Marte Winsvold

• Makkonen, Anna; Oksanen, Atte; Gadarian, Shana Kushner; Herreros, Francisco; Winsvold, Marte; Solheim, Øyvind Bugge; Enjolras, Bernard & Steen-Johnsen, Kari (2020). Fear-triggering effects of terrorism threats: Cross-country comparison in a terrorism news scenario experiment. Personality and Individual Differences.  161 . doi: 10.1016/j.paid.2020.109992 Full text in Research Archive. Show summary

  Terrorist attacks can instigate widespread and long-lasting fear. Mass media can enforce fear by framing the events and affecting their perceptions. We implemented a news experiment to investigate the fear-triggering effects of different types of terrorist threats. We manipulated the type of terrorist group in three scenarios: a homegrown Islamist group, a foreign Islamist group, and a domestic far-right group. The fourth group served as the control group. The data were collected in early 2017 from Finland (N = 2024), Norway (N = 2063), Spain (N = 2000), France (N = 2003), and the United States (N = 2039). The results showed that in Finland and France, fear was higher in groups primed with jihadist scenarios. Ethnic intolerance was associated with fear related to jihadist news across all of the countries. Institutional trust was positively associated with fear, whereas interpersonal trust was negatively associated when significant. Moreover, highly neurotic individuals were likely to fear more across the cultural context or threat type. The results support previous studies on two cross-culturally merging dimensions of personality and emotions; neuroticism, and negative affect.

• Bentzen, Tina; Lo, Christian & Winsvold, Marte (2019). Strengthening Local Political Leadership through Institutional Design: How and Why. Local Government Studies.  46(3), s 483- 504 . doi: 10.1080/03003930.2019.1690994
• Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari; Herreros, Francisco; Solheim, Øyvind Bugge; Winsvold, Marte; Gadarian, Shana & Oksanen, Atte (2019). Does trust prevent fear in the aftermath of terrorist attacks?. Perspectives on Terrorism.  13(4), s 39- 55 Full text in Research Archive. Show summary

  This article examines the potentially buffering effect of generalized social trust on fear in the aftermath of terrorist attacks and in situations of terrorist threat. It draws on comparative, longitudinal survey data, examining the cases of the 2011 Utøya terrorist attack in Norway, the 2016 Nice attack in France and the 2017 Barcelona attack in Spain; it also draws on a comparative news story experiment that examined the bolstering effect of social trust in relation to terrorist threat. The results show that high levels of generalized social trust before exposure to terrorism are linked to lower levels of fear after the event. This relationship holds for the longitudinal survey data and the news story experiment, and across national contexts. This result indicates a general bolstering effect of social trust. However, the size of effects vary between national contexts and incidents of terrorism. This indicates that the effect of trust is dependent on the social and cultural structures of trust in the different countries and on specific factors related to the attacks.

• Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte (2019). Corporate governance and democratic accountability: local state-owned enterprises in Norway. Journal of Public Policy.  s 1- 24 . doi: 10.1017/S0143814X19000229 Full text in Research Archive.
• Steen-Johnsen, Kari & Winsvold, Marte (2019). Global Terrorism and the Civil Sphere in Norway: Renegotiating Civil Codes, In Jeffrey C. Alexander; Anna Lund & Andrea Voyer (ed.),  The Nordic Civil Sphere.  Polity Press.  ISBN 978-1509538843.  Chapter 9.  s 229 - 255 Full text in Research Archive.
• Steen-Johnsen, Kari & Winsvold, Marte (2019). Islamist Terrorism, Out-Group Trust, and Motivation to Control Prejudice. International Journal of Public Opinion Research. . doi: 10.1093/ijpor/edz014 Full text in Research Archive. Show summary

  Using Norwegian survey experiments (N ¼ 1,541), we examined the relationship between Islamist terrorist threats and trust in out-groups, focusing on how this relationship was conditioned by the ‘‘motivation to control prejudice’’ (MCP) and emotions of anxiety. After exposure to a news story describing an Islamist threat scenario, the treatment group reported higher levels of trust in out-groups than the control group. High levels of MCP were linked to higher levels of trust; anxiety played an ambiguous role. Although anxiety had a strong negative effect on trust in out-groups, the positive effect of MCP increased with rising anxiety levels, thus making the people who were most scared also more trusting. Activation of social norms may, thus, bolster distrust.

• Winsvold, Marte (2019). Kvinner og menn i kommunepolitikken – hvem mener de at de representerer og hvor stor innflytelse opplever de å ha? :. Tidsskrift for kjønnsforskning.  43(3), s 177- 197 . doi: 10.18261/issn.1891-1781-2019-03-04 Full text in Research Archive.
• Winsvold, Marte; Mjelde, Hilmar & Loga, Jill Merethe (2019). Hva skal forebygges, og hvordan? Muslimske trossamfunns syn på egen rolle i forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, I: Stian Lid & Geir Heierstad (red.),  Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Norske handlemåter i møtet med terror.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205518346.  Kapittel 5.  s 115 - 131
• Winsvold, Marte; Ødegård, Guro & Bergh, Johannes (2018). Young councillors — influential politicians or youth alibi?. Representation.  53(3-4), s 297- 311 . doi: 10.1080/00344893.2018.1434232
• Rose, Lawrence E; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold (2017). Holdninger til kommunereform: Hva er utslagsgivende?, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 15.  s 267 - 300 Show summary

  Kapitlet retter søkelyset mot folks interesse for og holdninger til kommunereformen. Resultatene viser at folk har en forholdsvis sterk interesse for initiativet og at holdningen til å få færre kommuner har beveget seg noe i mer positiv retning. Likevel har fremdeles enkelte en tendens til å mener «andres kommuner ja, men ikke min». Ellers viser resultatene at holdninger til reformspørsmålene henger klart sammen med oppfatninger av hvilke konsekvenser en sammenslåing av egen bostedskommune vil kunne medføre. Det er dessuten et betydelig samsvar mellom holdning til kommunereformen og oppfatninger om hvordan beslutninger om kommunesammenslåinger skal fattes. De som er positive til kommunesammenslåinger er atskillig mer tilbøyelige til å overlate beslutningen til politikere, mens det blant motstanderne er det et klart flertall som mener at beslutningen bør tas av innbyggerne selv – gjennom en folkeavstemning.

• Winsvold, Marte Slagsvold (2017). Stemmerett for 16-åringer - rettighet eller opplæringsprosjekt? Mediedekningen av forsøket med nedsatt stemmerettsalder, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kap. 14.  s 243 - 265 Show summary

  I kapitlet undersøkes lokalpressens dekning av forsøket med nedsatt stemmerettsalder. Analysen viser at forsøket fikk en del oppmerksomhet, og at denne oppmerksomheten nesten utelukkende var positiv: Få eller ingen argumenter ble anført mot senkning av stemmerettsalderen. I pressen presenteres stemmerett for 16- og 17-åringer både som en rettighet og som et opplæringsprosjekt, i noenlunde lik dosering. Stemmerett som rettighet innebærer at ungdom fortjener retten til å stemme fordi de utgjør en viktig del av befolkningen, og fordi de berøres av de politiske beslutningene som fattes. Stemmerett som deltakelse innebærer at ungdom bør få stemmerett fordi de trenger å lære å delta i politikk og samfunnsliv.

• Winsvold, Marte Slagsvold; Rose, Lawrence E & Klausen, Jan Erling (2017). Politisk deltakelse mellom valg, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 9.  s 147 - 167 Show summary

  Kapitlet undersøker hva innbyggernes tro på egen påvirkningsmulighet og påvirkningsevne samt deres politiske interesse betyr for hvorvidt de deltar på ulike måter mellom valg. Resultatene viser at den enkeltes interne politiske effektivitet (politiske selvtillit) spiller en mer avgjørende og gjennomgående rolle enn den enkeltes eksterne politiske effektivitet (opplevelse av politikernes lydhørhet). Videre viser de at lokalpolitisk interesse er svært viktig for mellomvalgsdeltakelse. Ellers bekrefter resultatene funn fra tidligere undersøkelser som finner at de med høy utdanning er overrepresentert i mange deltakelsesformer. Mellomvalgsdeltakelse bidrar dermed til å øke forskjellene i politisk innflytelse i befolkningen, fremfor å svekke den.

• Saglie, Jo; Winsvold, Marte Slagsvold & Blåka, Sara (2016). Ansvarsutkreving i lokaldemokratiet: i eller mellom valg?. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  32(1), s 59- 81 . doi: 10.18261/issn.1504-2936-2016-01-03 Show summary

  Politisk ansvarsutkreving forstås vanligvis som at velgerne belønner eller straffer partier ved valg. Vi argumenterer for at ansvarsutkreving kan skje også mellom valg, når politikerne i møte med innbyggerne aktivt må begrunne sine avgjørelser. Gjennom casestudier i tolv norske kommuner belyser vi i hvilken grad forutsetningene for disse to mekanismene for ansvarsutkreving er oppfylt. Ansvarsutkreving gjennom valg vanskeliggjøres blant annet fordi det finnes en forventning om konsensusbygging som vanskelig kan forenes med konkurransedemokratiets krav om å gi velgerne klare alternativer. Men også ansvarsutkreving gjennom direkte kontakt kan være problematisk. Å lytte til innspill fra befolkningen i periodene mellom valg kan komme i konflikt med hensynet til å oppfylle valgløfter, og dermed med ansvarsutkreving gjennom valg. Kvaliteten på denne formen for ansvarsutkreving kan dessuten svekkes der innbyggernes engasjement er begrenset og skjevt. Begge former for ansvarsutkreving kan svekkes av velgernes manglende kunnskap om kommunal politikk og forvaltning. Resultatene indikerer likevel at direkte kontakt med innbyggerne er en ikke uvesentlig mekanisme for ansvarsutkreving – hvilket gjør representasjon og ansvarsutkreving til kontinuerlige prosesser.

• Winsvold, Marte; Hjeltnes, Kari Johanne; Klausen, Jan Erling & Langeland, Ove (2016). Climate change adaptation through hierarchies and networks in the city of Bergen, In Jörg Knieling (ed.),  Climate Adaptation Governance in Cities and Regions: Theoretical Fundamentals and Practical Evidence.  John Wiley & Sons.  ISBN 9781118451717.  16.  s 287 - 304 Show summary

  Located at the West coast of Norway, the city of Bergen is already habituated to a rough climate with wind, rain and flooding at high tide. Downscaled climate change scenarios predict that the city will be heavily exposed to the effects of climate change and consequently will experience an even rougher climate and more extreme climate events in the years to come. The adaptation efforts in the city of Bergen are organized partly through the traditional hierarchical structure of public government, and partly through a complex maze of different voluntary associations and networks including both public and private actors. This chapter explains how these two ways of organizing climate change adaptation have contributed to climate change adaptation in Bergen. It also looks at the interaction between hierarchies and networks in order to identify synergistic or adverse effects. The chapter is based on analysis of data from interviews and policy documents.

• Klausen, Jan Erling; Saglie, Inger-Lise; Stokke, Knut Bjørn & Winsvold, Marte (2015). Planning for climate change adaptation in urban areas, In Karen O'Brien & Elin Selboe (ed.),  The Adaptive Challenge of Climate Change.  Cambridge University Press.  ISBN 9781107022980.  4.  s 63 - 80
• Rauken, Trude; Mydske, Per Kristen & Winsvold, Marte Slagsvold (2015). Mainstreaming climate change adaptation at the local level. Local Environment : the International Journal of Justice and Sustainability.  20(4), s 408- 423 . doi: 10.1080/13549839.2014.880412 Show summary

  National authorities in many countries aim at having climate change adaptation mainstreamed into existing policy domains in order to achieve coherence and synergies, and to avoid mal-adaptation. Because of local variations in climate change impacts, the lion's share of climate adaptation work will have to take place at the local level. This means also that the mainstreaming process needs to occur locally. This article examines the mainstreaming of climate change adaptation into existing sectors in five Norwegian municipalities. Applying theories of mainstreaming and policy integration we find that policy development is slower, but perhaps more robust in the municipalities that have chosen a horizontal, cross-sectoral approach to mainstreaming than in the municipalities that have chosen a vertical sector approach to mainstreaming.

• Inderberg, Tor Håkon; Stokke, Knut Bjørn & Winsvold, Marte (2014). The Effect of New Public Management Reform on Climate Change Adaptation Capacity: A Comparision of Urban Planning and the Electricity Sector, In Walter Leal Filho (ed.),  Handbook of Climate Change Adaptation.  Springer.  ISBN 978-3-642-40455-9.  35.  s 1 - 15
• Klausen, Jan Erling; Renå, Helge & Winsvold, Marte (2014). Færre, større og mer robuste kommuner? - Drivkrefter og motkrefter i kommunestrukturdebatten. Nytt Norsk Tidsskrift.  (2), s 113- 123
• Winsvold, Marte Slagsvold (2013). Deliberation, competition or practice? The online debate as arena for political participation. Nordicom Review.  34(1), s 3- 15
• Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte (2012). Boosting involvement between elections - The case of the Citizen's Initiative, In Björn Egner; Michael Haus & Georgios Terizakis (ed.),  Regieren. Festschrift für Hubert Heinelt.  Springer.  ISBN 978-3-531-19792-0.  Kapittel.  s 493 - 509 Show summary

  Over the years, authorities in many countries have devoted considerable attention to the issue of raising the turnout in local elections. In attempts to counter receding turnout figures, elections have been carried out on the same day as national elections (Sweden) or European elections (Baden-Württemberg, Germany) or indeed on individual dates in different municipalities (Nittedal, Norway).

• Orderud, Geir & Winsvold, Marte Slagsvold (2012). The role of learning and knowledge in adapting to climate change: a case study of Norwegian municipalities. International Journal of Environmental Studies.  69(6), s 946- 961 . doi: 10.1080/00207233.2012.730676
• Skogerbø, Eli & Winsvold, Marte Slagsvold (2011). Audiences on the move? Use and assessment of local print and online newspapers. European Journal of Communication.  26(3), s 214- 229 . doi: 10.1177/0267323111413112
• Winsvold, Marte Slagsvold (2009). Arguing into the Digital Void? On the Position of Online Debates in the Local Public Spheres of Four Norwegian Municipalities. Javnost - The Public.  16(3), s 39- 54
• Hanssen, Gro Sandkjær; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte (2007). Emissions trading – market, hierarchy or governance network?, In  Environmental Governance and Policy Implementation – Papers from the 8. Nordic Environmental Social Science Research Conference, June 18-20, 2007: Workshop 5.  Norwegian Institute for Urban and Regional Research.  ISBN 978-82-7071-687-6.  Part 4.  s 71 - 90 Show summary

  Norway implemented its emissions trading system 1.1.2005. The paper analyses how different governance modes, like hierarchy, market and networks, have an impact on which forms of knowledge that occur and dominate in important decision-making processes in the Norwegian emission trading system. The analysis is based on data from the Norwegian case study in the European project “Governance for Sustainability (GFORS)”, funded by the EU 6th Framework Programme. In the project an analytical model for the study of governance for sustainability is developed, focusing on the synergy between new governance modes and different forms of knowledge, taking into account the rapid changes in the knowledge society. The project identifies a range of different forms of knowledge and analyse how these different forms of knowledge may interact in the context of particular governance arrangements to produce `reflexive knowledge' and contribute to a more legitimate understanding of sustainability.

View all works in Cristin

• Stigen, Inger Marie; Kolltveit, Kristoffer & Winsvold, Marte Slagsvold (2018). Fra valg til velferd. Innføring i stats- og kommunalkunnskap. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202529406.  262 s.

View all works in Cristin

• Skiple, Jon Kåre & Winsvold, Marte (2020). Lokalt beredskapssamarbeid. Frivillige, politi og kommuner i lokalt beredskapsarbeid. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2020:4. Full text in Research Archive. Show summary

  Beredskapssamarbeidet i Norge er organisert som et samvirke mellom ulike offentlige, frivillige og private aktører. I denne rapporten undersøker vi hvordan beredskapssamarbeidet mellom tre viktige aktører i lokal beredskap fungerer: politiet, kommunene og frivillige organisasjoner. Intervjuer med informanter fra ti kommuner og lokale frivillige organisasjoner samt fra elleve av tolv politidistrikter viser at beredskapssamarbeidet mellom politiet på den ene siden og de frivillige og kommunene på den andre i all hovedsak fungerer godt og effektivt. I akutte beredskapsfaser er det politiet som har kommandoen, og de er stort sett raske med å kalle ut frivillige og varsle kommunene når det er nødvendig. Under redningsaksjoner oppleves rollene mellom politi og frivillige som tydelige og avklarte, og eventuelle misforståelser ryddes ofte opp i etter at aksjonene er avsluttet. Politiet opplever på sin side samarbeidet med frivillige som fruktbart og godt, mens samarbeidet med kommunene avhenger av hvilke ressurser og kompetanse kommunene har. I noen små kommuner er beredskapskompetansen veldig lav og planverket mangelfullt. For politiet er det viktig å vite hvilket ressurs- og kompetansenivå som finnes i kommunen, slik at de kan avpasse egen innsats. Samarbeidet mellom kommunene og de frivillige oppleves som mer variabelt. I en del kommuner gir de frivillige organisasjonene uttrykk for at de ikke blir tilstrekkelig inkludert i kommunens beredskapsplanlegging, og at kommunen viser lite interesse for hva de frivillige kan bidra med i beredskapssammenheng.

• Gjerde, Steinar & Winsvold, Marte Slagsvold (2017). Frivillige organisasjoner i søk og redning : Utvikling, rekruttering og samarbeid med kommunene.. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2017-5. Full text in Research Archive. Show summary

  Rapporten belyser frivillige organisasjoners innsats i søk- og redningsaksjoner til lands, fra tre forskjellige vinkler. For det første gis en oversikt over frivillige organisasjoners innsats i søk- og redningsaksjoner i årene 2010 til 2016. Dataene, som er hentet fra Hovedredningssentralens register for søk- og redningsaksjoner, viser at de frivillige organisasjonenes innsats i søk- og redningsoppdrag har økt de siste årene. I 2010 deltok frivillige organisajonser i om lag en femtedel av alle redningsaksjoner til lands – i 2016 hadde andelen økt til en fjerdedel. De frivilliges innsats i søk og redning er med andre ord betydelig og helt sentral for at redningsaksjoner skal kunne gjennomføres i så stort omfang som det gjøres per i dag. Videre undersøker rapporten potensialet for rekruttering til beredskapsorganisasjonene. Her ser vi først på befolkningens kjennskap og holdning til redningsarbeid, samt deres motivasjon for å delta i arbeid. Data for denne analysen er hentet fra en undersøkelse av et representativt utvalg av befolkningen. Analysene viser at i overkant av en tiendedel av befolkningen er medlem i en beredskapsorganisasjon, og at om lag en fjerdedel av disse har deltatt i en redningsaksjon. Det kan dermed se ut som om andelen aktive medlemmer utgjør om litt under tre prosent av befolkningen. Blant de som ikke er medlem i en beredskapsorganisasjon, sier om lag en femtedel at de kunne tenke seg å være det. Kjennskapen til redningstjenesten er imidlertid ikke veldig høy: en av tre sier at de kjenner godt til redningstjenestens arbeid og til de ulike frivillige organisasjonene. Samtidig ser vi at flere sier seg villig til å la seg rekruttere dersom de får utfyllende informasjon om hva arbeidet som frivillig innebærer. Dernest analyseres hvilke utfordringer organisasjonene selv opplever de står overfor i rekruttering av nye medlemmer og mobilisering av eksisterende medlemmer. Denne analysen gjøres med utgangspunkt i casestudier i tre kommuner. Organisasjonene opplever at det er nokså lett å rekruttere nye medlemmer, og særlig blant de spisse og spesialiserte organisasjonene. Utfordringen er å holde på dem man har rekruttert. Muligheten for å tilegne seg kompetanse, til å inngå i sosiale nettverk gjennom redningsarbeidet og godt lederskap i organisasjonen trekkes frem som viktig for at folk skal ønske å bli. Tidspress, stress og overbelastning og vanskeligheter med å få fri fra jobben er forhold som får folk til å slutte. Til slutt belyser rapporten samarbeidet mellom de frivillige organisasjonene og kommuneadministrasjonen. Data for denne analysen er hentet fra casestudier i to kommuner. Frivillige organisasjoner i de to kommunene vi har intervjuet i opplever kommunens rolle som uklar, noe som delvis bunner i at kommunen har et planleggingsanvar for all beredskap, men ikke noe operativt ansvar for søk-og redningsaksjoner. Kommunene i denne studien har videre prioritert å bygge internkompetanse koordinere egne beredskapsressurser og har vært mindre opptatt av å etablere kontakt og koordinere seg med eksterne aktører som for eksempel de frivillige beredskapsorganisasjonene. Blant kommunens ansvarsoppgaver i beredskapsarbeidet, er å invitere relavante aktører til øvelser knyttet til konkrete scenarioer fra kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Hvem som inviteres er imidlertid basert på kommunens egne vurderinger. Dette gir rom for en skjevdeling av invitasjoner. Blant annet blir gjerne de som har deltatt før invitert på ny. Frivillige organisasjoner man ikke har samarbeidet med kan da bli utelatt fordi kommunen ikke har full oversikt over hvilke ressurser som finnes.

• Winsvold, Marte Slagsvold; Mjelde, Hilmar Langhelle & Loga, Jill M (2017). Trossamfunn som arena for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2017-4. Full text in Research Archive. Show summary

  Rapporten presenterer en studie av muslimske trossamfunns rolle i forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Gjennom intervjuer med representanter for muslimske trossamfunn og representanter for offentlige myndigheter i tre norske byer har vi undersøkt hva som oppleves å være årsakene til radikalisering og voldelig ekstremisme hos henholdsvis myndigheter og trossamfunnsrepresentanter og hva som oppfattes som gode og hensiktsmessige forebyggingstiltak. Analysene viser at antakelser om hva som forårsaker radikalisiering langt på vei dikterer hvilke løsninger som anses som hensiktsmessige.

• Gjerde, Steinar & Winsvold, Marte (2016). Bruk av frivillige i søk og redning : En pilotstudie i to politidistrikt. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2016-4. Full text in Research Archive. Show summary

  Redningstjenesten i Norge er avhengig av innsats fra frivillige organisasjoner, og for at søk- og redningsaksjoner skal fungere effektivt krever det godt samarbeid og samspill mellom politi og frivillige. Studier i de to politidistriktene Oslo og Hordaland viser at samarbeidet alt i alt kan betegnes som godt, og mange opplever at det har blitt bedre de senere årene. Videre opplever både politi og organisasjoner at Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) fungerer godt som koordinerings- og læringsarena. Organisasjonene er noe mer fornøyd med samarbeidet med politiet ved mobilisering og under søk enn etter og mellom søk. Organisasjonene etterlyser flere møteplasser der aktørene sammen kan diskutere erfaringer med ulike oppdrag og i fellesskap lære av disse erfaringene. Enkelte organisasjoner ønsker seg også flere samøvelser, og at politiet i større grad kunne ta initiativ til slike øvelser. I begge de to undersøkte distriktene understreker representanter for organisasjoner og politi at det letter søket dersom de involverte aktørene kjenner hverandre personlig og vet hva de kan forvente av hverandre. I Oslo betones imidlertid betydningen av personlig kjennskap mindre enn i Hordaland. Det påpekes at det å utvikle en felles søksmetodikk og felles forventninger i noen grad kan erstatte behovet for personlig kjennskap. Også i Oslo erfarer man likevel at søkene blir mer effektive når man kjenner hverandre fra før. Betydningen av kjennskap understreker behovet for felles møteplasser utenom oppdrag. Selv om man i dag har en god frivillig beredskap både i Oslo og Hordaland, er respondentene i undersøkelsen bekymret for fremtiden. I Hordaland oppgir de å slite med synkende oppmøte på søk og noe sviktende rekruttering til organisasjonene. I begge politidistrikt er de bekymret for konsekvensene av et endret deltakelses- og motivasjonsmønster blant frivillige. Et mer restriktivt arbeidsliv, større forventning til personlig utbytte av deltakelsen og økte kompetansekrav trekkes frem som mulige årsaker til rekrutteringssvikt. Videre trekker respondentene frem utfordringer knyttet til bruk av digitale medier og informasjonsflyten under oppdrag.

• Lid, Stian; Winsvold, Marte; Søholt, Susanne; Hansen, Stig Jarle; Heierstad, Geir & Klausen, Jan Erling (2016). Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme – Hva er kommunenes rolle?. NIBR-rapport. 12. Show summary

  Prosjektet undersøker hvordan norske kommuner oppfatter og forebygger radikalisering og voldelig ekstremisme. Rapporten bygger på en studie av fem kommuner og deres samarbeidspartnere, og på utviklingsverksteder om dette tema med 31 kommuner. Rapporten belyser hvilke utfordringer man opplever å ha lokalt og hva kommunene i samarbeid med politi og sivilsamfunn gjør for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

• Loga, Jill; Eimhjellen, Ivar; Eschweiler, Jenny; Ingstad, Eline Synneva Lorentzen; Stokstad, Sigrid & Winsvold, Marte (2016). Sosiale entreprenører - partnerskap for nye løsninger. Rapport - Rokkansenteret. 1.
• Loga, Jill; Eimhjellen, Ivar; Eschweiler, Jenny; Ingstad, Eline Synneva Lorentzen; Stokstad, Sigrid & Winsvold, Marte Slagsvold (2016). Hefte: Sosiale entreprenører – partnerskap for nye løsninger.
• Ødegård, Guro & Winsvold, Marte Slagsvold (2016). Fra medvirkning til makt : Organisering og gjennomføring av forsøket med stemmerett for 16-åringer i 2015. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2016:18. Full text in Research Archive. Show summary

  Ved kommunevalget i 2015 deltok 20 kommuner i et forsøk med stemmerett for 16- og 17-åringer. Tema for rapporten er hvordan kommunene organiserte, administrerte og gjennomførte forsøket. Hensikten med rapporten er å øke kunnskapen om hvordan kommuner kan styrke informasjonsarbeidet om demokrati og politikk generelt, samt gi anbefalinger om virksomme informasjonstiltak og mobiliserende tiltak som kan tas i bruk dersom Stortinget skulle velge å senke stemmerettsalderen til 16 år ved kommunevalg. Det er vanskelig å spore en entydig sammenheng mellom de unges valgdeltakelse og hvordan forsøket var organisert i forsøkskommunene. Likevel peker studien på enkeltfaktorer som kan bidra til en styrking av unges demokratiskolering generelt. Dette handler blant annet om: • Kommunens interne organisering med å informere unge velgere om valg og demokrati. • Ungdomsinvolvering i arbeidet med valginformasjon og spesifikke stemmerettsarrangementer. • Skolen som en viktig samarbeidspartner for kommunen – særlig knyttet til rollen som demokratiskolerende arena. • Lokalpolitikernes involvering i å informere unge velgere om de politiske alternativene.

• Winsvold, Marte; Hanssen, Gro Sandkjær; Houlberg, Kurt; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Vabo, Signy Irene (2015). Lokalpolitisk lederskap og medvirkning ved kommunesammenslåinger. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2015:009. Full text in Research Archive. Show summary

  Sommeren 2014 ga Stortinget sin tilslutning til regjeringens forslag om å gjennomføre en kommunereform i Norge, med det mål å skape større og mer robuste kommuner. En slik reform stiller store krav til lokalt politisk lederskap – både for å sikre at den sentralt initierte reformen oversettes på en måte som gjør den relevant lokalt og for å fatte en godt forankret beslutning om hvorvidt man skal slå seg sammen og i så fall med hvem. I en nysammenslått kommune kreves lokalt politisk lederskap for å integrere og skape oppslutning om den nye kommunen. Reformen kaller også på tiltak for medvirkning fra befolkningens side. I selve sammenslåingsprosessen skal befolkningen høres, og i en ny og sammenslått kommune med relativt sett lengre avstand mellom folk og folkevalgte, kan det være behov for nye kanaler for politisk deltakelse. I dette prosjektet undersøker vi hva som kreves av politisk lederskap og medvirkning for å få til gode kommunesammenslåingsprosesser og for å sikre et godt lokaldemokrati i nye sammenslåtte kommuner. Funnene fra prosjektet kan gi kommuner som står foran eller er oppe i en kommunesammenslåingsprosess, innspill til hvordan de skal gå frem for å sikre godt lokalt politisk lederskap og god medvirkning i ulike faser av sammenslåingsprosessen.

• Winsvold, Marte; Nørve, Siri; Stokstad, Sigrid & Vestby, Guri Mette (2014). Råd, regler og representasjon – Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. NIBR Working Paper. 101. Show summary

  Notatet gir en oversikt over organisering av kommunale og fylkeskommunale eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og kommunenes erfaringer med disse rådene. Undersøkelsen er basert på spørreundersøkelser til alle landets kommuner og fylkeskommuner, samt casestudier i et utvalg av disse.

• Winsvold, Marte; Nørve, Siri; Stokstad, Sigrid & Vestby, Guri-Mette (2014). Råd, regler og representasjon. Eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. NIBR-rapport. 4.
• Hanssen, Gro Sandkjær; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold (2013). Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. NIBR-rapport. 4. Show summary

  Rapporten oppsummerer en del av erfaringene med nærdemokratiske ordninger i de nordiske landene, grovt sett siden 1960-tallet. Det vises hva slags ordninger som har vært prøvd ut, bakgrunnen og hensikten med dem, og hvordan de har fungert i praksis.

• Klausen, Jan Erling; Arnesen, Sveinung; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Hansen, Gro Sandkjær; Winsvold, Marte Slagsvold & Aars, Jacob (2013). Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen.
• Klausen, Jan Erling; Arnesen, Sveinung; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Hanssen, Gro Sandkjær; Winsvold, Marte Slagsvold & Aars, Jacob (2013). Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen. Show summary

  Rapporten viser hvordan norske kommuner trekker innbyggere med i politiske beslutningsprosesser mellom valg, og hvilke erfaringer de har med ulike ordninger. Betydningen av ulike ordninger for innbyggernes deltakelse, beslutningsprosessene og resultatet av beslutningene diskuteres også, samt hvilke ordninger som egner seg når og for hvem.

• Lund-Iversen, Martin; Hofstad, Hege & Winsvold, Marte Slagsvold (2013). Innsigelser etter plan- og bygningsloven. NIBR-rapport. 10. Show summary

  Oppdragsgiver for denne rapporten har vært Miljøverndepartementet. Oppdraget er del av en større satsing fra departementet på en gjennomgang av innsigelsesinstituttet i en tid med et spesielt bredt og politisk fokus på dette.Oppdraget er todelt. Den første delen har gått ut på å sette sammen materialet som finnes i KOSTRA om innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven og analysere materialet samlet for årene 2004–2011, samt i relasjon til kommunale bakgrunnsvariabler. Del to består av fire ulike case (tre kommuner og en fylkeskommune) for å hente erfaringer med innsigelsessystemet slik det oppleves i praksis.

• Myrvold, Trine; Zeiner, Hilde Hatleskog; Blåka, Sara; Renå, Helge; Winsvold, Marte Slagsvold & Klausen, Jan Erling (2013). Framtidens kommune – kriterier for politisk oppslutning. NIBR-rapport. 21. Show summary

  Rapporten vurderer hvilke oppgaver og ansvarsområder det vil kunne være allmenn politisk oppslutning om at kommunene skal ha i overskuelig framtid, og hvilke konkrete endringer i oppgavefordelingen mellom nivåene det vil kunne være oppslutning om å gjennomføre i inneværende stortingsperiode. Rapporten bygger på en gjennomgang av partienes programmer og annen dokumentasjon, samt omfattende informantintervjuer. Rapporten inneholder også en oppsummering av innspill fra KS’ fylkesstyrer om en mulig reform av kommunestrukturen.

• Winsvold, Marte Slagsvold (2013). Lokal digital offentlighet. Series of Dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, University of Oslo. 384.
• Winsvold, Marte Slagsvold (red.) (2013). Veier til god lokaldemokratisk styring. NIBR-rapport. 2013:24.
• Klausen, Jan Erling; Saglie, Inger-Lise; Stokke, Knut Bjørn & Winsvold, Marte (2012). Klimatilpasning og byplanlegging i fire norske byer. NIBR Working Paper. 101. Show summary

  Forventede klimaendringer vil skape endrede betingelser for byplanlegging. Prosjektet undersøker hvordan måten aktørene i byplanlegging koordineres på har betydning for norske byers tilpasning til fremtidige klimaendringer.

• Smith, Eivind; Indset, Marthe; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold (2011). Samordning av statlig tilsyn og systemrevisjon som tilsynsmetode.
• Hanssen, Gro Sandkjær; Lund-Iversen, Martin; Kittelsen, Elin; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte (2008). Governance for Sustainability (G-FORS) – Norway National Report. NIBR-rapport. 9. Show summary

  The G-FORS STREP has developed an innovative analytical model for the study of governance for sustainability, focusing on the synergy between governance modes and different forms of knowledge, taking into account the rapid changes in the knowledge society. The analysis is based on case studies in nine countries.

• Lorentzen, Hilde & Winsvold, Marte (2008). E-initiativ - en evaluering av forsøk med elektronisk innbyggerinitiativ. NIBR-rapport. 19. Show summary

  Elektronisk innbyggerinitiativ er et program som gjør det mulig for innbyggerne i en kommune å fremme og signere forslag til kommunestyret via kommunens hjemmesider. E-initiativ gjør det altså mulig å benytte seg av initiativretten, slik den er ned felt i kommunelovens paragraf 39a, elektronisk.Elektronisk innbyggerinitiativ er gjennomført som et toårig forsøk i fjorten norske kommuner. Evalueringen av forsøket viser at elektronisk tilrettelegging har gjort initiativretten mer kjent i befolkningen. Videre blir initiativretten mer brukt i kommuner som har innført e-initiativ. I mindre, men likevel i noen grad, har ordningen ført til bedre innsyn i initiativprosessen og bedre informasjon rundt initiativene.

• Winsvold, Marte & Hanssen, Gro Sandkjær (2006). Lokalt e-demokrati – Om elektronisk deltakelse blant innbyggere med funksjonsnedsettelser. NIBR-rapport. 1. Show summary

  Rapporten presenterer og analyserer hvordan innbyggere med funksjonsnedsettelser bruker IKT, og kommunenes hjemmesider spesielt, til lokalpolitisk deltakelse og engasjement. Spørsmålene didskuteres med utgangspunkt i både kvantitative og kvalitative data, først og fremst en spørreundersøkelse til et representativt utvalg av medlemmer i fire organisasjoner, men også intervjuer med organisasjonenes lokallag og aktører i kommuneorganisasjonen i fire casekommuner.

View all works in Cristin

• Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard; Winsvold, Marte Slagsvold & Solheim, Øyvind Bugge (2019). Bør vi blokkere sosiale medier etter terrorangrep?. Morgenbladet.
• Solheim, Øyvind Bugge; Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard; Winsvold, Marte; Herreros, Francisco; Gadarian, Shana & Oksanen, Atte (2018). Terrorism, emotion and trust in Muslims.
• Vabo, Signy Irene; Winsvold, Marte Slagsvold & Eva, Sørensen (2018). Designing institutions for interactive political leadership in local governments – possibilities and contingencies.
• Steen-Johnsen, Kari & Winsvold, Marte Slagsvold (2017). Islamic terrorism, out-group trust and the motivation to control. Show summary

  In this article we use survey experiments from a Norwegian population study (N=1512) to examine the relationship between terror threat and out-group trust, focusing on the effects of the motivation to control prejudice and of emotional responses to a hypothetical terror threat. In the survey, respondents were exposed to a news story that described an ISIS threat scenario, involving a specific terrorist threat against public buildings in Oslo. We analyze how the terror threat scenario affects the respondents’ trust in Muslims in general and whether the effect of the threat is contingent on their motivation to control prejudice and on the emotions generated by the news story. The analysis shows that contrary to expectations, exposure to the news story makes respondents report higher levels of trust in Muslims. Motivation to control prejudice has a strong positive effect on trust, and the effect is stronger with the respondents who get most scared by the news story.

• Klausen, Jan Erling; Rose, Lawrence E & Winsvold, Marte (2016). Local government amalgamations - a crucial case for analyzing the impact of citizens' orientations towards local governments?.
• Klausen, Jan Erling; Rose, Lawrence E & Winsvold, Marte Slagsvold (2016). Politisk deltakelse mellom valg.
• Klausen, Jan Erling; Winsvold, Marte Slagsvold & Rose, Lawrence E (2016). Local government amalgamations – a crucial case for analyzing the impact of citizen’s orientations towards local governments?.
• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes; Saglie, Jo & Winsvold, Marte (2016). Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Klausen, Jan Erling; Renå, Helge & Winsvold, Marte (2014). En demokratireform for mer robuste kommuner?. Plan: Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling.  (2), s 16- 21
• Klausen, Jan Erling; Renå, Helge & Winsvold, Marte (2014). Lokalstyre på vikende front. Klassekampen.  s 10- 11
• Blåka, Sara; Saglie, Jo & Winsvold, Marte Slagsvold (2013). Ansvarsutkreving i lokaldemokratiet.
• Langeland, Ove; Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold (2013). Climate Change Adaptation Policy in Bergen: Ideals and Realities, In Philipp Schmidt-Thome & Johannes Klein (ed.),  Climate Change Adaptation in Practice: From Strategy Development to Implementation.  Wiley-Blackwell.  ISBN 978-0-470-97700-2.  8.  s 95 - 110

View all works in Cristin