Norge blant toppen på global filantropi-måling

I en nylig publisert global indeks måles det hvor gode forholdene for å gi støtte til frivillige organisasjoner, eller andre ideelle eller humanitære forhold er. 

Bilde av noen som hjelper med å dele ut mat

Foto: Joel Muniz/Unsplash

Over 100 eksperter fra hele verden har tatt del i forskningsprosjektet «The Global Philantrophy Environment index 2022 (GPEI)» om filantropi globalt. Bernard Enjolras og Karl Henrik Sivesind fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har begge bidratt til prosjektet. Sivesind med kunnskap om Norge, og Enjolras med regional kunnskap om Nord-Europa. Alt i alt, så kommer Norge og nabolandene svært godt ut.

GPEI måler hvilke barrierer og insentiver forskrifter, politikk, økonomi og sosiokulturelle faktorer har for filantropi globalt fra 2018 til 2020. I 62 % av landene med i studien ble det rapportert om gunstige miljø for filantropi.

Filantropi innebærer å handle til det beste for andre, uten å tenke på økonomisk vinning. Det kan for eksempel være å gi penger til, bruke tid på å støtte frivillige organisasjoner, eller andre ideelle eller humanitære formål.

Fremtredende dugnadskultur i Norge

Sivesind har skrevet rapporten som gir grunnlaget for hvilken poengsum Norge har fått på den globale ideksen. Norge er blant de 13 % med høyest poeng blant landene som er med i undersøkelsen, med nærmere bestemt en poengsum på 4,83 av 5,00 mulige.

– Generelt kan man si at det er få begrensninger på å kunne drive med pengeinnsamling til frivillige organisasjoner i Norge. Det samles inn mindre penger i Norge enn i land med større lønnsforskjeller, betydelige skattefradrag og en lengre kultur for filantropi, slik som USA og Storbritannia.

– I Norge er det fortsatt dugnadskulturen som er mest framtredende. Det er imidlertid flere som gir penger enn for 20 år siden, sier forskeren. 

Sivesind rapporterer på endringer som har skjedd i Norge siden sist rapportering i 2018. Her trekker han trekker frem avskaffelsen av loven om innsamlingsregisteret, og hvordan Innsamlingskontrollen nå viderefører dette arbeidet som en stiftelse drevet av innsamlingsorganisasjonene.

I tillegg har det vært endringer i skattefradraget.

– Det maksimale skattefradraget på gaver til frivillige organisasjoner fra personlige skatteytere økte fra 25 000 kroner til 50 000 kroner i 2020, men så ble den satt ned igjen av den rød-grønne regjeringen i 2022.

Det blir også vurdert om gaver fra land uten religionsfrihet, eller som bryter menneskerettighetene skal føre til begrensninger på offentlig støtte eller andre reaksjoner, sier Sivesind.

Den norske rapporten kan leses her.

Filantropi en del av den Nord-europeiske kulturen 

Enjolras har gitt landene i Nord-Europa sin samlede poengsum i prosjektet. Han forklarer årsaken til hvorfor forholdene for forlantropi generelt sett er bedre i disse landene. 

– Nord-Europa er preget av høye nivåer av organisatorisk frihet og samfunnsdeltakelse, og har et politisk miljø som er gunstig for filantropi. Filantropi er dypt forankret i kulturen i nordiske samfunn. Betydningen av individuelle bidrag har økt, samtidig som statlig finansiering fortsatt er en betydelig inntektskilde for organisasjonene i regionen.

– I gjennomsnitt er skatteinsentivene for givere og filantropiske organisasjoner fortsatt mindre gunstige i nordiske land sammenlignet med Nord-Amerika og resten av Europa. Nivået av frivillig innsats er på tross av dette relativt høyt.

Den Nordeuropeiske rapporten kan leses her

Dårligere politisk klima globalt

Forskningen viser at det filantropiske miljøet globalt har forbedret seg litt siden forrige undersøkelse, gjennomført mellom 2014 og 2017. Gjennomsnittlig poengsum har steget fra 3,63 til 3,64.

– Når vi ser nærmere på de ulike regionene ser vi at der noen har forbedret seg, så har andre regioner hatt en nedgang. Når vi sammenligner alle landene blir de gode resultate utjevnet av at noen land har gått tilbake, sier Enjolras.

På tross av forbedringer globalt, er det flere land som ikke opplever samme forbedring. En tredjedel av landene i studien oppgir at det politiske klimaet har forverret seg. 

– Dette skyldes ustabile politiske forhold. Eksmpler er statlige sanksjoner mot filantroper, negative kampanjer rettet spesielt mot menneskerettighetsorganisasjoner, og restriksjoner mot utenlandske donasjoner og finansiering, sier Enjolras.

Les den globale rapporten her

 

Av Silje Hvilsom Kvanvik
Publisert 5. apr. 2022 16:10 - Sist endret 5. apr. 2022 16:10