– I Norge deltok 28 % av den voksne befolkningen med ulike typer frivillig innsats i forbindelse med første del av koronakrisa, sier forskerne Karl Henrik Sivesind og Daniel Arnesen fra Institutt for samfunnsforskning.
Til sammenligning fra andre kriser viser tidligere forskning at den norske innsatsen i starten av korona er på omtrent samme nivå som under flyktningkrisa i 2015. Da deltok en tredjedel av befolkningen.
Global sammenligning
Undersøkelsen er basert på hva folk selv oppgir at de har bidratt med av ulike typer frivillig innsats. Dette inkluderer frivillig arbeid, pengegaver, donasjoner av klær, mat og andre ting, hjelp til personer utenfor familien, samt å være blodgiver.
Forskerne trekker frem andelen av befolkningen som deltok frivillig arbeid for frivillige organisasjoner.
– Resultatet for Norge viste at 7,3% jobbet frivillig for en organisasjon i forbindelse med koronakrisen. Blant de andre landene er det nesten lavest. Allikevel ser vi at Norge er på samme nivå som de andre nordiske landene som er med i undersøkelsen, sier forskerne.
Med unntak av Russland ligger de andre landene som deltok i det sammenlignende prosjektet på et litt høyere nivå enn de nordiske landene.
– Landene som hadde en høyere andel av befolkningen som arbeidet frivillig for en organisasjon varierer fra Australia med 11,1 % til USA som ligger på hele 22,2% deltakelse i frivillig arbeid.
Blant årsaker til at de nordiske landene lå på et lavere nivå nevner forskerne at de har kommet relativt lett gjennom koronakrisa med relativt få sykehusinnleggelser og dødsfall. I tillegg har de nordiske landene velferdsordninger og økonomiske støtteordninger som har skjermet svært store deler av befolkningen fra negative effekter av sosiale nedstengninger.
– Dette bidro til å redusere nivået av problemer som de frivillige organisasjonene mobiliserte for å bøte på, sier Sivesind og Arnesen.
Nedgang i antall timer frivillig arbeid
Forskerne mener at smitteverntiltakene og usikkerhet forbundet med smitte begrenset den frivillige innsatsen og hvilke aktiviteter som lot seg gjennomføres for å holde organisasjonene i gang.
– I Norge ga dette utslag i en nedgang i gjennomsnittlig antall timer frivillig arbeid. I 2017 var tallet 13,6 timer, og under pandemien var det redusert til 10,2 timer. Det er derfor viktig å legge merke til hva slags aktiviteter som de frivillige organisasjonene i Norge har bidro med under koronakrisa, sier forskerne.
De aktivitetene som ble gjennomført var i første rekke informasjon og råd til medlemmer og deretter informasjon til andre. De bidro også med å koordinere hjelp og støttetiltak til andre, samt rekruttering av frivillige til ulike tiltak, både sosiale og kulturelle.
På nasjonalt nivå har de også vært involvert i å påvirke politikkutformingen, som for eksempel ved å informere om utilsiktede virkninger av smitteverntiltakene. Mange organisasjoner har også samarbeidet med offentlige myndigheter om hjelpetiltak på nasjonalt og lokalt nivå.
Bidro med målretta informasjon og tiltak
– Flere frivillige organisasjoner bidro til bemanning av hjelpetelefoner og assistanse på teststasjoner, og i 2021 også på vaksinestasjoner.
På andre områder var det behov for at organisasjonene bidro med målrettet informasjon og assistanse til grupper med spesielle behov som innvandrere, bostedsløse, rusmisbrukere og folk uten regulært arbeid eller immigrasjonspapirer.
– Mange var engstelige for smitte og usikre på smitteverntiltak og bivirkninger av vaksiner, slik at informasjon fra tillitsverdige kilder ble viktig. Dette inkluderte blant annet å bistå myndigheter med å nå ut med informasjon om smittevern og vaksiner på ulike språk i områder med mange innvandrere.
I rapporten kommer det frem at den norske frivillige innsatsen under koronapandemien var noe mindre enn vanlig. Samtidig viste det seg at hjelpetiltakene de frivillige organisasjonene bidrog med i liten grad omfattet basisbehov som mat, vann og medisin, som man kanskje forbinder med krisetiltak.
I stedet bidro organisasjoner særlig på helse- og sosialområdet med informasjon gjennom hjelpelinjer eller til medlemmer og mer spesifikke målgruppe. I løpet av pandemien ble det økt fokus på å redusere sosiale og mentale konsekvenser av nedstenginger og bekymring for smitte.
– I en krisesituasjon er frivillige organisasjoner i stand til å organisere sosiale og kulturelle aktiviteter som når ut til personer i isolasjon eller med begrensa nettverk, og dette kan være viktig for å forebygge langvarige problemer, avslutter forskerne
Les hele rapporten her (globalgenerosityresearch.com)
Rapporten er en del av en sammenlignende undersøkelse koordinert av Indiana University, Lilly Family School of Philanthropy. Rapporten er kun tilgjengelig på engelsk.
Referanser
- Arnesen, D., & Sivesind, K. H. (2021). Frivillighet og koronakrisen. Befolkningens frivillige innsats og frivillige organisasjoners rolle, aktiviteter og økonomi under koronakrisen i Norge (Rapport 2021-2). Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. https://hdl.handle.net/11250/2735165
- Fladmoe, A., Sivesind, K. H., & Arnesen, D. (2018). Oppdaterte tall om frivillig innsats i Norge, 1998–2017 (Rapport 2018-02). Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. http://hdl.handle.net/11250/2557786
- Fladmoe, A., Sætrang, S., Eimhjellen, I., Steen-Johnsen, K., & Enjolras, B. (2016). Nordmenns bidrag i flyktningsituasjonen 2015/2016 (Rapport 2016-06). Oslo: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. http://hdl.handle.net/11250/2442824.
