Prosjektformål – Studere antisemittismens historie
Prosjektet har til hensikt å studere antisemittismens historie og ulike utfall i Europa siden Den kalde krigens slutt. Dette skal gjøres ved å spore antisemittismens utviklingslinjer over tid og på tvers av ulike land med hensyn til fenomenets utbredelse og intensitet.
For mer informasjon om prosjektet, se Documenting Contemporary Antisemitism.
Det stilles to hovedspørsmål:
- Hva karakteriserer de ulike måtene antisemittismen har utviklet seg på i Europa siden Den kalde krigen?
- Hvorfor har antisemittismen rammet noen land mer enn andre, slik dette viser seg gjennom ulike nivåer av antijødiske holdninger, ulike nivåer av antisemittisk vold, og ulike nivåer av bekymring blant jøder?
Prosjektbakgrunn – Variasjoner i vår tids antisemittisme
75 år etter frigjøringen av Auschwitz fortsetter antisemittismen å gjøre seg gjeldende. Mange jøder i Europa frykter for sin fremtid på kontinentet. Ifølge en EU-undersøkelse fra 2018 hadde 38% av jødiske respondenter vurdert å emigrere på grunn av sikkerhetshensyn i forbindelse med antisemittisme. Tilsvarende tall var 29% i den forrige undersøkelsen fra 2012.
I byer som Paris, Berlin og København velger mange jøder å skjule sin identitet i offentligheten av frykt for negative hendelser. Terrorister har rammet jødiske mennesker og steder i Toulouse, Paris, Brüssel, København og Halle. Dette er kun den dramatisk synlige tuppen av et større isfjell av antisemittiske voldshendelser de siste 20 årene.
Antisemittismen rammer imidlertid ikke alle europeiske land likt. Fenomenet blir heller ikke uttrykt eller opplevd på samme måte overalt.
For å forstå variasjon i vår tids antisemittisme, er en komparativ tilnærming nødvendig. Komparative historiske studier er mangelvare i forskningen på vår tids antisemittisme, som typisk fokuserer på ett bestemt land, én bestemt religiøs/ideologisk gruppe, eller én bestemt manifestasjon av antisemittisme.
Prosjekttilnærming
Prosjektet vil derfor kombinere komparativ-historiske dybdestudier og QCA (kvalitativ komparativ analyse) for å beskrive og forklare den europeiske antisemittismens ulike utviklingslinjer i perioden 1990-2020.
Datahåndteringsplan (PDF)
Personvern
Dette prosjektet benytter seg av personopplysninger fra personer det vanskelig å kontakte for å gi individuell informasjon. Dataene behandles til forskningsformål, og det lovlige grunnlaget for behandlingen er allmenhetens interesse. Prosjektet benytter seg av alminnelige personopplysninger og særlige kategorier av personopplysninger, herunder etnisitet, politiske oppfatninger, religiøs overbevisning og/eller personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser. Opplysningene hentes fra åpent nettinnhold og/eller nasjonal datasamlinger. Data kan også deles med prosjektets eksterne samarbeidspartnere og deres institusjoner. Prosjektet benytter seg også av databehandler(e), som på vegne av prosjektet vil behandle personopplysninger.
Lovlighet og personvern for behandlingen av personopplysningene er vurdert før oppstart og prosjektet følger forskningsetiske retningslinjer. Det er Institutt for samfunnsforskning som er behandlingsansvarlig for prosjektet.
Personer som kan identifiseres i datamaterialet har rettigheter og kan klage på behandlingen. Ta gjerne kontakt med vårt personvernombud, prosjektleder eller ISF om du har spørsmål eller behov for veiledning.