Tre ting forskerne våre fortalte kronprinsen

Kronprins Haakon inviterte tre ISF-forskere til en diskusjon om ytringsfrihet, politisk polarisering og integrering. Her er tre hovedpoenger fra samtalen.

Skjermdump fra Zoom

Hvilke trender og utviklingstrekk ser vi i det norske samfunnet når det gjelder spørsmål som ytringsfrihet, politisk polarisering og integrering? Da Kronprins Haakon inviterte noen av forskerne våre til en samtale om temaene de jobber med, takket de naturligvis ja.

Av smittevernhensyn foregikk den timelange samtalen 9. desember digitalt, men det hindret ikke en rik utveksling av tanker, spørsmål og refleksjoner mellom kronprinsen og forskerne Jan-Paul Brekke, Kjersti Thorbjørnsrud og Johannes Bergh. Her deler forskerne sine tanker om tre sentrale temaer fra samtalen:

Integreringsdebatten blir enda mer kompleks og sammensatt når etterkommergenerasjonene vokser til, sier sosiolog Jan-Paul Brekke.

Innvandrerne til Norge har som gruppe hatt lavere utdanningsnivå og deltakelse i arbeidslivet enn befolkningen for øvrig. Når vi ser på den neste generasjonen – etterkommergenerasjonen – ser vi et svært sammensatt bilde. Etterkommerne er overrepresentert blant dem som gjør det godt i utdanningssystemet, men også blant dem som dropper ut fra skolen. Andelen etterkommerne i eliteyrker som for eksempel lege er høy, men det samme gjelder for andelen som ikke er sysselsatt.

Forskningen viser med andre ord et polarisert bilde når det gjelder etterkommernes prestasjoner: Mange gjør det veldig bra, men det er også mange som ikke lykkes så godt med utdanning og arbeid. Utfordringen er å legge best mulig til rette for dem som lykkes godt, og samtidig hjelpe frem dem som står i fare for å falle utenfor, sier Brekke.

Debatten om ytringsfrihet i Norge følger flere av mønstrene fra USA, men i mer moderat form, sier medieviter Kjersti Thorbjørnsrud.

Flere av temaene og begrepene i den norske debatten om ytringsfrihet og politisk korrekthet er mer eller mindre direkte hentet fra debatten i USA, som er veldig polarisert. Da er det viktig å spørre hva som er likt og annerledes her. Når vi analyserer den norske debatten ser vi mange av de samme mønstrene som i USA, men partene befinner seg i mindre grad på ytterfløyene. Vi ser at faktorer som utdanning, bosted og religion også her i landet ofte er viktig for hvor man plasserer seg i debatten.

En av de fremste utfordringene vi står overfor er å ikke undervurdere kraften i sosial ekskludering. Da må vi bevare debatter med god takhøyde og plass til meningsminoriteter, hvor ulike grupper føler at de kommer til orde, sier Thorbjørnsrud.

Vi bør kanskje være mer bekymret for politisk deltakelse enn politisk polarisering, sier statsviter Johannes Bergh.

Det er mye snakk om politisk polarisering for tiden, og vi kan se tendenser til en polarisering også blant norske velgere. Men en viss grad av polarisering kan ha sine positive sider, ved at skillelinjene blir tydeligere og flere engasjeres i debatten. Vi ser også for eksempel at tilliten til valgsystemet er høy i Norge, og oppslutningen om autoritære lederidealer er klart lavere enn på 1950-tallet.

Når vi ser på den politiske deltakelsen, ser vi imidlertid tegn som kan bekymre. Valgdeltakelsen er ganske høy i Norge, men rundt ni prosent av velgerne stemmer aldri, og har dermed liten politisk innflytelse. Denne gruppen er i gjennomsnitt ganske ung, og med et flertall av menn, men det viktigste kjennetegnet er at de har lav utdannelse. En av de største demokratiske utfordringene vi har er å dra flest mulig fra denne gruppen inn til å delta i den politiske prosessen, sier Bergh.

Emneord: Medier og offentlighet, Valg og demokrati, Migrasjon og integrering Av Hallvard Kvale
Publisert 14. des. 2020 12:34