Påvirker dagpengerettigheter hvordan arbeidsledige lykkes i å få seg jobb? Hvordan opplever unge med funksjonsnedsettelser tiden i NAV-systemet? Hva betyr pensjonsreformen for arbeidstilbud og offentlige finanser, og hva er et rettferdig pensjonssystem? Dette er noen av temaene du kan lese om i årets fjerde utgave av Søkelys på arbeidslivet.
Forskjeller mellom ledige på dagpenger
I artikkelen «Hvem går hvor, og når?» studerer Jun Yin, Therese Dokken og Inger Cathrine Kann overgang til jobb, helserelaterte ytelser og høyere utdanning blant arbeidsledige med ulike rettigheter til dagpenger. De finner betydelige forskjeller mellom ulike grupper, både når det gjelder hvilke overganger de gjør og når overgangen skjer.
Sannsynligheten for overgang fra dagpenger til jobb er størst for alle grupper. Ettersom tiden går, faller sannsynlighetene for overgang til jobb, til helserelaterte ytelser og til høyere utdanning. Dagpenger viser seg så viktige for videre utvikling. For arbeidsledige som ikke har rett til dagpenger, stabiliseres sannsynligheten for overgang til helserelaterte ytelser ganske raskt. Men for arbeidsledige som mottar dagpenger, faller sannsynligheten for at de skal få seg en jobb etter hvert som tiden går, helt til de ikke lenger har rett til dagpenger.
Når dagpengerettighetene går ut, går de arbeidsledige i større grad ut i arbeid eller over i helserelaterte ytelser eller utdanning. Dette kan blant annet ha sammenheng med at man intensiverer jobbsøkingen når det nærmer seg slutten på dagpengeperioden, at man er villig til å ta en dårligere betalt jobb enn man hadde ønsket, eller at man blir tilbudt en annen ytelse fra NAV.
Utfordringer for unge med funksjonsnedsettelser
I artikkelen «Unge med funksjonsnedsettelser i lange forløp på NAV» undersøker Sigrid Elise Wik hvordan denne gruppen bruker tiden i NAV-systemet, hvordan de opplever forløpet med arbeidsavklaring, og hva de tenker om sine egne muligheter i arbeidslivet.
Basert på kvalitative intervjuer med 12 unge med ulike typer funksjonsnedsettelser finner hun at noen synes de kaster bort mye verdifull tid på venting, på planer som er lite gjennomtenkte og ikke følges opp, eller fordi man får tilbud om tiltak som ikke passer med de målene man har. Andre trenger å få lov til å bruke tid til sykdom, behandling og usikkerhet.
De unge har alle et ønske om å komme i jobb, men store helseutfordringer og motgang i NAV-systemet kan bidra til at de senker ambisjonene sine. Arbeidsavklaringspenger gis nå i utgangspunktet for en periode på tre år. Dette kan være for kort tid for mange unge med funksjonsnedsettelser.
Balanse mellom arbeid og familie
I Danmark, som i Norge, opplever mange arbeidstakere tidsknapphet og ubalanse mellom arbeids- og familieliv. Kvinner rapporterer gjerne oftere om denne type arbeid-/familieproblematikk enn menn. Helle Holt og Mona Larsen undersøker om denne kjønnsforskjellen har sammenheng med at kvinner og menn har ulike arbeidsvilkår. Artikkelen har tittel «Bidrager graden af innflydelse og krav i arbejdet til kjønsforskjelle i oplevelsen af balance mellem arbejdstid og tid til familien?».
Studien er basert på en representativ spørreundersøkelse blant danske arbeidstakere. Forfatterne finner at både menn og kvinner opplever mer ubalanse når de har mindre kontroll over arbeidsoppgavene sine og når jobbkravene er større. Flere kvinner enn menn rapporterer om lav kontroll og høye krav på jobb. Dessuten er sammenhengen mellom slike arbeidsvilkår og opplevd arbeid-/familiebalanse sterkere for kvinner enn for menn. Kvinner bruker ofte nedsatt arbeidstid som en buffer for å få bedre balanse.
Pensjonsreformen styrker offentlige finanser
Artikkelen «Betydning av pensjonsreformen for arbeidstilbud og offentlige finanser» er skrevet av Dennis Fredriksen, Erling Holmøy, Birger Strøm og Nils Martin Stølen. Forfatterne presenterer beregninger som viser at pensjonsreformen i 2011 vil gi en vesentlig styrking av de offentlige finansene fram mot år 2060, sammenlignet med en videreføring av det gamle pensjonssystemet. Den viktigste grunnen til dette er at flere vil stå lenger i arbeid, i tråd med insentivene i pensjonsreformen. Dette vil redusere de offentlige utgiftene til pensjon og samtidig gi økte skatteinntekter.
Den offentlige tjenestepensjonen ble bare delvis berørt i pensjonsreformen, og man oppnådde heller ingen omlegging av ordningen med tidligpensjonering (AFP) i offentlig sektor. Offentlig ansatte hadde dermed svakere insentiver til å utsette pensjoneringen enn ansatte i privat sektor. I 2018 ble det inngått en avtale slik at tjenestepensjonen og tidligpensjoneringsordningen i offentlig sektor ble tilpasset den nye folketrygden. Fredriksen og kollegene viser at disse endringene vil forsterke effektene av 2011-reformene på sysselsettingen og på de offentlige finansene fram mot år 2060.
Delte meninger om rettferdig pensjon
I artikkelen «Hva er rettferdig pensjon? Befolkningens oppfatninger om alderspensjonen i folketrygden» diskuterer Anne Skevik Grødem befolkningens holdninger til omfordeling i pensjonssystemet. Hun finner sterk støtte til prinsippet om at pensjonssystemet bør innrettes slik at ingen blir fattige, mens oppfatningene er mer delte når det gjelder hvorvidt personer som har hatt høye lønnsinntekter gjennom livet bør få mer pensjon fra folketrygden enn dem med lavere lønnsinntekter gjennom livet. Et klart flertall avviser prinsippet om flat folketrygd – altså at alle bør få samme pensjon fra folketrygden uansett hvor mye de har jobbet og tjent gjennom livet.
Folks holdninger til fordelingsprofilen i et godt pensjonssystem er ikke nødvendigvis helt konsistente. Samtidig finner Grødem klare forskjeller mellom grupper som tyder på at oppfatningene om alderspensjon til en viss grad er drevet av egeninteresse. For eksempel har prinsippet om at ingen bør bli fattige enda større oppslutning blant grupper med lav inntekt enn blant grupper med høy inntekt, mens det motsatte er tilfellet for prinsippet om at personer med høye lønnsinntekter bør få mer pensjon fra folketrygden enn personer med lavere lønnsinntekter.
Eldre arbeidstakere er ikke slitne
I artikkelen «Eldre i arbeidslivet – slitenhet og yrkesavgang» viser Katharina Herlofsen og Tale Hellevik at andelen yrkesaktive avtar med økende alder, samtidig som det ikke er tegn til at yrkesaktive eldre er mer slitne enn de yngre. Snarere er det slik at eldre arbeidstakere sjeldnere enn yngre oppgir at de opplever slitenhet og mangel på energi. Sammenhengen gjelder også etter at det justeres for flere relevante faktorer, som utdanningsnivå, arbeidstid og helse.
For eldre arbeidstakere (60–67 år) finner forfatterne ingen sammenheng mellom slitenhet og yrkesavgang to år senere. Dette noe uventede funnet gjelder uansett hvordan man kategoriserer variabelen som fanger opp slitenhet. Forfatterne finner heller ingen sammenheng mellom selvopplevd helse og sannsynligheten for avgang fra yrkeslivet. Dette kan, sier de, tyde på at blant dem som har helsebegrensinger som går ut over yrkesutøvelsen, vil mange allerede være ute av arbeidslivet i sekstiårsalderen.
