Frivillighet gir merverdi i kulturlivet

Ny rapport tar for seg muligheter og utfordringer ved kulturinstitusjoners bruk av frivillige.

Foto: Colourbox

Frivillig innsats er av avgjørende betydning for det norske kulturlivet. Til sammen bidrar de kulturfrivillige hvert år med en innsats som tilsvarer rundt 20 000 årsverk, ved utallige institusjoner over hele landet.

Signe Bock Segaard

En ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor tar for seg hvordan ulike offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner ser på de frivilliges rolle i arbeidet sitt. Gjennom intervjuer med ansatte og ledere ved ni kulturinstitusjoner belyses muligheter og utfordringer som følger med bruken av frivillige.

– De kulturfrivillige er i stor grad personer med en berikende fagkompetanse, samtidig som vi ser at flere av institusjonene opplever noen praktiske utfordringer knyttet til bruken av frivillige, sier forsker Signe Bock Segaard, som står bak rapporten.

Genuint kulturinteresserte frivillige

Rapporten er basert på dybdeintervjuer med elleve ansatte og ledere ved ni utvalgte offentlige og offentlig finansierte kulturinstitusjoner fordelt på fire kulturområder: museum, visuell kunst, arkiv og bibliotek.

– Tidligere undersøkelser har vist at de frivillige engasjerer seg fordi de er genuint kulturfaglig interessert. Samtidig har noen kulturinstitusjoner oppgitt at en hovedårsak til ikke å involvere frivillige er at de mener at de frivillige mangler nødvendig kompetanse, forklarer Segaard.

Målet med denne rapporten er derfor å undersøke forholdet mellom kulturinstitusjonene og de frivillige, sett fra institusjonenes ståsted. En tidligere rapport har undersøkt de kulturfrivilliges perspektiv på samme spørsmål. Blant spørsmålene som har stått sentralt i undersøkelsen, er:

• Hvordan preger institusjonenes kulturelle selvforståelse rekrutteringen og samarbeidet med de frivillige?
• Hvordan brukes digitale hjelpemidler for å støtte opp om samarbeidet og interaksjonen med de frivillige?
• Hvordan opplever institusjonene det latente spenningsforholdet mellom betalt og ubetalt arbeidskraft?
• Hvordan opplever institusjonene det latente spenningsforholdet mellom profesjonelle og ufaglærte?
• Er det andre utfordringer ved bruk av frivillige?
• Er gevinsten ved frivilligheten større enn belastningen?

Skaper kulturell merverdi

De kulturfrivillige har i stor grad et engasjement som er basert på kulturfaglig kompetanse, viser Segaards intervjuer. Den mest vellykkede bruken av de frivillige oppstår når og hvis institusjonen og de frivillige møtes i et kulturfaglig kompetanse- og interessebasert samspill.

– Det handler om å matche den aktuelle kulturinstitusjonens egenart med frivillige som har sammenfallende kulturfaglig interesse, utdyper Segaard.

Samtidig opplever kulturinstitusjonene reelle utfordringer knyttet til bruken av frivillige, knyttet til spørsmål som formelle og lovpålagte regler, fysiske rammebetingelser og organiseringen og sikringen av den kulturfaglige kvaliteten i oppgavene de frivillige utfører.

Likevel gir de uttrykk for at dette er håndterbare praktiske utfordringer som kan løses, men at det forutsetter ressurser. Alt i alt er kulturinstitusjonene samstemte i at gevinsten ved kulturfrivilligheten er langt større enn belastningen som det praktiske arbeidet med tilrettelegging innebærer.

– Det klare inntrykket er at kulturfrivilligheten bidrar med engasjement og kompetanse som skaper kulturell merverdi. Hva gevinsten konkret består av, varierer mellom kulturinstitusjonene og kan handle om alt fra kompetanse og oppgaver som blir gjort, til kroner og ører og at den kulturelle selvforståelsen blir styrket og knyttet til lokalsamfunnet, sier Signe Bock Segaard.

Klikk her for å lese hele rapporten Frivillighet i offentlige og offentlig
finansierte kulturinstitusjoner. Institusjonenes perspektiv – Delrapport 2

Av Hallvard Kvale
Publisert 3. juni 2020 08:48 - Sist endret 3. juni 2020 08:48