10. desember inviterer ISF og CORE til frokostseminar om likestillings- og mangfoldsarbeid i arbeidslivet. Her vil det bli presentert ferske artikler fra temanummeret av Søkelys på arbeidslivet og deretter skal forskere og eksperter diskutere hvordan arbeidsgivere kan jobbe for å fremme mangfold og likestilling, og hvilken rolle Aktivitets- og redegjørelsesplikten spiller i dette arbeidet.
Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) er en lovpålagt forpliktelse som pålegger arbeidsgivere å jobbe for å fremme mangfold og likestilling og hindre diskriminering. ARP innebærer også krav om å rapportere på hvordan virksomhetene arbeider med temaer som kjønn, etnisitet, funksjonsevne og andre diskrimineringsgrunnlag. Målet er å skape mer inkluderende arbeidsplasser, men hvordan dette fungerer i praksis har vi hittil visst lite om.
Hvordan ser mangfoldarbeidet ut i praksis?
Temanummeret handler om hvorvidt, hvordan og hvorfor norske arbeidsgivere jobber med ikke-diskriminering, mangfold og likestilling. Fem ulike forskningsartikler undersøker hvordan mangfoldsarbeidet ser ut i praksis i ulike deler av arbeidslivet, og artiklene belyser både arbeidsgiver og arbeidstakersiden.
En artikkel undersøker hvordan arbeidsgivere jobber med ARP, og hvor påkoblet dette arbeidet er det øvrige mangfoldsarbeidet. En annen artikkel undersøker om eldre arbeidstakere opplever de samme ekskluderingsmekanismene som kan ramme andre grupper som opplever seg diskriminerte i arbeidslivet. I tillegg til forskningsartiklene innholder temanummeret en kommentar fra rådgivere ved Likestillings- og diskrimineringsombudet, der effekten av ARP blir diskutert, og forslag til endringer i utformingen av plikten blir presentert.
Formålet med ARP: Mer enn bare et regelverk
I 2020 ble ARP styrket med både strengere krav til rapportering og høyere vektlegging av planmessig og målrettet arbeid. Plikten ble også gjort mer inkluderende ved å omfatte flere diskrimineringsgrunnlag enn bare kjønn. Arbeidsgivere måtte dermed jobbe med likestilling og mangfold på tvers av blant annet etnisitet og funksjonsnedsettelse i tillegg til kjønn.
Ifølge Mari Teigen, leder for CORE – senter for likestillingsforskning, som er gjesteredaktør for temanummeret, i sammen med Runa Brandal Myklebust (ISF) og Erika Braanen Sterri (Fafo) er målet å påvirke kulturen i norske arbeidsplasser.
– Tanken med ARP er å skape en kulturendring, hvor det blir et høyere bevissthetsnivå rundt likestilling og mangfold, og lettere å si fra om ting som ikke fungerer. På denne måten skal temaene ikke bare bli på papiret, men en realitet i arbeidshverdagen.
Er ARP svaret på mangfold og likestilling i praksis?
Temanummeret viser at virksomheter har svært ulike tilnærminger til ARP. Mens noen ser verdien i tiltakene, opplever andre det som en unødvendig belastning.
– Dette kan handle om ressurser, manglende forståelse for hvordan tiltakene skal gjennomføres, eller ulik motivasjon. Likevel finnes det eksempler på virksomheter som bruker plikten til å skape konkrete forbedringer – som å redusere lønnsforskjeller eller øke mangfoldet i lederstillinger, forteller Teigen.
Vil du vite mer?
Den 10. desember inviterer Institutt for samfunnsforskning til frokostmøte der forskningen bak det nye temanummeret om likestilling og mangfold på arbeidsplassen presenteres. Her deltar forskere og eksperter for å diskutere pliktens effekt og potensial. Les mer og meld deg på arrangementet her: ISF-frokost 10. desember: Likestilling og mangfold i arbeidslivet - Institutt for samfunnsforskning