– På et overordnet nivå finner vi at virksomheter som har et større etnisk mangfold blant sine arbeidstakere, var mer lønnsomme. Samtidig ser vi at sammenhengen mellom etnisk mangfold og lønnsomhet ikke eksisterer i et vakuum, sier ISF-forskerne Janis Umblijs og Julia Orupabo.
I et forskningsprosjekt finansiert av Integrerings- og mangfolds direktoratet (IMDi) har forskere sett nærmere på sammenhengen mellom etnisk mangfold og lønnsømhet i norske virksomheter.
– Det er mange forhold både i og utenfor virksomheten som kan forklare hvorfor mangfold kan være lønnsomt i noen sammenhenger. Mens det i andre sammenhenger kan skape utfordringer, eller være irrelevant for lønnsomhet, sier prosjektleder Umblijs.
Tidligere forskning tyder på at sammenhengen mellom mangfold og lønnsomhet varierer ut ifra hvor virksomheten ligger, industri, og om det er en etablert mangfoldskultur til stede i virksomheten.
Mangfoldig arbeidsliv i Norge
Norsk arbeids- og næringsliv er ganske mangfoldig, og mangfoldet ser ut til å øke. Men ifølge forskerne er det stor variasjon mellom ulike bransjer. Mangfoldet er størst i bransjer knyttet til overnatting og servering, forretningsmessig tjenesteyting, transport og i bygg og anlegg.
– Undersøkelsene våre viser at når det er personer med minoritetsbakgrunn i både stab og ledelse, er virksomheten mer lønnsom. Dette er også forbundet med høyere driftsmargin, lavere gjennomstrømning, og lavere sykefravær blant de ansatte, forklarer forskerne.
Hva kjennetegner virksomheter som lykkes med å nyttiggjøre mangfold?
I løpet av prosjektet har forskerne intervjuet ledere i såkalte beste-praksis virksomheter. Dette er virksomheter som profilerer seg med at de er inkluderende og er engasjert i etnisk mangfold.
Et funn er at virksomhetene arbeidet med mangfold på ulike vis, og hadde ulik forståelse av sammenhengen mellom mangfold og lønnsomhet. Selve begrunnelsen og perspektivet på hvorfor man skal satse på mangfold, kan spille en rolle for om etnisk mangfold behandles som relevant på bedriftsnivå.
For noen av virksomhetene handlet arbeidet med etnisk mangfold om å bidra til samfunnets inkluderingsdugnad – det er samfunnsøkonomisk nyttig å rekruttere mangfoldig. Mens for andre handlet også arbeidet med mangfold om å sikre kvalitet og konkurransekraft – for å bli i stand til å møte alle kunders, brukeres eller pasienters behov, må virksomheten ha en mangfoldig stab med bred kompetanse.
– Her kan vi altså snakke om en skala i måten etnisk mangfold er integrert på bedriftsnivå som kan ses i sammenheng med hvordan virksomhetene begrunner og legitimerer sin satsing på mangfold, utdyper forskerne.
Ikke alle virksomhetene lykkes med å integrere mangfoldet inn i kjernevirksomheten, eller sikre representasjon av minoriteter på alle stillingsnivå. Flere av virksomhetene hadde for eksempel ikke minoritetspersoner på ledernivå.
– Alle virksomhetene i vår studie har en etnisk mangfoldig stab, og de har dermed relativt gode forutsetninger for å sikre representasjon av minoriteter på alle stillingsnivåer. Her hadde virksomhetene noe å gå på når det kom til lønnsomhet, sier Orupabo.
Ulike virksomheter krever ulike perspektiver på mangfold
Ulike kjennetegn ved virksomhetene spiller en rolle for hvordan de jobbet med mangfold og lønnsomhet, fortsetter forskerne. Dette handlet om hva virksomhetene driver med, tilgang på arbeidskraft og om de hadde en mangfoldig kunde- og brukergruppe.
– Det kan for eksempel være en stor forskjell å kjøre trikk, sammenlignet med å drive med salg. Det er begrenset hvor mange måter du kan kjøre trikk på. Det gir ikke alltid mening å bruke mangfoldet i staben til å lage et godt produkt, eller levere gode tjenester i denne type virksomhet.
– Det betyr at et perspektiv som virker gunstig for å fremme mangfold for noen virksomheter, ikke uten videre kan overføres til alle andre, avslutter Umblijs og Orupabo
