Prosjektbakgrunn
Digitaliseringen utfordrer medienes tradisjonelle rolle som portvoktere og formidlere av politisk informasjon. Samtidig åpnes nye muligheter for politikere til å sette agendaen i offentlig debatt og kommunisere direkte med velgerne. Utviklingen har skapt bekymring og debatt internasjonalt, for eksempel i forbindelse med Brexit og med Donald Trumps Twitter-kommunikasjon.
Prosjektformål
Forskningsprosjektet CEPOL studerer hvordan digitaliseringen påvirker det representative, deliberative og deltagerdemokratiet ved å undersøke norske politikeres makt til å sette agenda og forme budskap overfor borgerne gjennom sosiale medier. Vi studerer også hvordan borgernes bruk av politisk informasjon har endret seg over tid, og hvordan dette henger sammen med deltagelse i debatt og i politiske aktiviteter.
Prosjekttilnærming
Digitaliseringen kan være positiv for det representative demokratiet, ved at den muliggjør rask spredning av informasjon og direkte kommunikasjon mellom politikere og borgere. Men den kan også gi politikere uforholdsmessig stor makt overfor velgerne. Når det gjelder det deliberative demokratiet (eller diskusjonsdemokratiet) er spørsmålet om økt mediemakt til politikerne fører til en mer eller mindre åpen og mangfoldig offentlig debatt, eller om den leder til polarisering og ekkokamre.
Når det gjelder deltagerdemokratiet vil vi spørre om digitaliseringen fører til mer eller mindre politisk deltagelse for ulike samfunnsgrupper, og hvilken rolle informasjon fra politikerne spiller i denne sammenhengen.
CEPOL bruker spørreundersøkelser, medieinnholdsdata og data fra sosiale medier for å undersøke:
- Norske politikeres Twitter-nettverk og strukturen på disse
- Politikernes makt til å sette agenda og forme budskap gjennom sosiale medier
- Endringer i politisk mediebruk og konsekvenser for demokratisk deltagelse blant norske borgere fra 2011 til 2018
Basert på funnene fra de empiriske undersøkelsene vil prosjektet til slutt diskutere konsekvensene av den utviklingen vi ser for det representative, deliberative og deltagerdemokratiet.
Medieklipp
Video: Personverndagen 2019, arrangert av Teknologirådet og Datatilsynet. Kari Steen-Johnsen diskuterer persondata og politisk påvirkning i panelet. 28.01.19.
Facebook stopper vaksinemotstandere, Kari Steen-Johnsen, 04.03.19, NRK P2 Studio 2.
PersonvernProsjektet er godkjent av vårt personvernombud Sikt. Det er gjennomført personvernkonsekvensvurderinger som avspeiler utviklingen i prosjektet, og disse er vurdert av vårt personvernombud i Sikt. I forbindelse med dette prosjektet har Institutt for samfunnsforskning samlet inn digitale data fra Twitter (tweets) fra personer som fulgte minst to politikere på Twitter i sammenheng med Stortingsvalget i 2017. De digitale dataene (tweets), ble anonymisert for videre behandling og analyse, og resultatene kan ikke føres tilbake til enkeltpersoner. Behandlingen av data fra Twitter er nå avsluttet og skjermdumper er slettet. Prosjektet har også samlet inn og analysert skjermdumper fra Facebook av kontoene til partiledere og nestledere i de partiene som er representert på Stortinget. Rettigheter til dem vi behandler opplysninger om, er beskrevet i vår personvernerklæring under Dine rettigheter. For mer informasjon se Personvern og etikk i vår forskning. For spørsmål om behandling av personvernopplysninger i dette prosjektet, kontakt elizabeth.blomstervik@sikt.no |
