– Frivillighetens rolle er spesielt viktig i å realisere målet om å gi et frititidstilbud til befolkningen, og særlig til barn og unge. Sivilsamfunnet har flere ulike funksjoner i Norge, men dette er den mest sentrale funksjonen innen områdesatsningene, forklarer forsker Håkon Solbu Trætteberg.
Trætteberg har skrevet rapporten om frivilliges rolle i områdesatsninger sammen med forskerne Ivar Eimhjellen, Astrid Espegren og Hilmar Mjelde fra NORCE.
Områdesatsninger er offentlige satsninger for å bedre levekårene for beboere i spesifikke områder eller bydeler med slike utfordringer.
– Målet med områdesatsninger er å styrke lokalsamfunn, sosiale nettverk, tillit og kultur. Medvirkning fra beboere, lokalbefolkning og frivillige er viktig for å nå disse målene, sier forskerne bak rapporten.
Sivilsamfunnet er viktig i områdesatsninger
Rapporten tar for seg frivillige aktørers rolle i områdesatsninger. Den er en kunnskapsgjennomgang og tar utgangspunkt i forskningsarbeider, konsulentvurderinger, offentlige dokumenter og annet foreliggende skriftlig materiale.
Undersøkelsene tar utgangspunkt i områdesatsninger i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Drammen. Et fellestrekk i de ulike byene i Norge er at frivillige aktører blir sett på som viktige for å målene som er satt for områdesatsingene.
– Sivilsamfunnet spiller en viktig rolle i alle områdesatsninger i Norge. Områdesatsningene er omfattende, og det finnes få studier som eksplisitt behandler sivilsamfunnets rolle i områdesatsningene, forklarer Trætteberg.
Skaper møteplasser på tvers av bakgrunn
Integreringsarbeid er en viktig ambisjon for alle områdesatsninger, fordi satsningene gjerne finner sted i områder med en etnisk sammensatt befolkning.
– Det offentlige er avhengig av samarbeid med frivillig sektor i arbeidet med å integrere og kvalifisere innvandrere, sier Trætteberg.
Dette understrekes i regjeringens integreringsstrategi, og i strategien for å styrke sivilsamfunnets rolle i integrering.
– Frivillige organisasjoner har en viktig rolle i å skape møteplasser på tvers av ulike skillelinjer, for eksempel mellom mennesker med bakgrunn fra forskjellige land og kulturer, fortsetter han.
Midler til koordinering må prioriteres
Forskerne så på hvilken måte og i hvilket omfang frivillige har blitt inkludert i områdesatsningene. Her fant forskerne at det varierer fra by til by, og mellom ulike satsninger i samme by. Et fellestrekk i forskningslitteraturen er at koordinering er en utfordring i samhandlingen mellom det offentlige og frivillige organisasjoner.
– En suksessfaktor i områdesatsningene er at det avsettes midler til personale som eksplisitt jobber med koordinering av og mellom frivillige, utdyper Trætteberg.
Å prioritere slike stillinger i områdesatsinger og løft vil være svært viktig for å etablere, utvikle og vedlikeholde samarbeid mellom offentlige og ikke-offentlige aktører, og lokalbefolkningen, påpeker han.
Rapporten avdekker flere temaer og spørsmål vi trenger mer kunnskap om. Det er blant annet behov for mer informasjon om måtene frivillige blir inkludert i områdesatsningene, og ulike strategier for dette.
– Videre i dette prosjektet vil det bli gjort en empirsk studie for å få svar på disse spørmålene, avslutter Trætteberg.
Les hele rapporten Frivillige aktørers roller i områdesatsinger: En kunnskapsoversikt her.
