Klikk på bildet for å se infografikk med hovedfunn fra undersøkelsen, eller klikk her for å se i PDF-format.
Hjemmekontor, munnbind og antibac er blitt en del av hverdagen til mange i 2020 – samtidig som vi dette året også har opplevd en vedvarende debatt om koronareglene og -anbefalingene. Hvem er det egentlig som i størst grad følger myndighetenes anbefalinger om hygiene og avstand, og hva er det som motiverer dem mest?
Like etter nedstengingen i mars gjennomførte ISF-forskerne Dag Wollebæk, Audun Fladmoe og Kari Steen-Johnsen en spørreundersøkelse for å få svar på disse spørsmålene. Blant funnene var at den viktigste motivasjonen for å følge koronarådene var å føle bekymring for konsekvensene av viruset. Dette hadde større betydning enn for eksempel tillit til myndighetene.
I oktober/november fulgte de tre forskerne opp undersøkelsen ved å invitere de samme 2000 personene til å svare på nye spørsmål. Spørreundersøkelsene er gjennomført i regi av forskningsprosjektet Pandemic Rhetoric, Trust and Social Media (PAR-TS).
I infografikken over kan du lese mer om hovedfunnene fra den nye undersøkelsen, her er fire sentrale poenger:
Flertallet i befolkningen følger koronarådene, men noen færre enn i vår følger anbefalingene for sosial distanse.
– Et klart flertall svarer at de følger de aller fleste av myndighetenes anbefalinger for hygiene og avstand. Særlig mange sier at de følger hygienerådene, som å unngå å håndhilse og å bruke desinfiserende midler som antibac. Samtidig er det færre enn i vår som sier at de følger rådene for sosial distansering. Dette fallet er sterkest for spørsmålet om man inviterer folk hjem sjeldnere – der er andelen som svarer «ja» nå 53 prosent, mot 69 prosent i første runde av undersøkelsen, forteller Dag Wollebæk.
Det er fortsatt de mest bekymrede som følger flest råd.
– Bekymring for konsekvensene av viruset er fortsatt viktig for om man følger smittevernrådene, og sammenhengen mellom bekymring og smittevern er sterkere i høst enn den var i vår. Vi har spurt om åtte utvalgte smittevernhandlinger knyttet til avstand og hygiene, og vi ser at de mest bekymrede har utført mer enn dobbelt så mange av disse som de minst bekymrede, sier Wollebæk.
Sammenhengen mellom det å følge smittevernråd og å ha tillit til myndighetene er blitt sterkere.
– Undersøkelsen i vår viste at de som hadde høy tillit til myndighetene i større grad fulgte smittevernrådene, selv om betydningen av bekymring var større enn betydningen av tillit. Nå ser vi at sammenhengen mellom tillit og smittevern er blitt sterkere, og særlig gruppene med aller lavest tillit til myndighetene skiller seg ut med å følge klart færre av anbefalingene om hygiene og avstand, utdyper Wollebæk.
De som stoler på at venner og kjente følger smittevernrådene, følger dem oftere selv.
– Mens tillit til myndighetene har en tydelig sammenheng med hvor mange av rådene om hygiene og avstand man følger, ser vi ingen entydig sammenheng med hvor mye tillit man har til andre folk generelt. Når vi ser på de nærmere bekjentskapene, ser vi imidlertid en sosial faktor: De som har tillit til at venner og kjente følger smittevernrådene, følger oftere rådene selv, understreker Dag Wollebæk.
