Prosjektformål og spørsmål
Dette forskningsprosjektet bidrar med systematisk kunnskap om konsekvensene av etnisk diskriminering for minoriteters valg og muligheter i det norske arbeidsmarkedet. Forskningen på etnisk diskriminering har gitt viktig kunnskap om arbeidsgiveres valg og holdninger. Men hva er konsekvensene for dem som potensielt rammes av diskriminering? Hvordan håndterer personer med minoritetsbakgrunn erfaringer med – eller forventninger om – å møte diskriminering i norsk arbeidsliv? Vi har besvart tre overordnede spørsmål:
- Påvirker erfaringer med og forventninger om diskriminering hvordan minoriteter fremstiller seg selv i jobbsøkingen – nedtoner de eller skjuler de sin minoritetsbakgrunn?
- I hvilken grad har arbeidstakere med minoritetsbakgrunn de samme mulighetene som sine majoritetskollegaer til å utvikle sin karriere, og hvordan erfarer og håndterer de diskriminering etter de har fått en jobb?
- Hva er konsekvensene av ulike måter å navigere diskriminering på når det gjelder den enkeltes subjektive opplevelse av muligheter og minoriteters faktiske karriereutfall?
Prosjektet var organisert i tre arbeidspakker. Med utgangspunkt i eksperimentelle og kvalitative data, fokuserte vi i den første arbeidspakken på selve jobbsøkerfasen, og utforsket forholdet mellom synlige forskjeller (hudfarge, religiøse plagg) og hvilke strategier minoriteter bruker for å unngå diskriminering. Med utgangspunkt i kvantitative data, fokuserte den andre arbeidspakken på overgangen mellom høyere utdanning og arbeidsmarkedet, og undersøkte om det å bytte til et norskklingende navn spiller en rolle for minoriteters arbeidsmarkedsutfall. Den siste arbeidspakken er basert på både kvalitative og kvantitative data og undersøkte etnisk ulikhet i mobilitet og lønnsinntekt og erfaringer med diskriminering etter ansettelse.
Prosjektets sluttrapport Nedtone forskjellighet oppsummerer funn og publikasjoner.
Oppsummering av sentrale funn
1. Jobbsøkere med etnisk minoritetsbakgrunn forholder seg aktivt til arbeidsmarkedets signaler om ulikhet og mangfoldsvennlighet
- Det foregår et omfattende usynlig arbeid for å fremstå som en riktig type minoritet i jobbsøkprosessen. Jobbsøkere skjuler og nedtoner sin etniske og religiøse bakgrunn for å unngå diskriminering. Disse funnene reiser et grunnleggende spørsmål om betydningen av likhet, og hva det betyr å være lik. Må man bli lik for å få en sjanse på arbeidsmarkedet?
- Bedrifters mangfoldsvennlige signaler har ikke en systematisk effekt på minoriteters selvpresentasjon i jobbsøkerprosessen. Det kommer an på hva slags type signal det er snakk om. Vår studie kan tyde på at troverdige signaler, som å vise frem den faktiske sammensetningen av staben er viktigere enn symbolske støtteerklæringer for mangfold.
2. Jobbsøkere som bytter til et norskklingende navn, gjør det bedre på arbeidsmarkedet
- Navneendring til et typisk norsk navn blant innvandrere og etterkommere er et sjeldent fenomen
- Personer med innvandrerbakgrunn som bytter navn får en tydelig lønnsvekst på mellom 30 og 40 prosent, og en 7 prosents økning i sannsynligheten for å være sysselsatt.
- For enkeltindividet kan navnebytte oppleves som et personlig tap. For å få innpass opplever minoriteter at de må legge vekk deler av sin identitet for å bli vurdert på lik linje med andre.
3. Etterkommerne av innvandrere får oftere jobber med lavere inntekt, men bytter jobb for å navigere seg til ‘riktig’ lønnssegment
- Selv om man har de samme kvalifikasjonene som majoritetsbefolkningen, begynner etterkommere oftere i jobber som ikke matcher deres kvalifikasjoner. Å starte i et lavere lønnssegment og så bytte jobb, kan tolkes som en strategi for å håndtere diskriminering i jobbsøk.
- Ansatte med minoritetsbakgrunn er ikke fastlåst i de lavtlønnede segmentene innen sine yrker, men som gruppe møter de utfordringer med å etablere seg i det høyest betalte segmentene i arbeidsmarkedet.
4. Ansatte med minoritetsbakgrunn opplever ulike former for ekskludering i ulike segmenter av arbeidsmarkedet
- Både innvandrere og etterkommere opplever diskriminering etter de har fått en jobb.
- For de som jobber i førstelinjen handler det særlig om eksplisitt diskriminering fra kunder og pasienter. De som jobber i yrker med krav til høyere utdanning opplever særlig å møte et glasstak og å ha dårligere karrieremuligheter sammenlignet med sine majoritetskollegaer. De som har nådd «toppen» forteller i liten grad om opplevelser med diskriminering.
5. Det er ikke gitt hvordan erfaringer med ubehag og forskjellsbehandling tolkes
- Å unngå å se – eller definere – slike erfaringer som rasisme eller diskriminering, er en viktig strategi som gir den enkelte en følelse av kontroll og av å være attraktiv i et konkurransepreget arbeidsmarked
- Selv om arbeidstakere kan ha lignende diskrimineringserfaringer, kan de ha ulikt syn på hvilken betydning disse opplevelsene har i eget liv. Generasjon er vesentlig for å forstå hvilken betydning slike erfaringer gis.
Prosjektbanken (NFR)
PersonvernRettigheter til dem vi behandler opplysninger om, er beskrevet i vår personvernerklæring under Dine rettigheter. For mer informasjon se Personvern og etikk i vår forskning. For spørsmål om behandling av personvernopplysninger i dette prosjektet, kontakt ISFs personvernombud. |