Hvordan står det til i Norge?
Til tross for deres viktige rolle for demokratiet har lokale partilag og lister hittil fått lite oppmerksomhet i forskningen. En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning og NORCE gir innsikt i lokalpartienes kjernefunksjoner og organisering.
Rapporten er produsert på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet og gir et oversiktsbilde av kommunepartier og lokale lister i Norge. Den beskriver deres arbeid og organisering så vel som deres forhold til kommunestyret, lokalsamfunnet, partienes fylkesledd og nasjonale ledd samt de økonomiske rammebetingelsene for driften. Rapportens overordnede konklusjon er at det står nokså bra til med lokalpartiene i Norge.
– De fungerer fortsatt som rekrutteringskanaler til lokalpolitikken, som medlemsorganisasjoner, som medspillere for kommunestyregruppene og som bindeledd i samfunnet for øvrig, skriver forfatterne Jo Saglie, Vibeke Wøien Hansen, Hilmar Mjelde og Signe Bock Segaard.
Både stabilitet og fleksibilitet
Forskernes undersøkelser viser at partilagenes arbeidsformer er stabile. Det er medlemmene som avgjør partilagets politikk og som velges til tillitsverv. Valgkamp drives til dels på svært tradisjonelt vis, med stander og brosjyrer. Møtene med velgere og det sosiale samværet i partilagene er viktig for det lokale politiske engasjementet. Arbeidet med lokale lister likner i stor grad partilagenes arbeid for øvrig. Samtidig er partiene omstillingsdyktige og tilpasser seg endringer i omgivelsene.
Hva med synkende medlemstall?
Tidligere forskning har vist at partienes medlemstall har sunket betydelig over tid, med den sterkeste nedgangen på 1980- og 1990-tallet. I Norge var også nedgangen større enn i de fleste vesteuropeiske land, men nedgangen startet her fra et høyt utgangspunkt, slik at norske partier fortsatt har forholdsvis høye medlemstall. Nedgangen flatet etter hvert ut, og siden tusenårsskiftet har medlemstallene vært noenlunde stabile, med noe variasjon.
I dag har om lag en tredjedel av de norske kommunepartiene og listene lokallag under kommunenivå. 6 av 10 lag har mellom 20 og 100 medlemmer. En utfordring for flere lokallag er at de stort sett drives av en aktiv indre kjerne, slik at arbeidsbelastningen blir stor for de som engasjerer seg som tillits- og folkevalgte.
Nye medier og ytringsarenaer
De lokale partilagene og listene har tatt i bruk ny kommunikasjonsteknologi og sosiale medier på samme måte som samfunnet for øvrig. Få partilag har en ekstern kommunikasjonsstrategi, men jevnlig målrettet kontakt med ulike aktører i lokalsamfunnet. Arbeid med å nå ut i mediene er ofte konsentrert rundt valgkamptider. Flere utrykkere også frustrasjon over mediers vinkling og fokus på enkelte saker.
Studien synligjør at en større utfordring for flere partilag er hatytringer, hets og trusler mot politikere. 44% av lokale partilag og lister oppgir at de har opplevd dette mot deres tillits- og folkevalgte, men 72% mangler rutiner for håndtering av slike hendelser. Flere oppgir også at de er usikre på hva som kvalifiserer som en hatytring eller trussel. Omfanget av slike hendelser knyttes delvis til fremveksten av sosiale medier. Rapporten understreker at partilagene og listene synes å ha vansker med å respondere på slike hendelser, og at det er behov for rutiner for håndtering av hatytringer.
«Livskraftige arenaer for lokalt engasjement»
Det dystre bildet tidligere forskning har tegnet av partienes situasjon, med nedgang i medlemstall og aktivitet, blir delvis bekreftet og delvis svekket i denne rapporten. På den ene side stemmer det at medlemstallene i en periode falt betydelig og at mange medlemmer er passive.
På den annen side er aktivitetsnivået høyt nok til å opprettholde et omfattende nettverk av lokale partilag og lister. Disse sørger for å rekruttere kandidater til lokalvalg og utvikle politikk. De er også en arena for politisk engasjement. De færreste har anledning til å delta i rikspolitikken, slik at det først og fremst er i lokallagene folk kan engasjere seg, for å påvirke det som skjer både i kommunen og nasjonalt.
Last ned og les hele rapporten (samfunnsforskning.brage.unit.no)
