Som i de fleste andre sektorer, er kjønnsbalansen i toppen av akademia også skjev. Med en kvinneandel på 29,2 prosent i professorstillinger i 2017 er det fortsatt stort behov for å forstå hvorfor det er slik og hva som skal til for å skape endring.
Hannah Kjos leverte nylig sin masteroppgave i sosiologi ved Universitet i Oslo. Kjos har undersøkt hvordan søkere til toppstillinger i akademia vurderes, hva som vektlegges og hvilken betydning kjønn har i slike prosesser. Masteroppgaven er en del av NORDICORE-senteret ved Institutt for samfunnsforskning.
Rom for å justere
Ansettelsesprosesser i akademia er formaliserte prosesser hvor kandidater til stillinger vurderes gjennom sorterings-, sakkyndige- og interne komiteer. Masteroppgaven bygger på intervjuer med seksten deltakere i interne komiteer og analyse av åtte sakkyndige komiteers vurderinger.
– Betydningen av publisering trekkes frem som det sentrale vurderingskriteriet. Prøveforelesning og intervju er jo også en del av prosessen, men flere av mine informanter uttrykker at rangering av kandidatene etter publiseringer er det som avgjør, forteller Kjos.
Men selv om det er retningslinjer for hva som skal vektlegges, er det også rom for skjønn og å justere underveis.
– Det varierer etter kriterier som stilles i utlysninger, hva som vektlegges i den sakkyndige komiteen, og ikke minst hvilke grep deltagerne i den interne komiteen foretar seg.
Kjønn vurderes ikke
– I intervjuene mine er det tydelig at det meritokratiske idealet, at det er søkernes meritter, som veier tyngst. Flere av informantene forteller at kjønn ikke er en dimensjon som de mener skal innlemmes i vurderingsprosessen.
Det er vurdering av kvalitet som er styrende, og i oppgaven skiller Kjos mellom fire ulike type vurderingskriterier for hva som er god kvalitet.
– Publiseringsindikatorer brukes hyppig som mål på kvalitet og det var også tilfellet i mine intervjuer. I tillegg til publisering trekker informantene på det som kalles gjenkjennelseslogikken – at de kjenner igjen god kvalitet når de ser det. Vurderinger som er gjort utenfor selve ansettelsesprosessen teller også, hvor finansiering og tidligere prosjekt benyttes i vurderingene. Dette kan føre til en akkumulerende prosess hvor de som har mottatt store stipend eller prosjekt ikke lenger trengs å vurderes, da de har oppnådd en viss status. Dette henger jo også sammen med eksellense og fremragende forskning. At søkere er koblet til miljøer som anses som henholdsvis eksellente eller fremragende, teller positivt.
Meritter teller, kjønn forstyrrer
Kjos opplever at når informantene snakker om likestillingstiltak forstås vurdering av kjønn som en kontrast eller i motsetning til kvalitet og faglighet.
– I en prosess som hele veien hviler på vurderinger av meritter, ser det ut til at innlemmelsen av en sosial dimensjon, som kjønn, forstyrrer prosessen. Blant de jeg har intervjuet er det tydelig at det meritokratiske idealet, hvor ingen sosiale forhold skal eller bør påvirke, står sterkt.
Men selv om mange av komitemedlemmene ikke vurderer kjønn som relevant, reiser Kjos i sin masteroppgave spørsmål om flere av vurderingskriteriene uansett har en kjønnet dimensjon.
– Det er jo kjønnsforskjeller i hvem som publiserer mest og hvor man publiserer, og i mobilitet. Noen av informantene var innom dette og jeg tenker dette er noe av det NORDICORE forsker på, som det blir spennende å følge med på videre.
Kvotering vs. meritokrati
Institusjonene har omfattende likestillingsplaner, men Kjos trekker frem at likestillingstiltak ikke var noe mange komitémedlemmer hadde et aktivt forhold til. Flere kjente ikke til tiltak som for eksempel moderat kvotering.
– I oppgaven spør jeg om moderat kvotering er svaret på kjønnsskjevheten i akademia og det tenker jeg er noe som bør diskuteres. For mange står kvoteringslogikken i et motsetningsforhold til den meritokratiske logikken. I tillegg er moderat kvotering noe som innlemmes på slutten av en prosess som ikke har inkludert kjønn som en sentral dimensjon hele veien. Dette kan føre til at kjønn “forstyrrer” prosessen.
Hva er NORDICORE?
NORDICORE er et nordiske Center of Excellence, ved Institutt for samfunnsforskning. Senteret er finansiert av NordForsk og forsker på likestilling og kjønnsbalanse i akademia. NORDICOREs forskning utføres av forskere fra hele Norden.
