Den tredje sektor får mye av æren for Europas velferd, og dens betydning øker i en tid hvor sosiale utfordringer som nasjonale eldrebølger, arbeidsledighet og fattigdom går hånd i hånd med omfattende kutt i statlige velferdstjenester. Men hva er egentlig dette diffuse feltet mellom stat og marked?
Nonprofit organisasjoner, stiftelser, samvirkeforetak, sosialt entreprenørskap og frivillig arbeid- alle er de former for ikke-kommersiell og ikke-offentlig virksomhet som betegnes som «den tredje sektor». Selv om de kan anses som del av en større sektor, har de ulike virksomhetene hittil fungert som relativt lukkede forskningsområder. Forskere mener dette har bidratt til å svekke sektoren som helhet:
- Mangelen på en definisjon som fremhever likhetene mellom ulike deler av den tredje sektor har gjort det vanskelig å få en helhetlig oversikt over sektorens omfang og bidrag i Europa. Dette har igjen svekket dens synlighet og politiske gjennomslagskraft, skriver Lester Salamon, en av hovedforfatterne bak paperet The Third Sector in Europe: Towards a Consensus Conceptualization.
Felles begrepsforståelse gir grunnlag for måling
Sammen med forskere fra åtte land har Salamon gjennom EU-prosjektet Third Sector Impact (TSI) formulert et forslag til en felles begrepsdefinisjon for sektoren. Ifølge dette forslaget består tredje sektor av «private foreninger og stiftelser; ikke-kommersielle samvirkeforetak, gjensidige og sosiale foretak; og individuelle aktiviteter som gjennomføres uten lønn eller tvang- med mål om å gagne samfunnet eller personer utenfor egen familie og hushold».
Fremfor å se på isolerte deler av sektoren (som nonprofit organisasjoner, sosial økonomi eller sosialt entreprenørskap) omfatter begrepet tredje sektor alle typer initiativer som ligger utenfor statlig regi og som ikke har profitt som hovedmål. I tillegg til denne generelle definisjonen, inkluderer formuleringen spesifikke institusjonelle og individuelle betingelser for at en aktivitet eller foretak skal kunne regnes som tredje sektor.
- Den nye begrepsdefinisjonen vil for første gang kunne gi beslutningstakere og folk flest en bedre forståelse av omfanget av ikke-statlige og ikke-kommersielle organisasjoner og frivillige aktiviteter som europeiske borgere deltar i, og som bidrar til vår høye levestandard. Den vil gi et mer solid grunnlag for å måle den samfunnsmessige ringvirkningen av slike aktiviteter, skriver Salamon.
Senterforskere involvert i definisjonsarbeid
Senterforskere Bernard Enjolras, Karl Henrik Sivesind og Signe Bock Segaard er alle tilknyttet TSI-prosjektet. Enjolras og Sivesind er blant de som har vært med på formuleringsarbeidet. En av utfordringene har vært å lage en definisjon som er tydelig og operasjonaliserbar samtidig som den er bred nok til å favne variasjoner mellom sektorer i ulike land. Prosjektkoordinator Bernard Enjolras understreker de viktige implikasjonene av arbeidet:
- En felles definisjon danner grunnlag for å kunne måle både den sosiale og økonomiske betydningen av tredje sektor i nasjonale regnskap, og vurdere sektorens bidrag (impact) til sosioøkonomisk utvikling i Europa. En synliggjøring av sektorens faktiske bidrag vil kunne prege den politiske agendaen og styrke sektorens politiske gjennomslagskraft, sier Enjolras.
Verdifull kunnskap
De norske forskerne opplever at kunnskapen som genereres gjennom prosjektet og den erfaringen forskerne oppnår gjennom samarbeid med kolleger rundt om i Europa ikke bare er verdifull i seg selv, men også er av stor verdi for sivilsamfunnsforskningen ved Institutt for samfunnsforskning:
- Det å forholde seg til en felles standardisert definisjon, og ha blikket rettet mot land utenfor Norge, gir en unik mulighet til å betrakte norske forhold i et større perspektiv. Det er det mye å lære av, sier Segaard.
Veien videre
Det videre arbeidet i TSI-prosjektet vil fortsette å ha fokus på måling av den tredje sektors bidrag, samtidig som de vil sette søkelys på sentrale barrierer for slike positive ringvirkninger. Ifølge forskerne kan slike barrierer finnes på ulike nivåer- på institusjonsnivå så vel som på nasjonalt og europeisk nivå. Som en del av dette arbeidet har forskerne hatt møter med representanter for den tredje sektor i Norge.
- På denne måten kan representantene bidra med direkte erfaringer fra den virksomheten de driver, og om hvilke ringvirkninger den skaper på ulike nivåer. Selv om vi allerede har god kjennskap til forskningen på området, er dette en god anledning til å sette fokus på utviklingsmuligheter i sektoren og områder som virksomhetene selv mener er viktige, avslutter Sivesind.
