Er den økende vektleggingen av internasjonalisering og eksellens i forskningen en hindring for likestillingen i akademia? Spørsmålet stilles ikke fordi kvinner ikke kan være fremragende forskere, men med utgangspunkt i et forskningsfelt som problematiserer belønningsstrukturer i akademia, inkludert den særlige premieringen av eksellens og internasjonalisering.
På den ene siden hevdes det at kravene til eksellens og internasjonalisering hindrer likestilling i akademia, fordi disse belønningsstrukturene er strukturert til fordel for menn. På den andre siden argumenteres det for at økende vektlegging av målbare kvalitetskriterier faktisk kan bidra til å bryte ned gamle akademiske hierarkier og hindre nepotisme i ansettelser og opprykk. Så hvilke av disse hypotesene har mest empirisk hold?
Fire internasjonale eksperter på feltet ble invitert til å gjøre oss litt klokere på seminaret til NORDICORE - Nordic Center of Excellence for Research on Gender Equality in Research and Innovation 7. november.
– Legitimerer status quo
Først fikk vi høre fra sosiologiprofessor Pat O'Connor fra Universitetet i Limerick. Hun problematiserte evalueringspraksisene i universitetssektoren, og da særlig bruken av eksellens som vurderingskriterium. Ifølge O'Connor er eksellens blitt et «hurraord» i akademia – noe som presenteres som et tydelig definert og nøytralt kriterium, men som i praksis har kjønnede konsekvenser.
O'Connor argumenterte for at begrepet bidrar til å legitimere status quo – at forklaringen på at det er færre kvinner i topposisjoner blir at de ikke er fremragende nok. O'Connor argumenterte snarere for at mikro-politiske praksiser spilles ut i vurderingssituasjoner og fører til at færre kvinner når opp til toppen. Blant disse praksisene trakk hun fram undervurdering av kvinnelige kandidater, oppvurdering av lokale helter og tendenser til å unnvike rammene for vurderingssituasjonen.
Mangfold som merkevare
Men er det sånn at universiteter ikke er opptatt av likestilling og mangfold? Anke Lipinsky fra GESIS-Leibniz instituttet presenterte en studie av hvordan tyske universitet snakker om likestilling og mangfold, samt hvilke strategier de foreslår for å jevne ut eksisterende ulikheter.
Lipinsky beskrev hvordan universiteter bruker mangfoldstiltakene for å fremstå som moderne, åpne og konkurransedyktige institusjoner. Mangfold blir på den måten et nytt «hurraord» som universiteter er opptatt av. Hva mangfoldet mer konkret består i, og hvordan man skal sikre det, er imidlertid mer uklart, ifølge Lipinsky. Hun beskrev også en lignende kobling mellom mangfold og internasjonalisering – hvor mer internasjonalisering ses som et mangfoldstiltak.
Globalisering tjener noen kvinner
Professor i sosiologi ved Northeastern University, Kathrin Zippel, rettet søkelyset mot spørsmålet om globaliseringen av akademia fører til muligheter eller hindringer for kvinnelige akademikere. Zippel viste hvordan noen kvinner kan ha en særlig fordel av at internasjonalisering vektlegges i akademia – i hovedsak kvinnelige forskere fra USA. Fordi akademikere fra USA har så høy status utenlands, vil dette overskygge eventuell nedvurdering på bakgrunn av kjønn, mente Zippel.
Hun understreket imidlertid at dette ikke nødvendigvis er tilfelle for andre kvinnelige akademikere, og at den internasjonale forskningsverden kan være strukturert ulikt for kvinner og menn. Avslutningsvis oppfordret Zippel til å systematisk tenke på hvordan man kan internasjonalisere likestillingsstrategier og «kjønne» internasjonaliseringsstrategier.
Empiriske spørsmål
Førsteamanuensis Erin Cech fra universitetet i Michigan avrundet seminaret ved å kommentere de øvrige bidragene. Hun applauderte sine kolleger for arbeidet med å spørre hva det betyr i praksis når universiteter sier at de vektlegger eksellens, internasjonalisering og mangfold, og hvilke implikasjoner disse belønningsstrukturene kan ha for begge kjønn.
Det er ikke gitt at økende krav til internasjonalisering er negativt for kvinner – i hvert fall ikke «alle» kvinner, om vi skal tro Zippel. Hvordan, og på hvilke måter, dette og andre forskningspolitiske tiltak og strømminger påvirker kvinner og menn vil fortsette å være et empirisk spørsmål.
Se video fra arrangementet her.
Les også Marte Mangset og Mari Teigen sin kronikk: Endelig likestilling i akademia?
