Vi ved Institutt for samfunnsforskning har gjennomført store spørreundersøkelser i forbindelse med alle stortingsvalg siden 1957 (unntatt i 1961). Dette har gitt oss en unik database med informasjon om blant annet hvordan de ulike partienes velgergrupper er sammensatt og hvilke partier som velgerne synes har den beste politikken på ulike saksfelt.
I forkant av årets stortingsvalg har vi gått gjennom tallene våre og laget en lettfattelig oversikt over hvem som i størst grad stemmer på hvert av partiene som sitter på Stortinget i dag. Her får du tallene for Fremskrittspartiet.
Alder: Litt høyere oppslutning blant de eldre velgerne
Ved valget i 2017 fikk FrP 13 prosent av stemmene blant velgerne under 30 år, mens 20 prosent av dem over 60 år stemte på partiet. Siden årtusenskiftet har det imidlertid variert hvilken aldersgruppe som i størst grad har stemt FrP. Fra 1970-tallet og frem til valget i 2001 gjorde partiet det best blant velgerne under 30 år.
Kjønn: Høyere oppslutning blant menn
FrP har historisk sett fått høyere oppslutning blant menn enn blant kvinner, og slik er det fortsatt. I 2017 stemte rundt 18,5 prosent av de mannlige velgerne og rundt 11,5 prosent av de kvinnelige velgerne på partiet.
Inntekt: Høyere oppslutning blant velgere med lav og middels høy inntekt
Ved valget i 2017 fikk FrP rundt 17 prosent av stemmene blant velgerne i den nederste tredelen av inntektsskalaen. I den øverste tredelen av inntektsskalaen stemte 11 prosent på partiet. Dette er i tråd med hovedtendensen fra slutten av 1980-tallet, hvor partiet ved de fleste valg har gjort det bedre blant velgere med lav inntekt enn blant dem med høy inntekt.
By/land: Litt høyere oppslutning i distriktene
Frem til årtusenskiftet hadde Frp i hovedsak høyest oppslutning i tettbygde strøk (definert av SSB som steder hvor det bor minst 200 personer og avstanden mellom husene i hovedsak ikke er over 50 meter). Ved de tre siste stortingsvalgundersøkelsene har imidlertid partiet fått høyere oppslutning blant velgerne i distriktet enn i tettbygde strøk. Det var imidlertid bare i 2013 at denne forskjellen var statistisk signifikant. I 2017 fikk partiet i vår undersøkelse 18 prosent av distriktvelgernes stemmer og rundt 14,5 prosent i tettbygde strøk, men denne forskjellen var altså ikke statistisk signifikant.
Utdanning: Høyere oppslutning blant velgere med lav utdanning
Da Frps forløper Anders Langes parti stilte til valg for første gang i 1973, fikk partiet høyere oppslutning blant velgere med universitets-/høyskoleutdanning enn blant dem med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Med tiden har partiet imidlertid i stadig sterkere grad gjort det best blant velgere med lav utdanning. I 2017 fikk partiet rundt 22 prosent av stemmene blant velgerne med grunnskoleutdanning og snaut 10 prosent oppslutning blant dem med universitets-/høyskoleutdanning.
De tre sakene hvor flest velgere synes Frp har den beste politikken:
Merk at tallene er basert på representative spørreundersøkelser – siden det er hemmelige valg i Norge, er det ikke mulig å vite helt nøyaktig hvordan stemmegivingen har vært blant ulike grupper. Tallene er derfor heftet med en viss usikkerhet, det gjelder særlig for partiene med lav oppslutning. Vi har rundet av tallene til nærmeste halve prosentpoeng.
