Familier med lav inntekt har siden 2015 hatt tilgang til to typer moderasjonsordninger i barnehagen: Redusert oppholdsbetaling og gratis kjernetid. Målet med ordningene har vært å øke barnehagebruken og å bedre familienes økonomiske situasjon. Det har også vært et ønske om at disse ordningene skal bidra til at mødrene i målgruppen deltar mer i arbeidsliv og utdanning når barnehagebruken øker.
I en ny rapport fra ISF blir det anslått at i overkant av 20 prosent av husholdninger med barn i barnehage hadde rett til prisreduksjon perioden 2015-2017. Dette utgjør omtrent 65 000 husholdninger hvert år. Gratis kjernetid anslås å omfatte nesten 35 000 barn i 2017. Rapporten evaluerer effektene av moderasjonsordningene ved å analysere registerdata om alle familier i Norge som har fått ett eller flere barn i perioden 2010 til 2015.
– Konklusjonen er at moderasjonsordningene gjør at bruken av barnehage i lavinntekstsfamilier øker noe. Mødrene ser imidlertid ut til å bruke den økonomiske støtten til å redusere arbeidstiden litt, heller enn å begynne å jobbe mer, sier ISF-forsker Kjersti Misje Østbakken. Hun har skrevet rapporten, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet
Lavere pris øker barnehagebruken
Maksprisen for en barnehageplass i Norge er for tiden 2990 kroner. Ordningen med redusert foreldrebetaling innebærer at en husholdning ikke skal betale mer enn seks prosent av sin samlede inntekt for barnehageplass for sitt første barn. Det betyr at alle familier med inntekt som er lavere enn dagens sats på 533 500 kroner får redusert foreldrebetaling, og reduksjonen blir større jo lavere inntekten er.
Inntektsgrensen på 533 500 kroner gjelder også for gratis kjernetid. Husholdninger med lavere inntekt enn dette får tilbud om 20 timers gratis barnehage i uken. Fra 1. august i år vil denne ordningen omfatte alle barn som er eldre enn to år.
Blant familier med lav inntekt er andelen barn i barnehage lavere enn blant befolkningen for øvrig. Selv om svært mange barn i Norge går i barnehage, er det derfor et potensial for å øke bruken av barnehage i lavinntektsfamilier.
– Analysene viser at ordningen med redusert foreldrebetaling har økt barnehagebruken med rundt 1,2 prosent blant familier med lav inntekt. Gratis kjernetid ser ikke ut til å ha økt bruken av barnehage, forteller Østbakken.
Bedrer familieøkonomien
Også når det gjelder målet om å bedre økonomien til familier med lav inntekt, ser moderasjonsordningene ut til å ha effekt.
– Ordningen med redusert foreldrebetaling har økt den disponible inntekten til familiene som omfattes med fire prosent. Tilbudet om gratis kjernetid har bidratt til sju prosent økning i disponibel inntekt, sier Østbakken.
Det er lite som tyder på at familier som tjener rundt inntektsgrensen tilpasser inntekten til å være under grensen for å kvalifisere for moderasjon.
Redusert sysselsetting
Moderasjonsordningene ser imidlertid ikke ut til å bidra til å styrke mødres tiknytning til arbeidslivet. Ordningen med gratis kjernetid har få eller ingen målbare effekter på mødres tilknytning til arbeidslivet.
Blant de sysselsatte som mottar redusert foreldrebetaling, ser ordningen ut til å ha en svakt negativ effekt på arbeidstiden.
– Det ser ut til at mødre med rett til moderasjon har brukt inntektsoverføringen til å redusere arbeidstiden, men det er ingen tegn til at de benytter anledningen til å investere i utdanning, forklarer Kjersti Misje Østbakken.
Klikk her for å lese hele rapporten Evaluering av moderasjonsordningene for barnehagen
