Marte Winsvold is a PhD i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (2013). She has been a Senior Research Fellow at Norwegian Institute for Urban and Regional Research (2002-2014).
Tags:
Migration,
Civil Society,
Elections and Democracy
Publications
-
Berg-Nordlie, Mikkel; Dankertsen, Astri & Winsvold, Marte Slagsvold
(2022).
An Urban Future for Sápmi?
In Berg-Nordlie, Mikkel; Dankertsen, Astri & Winsvold, Marte Slagsvold (Ed.),
An urban future for Sápmi? Indigenous urbanization in the Nordic states and Russia.
Berghahn Books.
p. 245–259.
Show summary
Presenting the political and cultural processes that occur within the indigenous Sámi people of North Europe as they undergo urbanization, this book examines how they have retained their sense of history and culture in this new setting. The book presents data and analysis on subjects such as indigenous urbanization history, urban indigenous identity issues, urban indigenous youth, and the governance of urban “spaces” for indigenous culture and community. The book is written by a team of researchers, mostly Sámi, from all the countries covered in the book.
-
Berg-Nordlie, Mikkel; Dankertsen, Astri & Winsvold, Marte Slagsvold
(2022).
Indigenousness and Urbanization.
In Berg-Nordlie, Mikkel; Dankertsen, Astri & Winsvold, Marte Slagsvold (Ed.),
An urban future for Sápmi? Indigenous urbanization in the Nordic states and Russia.
Berghahn Books.
p. 1–29.
Show summary
Presenting the political and cultural processes that occur within the indigenous Sámi people of North Europe as they undergo urbanization, this book examines how they have retained their sense of history and culture in this new setting. The book presents data and analysis on subjects such as indigenous urbanization history, urban indigenous identity issues, urban indigenous youth, and the governance of urban “spaces” for indigenous culture and community. The book is written by a team of researchers, mostly Sámi, from all the countries covered in the book.
-
-
Winsvold, Marte Slagsvold
(2021).
Hva kjennetegner velgere med høy lokalpolitisk tillit?
In Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Ed.),
Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.
Cappelen Damm Akademisk.
p. 229–252.
Show summary
Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene.
Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.
Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
-
Klausen, Jan Erling; Rose, Lawrence E & Winsvold, Marte Slagsvold
(2021).
Kommunereformen – en reform uten konsekvenser?
In Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Ed.),
Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.
Cappelen Damm Akademisk.
p. 143–169.
doi:
https%3A/doi.org/10.23865/noasp.134.ch6.
Show summary
Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene.
Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.
Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
-
Steen-Johnsen, Kari; Solheim, Øyvind Bugge; Winsvold, Marte Slagsvold & Enjolras, Bernard
(2021).
Tillit etter terror i Norge, Frankrike og Spania. Betydningen av narrativer og politisk kontekst.
Norsk sosiologisk tidsskrift.
5(3),
p. 12–27.
doi:
10.18261/issn.2535-2512-2021-03-02.
Full text in Research Archive
Show summary
Artikkelen diskuterer narrativers betydning for befolkningens tillit til politikere etter terror, med utgangspunkt i angrepene i Oslo og på Utøya, i Barcelona og i Nice. I Norge så man etter 22.juli 2011 en sterk økning i politisk tillit, mens bildet for de to andre casene er mer sammensatt. Også etter angrepet i Barcelona i 2017 steg den politiske tilliten, mens den svekket seg fra et allerede lavt nivå etter angrepet i Nice i 2016. Mens myndighetene i Norge ser ut til å ha lyktes med å skape tillitvekkende og inkluderende narrativer i møtet med terroren, var det et tydelig fravær av samlende narrativer i Frankrike. Spania er en komplisert case, der katalansk selvstendighetskamp og mobilisering la viktige forutsetninger for hvilke narrativer som kunne formes, og befolkningen i Katalonia og i resten av Spania reagerte til dels på forskjellige måter. Vi argumenterer for at vellykkede narrativer styrker tiltroen til politikeres ærlighet og gode vilje, samt til den moralske og sosiale orden. Den politiske konteksten setter rammer for hvilke narrativer som kan formes og for hvilken gjenklang de finner.
-
-
-
-
Winsvold, Marte Slagsvold & Bentzen, Tina Øllgaard
(2020).
Konfliktparadokset : Samarbeid og konflikt i kommunepolitikken.
In Røiseland, Asbjørn & Vabo, Signy Irene (Ed.),
Folkevalgt og politisk leder.
Cappelen Damm Akademisk.
p. 34–61.
doi:
10.23865/noasp.80.ch2.
-
-
-
-
Steen-Johnsen, Kari & Winsvold, Marte
(2019).
Global Terrorism and the Civil Sphere in Norway: Renegotiating Civil Codes.
In Alexander, Jeffrey C.; Lund, Anna & Voyer, Andrea (Ed.),
The Nordic Civil Sphere.
Polity Press.
p. 229–255.
Full text in Research Archive
-
-
-
-
Winsvold, Marte; Mjelde, Hilmar & Loga, Jill Merethe
(2019).
Hva skal forebygges, og hvordan? Muslimske trossamfunns syn på egen rolle i forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.
In Lid, Stian & Heierstad, Geir (Ed.),
Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.
Norske handlemåter i møtet med terror.
Gyldendal Akademisk.
p. 115–131.
Show summary
Risikoen for terrorangrep i Norge er stor. Det har skjedd før og vil høyst sannsynlig skje igjen.
For å redusere terrortrusler og økt polarisering er store deler av det norske velferdssamfunnet involvert i forebygging. Lærere og politi, ansatte i NAV og PST, ungdomsarbeidere og trossamfunn – listen over sentrale aktører er lang. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til hva som kan utgjøre en trussel.
I denne boka retter etablerte og nye forskere søkelyset mot hvordan norsk forebygging praktiseres. Hvem skal forebygge? Hva fungerer og hvorfor? Virker enkelte tiltak mot sin hensikt? Hvordan organiserer man best forebygging i en velferdsstat? Hva skal til for at mennesker forlater sin ekstremisme? Disse spørsmålene belyses gjennom erfaringer fra dem som skal iverksette forebyggende tiltak, og fra dem som er eller kan være i målgruppen for tiltakene.
Det norske samfunnets ønske om å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme er større enn evnen. Når velferdsaktører forlater sine roller som hjelpere og tilretteleggere og i stedet kontrollerer og sender bekymringsmeldinger, er veien kort til stigmatisering og ekskludering. To skritt fram under forebyggingsfanen blir fort minst ett skritt tilbake.
Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme gir viktige bidrag til den offentlige samtalen om hvordan man bør forstå og innrette forebyggingen. Målet med boka er å belyse og styrke forebyggingen av radikalisering og voldelig ekstremisme.
-
-
Winsvold, Marte Slagsvold
(2017).
Stemmerett for 16-åringer - rettighet eller opplæringsprosjekt? Mediedekningen av forsøket med nedsatt stemmerettsalder.
In Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (Ed.),
Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.
Abstrakt forlag.
p. 243–265.
Show summary
Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir omgjort til praktisk politikk. Men det norske kommunelandskapet er mangfoldig, og spenner fra storbyer til små utkantkommuner. Rammene for innbyggernes deltakelse og innflytelse er dermed ganske ulike.
Denne boken gir en bred oversikt over det norske lokaldemokratiet anno 2015. Bokens utgangspunkt er lokalvalget 2015. Mens lokalvalget i 2011 ble gjennomført i en helt spesiell situasjon rett etter terrorangrepet den 22. juli, var mye tilbake til det normale i 2015. Valget kan likevel vise seg å være et viktig vannskille – spesielt i småkommunene. Et viktig bakteppe for 2015-valget var utvilsomt kommunereformen. Da valget ble holdt var det 428 kommuner i Norge. Regjeringens ambisjon er å redusere antall kommuner betydelig. Dermed kan vi gi et tidsbilde av situasjonen før reformen settes ut i livet.
Boken er inndelt i fem tematiske bolker. De fire første kapitlene handler om selve valgresultatet og dekker temaer som stemmegivningen, deltakelsen i valget og betydningen av lokale lister. Deretter følger tre kapitler som går valgkampen etter i sømmene, og ser i hvilken grad partivalg, politisk interesse og oppfatninger av sakseierskap endrer seg i løpet av valgkampen. Den tredje bolken består av tre kapitler som studerer politisk deltakelse mellom valgene. Bokens fjerde bolk består av tre kapitler som studerer de unges og de eldres representasjon i lokalpolitikken. Bokens femte, og siste bolk, inneholder to kapitler, der det ene undersøker innbyggernes holdninger til kommunereformen. Det andre og avsluttende kapitlet trekker de lange linjene med bakgrunn i data fra 20 år med lokalvalgundersøkelser.
Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men kanskje særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
-
Winsvold, Marte Slagsvold; Rose, Lawrence E & Klausen, Jan Erling
(2017).
Politisk deltakelse mellom valg.
In Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (Ed.),
Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.
Abstrakt forlag.
p. 147–167.
Show summary
Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir omgjort til praktisk politikk. Men det norske kommunelandskapet er mangfoldig, og spenner fra storbyer til små utkantkommuner. Rammene for innbyggernes deltakelse og innflytelse er dermed ganske ulike.
Denne boken gir en bred oversikt over det norske lokaldemokratiet anno 2015. Bokens utgangspunkt er lokalvalget 2015. Mens lokalvalget i 2011 ble gjennomført i en helt spesiell situasjon rett etter terrorangrepet den 22. juli, var mye tilbake til det normale i 2015. Valget kan likevel vise seg å være et viktig vannskille – spesielt i småkommunene. Et viktig bakteppe for 2015-valget var utvilsomt kommunereformen. Da valget ble holdt var det 428 kommuner i Norge. Regjeringens ambisjon er å redusere antall kommuner betydelig. Dermed kan vi gi et tidsbilde av situasjonen før reformen settes ut i livet.
Boken er inndelt i fem tematiske bolker. De fire første kapitlene handler om selve valgresultatet og dekker temaer som stemmegivningen, deltakelsen i valget og betydningen av lokale lister. Deretter følger tre kapitler som går valgkampen etter i sømmene, og ser i hvilken grad partivalg, politisk interesse og oppfatninger av sakseierskap endrer seg i løpet av valgkampen. Den tredje bolken består av tre kapitler som studerer politisk deltakelse mellom valgene. Bokens fjerde bolk består av tre kapitler som studerer de unges og de eldres representasjon i lokalpolitikken. Bokens femte, og siste bolk, inneholder to kapitler, der det ene undersøker innbyggernes holdninger til kommunereformen. Det andre og avsluttende kapitlet trekker de lange linjene med bakgrunn i data fra 20 år med lokalvalgundersøkelser.
Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men kanskje særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
-
Rose, Lawrence E; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold
(2017).
Holdninger til kommunereform: Hva er utslagsgivende?
In Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (Ed.),
Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.
Abstrakt forlag.
p. 267–300.
Show summary
Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir omgjort til praktisk politikk. Men det norske kommunelandskapet er mangfoldig, og spenner fra storbyer til små utkantkommuner. Rammene for innbyggernes deltakelse og innflytelse er dermed ganske ulike.
Denne boken gir en bred oversikt over det norske lokaldemokratiet anno 2015. Bokens utgangspunkt er lokalvalget 2015. Mens lokalvalget i 2011 ble gjennomført i en helt spesiell situasjon rett etter terrorangrepet den 22. juli, var mye tilbake til det normale i 2015. Valget kan likevel vise seg å være et viktig vannskille – spesielt i småkommunene. Et viktig bakteppe for 2015-valget var utvilsomt kommunereformen. Da valget ble holdt var det 428 kommuner i Norge. Regjeringens ambisjon er å redusere antall kommuner betydelig. Dermed kan vi gi et tidsbilde av situasjonen før reformen settes ut i livet.
Boken er inndelt i fem tematiske bolker. De fire første kapitlene handler om selve valgresultatet og dekker temaer som stemmegivningen, deltakelsen i valget og betydningen av lokale lister. Deretter følger tre kapitler som går valgkampen etter i sømmene, og ser i hvilken grad partivalg, politisk interesse og oppfatninger av sakseierskap endrer seg i løpet av valgkampen. Den tredje bolken består av tre kapitler som studerer politisk deltakelse mellom valgene. Bokens fjerde bolk består av tre kapitler som studerer de unges og de eldres representasjon i lokalpolitikken. Bokens femte, og siste bolk, inneholder to kapitler, der det ene undersøker innbyggernes holdninger til kommunereformen. Det andre og avsluttende kapitlet trekker de lange linjene med bakgrunn i data fra 20 år med lokalvalgundersøkelser.
Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men kanskje særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
-
Winsvold, Marte; Hjeltnes, Kari Johanne; Klausen, Jan Erling & Langeland, Ove
(2016).
Climate change adaptation through hierarchies and networks in the city of Bergen.
In Knieling, Jörg (Eds.),
Climate Adaptation Governance in Cities and Regions: Theoretical Fundamentals and Practical Evidence.
John Wiley & Sons.
p. 287–304.
doi:
10.1002/9781118451694.ch16.
-
Saglie, Jo; Winsvold, Marte Slagsvold & Blåka, Sara
(2016).
Accountability in local democracy: in or between elections?
Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.
32(1),
p. 59–81.
doi:
10.18261/issn.1504-2936-2016-01-03.
Show summary
Elections, when the electorate can penalize or support
their representatives, are usually understood as the
key mechanisms of political accountability.
We argue that direct contact between politicians
and citizens, in which politicians have to explain and
justify their actions, is also a mechanism of accountability.
Using qualitative interviews with politicians,
administrative leaders and journalists in twelve Norwegian
municipalities, we explore the extent to
which the conditions for accountability are fulfilled.
In Norwegian local democracy, citizens and politicians
both value consensus-building. This
may blur the responsibility for decisions and make
voting less suitable as a mechanism of accountability.
However, direct contact between citizens and
politicians also involves some challenges. Accommodating
citizens’ demands may conflict with fulfilling
election pledges, and undermine the election as an
accountability mechanism. Direct citizen involvement
may be limited and skewed, in this way reducing
the quality of accountability. Citizens may be
poorly informed about local politics, and so both
accountability mechanisms are weakened. Nevertheless,
our interviews indicate that direct contact
between citizens and representatives is a significant
accountability mechanism – making representation
and accountability continuous processes.
-
Klausen, Jan Erling; Saglie, Inger-Lise; Stokke, Knut Bjørn & Winsvold, Marte
(2015).
Planning for climate change adaptation in urban areas.
In O'Brien, Karen & Selboe, Elin (Ed.),
The Adaptive Challenge of Climate Change.
Cambridge University Press.
p. 63–80.
-
Rauken, Trude; Mydske, Per Kristen & Winsvold, Marte Slagsvold
(2015).
Mainstreaming climate change adaptation at the local level.
Local Environment : the International Journal of Justice and Sustainability.
20(4),
p. 408–423.
doi:
10.1080/13549839.2014.880412.
Show summary
National authorities in many countries aim at having climate change adaptation mainstreamed into existing policy domains in order to achieve coherence and synergies, and to avoid mal-adaptation. Because of local variations in climate change impacts, the lion's share of climate adaptation work will have to take place at the local level. This means also that the mainstreaming process needs to occur locally. This article examines the mainstreaming of climate change adaptation into existing sectors in five Norwegian municipalities. Applying theories of mainstreaming and policy integration we find that policy development is slower, but perhaps more robust in the municipalities that have chosen a horizontal, cross-sectoral approach to mainstreaming than in the municipalities that have chosen a vertical sector approach to mainstreaming.
-
-
Inderberg, Tor Håkon; Stokke, Knut Bjørn & Winsvold, Marte
(2014).
The Effect of New Public Management Reform on Climate Change Adaptation Capacity: A Comparision of Urban Planning and the Electricity Sector.
In Filho, Walter Leal (Eds.),
Handbook of Climate Change Adaptation.
Springer.
p. 1–15.
doi:
10.1007/978-3-642-40455-9_83-1.
-
Winsvold, Marte Slagsvold
(2013).
Deliberation, competition or practice? The online debate as arena for political participation.
Nordicom Review.
34(1),
p. 3–15.
-
-
Orderud, Geir & Winsvold, Marte Slagsvold
(2012).
The role of learning and knowledge in adapting to climate change: a case study of Norwegian municipalities.
International Journal of Environmental Studies.
69(6),
p. 946–961.
doi:
10.1080/00207233.2012.730676.
-
-
Winsvold, Marte Slagsvold
(2009).
Arguing into the Digital Void? On the Position of Online Debates in the Local Public Spheres of Four Norwegian Municipalities.
Javnost - The Public.
16(3),
p. 39–54.
-
Hanssen, Gro Sandkjær; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte
(2007).
Emissions trading – market, hierarchy or governance network?
Environmental Governance and Policy Implementation – Papers from the 8. Nordic Environmental Social Science Research Conference, June 18-20, 2007: Workshop 5.
Norwegian Institute for Urban and Regional Research.
p. 71–90.
Show summary
Throughout the Nordic countries both the debate about, and the practice of, institutional arrangements and processes can be characterised by decentralisation, deregulation, privatisation and market. Consequently the relationship between public authorities and private actors (business, NGOs etc) are being reshaped. Processes of government have been seen as transformed into governance which mean that a wider range of actors may be participating and simplistic hierarchical models are being abandoned. The papers address how these changes effect the implementation of environmental policy: Which actors are involved? Whose interests are served? Whose knowledge is included and whose is excluded? Why do particular perspectives on environmental change become so entrenched in policy?
View all works in Cristin
-
Berg-Nordlie, Mikkel; Dankertsen, Astri & Winsvold, Marte Slagsvold
(2022).
An urban future for Sápmi? Indigenous urbanization in the Nordic states and Russia.
Berghahn Books.
298 p.
Show summary
Presenting the political and cultural processes that occur within the indigenous Sámi people of North Europe as they undergo urbanization, this book examines how they have retained their sense of history and culture in this new setting. The book presents data and analysis on subjects such as indigenous urbanization history, urban indigenous identity issues, urban indigenous youth, and the governance of urban “spaces” for indigenous culture and community. The book is written by a team of researchers, mostly Sámi, from all the countries covered in the book.
-
Stigen, Inger Marie; Kolltveit, Kristoffer & Winsvold, Marte Slagsvold
(2018).
Fra valg til velferd. Innføring i stats- og kommunalkunnskap.
Cappelen Damm Akademisk.
262 p.
View all works in Cristin
-
Hansen, Vibeke Wøien & Winsvold, Marte Slagsvold
(2021).
Fremtidens frivillige beredskap. Delrapport 1: Framskrivinger.
En analyse av risikoen for uønskede hendelser i fremtiden.
Institutt for samfunnsforskning.
Full text in Research Archive
Show summary
I delrapport 1 av Røde Kors-prosjektet Fremtidens frivillige beredskap stiller vi følgende to spørsmål: 1) Hvilke typer uønskede hendelser vil vi stå overfor i fremtiden? 2) Hvilket omfang kan vi anta at ulike typer uønskede hendelser vil få? Uønskede hendelser er definert som hendelser som vil utløse behov for koordinert respons og gjenopprettingsarbeid, og som spenner fra søk etter savnede enkeltpersoner til naturkatastrofer, større ulykker og tilsiktede voldshandlinger. For å besvare de to spørsmålene ovenfor sammenstiller vi det vi vet i dag, med framskrivinger av fremtiden.
Vi analyserer registerdata over søk- og redningsaksjoner i Norge fra hovedredningssentralene i perioden 2010–2021 og kombinerer disse dataene med blant annet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps analyser av krisescenarioer, Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger og Norsk klimaservicesenters klimaframskrivinger. Vi drøfter også hvordan framskrivingene og ulike drivkrefter som påvirker disse, for eksempel teknologisk endringstakt og utenforskap, kan tenkes å påvirke behovet for frivillig beredskap og respons i fremtiden.
-
Skiple, Jon Kåre & Winsvold, Marte
(2020).
Lokalt beredskapssamarbeid. Frivillige, politi og kommuner i lokalt beredskapsarbeid.
Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Full text in Research Archive
-
Gjerde, Steinar & Winsvold, Marte Slagsvold
(2017).
Frivillige organisasjoner i søk og redning : Utvikling, rekruttering og samarbeid med kommunene.
Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Full text in Research Archive
Show summary
Rapporten belyser frivillige organisasjoners innsats i søk- og redningsaksjoner til lands, fra tre forskjellige vinkler. For det første gis en oversikt over frivillige organisasjoners innsats i søk- og redningsaksjoner i årene 2010 til 2016. Dataene, som er hentet fra Hovedredningssentralens register for søk- og redningsaksjoner, viser at de frivillige organisasjonenes innsats i søk- og redningsoppdrag har økt de siste årene. I 2010 deltok frivillige organisajonser i om lag en femtedel av alle redningsaksjoner til lands – i 2016 hadde andelen økt til en fjerdedel. De frivilliges innsats i søk og redning er med andre ord betydelig og helt sentral for at redningsaksjoner skal kunne gjennomføres i så stort omfang som det gjøres per i dag.
Videre undersøker rapporten potensialet for rekruttering til beredskapsorganisasjonene. Her ser vi først på befolkningens kjennskap og holdning til redningsarbeid, samt deres motivasjon for å delta i arbeid. Data for denne analysen er hentet fra en undersøkelse av et representativt utvalg av befolkningen. Analysene viser at i overkant av en tiendedel av befolkningen er medlem i en beredskapsorganisasjon, og at om lag en fjerdedel av disse har deltatt i en redningsaksjon. Det kan dermed se ut som om andelen aktive medlemmer utgjør om litt under tre prosent av befolkningen. Blant de som ikke er medlem i en beredskapsorganisasjon, sier om lag en femtedel at de kunne tenke seg å være det. Kjennskapen til redningstjenesten er imidlertid ikke veldig høy: en av tre sier at de kjenner godt til redningstjenestens arbeid og til de ulike frivillige organisasjonene. Samtidig ser vi at flere sier seg villig til å la seg rekruttere dersom de får utfyllende informasjon om hva arbeidet som frivillig innebærer.
Dernest analyseres hvilke utfordringer organisasjonene selv opplever de står overfor i rekruttering av nye medlemmer og mobilisering av eksisterende medlemmer. Denne analysen gjøres med utgangspunkt i casestudier i tre kommuner. Organisasjonene opplever at det er nokså lett å rekruttere nye medlemmer, og særlig blant de spisse og spesialiserte organisasjonene. Utfordringen er å holde på dem man har rekruttert. Muligheten for å tilegne seg kompetanse, til å inngå i sosiale nettverk gjennom redningsarbeidet og godt lederskap i organisasjonen trekkes frem som viktig for at folk skal ønske å bli. Tidspress, stress og overbelastning og vanskeligheter med å få fri fra jobben er forhold som får folk til å slutte.
Til slutt belyser rapporten samarbeidet mellom de frivillige organisasjonene og kommuneadministrasjonen. Data for denne analysen er hentet fra casestudier i to kommuner. Frivillige organisasjoner i de to kommunene vi har intervjuet i opplever kommunens rolle som uklar, noe som delvis bunner i at kommunen har et planleggingsanvar for all beredskap, men ikke noe operativt ansvar for søk-og redningsaksjoner. Kommunene i denne studien har videre prioritert å bygge internkompetanse koordinere egne beredskapsressurser og har vært mindre opptatt av å etablere kontakt og koordinere seg med eksterne aktører som for eksempel de frivillige beredskapsorganisasjonene. Blant kommunens ansvarsoppgaver i beredskapsarbeidet, er å invitere relavante aktører til øvelser knyttet til konkrete scenarioer fra kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Hvem som inviteres er imidlertid basert på kommunens egne vurderinger. Dette gir rom for en skjevdeling av invitasjoner. Blant annet blir gjerne de som har deltatt før invitert på ny. Frivillige organisasjoner man ikke har samarbeidet med kan da bli utelatt fordi kommunen ikke har full oversikt over hvilke ressurser som finnes.
-
Winsvold, Marte Slagsvold; Mjelde, Hilmar Langhelle & Loga, Jill M
(2017).
Trossamfunn som arena for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.
Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Full text in Research Archive
Show summary
Rapporten presenterer en studie av muslimske trossamfunns
rolle i forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Gjennom intervjuer med representanter for muslimske trossamfunn og representanter for offentlige myndigheter i tre norske byer har vi undersøkt hva som oppleves å være årsakene til radikalisering og voldelig ekstremisme hos henholdsvis myndigheter og trossamfunnsrepresentanter og hva som oppfattes som gode og hensiktsmessige forebyggingstiltak. Analysene viser at antakelser om hva som forårsaker radikalisiering langt på vei dikterer hvilke løsninger som anses som hensiktsmessige.
-
Ødegård, Guro & Winsvold, Marte Slagsvold
(2016).
From participation to political power. Experiences from a Norwegian pilot scheme of giving 16 year-olds voting rights at the local elections in 2015.
Institutt for samfunnsforskning.
Full text in Research Archive
Show summary
In the 2015 Norwegian local elections, 20 municipalities participated in a trial lowering the voting age to 16. Through case studies in four of these municipalities and a survey-questionnaire to all 20 of them, we have mapped how the municipalities organized and conducted the trial. Moreover, we have tried to identify factors that helped or hampered the municipalities in their endeavor to inform young voters about their voting right and to mobilize them to vote. Three factors are particularly important. First, the voting age trial should involve a broad range of municipal departments, as this allows the trial to draw on resources from various parts of the municipal organization. The contribution of the information department is considered as especially important. It is also considered important that the elected councilors focus on policy issues relevant to young voters, and that they make a special effort to communicate with this voter group. Second, young people should be consulted on how to inform the young voters. When youth are not involved in shaping information campaigns, the information often misses the target and is perceived as irrelevant. Third, the municipalities should cooperate with schools, as the schools are probably the most important source of information about politics and elections for this young age group. The cooperation should start well in advance of the election so that the schools have the opportunity to include the voting trial in their curriculum.
-
Loga, Jill; Eimhjellen, Ivar; Eschweiler, Jenny; Ingstad, Eline Synneva Lorentzen; Stokstad, Sigrid & Winsvold, Marte Slagsvold
(2016).
Hefte: Sosiale entreprenører – partnerskap for nye løsninger.
KS.
-
Lid, Stian; Winsvold, Marte; Søholt, Susanne; Hansen, Stig Jarle; Heierstad, Geir & Klausen, Jan Erling
(2016).
Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme – Hva er kommunenes rolle?
By- og regionforskningsinstituttet NIBR.
2016(12).
Show summary
Prosjektet undersøker hvordan norske kommuner oppfatter og forebygger radikalisering og voldelig ekstremisme. Rapporten bygger på en studie av fem kommuner og deres samarbeidspartnere, og på utviklingsverksteder om dette tema med 31 kommuner. Rapporten belyser hvilke utfordringer man opplever å ha lokalt og hva kommunene i samarbeid med politi og sivilsamfunn gjør for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.
-
Gjerde, Steinar & Winsvold, Marte
(2016).
Bruk av frivillige i søk og redning : En pilotstudie i to politidistrikt.
Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Full text in Research Archive
Show summary
Redningstjenesten i Norge er avhengig av innsats fra frivillige organisasjoner, og for at søk- og redningsaksjoner skal fungere effektivt krever det godt samarbeid og samspill mellom politi og frivillige. Studier i de to politidistriktene Oslo og Hordaland viser at samarbeidet alt i alt kan betegnes som godt, og mange opplever at det har blitt bedre de senere årene. Videre opplever både politi og organisasjoner at Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) fungerer godt som koordinerings- og læringsarena. Organisasjonene er noe mer fornøyd med samarbeidet med politiet ved mobilisering og under søk enn etter og mellom søk. Organisasjonene etterlyser flere møteplasser der aktørene sammen kan diskutere erfaringer med ulike oppdrag og i fellesskap lære av disse erfaringene. Enkelte organisasjoner ønsker seg også flere samøvelser, og at politiet i større grad kunne ta initiativ til slike øvelser.
I begge de to undersøkte distriktene understreker representanter for organisasjoner og politi at det letter søket dersom de involverte aktørene kjenner hverandre personlig og vet hva de kan forvente av hverandre. I Oslo betones imidlertid betydningen av personlig kjennskap mindre enn i Hordaland. Det påpekes at det å utvikle en felles søksmetodikk og felles forventninger i noen grad kan erstatte behovet for personlig kjennskap. Også i Oslo erfarer man likevel at søkene blir mer effektive når man kjenner hverandre fra før. Betydningen av kjennskap understreker behovet for felles møteplasser utenom oppdrag.
Selv om man i dag har en god frivillig beredskap både i Oslo og Hordaland, er respondentene i undersøkelsen bekymret for fremtiden. I Hordaland oppgir de å slite med synkende oppmøte på søk og noe sviktende rekruttering til organisasjonene. I begge politidistrikt er de bekymret for konsekvensene av et endret deltakelses- og motivasjonsmønster blant frivillige. Et mer restriktivt arbeidsliv, større forventning til personlig utbytte av deltakelsen og økte kompetansekrav trekkes frem som mulige årsaker til rekrutteringssvikt. Videre trekker respondentene frem utfordringer knyttet til bruk av digitale medier og informasjonsflyten under oppdrag.
-
Loga, Jill; Eimhjellen, Ivar; Eschweiler, Jenny; Ingstad, Eline Synneva Lorentzen; Stokstad, Sigrid & Winsvold, Marte
(2016).
Sosiale entreprenører - partnerskap for nye løsninger.
Uni Research Rokkansenteret.
2016(1).
-
Winsvold, Marte; Hanssen, Gro Sandkjær; Houlberg, Kurt; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
[Show all 7 contributors for this article]
(2015).
Local political leadership and citizen participation in municipal merger processes.
Institutt for samfunnsforskning.
Full text in Research Archive
Show summary
Sommeren 2014 ga Stortinget sin tilslutning til regjeringens forslag om å gjennomføre en kommunereform i Norge, med det mål å skape større og mer robuste kommuner. En slik reform stiller store krav til lokalt politisk lederskap – både for å sikre at den sentralt initierte reformen oversettes på en måte som gjør den relevant lokalt og for å fatte en godt forankret beslutning om hvorvidt man skal slå seg sammen og i så fall med hvem. I en nysammenslått kommune kreves lokalt politisk lederskap for å integrere og skape oppslutning om den nye kommunen. Reformen kaller også på tiltak for medvirkning fra befolkningens side. I selve sammenslåingsprosessen skal befolkningen høres, og i en ny og sammenslått kommune med relativt sett lengre avstand mellom folk og folkevalgte, kan det være behov for nye kanaler for politisk deltakelse. I dette prosjektet undersøker vi hva som kreves av politisk lederskap og medvirkning for å få til gode kommunesammenslåingsprosesser og for å sikre et godt lokaldemokrati i nye sammenslåtte kommuner. Funnene fra prosjektet kan gi kommuner som står foran eller er oppe i en kommunesammenslåingsprosess, innspill til hvordan de skal gå frem for å sikre godt lokalt politisk lederskap og god medvirkning i ulike faser av sammenslåingsprosessen.
-
Winsvold, Marte; Nørve, Siri; Stokstad, Sigrid & Vestby, Guri Mette
(2014).
Råd, regler og representasjon – Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Norsk institutt for by- og regionforskning.
2014(101).
Show summary
Notatet gir en oversikt over organisering av kommunale og fylkeskommunale eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og kommunenes erfaringer med disse rådene. Undersøkelsen er basert på spørreundersøkelser til alle landets kommuner og fylkeskommuner, samt casestudier i et utvalg av disse.
-
Winsvold, Marte; Nørve, Siri; Stokstad, Sigrid & Vestby, Guri-Mette
(2014).
Råd, regler og representasjon. Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Norsk institutt for by- og regionforskning.
2014(4).
-
Klausen, Jan Erling; Arnesen, Sveinung; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Hanssen, Gro Sandkjær & Winsvold, Marte Slagsvold
[Show all 7 contributors for this article]
(2013).
Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen.
Norsk institutt for by- og regionforskning, Uni Rokkansenteret.
Show summary
Rapporten viser hvordan norske kommuner trekker innbyggere med i politiske beslutningsprosesser mellom valg, og hvilke erfaringer de har med ulike ordninger. Betydningen av ulike ordninger for innbyggernes deltakelse, beslutningsprosessene og resultatet av beslutningene diskuteres også, samt hvilke ordninger som egner seg når og for hvem.
-
Hanssen, Gro Sandkjær; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold
(2013).
Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden.
Norsk institutt for by- og regionforskning.
2013(4).
Show summary
Rapporten oppsummerer en del av erfaringene med nærdemokratiske ordninger i de nordiske landene, grovt sett siden 1960-tallet. Det vises hva slags ordninger som har vært prøvd ut, bakgrunnen og hensikten med dem, og hvordan de har fungert i praksis.
-
Lund-Iversen, Martin; Hofstad, Hege & Winsvold, Marte Slagsvold
(2013).
Innsigelser etter plan- og bygningsloven.
Norsk institutt for by- og regionforskning.
2013(10).
Show summary
Oppdragsgiver for denne rapporten har vært Miljøverndepartementet. Oppdraget er del av en større satsing fra departementet på en gjennomgang av innsigelsesinstituttet i en tid med et spesielt bredt og politisk fokus på dette.Oppdraget er todelt. Den første delen har gått ut på å sette sammen materialet som finnes i KOSTRA om innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven og analysere materialet samlet for årene 2004–2011, samt i relasjon til kommunale bakgrunnsvariabler. Del to består av fire ulike case (tre kommuner og en fylkeskommune) for å hente erfaringer med innsigelsessystemet slik det oppleves i praksis.
-
Myrvold, Trine; Zeiner, Hilde Hatleskog; Blåka, Sara; Renå, Helge; Winsvold, Marte Slagsvold & Klausen, Jan Erling
(2013).
Framtidens kommune – kriterier for politisk oppslutning.
Norsk institutt for by- og regionforskning.
2013(21).
Show summary
Rapporten vurderer hvilke oppgaver og ansvarsområder det vil kunne være allmenn politisk oppslutning om at kommunene skal ha i overskuelig framtid, og hvilke konkrete endringer i oppgavefordelingen mellom nivåene det vil kunne være oppslutning om å gjennomføre i inneværende stortingsperiode. Rapporten bygger på en gjennomgang av partienes programmer og annen dokumentasjon, samt omfattende informantintervjuer. Rapporten inneholder også en oppsummering av innspill fra KS’ fylkesstyrer om en mulig reform av kommunestrukturen.
-
Winsvold, Marte Slagsvold
(2013).
Lokal digital offentlighet.
Universitetet i Oslo.
-
Klausen, Jan Erling; Arnesen, Sveinung; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Hansen, Gro Sandkjær & Winsvold, Marte Slagsvold
[Show all 7 contributors for this article]
(2013).
Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen.
Norsk institutt for by- og regionforskning.
-
-
Klausen, Jan Erling; Saglie, Inger-Lise; Stokke, Knut Bjørn & Winsvold, Marte
(2012).
Klimatilpasning og byplanlegging i fire norske byer.
Norsk institutt for by- og regionforskning.
2012(101).
Show summary
Forventede klimaendringer vil skape endrede betingelser for byplanlegging. Prosjektet undersøker hvordan måten aktørene i byplanlegging koordineres på har betydning for norske byers tilpasning til fremtidige klimaendringer.
-
Smith, Eivind; Indset, Marthe; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold
(2011).
Samordning av statlig tilsyn og systemrevisjon som tilsynsmetode.
NIBR.
-
Hanssen, Gro Sandkjær; Lund-Iversen, Martin; Kittelsen, Elin; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte
(2008).
Governance for Sustainability (G-FORS) – Norway National Report.
Norwegian Institute for Urban and Regional Research.
2008(9).
Show summary
The G-FORS STREP has developed an innovative analytical model for the study of governance for sustainability, focusing on the synergy between governance modes and different forms of knowledge, taking into account the rapid changes in the knowledge society. The analysis is based on case studies in nine countries.
-
Lorentzen, Hilde & Winsvold, Marte
(2008).
E-initiativ - en evaluering av forsøk med elektronisk innbyggerinitiativ.
Norsk Institutt for by- og regionforskning.
2008(19).
Show summary
Elektronisk innbyggerinitiativ er et program som gjør det mulig for innbyggerne i en kommune å fremme og signere forslag til kommunestyret via kommunens hjemmesider. E-initiativ gjør det altså mulig å benytte seg av initiativretten, slik den er ned felt i kommunelovens paragraf 39a, elektronisk.Elektronisk innbyggerinitiativ er gjennomført som et toårig forsøk i fjorten norske kommuner. Evalueringen av forsøket viser at elektronisk tilrettelegging har gjort initiativretten mer kjent i befolkningen. Videre blir initiativretten mer brukt i kommuner som har innført e-initiativ. I mindre, men likevel i noen grad, har ordningen ført til bedre innsyn i initiativprosessen og bedre informasjon rundt initiativene.
-
Winsvold, Marte & Hanssen, Gro Sandkjær
(2006).
Lokalt e-demokrati – Om elektronisk deltakelse blant innbyggere med funksjonsnedsettelser.
Norsk Institutt for by- og regionforskning.
2006(1).
Show summary
Rapporten presenterer og analyserer hvordan innbyggere med funksjonsnedsettelser bruker IKT, og kommunenes hjemmesider spesielt, til lokalpolitisk deltakelse og engasjement. Spørsmålene didskuteres med utgangspunkt i både kvantitative og kvalitative data, først og fremst en spørreundersøkelse til et representativt utvalg av medlemmer i fire organisasjoner, men også intervjuer med organisasjonenes lokallag og aktører i kommuneorganisasjonen i fire casekommuner.
View all works in Cristin
-
Winsvold, Marte Slagsvold
(2021).
Tillit og lokaldemokrati.
-
Winsvold, Marte Slagsvold
(2021).
Konsensus er ikke alltid det beste.
Kommunal Rapport.
-
Winsvold, Marte Slagsvold
(2021).
Kunsten å ta imot hjelp.
Kommunal Rapport.
-
Winsvold, Marte Slagsvold
(2021).
Tillit og selvtillit i kommunepolitikken.
Kommunal Rapport.
-
Winsvold, Marte Slagsvold
(2020).
De svake stemmene – en ubrukt ressurs.
Kommunal Rapport.
-
Winsvold, Marte; Haugsgjerd, Atle; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2020).
Trust by default. What is political trust - and what is political distrust?
-
-
Winsvold, Marte
(2020).
Lokalpolitikeres politiske tillit.
In Segaard, Signe Bock (Eds.),
Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet.
Institutt for samfunnsforskning.
p. 36–63.
-
-
Vabo, Signy Irene; Winsvold, Marte Slagsvold & Eva, Sørensen
(2018).
Designing institutions for interactive political leadership in local governments – possibilities and contingencies.
-
-
Steen-Johnsen, Kari & Winsvold, Marte Slagsvold
(2017).
Islamic terrorism, out-group trust and the motivation to control
.
Show summary
In this article we use survey experiments from a Norwegian population study (N=1512) to examine the relationship between terror threat and out-group trust, focusing on the effects of the motivation to control prejudice and of emotional responses to a hypothetical terror threat. In the survey, respondents were exposed to a news story that described an ISIS threat scenario, involving a specific terrorist threat against public buildings in Oslo. We analyze how the terror threat scenario affects the respondents’ trust in Muslims in general and whether the effect of the threat is contingent on their motivation to control prejudice and on the emotions generated by the news story. The analysis shows that contrary to expectations, exposure to the news story makes respondents report higher levels of trust in Muslims. Motivation to control prejudice has a strong positive effect on trust, and the effect is stronger with the respondents who get most scared by the news story.
-
Klausen, Jan Erling; Winsvold, Marte Slagsvold & Rose, Lawrence E
(2016).
Local government amalgamations – a crucial case for analyzing the impact of citizen’s orientations towards local governments?
-
Klausen, Jan Erling; Rose, Lawrence E & Winsvold, Marte Slagsvold
(2016).
Politisk deltakelse mellom valg.
-
-
Klausen, Jan Erling; Rose, Lawrence E & Winsvold, Marte
(2016).
Local government amalgamations - a crucial case for analyzing the impact of citizens' orientations towards local governments?
-
-
Klausen, Jan Erling; Renå, Helge & Winsvold, Marte
(2014).
Lokalstyre på vikende front.
Klassekampen.
p. 10–11.
-
Langeland, Ove; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold
(2013).
Climate Change Adaptation Policy in Bergen: Ideals and Realities.
In Schmidt-Thome, Philipp & Klein, Johannes (Ed.),
Climate Change Adaptation in Practice: From Strategy Development to Implementation.
Wiley-Blackwell.
p. 95–110.
-
Blåka, Sara; Saglie , Jo & Winsvold, Marte Slagsvold
(2013).
Ansvarsutkreving i lokaldemokratiet.
View all works in Cristin
Published May 19, 2017 4:33 PM
- Last modified June 29, 2017 12:55 PM
