Ikke alle europeere har like rettigheter

Ny bok fra ISF-forsker Ines Wagner avdekker manglende rettigheter og utilstrekkelig regelverk for utstasjonerte arbeidere i EU-land.

Foto: Eirin Konstad Nilsen.

Mer enn to millioner EU-borgere er utstasjonerte arbeidere. De arbeider som håndverkere, sykepleiere, transportarbeidere og mye annet, men har én ting til felles: De er formelt sett ansatt i hjemlandet, mens de utfører jobben sin i et annet land.

I teorien er de blant de fremste eksemplene på EUs frie flyt av personer, arbeidskraft og tjenester. I praksis utgjør mange av dem en utsatt gruppe, med lav lønn og begrensede muligheter til å kreve sine grunnleggende rettigheter i arbeidslivet, forteller ISF-forsker Ines Wagner.

Hun utga nylig boken Workers without Borders: Posted Work and Precarity in the EU på prestisjetunge Cornell University Press. Boken er basert på mer enn 100 intervjuer med europeiske arbeidere og myndighetsrepresentanter, med mål om å forstå de utstasjonerte arbeidernes plass i EUs arbeidsmarked.

– Det europeiske statsborgerskapet feirer 25 år i år, men de utstasjonerte arbeidernes situasjon viser at fortsatt har ikke alle europeere like rettigheter, sier Wagner.

Klikk her for å se infografikk med hovedfunn fra boka.

Omstridt arbeidskraft

De fleste utstasjonerte arbeiderne kommer fra Øst- og Sør-Europa, og jobber i Nord- eller Vest-Europa, hvor lønningene er høyere. Selv om de utfører viktige og etterspurte arbeidsoppgaver, har de ikke samme rettigheter og velferdsgoder som kollegene sine, siden arbeidsforholdet delvis er regulert ut fra hjemlandets regler.

I boken setter Wagner søkelyset på utstasjonerte arbeidere i slakterier og på byggeplasser i Tyskland. Hun peker på noen grunnleggende utfordringer som møter flere av dem:

  • De må akseptere alle typer jobber, uten reelt håp om fast ansettelse.
  • De får ikke de grunnleggende rettighetene sine beskyttet i landet hvor de arbeider.
  • De er ofte redde for å kreve det de har rett på, av frykt for arbeidsledighet eller sanksjoner fra arbeidsgiveren.

Samtidig er de utstasjonerte arbeiderne omstridte i den europeiske politiske debatten, og møter ikke nødvendigvis mye støtte og solidaritet fra andre arbeidere i landene hvor de jobber. De utstasjonerte arbeiderne og selskapene som ansetter dem blir ofte anklaget for å undergrave rettighetene til lokale arbeidere, ved at denne typen arbeidskraft aksepterer lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår.

Utsatt gruppe i velferdsstater

Wagner peker på et stort paradoks i sin studie av de utstasjonerte arbeiderne i velferdsstaten Tyskland: Hvordan kan et land med sterke fagforeninger tillate at det dannes en så utsatt gruppe i arbeidslivet? Mye av svaret finnes i brytningspunktet mellom nasjonalstatene og EUs overnasjonale regelverk, forteller Wagner.

– Mens dette regelverket gjør at de europeiske landegrensene i mange tilfeller er lite mer enn streker på et kart, er fagforeningene og tilsynsmyndighetene i stor grad nasjonale institusjoner med liten slagkraft på tvers av grensene, forklarer hun.

Blant annet på grunn av dette, er spørsmålet om de utstasjonerte arbeidernes situasjon satt på dagsordenen av EU-kommisjonen. I 2017 varslet de opprettelsen av det europeiske arbeidsmarkedsbyrået ELA, blant annet for å styrke kontrollen over denne delen av arbeidsmarkedet. Det er også foreslått nye EU-regler for å styrke rettighetene til de utstasjonerte arbeiderne.  

Møter motstand

Ønsket om mer regulering er imidlertid kontroversielt. Flere østeuropeiske land har motarbeidet de nye reglene, blant annet fordi de utstasjonerte arbeiderne bidrar med kjærkomne skatteinntekter når ansettelsesforholdet deres formelt sett er regulert fra hjemlandet. Polen og Ungarn har ledet vei, blant annet ved å anke til EU-domstolen for å overprøve nye regler mot lønnsdumping.

– Uavhengig av disse stridighetene er det grunn til å se på hvordan man kan strømlinjeforme samarbeidet mellom medlemsstatene for å sikre at arbeidernes rettigheter håndheves på tvers av landegrensene. I tillegg kan det være ønskelig å opprette arbeidersentre hvor utstasjonerte arbeidere kan hente informasjon og få støtte hvis de blir dårlig behandlet, sier Ines Wagner.

Av Hallvard Kvale
Publisert 11. des. 2018 08:36 - Sist endret 13. mars 2019 10:16