Denne kronikken var først på trykk i Kommunal rapport 2. mars 2023.
Sammen med Dag Arne Christensen, Rune Ervik, Stine Hesstvedt og Signe Bock Segaard undersøkte jeg tilgjengeligheten og tilretteleggingen foran og under valget i 2021. Dette gjorde vi gjennom en spørreundersøkelse til alle landets kommuner, intervjuer med valgansvarlige og observasjoner av valglokaler i ni utvalgte kommuner (Tilgjengelighet og tilrettelegging for funksjonshemmede ved stortingsvalget 2021, Rapport 2022:2, Institutt for samfunnsforskning).
I spørreundersøkelsen svarte et stort flertall av kommunene at de la til rette for deltakelse uavhengig av funksjonsevne. 90 prosent av kommunene sa seg «helt enig» i at de fleste velgere med en funksjonsnedsettelse kunne stemme i alle kommunens valglokaler. Vi så også at mye faktisk ble gjort for å tilrettelegge. Etter hvert blir stadig flere offentlige bygg universelt utformet, og det kommer også valggjennomføringen til gode. Stemmeavlukker som er universelt utformede for alle velgere blir også mye brukt. Flere av kommunene vi besøkte hadde bare denne typen avlukker.
Våre besøk rundt omkring i valglokaler viser likevel at det er en del variasjon mellom kommuner – og til dels mellom valglokaler i samme kommune og mellom forhånds- og valgdagsstemmegivning. En årsak er at når kommunene arrangerer valg, så er de prisgitt de bygningene som finnes på stedet. For eksempel så vi et lokale med rullestolrampe, slik at det i prinsippet var tilgjengelig. Men rampen var smal og med en krapp sving, slik at det i praksis var vanskelig å bruke den. Var man avhengig av kollektivtrafikk, kunne lange avstander, bratte bakker, veiarbeid og ujevne grusveier gjøre det vanskelig for bevegelseshemmede å ta seg fram fra bussholdeplassen til valglokalet.
Det er likevel mye som kan gjøres med enkle midler, uten større investeringer i bygninger, parkeringsplasser eller gangveier. Ifølge valgforskriften skal blinde og svaksynte velgere kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp. Dette ble fulgt opp på ganske ulike måter. Valgdirektoratet anbefaler at stemmesedler i punktskrift skal være tilgjengelige, men i noen kommuner var det lite bevissthet om at slike stemmesedler fantes og kunne brukes.
Skilting er også et punkt der forbedringer kan gjøres på en ganske enkel måte, til nytte for velgere med og uten funksjonsnedsettelse. Mange av lokalene hadde store, stående bannere utenfor bygningen i «valgfargene» oransje og hvitt – men slik var det ikke overalt. Mens kommunene gjerne er oppmerksomme på behovet for skilt på valgdagen, er denne bevisstheten ikke alltid like sterk i forhåndsstemmeperioden. Inne i valglokalene var manglende skilting og oppmerking sjelden noe stort problem. Der sto også hjelpsomme valgmedarbeidere klare til å vise vei. Skilting fra parkeringsplass og bussholdeplass fram til valglokalet var mer varierende. Hvis valglokalet er i rådhuset eller på skolen, vet nok de fleste velgerne hvor bygningen ligger. Det er likevel et tegn på at skiltingen kan forbedres, når en av observatørene våre selv trengte hjelp for å finne fram.
Skilting inne i bygningen kunne også være problematisk der valglokalet lå inne i en større bygning, langt fra inngangsdøra. Det gjaldt for eksempel et valglokale der bevegelseshemmede hadde god og enkel tilgang fra en parkeringskjeller med HC-parkering. Derfra var det vanskeligere å finne veien, når man kom til heisen. Der var det ikke skiltet hva som befant seg i de ulike etasjene. For å komme fram til rett etasje måtte man derfor bare trykke i vei og prøve seg fram.
Våre besøk hadde av og til positive effekter, ved at valgmedarbeiderne ble mer bevisste om mulige tiltak. Det hendte for eksempel at valgfunksjonærene hentet fram stoler til avlastning for dem som var dårlige til beins, eller fant fram luper til hjelp for svaksynte, etter at vi hadde snakket med dem. Dette illustrerer hvordan enkle påminnelser kan bidra til enkle forbedringer.
Valgmedarbeiderne var hjelpsomme og serviceinnstilte, og bidro med praktiske løsninger der problemer oppsto. Likevel vil det være en fordel å være klar over mulige problemer på forhånd. Når valggjennomføringen skulle planlegges, involverte bare et mindretall av kommunene råd for personer med funksjonsnedsettelse, eldrerådet eller andre som kunne representere funksjonshemmede. Det kan skyldes at kommunene mente at valglokalene allerede var universelt utformet, slik at involvering ikke var nødvendig. Noen mente at når de ikke fikk negative tilbakemeldinger fra disse brukerne, gikk de ut fra at manglende tilgjengelighet ikke var noe problem.
Andre kommuner involverte derimot rådet for personer med funksjonsnedsettelse aktivt. En kommune tok rådet med på befaring til valglokalene, slik at problemer kunne rettes opp før valglokalet ble tatt i bruk. Slik involvering betyr også at temaet synliggjøres og er på kommunens dagsorden foran valget. Kanskje flere kommuner burde vurdere dette foran høstens valg?
