Klikk her for å lese en brosjyre med mer om hovedfunnene fra forskningsprosjektet.
Terrorhandlinger kan ta liv og gjøre store materielle skader. Men de kan også ødelegge på en annen måte: Terror er politiske handlinger som kan skape frykt og mistro, og føre til politisk splittelse og polarisering. Samtidig kan terrorangrep også føre til det motsatte: Samling om felles verdier, i protest mot det terroristene står for. Hva avgjør hvordan vi som samfunn reagerer?
I et stort forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråds SAMRISK-program har en gruppe ISF-forskere sammen med internasjonale kolleger studert hvordan terror og terrortrusler påvirker følelsen av frykt og tillit i fem ulike samfunn: Norge, USA, Finland, Spania og Frankrike.
Forskerne har gjennomført store spørreundersøkelser i alle landene i perioden 2015 til 2017, en periode hvor Paris opplevde terrorangrep mot satiremagasinet Charlie Hebdo og konsertscenen Bataclan, og store terroraksjoner også rammet blant annet Nice, Barcelona, San Bernadino og Orlando.
– Hvert terrorangrep har sin egen historie og sine unike omstendigheter, men forskningen vår viser noen interessante tendenser på tvers av land, sier forskningsleder Kari Steen-Johnsen, som har ledet prosjektet. Her er noen av hovedfunnene som hun fremhever fra prosjektet:
Tilliten i samfunnet kan øke etter et terrorangrep
Et av målene med 22. juli-terroren var å skape mistillit og konflikt i det norske samfunnet. Likevel skjedde det paradoksale at tilliten økte i tiden etter angrepene – både den tilliten folk i Norge hadde til hverandre og til myndighetene. Spørreundersøkelser viste at andelen av befolkningen som sa seg enig i påstanden «folk flest er til å stole på» økte betydelig fra april til august i 2011. Samtidig gikk den allerede høye tilliten til politiet, Stortinget og regjeringen ytterligere opp.
– Dette er imidlertid ikke unikt for Norge. En lignende utvikling skjedde blant annet etter 9/11-angrepene i USA i 2001, etter Charlie Hebdo-attentatet i Paris i 2015 og etter angrepet i Barcelona i 2017. Men det er ingen automatikk i dette. Etter Nice-angrepet i 2016, som var det tredje store angrepet i Frankrike på halvannet år, hadde befolkningen svært lav tillit til myndighetene, spesielt til evnen til å forhindre nye angrep, utdyper Steen-Johnsen.
Samfunn med mye tillit opplever mindre frykt for terror
Terrorangrep skaper en følelse av frykt, også utenfor landene som rammes. Den massive mediedekningen av store terrorangrep skaper en følelse av sårbarhet på tvers av landegrenser, men i ulik grad. Etter Bataclan-angrepet i Paris i 2015 var det mindre frykt for terrorangrep i landene hvor folk i stor grad stoler på medborgerne og myndighetene, som Norge og Finland, enn i Spania og USA, som har et lavere nivå av tillit i samfunnet.
– Denne mekanismen gjelder også på personnivå: De med mest tillit til andre er minst redde for terror, sier Steen-Johnsen.
Islamistiske terrorangrep øker ikke nødvendigvis skepsisen til islam i betydelig grad
De islamistisk motiverte Charlie Hebdo-angrepene i Frankrike i 2015 førte til en liten økning i negative holdninger til muslimer eller innvandring i den franske befolkningen. Interessant nok økte skepsisen til muslimsk innvandring betydelig mer i flere andre europeiske land i etterkant av hendelsen. Etter angrepet i Barcelona økte tilliten til folk med annen religion og nasjonalitet, mens tilliten til muslimer var stabil.
– Det beskjedne utslaget i Frankrike henger sannsynligvis sammen med at den nasjonale debatten i etterkant i stor grad handlet om sikkerhetspolitikk og samling rundt ytringsfrihet og republikanske verdier, mens spørsmål om innvandring og islam fikk mindre plass, forklarer Steen-Johnsen.
Medier og sosiale medier kan både forsterke og dempe frykt og mistillit etter terror
I etterkant av Bataclan-angrepet i 2015 var bruken av massemedier og sosiale medier størst blant dem som var mest redde for nye terrorangrep, i alle de fem landene forskningsprosjektet omfatter. Forskerne antar at det kan finnes en negativ spiral hvor mediebruken gjorde disse personene enda mer redde. I tillegg sa de som observerte hatefulle ytringer på nett etter et terrorangrep i større grad at de følte at samfunnet var preget av frykt.
– Samtidig finnes det flere eksempler på at mediene har inntatt en samfunnsoppbyggende rolle etter et terrorangrep, med vekt på budskap som samler befolkningen og motvirker mistillit, påpeker Steen-Johnsen, og utdyper:
– Europeiske medier fremstilte for eksempel i stor grad angrepet mot Charlie Hebdo som et angrep på ytringsfriheten, og i mindre grad som relevant for innvandringsdebatten. Våre undersøkelser viser at jo mer europeere fulgte tv-nyheter etter dette angrepet, jo mindre negative ble de til innvandring. En mulig tolkning er at mediedekningen modererte konsekvensene av angrepet for holdninger til innvandring.
Er Norge et annerledesland?
NRK-serien 22. juli har denne vinteren minnet oss om følelsen av frykt, sinne og fortvilelse i møte med det grusomme terrorangrepet i 2011, men også om rosetog, køen av blodgivere og samlingen rundt de demokratiske grunnprinsippene i samfunnet.
Oppslutningen om rettsstaten og prinsippet «mer demokrati, mer åpenhet» ble kjernen i en historie om en særnorsk og fredelig reaksjon på terror etter 22. juli-angrepene. Ett av målene med dette forskningsprosjektet var å prøve å forstå om Norge egentlig er et annerledesland i denne sammenhengen, forklarer Steen-Johnsen.
Alt i alt viser studien flere sammenhenger på tvers av landene forskerne har studert. Blant annet at en høy grad av tillit i samfunnet kan beskytte mot frykt etter terror, og at mediedekningen har betydning for hvor befolkningens reaksjoner og holdninger.
– Norge er et land med høyt nivå av sosial og politisk tillit, lav frykt og en politisk kultur som fremmer brede koalisjoner og samarbeid når kriser inntreffer. Likevel viser sammenligningen med andre land at den økte tilliten og samholdet i møtet med 22. juli-terroren ligner reaksjoner andre steder. Den gode nyheten er at det i så fall er fordi vi har mange av kjennetegnene på et samfunn med robust motstandskraft mot den typen sjokk som et terrorangrep er, sier Kari Steen-Johnsen.
