Vibeke Wøien Hansen

• Allern, Elin Haugsgjerd; Arnesen, Daniel; Hansen, Vibeke Wøien & Røed, Maiken (2023). Mellom korporatisme og lobbyisme: Norske interesseorganisasjoners tilgang til politiske beslutningsprosesser. Norsk sosiologisk tidsskrift. 7(4-5), p. 26–44. doi: 10.18261/nost.7.4-5.3. Full text in Research Archive Show summary

  Denne artikkelen handler om interesseorganisasjoners involvering i og tilgang til politiske beslutningsprosesser i Norge. Vi presenterer kunnskapsstatus på feltet siden siste makt- og demokratiutredning og analyserer originale data om hvilke beslutningsorganer og -takere organisasjoner prioriterer og får tilgang til. Litteraturgjennomgangen viser at den institusjonaliserte kontakten mellom interessegrupper og regjering og forvaltning i den «korporative kanal» er ytterligere svekket siden 2003. Kontakten gjennom lobbyisme rettet mot Storting og regjering i enkeltsaker er på sin side styrket. Samtidig finnes det fortsatt bånd som legger til rette for rutinemessig kontakt mellom partier og interessegrupper. I tillegg viser forskning at ressurssterke interessegrupper i større grad har tilgang til bestemte beslutningsorganer og -takere enn andre. Våre originale analyser ser på forsøk rettet mot og tilgang til Stortinget, regjeringen og forvaltningen, samt politiske partier og politikere. I hvilken grad er det skjevheter i hva slags typer interesser som søker og får tilgang på tvers av institusjoner og aktører? Vi avdekker at interesseorganisasjonene til en viss grad prioriterer å få tilgang til de samme organene og aktørene, men at det også er forskjeller etter type interesse. Gruppenes faktiske tilgang på tvers av beslutningsorganer og -takere har økt over tid, men det finnes visse skjevheter i hvilke typer interesser som får bred tilgang. I sum indikerer analysene et mønster av «priviligert pluralisme».

• Røed, Maiken; Allern, Elin Haugsgjerd & Hansen, Vibeke Wøien (2023). Party–Interest Group Ties and Patterns of Political Influence. Political Studies. p. 1–21. doi: 10.1177/00323217231202596. Full text in Research Archive Show summary

  Organizational ties between political parties and interest groups are common in contemporary democracies, but little is known about the political effects of such ties. This article examines whether the strength of organizational ties between parties and interest groups affects the probability of (1) interest group influence on parties, (2) party influence on interest groups, and (3) mutual party–interest group influence in decision-making. Using novel interest group survey data from six democracies, we are the first to systematically examine the relationship between organizational ties and perceived and attributed influence across multiple policy areas. The findings indicate that one-sided influence is more likely when the actors have stronger ties but that such ties also increase the likelihood of influence going both ways. Close party–interest group relationships hence likely involve give-and-take across policy issues. These findings shed important new light on the role of parties and interest groups as intermediaries in democracies.

• Saglie, Jo; Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar & Segaard, Signe Bock (2023). Lokaldemokratiets deltakere - bør partier og lokale lister likestilles? Nytt Norsk Tidsskrift. 40(2-3), p. 168–179. doi: 10.18261/nnt.40.2-3.8. Show summary

  Lokale lister utgjør en viktig del av partisystemet i en del kommuner, men har dårligere rammebetingelser enn partier fordi de i praksis ikke kan registrere seg som partier. Lokale partilag og lokale lister gjør mye av det samme arbeidet i lokaldemokratiet, men har også hver sine unike fortrinn. I denne artikkelen kartlegger vi hva partilag og lister gjør, og stiller spørsmål ved grunnlaget for forskjellsbehandlingen av lokale lister og partier.

• Allern, Elin Haugsgjerd; Hansen, Vibeke Wøien; Marshall, David & Otjes, Simon (2023). Party-interest group ties: The resource exchange model revisited. European Journal of Political Research. p. 1–22. doi: 10.1111/1475-6765.12595. Full text in Research Archive Show summary

  We examine the existence and strength of organizational ties between parties and interest groups by innovating on classic resource exchange theory. First, we propose that the nature of interest groups’ policy orientation and their general organizational capacity primarily explain the presence of ties, that is, ties are less likely to materialize when groups lack ideological policy goals and have limited organizational capacity. Second,the size and types of resources on offer from both sides are what principally account for the strength of existing ties. We hypothesize that resources from both parties and interest groups are positively associated with institutionalized relationships, but also that resources are hierarchically ordered, that is, resources that are exclusive for the transaction are particularly important for ties at higher levels of institutionalization. Using data from a novel organizational survey of parties and interest groups in seven Western democracies, we find support for the hypotheses using an integrated design of analysis.

• Allern, Elin Haugsgjerd; Hansen, Vibeke Wøien; Rødland, Lise; Maiken, Røed; Klüver, Heike & Le Gall, Cal [Show all 12 contributors for this article] (2022). Introducing the Party-interest group relationships in contemporary democracies datasets. Party Politics. 29(2), p. 394–403. doi: 10.1177/13540688221075591. Full text in Research Archive Show summary

  Few existing datasets on parties and interest groups include data from both sides and a wide variety of interest groups and parties. We contribute to filling this gap by making several interconnected new datasets publicly available. The Party-Interest Group Relationships in Contemporary Democracies (PAIRDEM) datasets include cross-national data from three different surveys of (1) central party organizations, (2) legislative party groups, and (3) interest groups. A fourth dataset based on coding of party statutes and party finance data was established together with the Political Party Database. The datasets contain novel indicators on party-group relationships in up to 21 mature democracies. In this research note, we first present the main content of the datasets and the research design. Second, we present descriptive statistics documenting the extent of organizational ties between parties and groups in contemporary democracies. Third, we illustrate more advanced usage through a simple application.

• Allern, Elin Haugsgjerd; Otjes, Simon; Poguntke, Thomas; Hansen, Vibeke Wøien; Saurugger, Sabine & Marshall, David (2020). Conceptualizing and measuring party-interest group relationships. Party Politics. 27(6), p. 1254–1267. doi: 10.1177/1354068820949393. Full text in Research Archive Show summary

  Relationships between political parties and interest groups form structures that enable and constrain political action. Yet there is a lack of consensus on what ‘party-group relationships’ means. We propose a conceptualization focusing on ties as means for structured interaction, which is different from sharing or transfer of resources and ideological kinship. Our conceptual discussion suggests that organizational ties form a single yet hierarchical scale of strength: groups that have many formal ties with particular parties would also have weaker ties with these parties, but not vice versa. To validate our conceptual map, we furthermore check whether the distinction between organizational ties, resource sharing/provision and ideological kinship holds empirically. We explore our expectations by means of novel interest group survey data from seven mature democracies. The results of our scaling analysis provide support for our predictions and have multiple implications for future research on the causes and effects of party-group relationships.

• Allern, Elin Haugsgjerd; Hansen, Vibeke Wøien; Marshall, David; Rasmussen, Anne & Webb, Paul D (2020). Competition and interaction: Party ties to interest groups in a multidimensional policy space. European Journal of Political Research. 60(2), p. 275–294. doi: 10.1111/1475-6765.12403. Full text in Research Archive Show summary

  Political parties and interest groups play a vital role in incorporating societal interests into democratic decision‐making. Therefore, explaining the nature and variation in the relationship between them will advance our understanding of democratic governance. Existing research has primarily drawn attention to how exchange of resources shapes these relationships largely neglecting the role of contextual conditions. Our contribution is to examine whether parties’ structured interactions with different categories of interest groups vary systematically with the pattern of party competition at the level of policy dimensions. First, we argue that higher party fragmentation in a policy space makes organisational ties to interest groups more likely, due to fears of voter loss and splinter groups. Second, we expect higher polarisation between parties on a policy dimension to make ties to relevant groups less likely due to increased electoral costs. We find support for both expectations when analysing new data on 116 party units in 13 mature democracies along nine different policy dimensions. Our findings underline the value of considering the strategic context in which parties and interest groups interact to understand their relationship. The study sheds new light on parties and interest groups as intermediaries in democracy and contributes to a new research agenda connecting interest group research with studies of parties’ policy positions and responsiveness.

• Allern, Elin Haugsgjerd; Hansen, Vibeke Wøien; Otjes, Simon; Rasmussen, Anne; Røed, Maiken & Bale, Tim (2019). All about the money? A cross-national study of parties’ relations with trade unions in 12 western democracies . Party Politics. 27(3), p. 407–417. doi: 10.1177/1354068819862143. Full text in Research Archive
• Allern, Elin Haugsgjerd & Hansen, Vibeke Wøien (2019). Organiserte interesser: Hvem har tilgang til partiene? In Allern, Elin Haugsgjerd; Saglie, Jo & Østerud, Øyvind (Ed.), Makt og opposisjon : De politiske partiene som demokratisk paradoks. Universitetsforlaget. p. 161–175. Show summary

  "Makt og opposisjon" diskuterer partienes rolle i det norske demokratiet. Hva ved partiene fungerer relativt bra i Norge, og hva fungerer mindre godt? Boka tar for seg de norske partienes utforming og virke både i sivilsamfunnet og i storting og regjering, sett i et internasjonalt perspektiv. "Makt og opposisjon" inneholder både fagartikler og essays. I første del presenterer ledende forskere status og bidrar med ny forskning på hver sine felt, og de diskuterer partienes bidrag til å fremme ulike demokratiske verdier og demokratiaspekter. I andre del skriver et knippe tidligere og nåværende politikere samt én erfaren journalist og politisk kommentator om mange av de samme temaene, basert på egne erfaringer. Slik får leseren kjennskap til hvordan problemstillingene fortoner seg for dem som selv er en del av eller jobber tett på det politiske liv, og vi får gode eksempler på hvordan partienes utfordringer fortoner seg i den politiske hverdagen.

• Røed, Maiken & Hansen, Vibeke Wøien (2018). Explaining Participation Bias in the European Commission's Online Consultations: The Struggle for Policy Gain without too Much Pain. Journal of Common Market Studies. 56(6), p. 1446–1461. doi: 10.1111/jcms.12754. Full text in Research Archive
• Hansen, Vibeke Wøien (2014). Incomplete information and bargaining in the EU: An explanation of first-reading non-agreements. European Union Politics. 15(4), p. 472–495. doi: 10.1177/1465116514541555.
• Høyland, Bjørn & Hansen, Vibeke Wøien (2014). Issue-specific policy-positions and voting in the Council. European Union Politics. 15(1), p. 59–81. doi: 10.1177/1465116513495970.

View all works in Cristin

• Arnesen, Daniel & Hansen, Vibeke Wøien (2024). Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Dimensjoner i deltakelse, barrierer, behov og tiltak. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Full text in Research Archive
• Brekke, Jan-Paul; Damsa, Dorina; Evertsen, Kathinka Fossum; Hansen, Vibeke Wøien; Liden, Hilde & Paasche, Erlend [Show all 9 contributors for this article] (2024). Tilrettelegging for integrering av flyktninger i Norge. Organisering, tiltak og erfaringer. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Hvordan kan norske myndigheter best legge til rette for integrering av flyktninger? De siste årene har norske kommuner måttet finne løsninger som passer til stadig nye grupper flyktninger. Denne studien viser hvor man lykkes godt og hvor det kan være behov for justeringer.

• Eimhjellen, Ivar; Myksvoll, Thomas M.; Espegren, Astrid; Hansen, Vibeke Wøien & Guribye, Eugene (2023). Rekruttering og inkludering i organisasjonslivet. NORCE Norwegian Research Centre. Show summary

  Denne rapporten er laget på oppdrag for IMDi og med utgangspunkt i behov for kunnskap om tiltak og metoder for å øke rekrutteringen og inkluderingen av barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i organisasjonslivet. I prosjektet har vi gjort empiriske undersøkelser på individnivå, organisasjonsnivå, og på myndighetsnivå og samlet inn både kvalitative og kvantitative data.

• Arnesen, Daniel; Enjolras, Bernard; Fladmoe, Audun; Hansen, Vibeke Wøien & Sivesind, Karl Henrik (2023). Frivillighet før og etter pandemiens tid. Koronapandemiens betydning for frivillig innsats og lokale og nasjonale frivillige organisasjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten undersøker hvilke konsekvenser koronapandemien hadde på kort og mellomlang sikt for frivillig innsats og for organisasjoners rekruttering, aktivitet og økonomi. Rapporten baserer seg på data fra befolkningsundersøkelser. organisasjonsundersøkelser, momskompensasjonsordningen og koronastøtteordninger over tid, Hovedkonklusjonen fra analysene er at frivillig innsats i befolkningen og aktiviteter og økonomi blant lokale foreninger og nasjonale organisasjoner ligger på omtrent tilsvarende nivå før og etter pandemien. Fremtidige analyser vil kunne avdekke om koronapandemien har gitt varige endringer for frivilligheten som denne rapporten ikke har hatt mulighet til å fange opp enda. Mer spesifikt viser analysene at det fra før pandemien til sent i pandemien var større nedgang i frivillig innsats enn i medlemskap. Det var også en markant nedgang i andelen som hadde utført tidsavgrenset frivillig arbeid, for eksempel i forbindelse med en festival eller et sportsarrangement. Deretter økte den frivillige innsatsen gradvis igjen, og våren 2023 var nivået nesten tilbake til «normalen». Det var imidlertid tegn til at færre frivillige engasjerer seg mye: Færre frivillige bidrar for mange organisasjoner; andelen kjernefrivillige, de som bruker mest tid, er lavere enn før pandemien; og andelen som engasjerer seg i organisasjonenes driftsoppgaver, er færre enn før pandemien. Nedgangen i frivillig innsats under pandemien var større for kvinner enn for menn, for høyt utdannede enn for lavt utdannede, og for dem med barn i husholdningen enn for dem uten barn. På mellomlang sikt er disse gruppeforskjellene igjen som før pandemien. De geografiske variasjonene i frivillig deltakelse var begrensede, men omfanget av innsatsen til de frivillige i Oslo og omegn er forblitt på et noe lavere nivå enn andre steder i landet. Aktiviteten i de lokale foreningene og i de nasjonale organisasjonene ser stort sett ut til å ha samme bredde og omfang før og etter koronapandemien. Andelen lokale foreninger som samarbeider med andre, går imidlertid noe tilbake i perioden. Men blant foreningene som har samarbeid med andre, øker andelen som samarbeider med kommunen. Det kan være flere mulige forklaringer. Én kan være at økt samarbeid under pandemien har bidratt til større formalisering av samhandlingen mellom frivillighet og kommune, for eksempel i egne samarbeidsorganer eller mer varige avtaler. Det vil kunne skape mindre behov for at de enkelte foreningene har kontakt med kommunen. Det er ikke noen store endringer i økonomien til lokale foreninger og nasjonale organisasjoner. I organisasjonsanalysene er merker vi oss spesielt tendensen til økt medlemsorientering og en ytterligere forsterket sårbarhet blant de små foreningene etter pandemien. Tendensen til en dreining mot medlemmene, en forsterket medlemsorientering eller prioritering, finner vi både i de lokale og de nasjonale organisasjonsundersøkelsene. Fremtidig forskning vil kunne se nærmere på om dette er en langsiktig trend.

• Hårsaker, Cathrine Tranberg; Karmhus, Andreas Aksnes; Hansen, Vibeke Wøien & Winsvold, Marte Slagsvold (2023). Fremtidens frivillige beredskap. Norges Røde Kors. Full text in Research Archive
• Sivesind, Karl Henrik; Hansen, Vibeke Wøien; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2023). The consequences of the pandemic for the voluntary sector in Central Norway. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  In this report we examine the short-term consequences of the corona pandemic in Norway for volunteering and for organizations’ activity and finances with a special focus on Central Norway. Under the pandemic, there was a decline in voluntary participation. The geographical variations in voluntary participation were limited, but the extent of volunteering in Oslo and the surrounding area fell more than elsewhere in the country. Still, in Central Norway we find that the membership rate was at the same level as prior to the pandemic. This region was also among the upper percentile with regards to voluntary efforts, despite a small decline in 2022 compared to 2019. Furthermore, the organizations in Central Norway report smaller reduction in activities, especially for sports organizations, compared to the rest of the country. The organizations in Central Norway, to some extent, also provided activities to target groups suffering from the lock downs in a greater manner than the organizations in the Oslo-region and the rest of the country. However, children and youth organizations in Central Norway had more of a decline in activities and membership than other types of organizations in the region. There are few geographical differences within the region. The voluntary sector in Central Norway was vivid before the pandemic and has shown robustness and resilience under the pandemic. While the differences are small compared to the rest of the country, the region seems to, in sum, to have suffered less than other regions in Norway – and in particular the Oslo area.

• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Hansen, Vibeke Wøien; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2022). The contributions of health volunteers and health organizations under the pandemic. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Full text in Research Archive Show summary

  This report reviews the contributions of health volunteers and health organizations under the pandemic in Norway. We look at developments in voluntary participation under the pandemic and contrast these developments to the situation before the pandemic. Furthermore, we investigate the contributions made by health organizations in comparison to other organizations in Norway both at the national and local level. We also illustrate the contributions made by zooming in on examples of corona response taken by three emergency response organizations in particular. While the number of volunteers at the individual level decreased somewhat under the pandemic, we find that the health volunteers and health organizations have mobilized to a great extent and supported the national and local government in their response to tackle and reduce the short term and long-term consequences of the pandemic in Norway in a variety of ways: from providing information and facilitating testing and vaccination to initiating activities for vulnerable groups.

• Hansen, Vibeke Wøien & Winsvold, Marte Slagsvold (2022). The needs of future voluntary emergency response. Subreport 2. Today and future preparedness and reponse capacity. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Subreport 1 of this project, “The needs of future voluntary emergency response”, investigated the probability for and extent of emergency response in the future. In subreport 2, we look at how these trends in demand affect the supply-side (preparedness and response capacity) in Norway. We do this by combining cross-sectional interview and survey data with strategic foresight and existing literature in the field. Taken together, we analyze and discuss the needs of future local emergency response and preparedness as well as the future role of voluntary actors in local emergency response and rescue work. The key questions that we seek to answer in this report are: • How is the current situation with regards to preparedness and response capacity in voluntary emergency response in Norway? • How can we better prepare for the future given the challenges identified today? • How can societal trends affect local and national emergency response in the future?

• Saglie, Jo; Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar & Segaard, Signe Bock (2022). Lokale partilag og lister. Organisasjon, aktiviteter og økonomi. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Lokale partilag og lokale lister har fått lite oppmerksomhet i forskningen til tross for deres viktige rolle i demokratiet. Denne rapporten gir et oversiktsbilde av kommunepartier og lokale lister i Norge og beskriver så vel deres interne arbeid og organisering som deres forhold til kommunestyret, lokalsamfunnet, partienes fylkesledd og nasjonale ledd samt de økonomiske rammebetingelsene for driften. Rapporten bygger på tre datakilder: en spørreundersøkelse til alle kommunepartier og lokale lister som ble representert i norske kommunestyrer etter valget i 2019, en spørreundersøkelse til alle norske kommuner og kvalitative intervjuer med 19 ledere av kommunepartier og lokale lister. Den overordnede konklusjonen er at det står nokså bra til med lokalpartiene og listene: De fungerer fortsatt som rekrutteringskanaler til lokalpolitikken, som medlemsorganisasjoner, som medspillere for kommunestyregruppene og som bindeledd til samfunnet for øvrig. De opplever også at rammevilkårene generelt er gode nok til at de kan utføre sine demokratiske kjernefunksjoner.

• Hansen, Vibeke Wøien & Winsvold, Marte Slagsvold (2021). Fremtidens frivillige beredskap. Delrapport 1: Framskrivinger. En analyse av risikoen for uønskede hendelser i fremtiden. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  I delrapport 1 av Røde Kors-prosjektet Fremtidens frivillige beredskap stiller vi følgende to spørsmål: 1) Hvilke typer uønskede hendelser vil vi stå overfor i fremtiden? 2) Hvilket omfang kan vi anta at ulike typer uønskede hendelser vil få? Uønskede hendelser er definert som hendelser som vil utløse behov for koordinert respons og gjenopprettingsarbeid, og som spenner fra søk etter savnede enkeltpersoner til naturkatastrofer, større ulykker og tilsiktede voldshandlinger. For å besvare de to spørsmålene ovenfor sammenstiller vi det vi vet i dag, med framskrivinger av fremtiden. Vi analyserer registerdata over søk- og redningsaksjoner i Norge fra hovedredningssentralene i perioden 2010–2021 og kombinerer disse dataene med blant annet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps analyser av krisescenarioer, Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger og Norsk klimaservicesenters klimaframskrivinger. Vi drøfter også hvordan framskrivingene og ulike drivkrefter som påvirker disse, for eksempel teknologisk endringstakt og utenforskap, kan tenkes å påvirke behovet for frivillig beredskap og respons i fremtiden.

• Arnesen, Daniel & Hansen, Vibeke Wøien (2020). Oslos innbyggeres forventninger til kommunens tilrettelegging på tros- og livssynsfeltet. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse om hvilke forventninger innbyggerne i Oslo har til offentlige instansers tilrettelegging for tros- og livssynsrelaterte tjenester og aktiviteter på sykehjem, i skole og på andre arenaer. Formålet har vært å gi bedre kunnskap om kommunens rolle på dette området. Analysene peker på en rekke interessante variasjoner og trekk, når det gjelder både tros- og livssynsidentitet og medlemskap i tros- og livssynssamfunn, og langs dimensjoner som kjønn, alder og sosioøkonomisk status. Rapportens funn er et viktig bidrag til bedre kunnskap om innbyggernes forventninger til offentlige instanser på tros- og livssynsfeltet.

View all works in Cristin

• Sivesind, Karl Henrik; Hansen, Vibeke Wøien; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard Louis (2023). Koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten i Trøndelag.
• Allern, Elin Haugsgjerd; Hansen, Vibeke Wøien; Otjes, Simon & Marshall, David (2023). The different tiers of party-interest group ties. LSE EUROPP. Show summary

  https://blogs.lse.ac.uk/europpblog/2023/10/30/the-different-tiers-of-party-interest-group-ties/

• Folkestad Persson, Marlene; Enjolras, Bernard Louis & Hansen, Vibeke Wøien (2023). Det mangler ikke på engasjement blant innvandrerforeldre. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Hansen, Vibeke Wøien; Thau, Mads & Steen-Johnsen, Kari (2023). Party responsiveness to party voters and interest groups on different policy dimensions: Is the call for urgent climate change evident in voter-party-group relations across countries?
• Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). Lokale lister: Både innenfor og utenfor i 2023.
• Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). The Party Branch and the Council Party Group: Who Governs? .
• Hansen, Vibeke Wøien (2023). Inkludering av barn og unge i kulturfrivilligheten.
• Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). The Party Branch and the Council Party Group: Who Governs? Show summary

  The relationship between the three organizational ‘faces’ of political parties – the party on the ground, the party central office, and the party in public office – has received much attention in the party literature. However, the relationship between the local party branch organization and the local party in public office has been left largely unexplored. In this paper, we explore the relationship between these two ‘faces‘ at the local level in the case of Norway – a multi-party system with large variation in municipal size. Based on a survey of leaders of municipal party branches and local lists, as well as qualitative interviews with branch and list leaders, we analyse the causes of variation regarding two dependent variables: the involvement of party branches in council work, and the degree of integration between the party branch and council group. Overall, the general picture is that the work in the two local party ‘faces’ is strongly integrated. However, we also find that that local branches of left-of-centre parties are more likely to be highly involved in council work, and less likely to be fully integrated with its council group. The left-of-centre tradition of giving more power to the extra-parliamentary organization seems to prevail. However, municipal size and party branch size also matter, although these effects are less consistent.

• Arnesen, Daniel & Hansen, Vibeke Wøien (2022). Inkludering av barn og unge i frivilligheten.
• Hansen, Vibeke Wøien & Sivesind, Karl Henrik (2022). Helsefrivillighetens bidrag under pandemien.
• Hansen, Vibeke Wøien (2022). Helsefrivillighetens samfunnsbidrag gjennom pandemien.
• Allern, Elin Haugsgjerd; Bunea, Adriana; Hansen, Vibeke Wøien & Røed, Maiken (2022). Paradoksal motstand mot lobbyregister. VG : Verdens gang.
• Saglie, Jo; Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar & Segaard, Signe Bock (2022). Lokale listers paradoks: Både innenfor og utenfor. Show summary

  Lokale lister utgjør en viktig del av partisystemet i en del kommuner, men framstår likevel som en «underdog» sammenlignet med partiene. En årsak er at de har dårligere rammebetingelser, ved at de i praksis ikke kan registrere seg som partier. Lokale partilag og lokale lister gjør mye av det samme arbeidet i lokaldemokratiet, men har også hver sine unike fortrinn. I denne artikkelen kartlegger vi hva partilag og lister gjør, og stiller spørsmål ved grunnlaget for forskjellsbehandlingen.

• Hansen, Vibeke Wøien (2022). Frivillige organisasjoner i lokal beredskap.
• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Hansen, Vibeke Wøien (2022). Konsekvenser av koronapandemien for frivilligheten i Trøndelag.
• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Hansen, Vibeke Wøien (2022). Helsefrivillighetens bidrag og endringer under koronapandemien.
• Hansen, Vibeke Wøien (2021). Frivillig helseberedskap i endring: Hva sier forskningen?
• Hansen, Vibeke Wøien & Maiken, Røed (2018). Explaining participation bias in EU online consultations. EUROPP. LSE blog.
• Holtermann, Helge; Hansen, Vibeke Wøien; Hovi, Jon & Stankovic, Tatjana (2016). Bargaining, Enforcement, and Civil War.

View all works in Cristin