I det norske arbeidsmarkedet er mer enn 40 000 unge mellom 18 og 29 år registrert med nedsatt arbeidsevne, det vil si at de har såpass alvorlig sykdom eller sosiale/psykiske vansker eller handikap at de trenger omfattende bistand for å skaffe seg eller beholde arbeid. Rundt 14 prosent av disse går over på trygd i ung alder.
Analyse over flere år
En ny forskningsrapport fra ISF-forskerne Sara Cools, Inés Hardoy og Kristine von Simson undersøker hvilke kjennetegn gruppen av unge med nedsatt arbeidsevne har, og hvilke faktorer som påvirker om de går videre til arbeid, utdanning eller trygd. Forskerne har sett nærmere på alle unge mellom 18 og 29 år som ble registrert med nedsatt arbeidsevne i perioden 2002-2012, og fulgt dem til utgangen av 2014.
57 prosent av disse gikk over til arbeid, utdanning eller trygd i løpet av perioden. Omtrent en tredel gikk over i jobb, 14 prosent begynte å motta trygd, mens 10 prosent gikk over til utdanning.
Utdanningsnivå er viktig
Analysene viser at det er små forskjeller mellom unge kvinner og menn når det gjelder hvem som blir registrert med nedsatt arbeidsevne.
– Utdanningsnivå er imidlertid en viktig faktor: De som har fullført videregående skole har langt lavere sannsynlighet for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne, særlig blant de yngste i gruppen, sier Inés Hardoy, som har ledet arbeidet med rapporten.
Hun forteller også at innvandrere fra utenfor Europa er i mindre grad registrert med nedsatt arbeidsevne.
Hvordan fungerer ulike tiltak?
Lønnstilskudd og opplæringstiltak er de arbeidsrettede tiltakene som ser ut til å fungere mest etter hensikten. Unge som deltar på disse tiltakene, har lavere sannsynlighet for å gå over til trygd, og høyere sannsynlighet for å gå over til jobb.
Oppfølgingstiltak og arbeidspraksis skiller seg ut ved at deltakerne på slike tiltak har litt større sannsynlighet for å få jobb mens selve tiltaket pågår, men lavere sannsynlighet for å få jobb i etterkant av tiltaket. Målrettet jobb fra NAV-saksbehandlere underveis kan derfor gjøre dette til et springbrett til arbeidslivet.
Individuelle forutsetninger spiller også en vesentlig rolle for hvem som går over til arbeid, utdanning eller trygd. Unge med fullført videregående skole og tidligere arbeidserfaring har høyere sannsynlighet for å gå over til jobb, og langt lavere sannsynlighet for å gå over til trygd. Også her er betydningen av utdanning størst for de aller yngste, mens arbeidserfaring og inntektshistorikk blir viktigere etter hvert.
