Seks utfordringer for norsk arbeidsliv

Les vår forsker Kristine von Simson forklare seks av de «urovekkende trekkene» i norsk arbeidsliv som bekymrer regjeringen.

Kristine von Simson
Kristine von Simson, forsker, ISF

Arbeidsledigheten er lav i Norge, men regjeringen er likevel bekymret for den langsiktige utviklingen. Nylig utnevnte de derfor et utvalg for å utrede tiltak for å øke den norske sysselsettingen. Sysselsettingsutvalget ledes av professor Steinar Holden, og blant medlemmene er ISF-forsker Kristine von Simson. Her forklarer von Simson seks av utviklingstrekkene i arbeidsmarkedet som bekymrer regjeringen:

 

69,4 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder er i jobb, og tallet synker

Sammenlignet med andre land har Norge høy sysselsetting, særlig blant kvinner. Likevel ser vi at andelen sysselsatte har falt de siste årene, særlig blant unge menn. Dette er urovekkende på flere måter. Høy sysselsetting er nødvendig for å opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den i dag, og tradisjonelt sett har unge menn utgjort en viktig del av arbeidsstyrken.

I tillegg viser studier at fallet i sysselsetting blant menn er størst blant dem som kommer fra hjem med lav inntekt. Denne sosiale dimensjonen kan være med på å forsterke forskjeller som allerede finnes i samfunnet.

 

9,6 prosent av befolkningen i alderen 18-67 år mottar uføretrygd, en større andel enn i de fleste OECD-land

De siste tiårene ser det ut til å ha vært en dreining i retning av at flere av dem som står utenfor arbeidslivet mottar helserelaterte ytelser som sykepenger og uføretrygd i stedet for dagpenger og sosialhjelp. Gode inntektssikringsordninger for personer som av helsemessige årsaker ikke kan forsørge seg selv, er en viktig og nødvendig del av et velfungerende velferdssystem. Det er imidlertid viktig å innrette disse ytelsene slik at for eksempel sykepenger ikke brukes som erstatning for dagpenger.

Å motta helserelaterte ytelser kan bli starten på et forløp som ender med uføretrygd. Særlig bekymringsfullt er det høye antallet unge som er registrert med nedsatt arbeidsevne, og økningen i andelen unge uføretrygdede.

 

11 prosent av innvandrere med bakgrunn fra Afrika og 7 prosent av innvandrere med bakgrunn fra Asia er arbeidsledige.

Arbeidsmarkedet er en viktig arena for integrering. Selv om andelen arbeidsledige blant innvandrere har nærmet seg tallene for resten av befolkningen de siste 15 årene, møter fortsatt innvandrere særskilte utfordringer i arbeidsmarkedet. Flere studier viser at særlig innvandrere som kommer fra såkalte lavinntektsland i gjennomsnitt har lavere lønn, høyere arbeidsledighet og større trygdeavhengighet. Disse forskjellene viser ikke tegn til å forsvinne med tid tilbrakt i Norge.

Noe av forskjellen ser ut til å skyldes at innvandrere i større grad befinner seg i lavlønnsyrker med begrensede karrieremuligheter. Å sikre at innvandrere får tilgang til nødvendig kompetanse, og å hindre systematisk diskriminering, er viktige tiltak for å integrere innvandrere.

 

43 prosent av personer med funksjonsnedsettelser er i arbeid

I Sverige er den tilsvarende sysselsettingsandelen over 60 prosent, og også i mange andre OECD-land er tallet høyere enn i Norge. Mange personer med funksjonsnedsettelser har både lyst og evne til å arbeide, men opplever at terskelen til arbeidslivet er for høy. Lite kunnskap hos både arbeidsgiver og NAV blir pekt på som viktige barrierer for yrkesdeltakelse i denne gruppen.

Vi ser også en økende andel unge som registreres med nedsatt arbeidsevne hos NAV. Dette er personer som på grunn av sykdom, skade eller andre hindringer har behov for ekstra oppfølging for å få eller beholde arbeid. Disse ungdommene står mellom arbeidsmarkedet og et liv som ufør, og det kan være mye å tjene på å rette innsatsen inn mot å få disse inn i arbeidslivet.

 

Norske arbeidstakere jobber i gjennomsnitt ca. 1420 timer i året – færre enn i de fleste andre OECD-land

Norge har en høy andel av befolkningen som er i jobb sammenlignet med andre land, blant annet på grunn av den høye sysselsettingen blant kvinner. Hvis vi derimot ser på hvor mye hver enkelt sysselsatt jobber, havner Norge lenger ned på lista. Noe av denne forskjellen skyldes blant annet at nordmenn arbeider mer deltid enn andre, og spesielt høy er andelen deltidsarbeidende kvinner.

Norge har imidlertid en høyt utdannet arbeidsstyrke og effektiv organisering av arbeidslivet. Dette gjør at vi har høyere verdiskapning per arbeidstime enn nesten alle  andre OECD-land. På den andre siden fører en stadig eldre befolkning til at arbeidsstyrken krymper. Sammen med svekket produktivitetsvekst de siste årene, kan det bety at vi må jobbe mer enn vi gjør i dag for å opprettholde velferden. En del av den høye verdiskapningen per time i Norge skyldes også en stor oljesektor. I framtiden vil oljesektoren bli redusert, noe som kan skape utfordringer for produktivitetsutviklingen i Norge.

 

6 prosent av alle unge i alderen 15-29 år er utenfor både arbeidsliv og utdanning

Overgangen fra skole til jobb er en utfordrende periode for mange unge. Strenge regler for å motta dagpenger kan bidra til å skyve unge personer over fra å registrere seg som arbeidsledige (slik at de fortsatt er i arbeidsstyrken) til å motta velferdsytelser som sosialhjelp (slik at de havner utenfor arbeidsstyrken). Mye tyder på at utenforskap er spesielt skadelig for ungdom.

Det å stå utenfor arbeidslivet i ung alder kan skape varige arr som påvirker tilknytningen til arbeidslivet i mange år fremover, og ungdom som tilbringer mye tid utenfor utdanning og arbeidsliv har økt risiko for marginalisering og sosial ekskludering. Utenforskap i ung alder kan også forbindes med sosial uro, vold og ødeleggelser, slik vi har sett i flere europeiske land de siste årene. Ungdoms tilpasning på arbeidsmarkedet er også generelt mer følsom for økonomiske konjunkturer; lite arbeidserfaring gjør det vanskelig både å komme inn på arbeidsmarkedet og å holde på en jobb i nedgangstider.

Emneord: Arbeid Av Hallvard Kvale
Publisert 26. jan. 2018 10:49 - Sist endret 26. jan. 2018 11:34