). Making Sense of Hate: Young Muslims’ understandings of online racism in Norway. Full text in Research Archive
Nadim, Marjan (2022). Making Sense of Hate: Young Muslims’ understandings of online racism in Norway. Full text in Research Archive
Nadim, Marjan (2022). Making Sense of The Extreme: Young Muslims’ understandings of online racism. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia (2022). Forskning: Kobling mellom etnisk mangfold og lønnsomhet. [Journal]. Utrop. Full text in Research Archive
Nadim, Marjan (2022). Norsk eller ikke norsk? - Å være norsk rommer mye mer i dag enn før. [Journal]. Avisa Oslo. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia (2022). Etnisk mangfold og lønnsomhet. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia (2022). Drømmen om høyere utdanning: Innvandrerdriv, diskriminering og ønsker om anerkjennelse. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia; Vassenden, Anders & Handulle, Ayan Abdi Mohamoud (2022). Saving the white guys’ face: Unpacking the invisible labour behind non-responses to racial stigmatization. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2021). Lønnsomt eller brysomt mangfold? Full text in Research Archive
Orupabo, Julia (2021). U/Synlig. Hverdagsrasisme i Norge. Full text in Research Archive
Orupabo, Julia (2021). Spranget fra hvem som er rasist, til når, hvor og hvordan. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 62(1), p. 116–120. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2021-01-10. Full text in Research Archive

View all works in NVA

Research topics: diversity, labour market, equality and gender, discrimination

Published Sep. 27, 2021 1:31 PM - Last modified June 11, 2026 3:33 PM