Et velfungerende demokrati er avhengig av gjensidig tillit mellom innbyggerne og politikerne som representerer dem. Samtidig må ikke høy tillit forveksles med blind tillit – sunn skepsis og evnen til å stille kritiske spørsmål er en viktig del av demokratiet. Hvordan står det egentlig til med den politiske tilliten i Norge?
I den nye rapporten Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet analyserer forskere fra Institutt for samfunnsforskning og NORCE utviklingen i den politiske tilliten i Norge fram til 2019, med særlig vekt på lokalpolitikken. Rapporten er den andre og avsluttende rapporten i et prosjekt som er gjennomført på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
– Vi ser at det fortsatt er mye tillit til det politiske systemet i Norge sammenlignet med andre land, men det er flere utviklingstrekk som det er verd å være oppmerksom på, sier ISF-forsker Signe Bock Segaard, som har redigert rapporten.
Høy tillit – blant de fleste
Tallene i rapporten viser blant annet at lokalpolitikere gjennomgående har høy tillit til det politiske systemet og sine politikerkolleger, og også til sin egen handlingskapasitet, til administrasjonen og til innbyggernes evne til å gi politiske råd. Samtidig sier én av fem lokalpolitikere seg ikke enig i at innbyggerne stort sett vet nok om forholdene i kommunen til å bruke stemmeseddelen sin på en fornuftig måte i kommunevalget.
– Dette speiler et tidligere funn vi gjorde i den forrige rapporten, om at en tilsvarende andel av velgerne sier seg helt eller nokså uenig i at kommunens folkevalgte er dyktige folk som vanligvis vet hva de gjør, forteller Segaard.
Ikke lavere tillit i innvandrerbefolkningen
Innvandrerbefolkningen i Norge har generelt lav valgdeltakelse, men denne varierer i betydelig grad mellom ulike grupper. Disse forskjellene forklares ofte med landbakgrunn, ved å peke på at for eksempel personer med bakgrunn fra Sri Lanka har en relativt høy valgdeltakelse, mens den er relativt lav blant personer med bakgrunn fra Marokko.
Forskernes analyser viser at dette imidlertid ikke bare handler om hvilket land man har bakgrunn fra. Forskjellene i valgdeltakelse i innvandrerbefolkningen kan i betydelig grad forklares av faktorer som alder, utdanning, botid i Norge og ulike mål på integrering. Samtidig utviser innvandrerbefolkningen ikke lavere politisk tillit enn befolkningen ellers. For innvandrerbefolkningen kan lav tillit derfor ikke forklare lav valgdeltakelse.
– Et tema det bør forskes enda mer på, er hvilken betydning lokale nettverk har for valgdeltakelse og politisk integrering i innvandrerbefolkningen, sier Segaard.
Blir noen avkoblet det politiske systemet?
Den forrige rapporten i prosjektet viste at den politiske tilliten i Norge har falt det siste tiåret – riktignok fra et uvanlig høyt nivå i etterkant av terrorangrepene mot Oslo og Utøya i 2011. Tillitsnivåene har falt mest blant dem som hadde minst av den fra før, blant annet personer med lav utdanning.
– Dersom vi får en andel av befolkningen som i stadig større grad er avkoblet det politiske systemet og ikke stemmer ved valg, kan det skape økende skjevheter i makt og innflytelse, advarer Segaard.
Hun understreker at mange kommuner har startet medvirkningstiltak for å inkludere innbyggerne i lokale beslutningsprosesser.
– Spørsmålet er imidlertid om slike tiltak faktisk når ut til alle, også de som tradisjonelt ikke deltar i valg, eller om tiltakene snarere forsterker forskjellene, sier Signe Bock Segaard.
Klikk her for å lese hele rapporten Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet.
