Antallet frivillige organisasjoner vokser

To nye rapporter kartlegger utviklingstrender i norsk frivillighet og økonomien i frivillig sektor.

Bilder
Klikk på bildet for å lese brosjyren med hovedfunn fra rapporten Organisasjonssamfunn i endring (bruk fullskjermfunksjonen). Klikk her om du heller vil lese brosjyren i PDF-format
 
Det norske organisasjonslivet er i vekst, viser en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Antallet lokale organisasjoner har økt fra 86 700 til 95 300 fra 2009 til 2019.  Det er spesielt organisasjoner innen kultur og fritid og innen bolig og økonomi som har opplevd vekst, mens tro og livssyn er den eneste kategorien med tilbakegang.
Daniel Arnesen

En trend har vært at koblingene mellom det lokale og det nasjonale organisasjonslivet svekkes. Andelen lokallag med tilknytning til en landsdekkende organisasjon har falt fra 65 prosent til 58 prosent. En viktig årsak til dette er imidlertid veksten i nærmiljøforeninger og lokale nærings- og arbeidslivsorganisasjoner som ikke har nasjonale bånd. På andre områder et koblingene mer stabile.

– I tillegg ser vi at færre nasjonale organisasjoner er organisert etter en hierarkisk modell med lokale og regionale lag eller avdelinger. Spørsmålet er om vi ser en varig todeling av det norske organisasjonssamfunnet, med svakere bånd mellom de nasjonale og de lokale organisasjonene, forteller forsker Daniel Arnesen, som har skrevet rapporten sammen med kollega Karl Henrik Sivesind.  

Færre kvinner, flere med minoritetsbakgrunn

Arnesen og Sivesinds analyser av medlemsmassen i de frivillige organisasjonene viser flere interessante utviklingstrekk i perioden 2009-2019. Andelen lokallag som har medlemmer med etnisk minoritetsbakgrunn har økt fra 45 til 56 prosent. Samtidig har kvinneandelen sunket blant styreledere og styremedlemmer, til henholdsvis 32 og 44 prosent.

– Vi ser også at de litt eldre fortsatt har en veldig sentral rolle i organisasjonslivet. Det er økning i antallet lokallag som har en medlemsmasse med tyngdepunkt i aldersgruppen 51 år eller eldre, utdyper Arnesen.

48 prosent av de nasjonale organisasjonene oppgir at de har betalte ansatte, mens 12 prosent av lokallagene har ansatte på lokalt plan.

– Rundt en tredel av organisasjonene, både lokalt og nasjonalt, beskriver den økonomiske situasjonen sin som god, mens drøyt halvparten sier at den er tilfredsstillende, forteller Arnesen.

Større inntekter fra tilskudd og gaver

I rapporten Finansiering av frivillighet, som også publiseres i dag, analyserer Arnesen finansieringsordningene for frivilligheten og den økonomiske utviklingen i organisasjonslivet. Han har blant annet undersøkt utviklingen i de totale driftskostnadene i frivillig sektor, ved å kombinere tall fra 2009 og 2013, og sammenligne med situasjonen i 2019. Han finner at driftskostnadene, som er et mål på den økonomiske aktiviteten i organisasjonene, har økt fra 36 milliarder kroner i 2009/2013 til 46 milliarder kroner i 2019.

Andelen av organisasjonenes inntekter som kommer fra arrangementer og salg har gått kraftig tilbake i perioden. Andelen fra tilskuddene fra stat og fylke har økt, og det har også andelen av inntektene som kommer fra gaver og arv.

– Særlig blant velferds- og samfunnsrettede organisasjoner utgjør de offentlige tilskuddene en økende andel av inntektene, forteller Arnesen.

Momskompensasjon er en viktigere inntektskilde

Penger fra spillemidler og Grasrotandelen fra Norsk Tipping er en viktig del av organisasjonenes økonomi. Disse midlene utgjorde i 2013 omtrent 10 prosent av inntektene i frivillig sektor, når vi ser bort fra organisasjoner innen bolig og økonomi. Inntektene fra disse kildene har imidlertid ikke vokst like raskt som organisasjonenes utgifter de siste årene. Til gjengjeld har momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner har gradvis blitt trappet opp, og gjør opp for dette gapet. Til sammen utgjør disse tre kildene en like stor andel av organisasjonenes inntekter i 2019 som i 2013.

– Momskompensasjon er etablert som en viktig inntektskilde for frivilligheten.  Samtidig har flertallet av lokale organisasjoner en ganske begrenset økonomi, og selv om momskompensasjonen har betydning også for disse, er det de få med stor økonomisk aktivitet som har mest å hente fra den, sier Daniel Arnesen.

Bilder
Klikk på bildet for å lese brosjyren med hovedfunn fra rapporten Finansiering av frivillighet (bruk fullskjermfunksjonen). Klikk her om du heller vil lese brosjyren i PDF-format
Emneord: Sivilsamfunn Av Hallvard Kvale
Publisert 5. feb. 2020 08:29 - Sist endret 5. feb. 2020 08:29